Mener du alvor med dette innlegget, eller?

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne faktisk, for det første så synes jeg det er utrolig ekkelt å møte på løse hunde - og da SPESIELT den størrelsen du har, og gjerne alt som er over 10 kg. Det er først og fremst fordi jeg har en liten hund og fordi jeg har en hund som er usikker på større hunder over 10 kg (sånn ca). Uansett hensikt til den andre løse hunden blir hun redd, utagerer og jeg har NULL kontroll på situasjonen når den andre hunden ikke er i bånd. Det ødelegger treningen vår totalt og det kan skape skrekkopplevelser hos min hund som jeg IKKE trenger.

For det andre så aner jeg ikke hvordan den andre hunden vil reagere på meg og min hund, hunden min er et lett mobbeoffer og går i angrep hvis den andre hunden overser signaler hun sender på forhånd. Dette kan føre til fryktaggressjon som jeg HELLER IKKE TRENGER!

For det tredje så har jeg hunden min mye løs selv, men bare på områder jeg er sikker på at det er minimalt med folk og også minimalt med hunder. Jeg har en god innkalling og jeg vet at hvis vi treffer på en annen hund så løper hun tilbake til meg, og jeg kan til og med kalle henne inn hvis hun har startet å utagere på avstand. 

Jeg blir irritert hver gang jeg ser hundeeiere som har løse hunder og som ikke har kontroll, det er greit at det kan skje uhell og at enkelte trodde de var alene: men da skal de jo ha en god kontakt og innkalling så hunden min ikke opplever noe traumatisk med en hund på 50 kg som kommer i lekemodus mot henne. Dette er ikke fordi jeg er redd større hunder eller typisk "mini-hund-jente", men fordi jeg vet at hvis noe skulle skje og den større hunden ignorer advarselen til min hund - så er det meg og min hund det går utover pga. størrelsen hennes og fordi hun allerede er usikker!

Min går for det meste lös, vi går i bånd til og fra skogs omårder men det er stort sett det. Han går fint overens med alle hunder så langt, men jeg kaller ham alltid inn når jeg ser andre med hund eller folk eller fe eller annet. Rett og slett av den anledning at uansett hvor snill min hund er så er det ikke sikkert at alle andre hunder er like snille! 

Min gamle hund gikk ikke noe godt overens med ukjente hunder og da hjalp det lite hvor mye folk ropte at deres hund var snill når jeg måtte rope tilbake at det er ikke min, mens jeg forsökte å holde 32 kg sint hund unna en lös jäkel. Jeg opplevde samme ting mens han hadde kennelhoste også, noen som ikke en gang forsökte å kalle inn hunden sin, men lot den löpe rundt og hilse på min - det var en trivelig liten tispe og gamlehunden ble nesten forelsket og jeg kunne blidt informere eieren om at hunden hennes nå ikke kunne omgås med andre i minst tre uker til hun var sikker på at den var symptomfri - eieren ble ganske paff.

Men jeg tenkte på det for en stund siden når jeg hadde verdens fineste langtur i strålende höstvär med valpisen, vi gikk i et populärt turområde, men på en litt rar tid så vi mötte ikke så mange, men han gikk lös hele tiden og kom som et skudd hver gang jeg ropte. Jeg tenkte at det er fantastisk for både ham og meg at han kan få löpe lös så mye og kose seg istedet for å väre bundet av båndlengden og jeg fikk litt vondt i hjertet med tanke på gamle hunden som aldri kunne gjöre sånt. Men som sagt så er jo det en frihet under ansvar, mitt ansvar! Jeg må passe på at alle andre er trygge og slipper å ha kontakt med min hund om de ikke vil...

 Jeg har min i bånd der det ferdes andre, av den enkle grunn at det er mange som er redde om de møter en 

løs rottis. Såpass hensyn  tar jeg så gjerne. 

Hundebankeren:

 

Men vi går ofte og snakker om det, at du verden så godt bikkjene våre har det. Som kan gå løse hele tiden, og som er to balanserte karer...selv om de ikke er kastrerte.

Og slik ser det ut for meg at de fleste hunder som eier har god kontroll på har det: vi møter dem og hunden deres er løs, ser min og bremser litt opp, snur seg og mine til å ville hilse, og får en kommando - eller vanligvis et skarpt "nei!" og følger deretter motvillig med eier. Og jeg synes i hvert fall ikke hunden som ikke får hilse ser overlykkelig ut.... 

Og før det hyles; jeg mener selvføgelig ikke at det er viktig for en hund å få hilse på andre hunder. Poenget mitt er bare at jeg tror det er viktig for en hund å være løs endel slik at den kan springe og herje og være helt fri. Jeg tror IKKE det er så viktig for en hund å gå løs og gå 1 meter bak eier hele tiden. 

Rotto:

 

 Jeg har min i bånd der det ferdes andre, av den enkle grunn at det er mange som er redde om de møter en 

løs rottis. Såpass hensyn  tar jeg så gjerne. 

Yozzy:Og jeg trenger vel ikke si at folk som slipper sine løse hunder bort til min når jeg har ham i bånd irriterer meg grenseløst? Dog er det ytterst sjelden det skjer for de fleste her omkring har hundene sine i bånd av samme grunn som jeg.

Jeg forstår ikke helt, hvorfor irriterer det folk så grenseløst at det kommer en løs hund bort til din. Hvorfor orker dere å gå rundt å være så eitrande sinte hele tiden? Jeg henger meg på de som synes det er trist at man skal ha så strenge regler for hundeholdet at det ikke er noe morro igjen. Når hunden alltid skal ligge på plassen sin til den blir bedt om noe annet, gå pent i bånd til den for lov å hilse, at den aldri skal få en annen godbit enn tørrforet sitt. Forsvinner ikke litt av sjarmen med å ha et levende, tenkende og agerende dyr da?

Som Normanna har jeg hatt to Rotisser, den første likte å buldre mot andre hannhunder, men aldri om jeg hadde noe problem når han var løs og aldri fikk jeg noen problemer når løse hunder kom bort til oss. Den jeg har nå utagerer om den ikke får hilse, men han er snill som et lam og viker om han møter løse hunder som byr opp til bråk. Jeg må innrømme at jeg trives best å gå i skogen der folk har hundene sine løse og hvor det er litt takhøyde. Det vil si på stier. Holder meg unna lysløyper. 

Dessuten tenker jeg at det får være de som har løs hund som tar ansvaret for situasjonen. Jeg har også passet en hund som beit en hund som kom bort til oss og yppa til bråk(min var i bånd). Det er selvsagt kjedelig og selv endte jeg på legevakten etter at den fremmede hunden beit meg i hånda og, men ikke en gang den opplevelsen gjorde meg forbanna. Eierne lærte at hunden deres ikke kunne gå løs lengre og de betalte min regning på legevakta. Dette var dessuten en liten hund og min var en stor. Den lille hundne overlevde fint.

Uhell skjer!

Red: men ikke så ofte.

Her varierer det ganske mye hvor vi ferdes, så hun har gode muligheter til å løpe løs, og få rast fra seg

sammen med andre.

Maries:

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne faktisk, for det første så synes jeg det er utrolig ekkelt å møte på løse hunde - og da SPESIELT den størrelsen du har, og gjerne alt som er over 10 kg. Det er først og fremst fordi jeg har en liten hund og fordi jeg har en hund som er usikker på større hunder over 10 kg (sånn ca). Uansett hensikt til den andre løse hunden blir hun redd, utagerer og jeg har NULL kontroll på situasjonen når den andre hunden ikke er i bånd. Det ødelegger treningen vår totalt og det kan skape skrekkopplevelser hos min hund som jeg IKKE trenger.

For det andre så aner jeg ikke hvordan den andre hunden vil reagere på meg og min hund, hunden min er et lett mobbeoffer og går i angrep hvis den andre hunden overser signaler hun sender på forhånd. Dette kan føre til fryktaggressjon som jeg HELLER IKKE TRENGER!

Normanna:

 

Litt nysgjerrig; går de løse som i går som de vil, eller går de under en slags stilltiende kommando, som betyr "hold deg i nærheten av meg!". 

De går fritt som de selv vil, men må gå fot når vi skal over trafikert vei, eller møter andre hunder.

Kaller også inn ved fot når vi møter barn (med mindre det er noen vi kjenner) eller utlendinger.
Før var jeg veldig nazi på å kalle ham inn ved fot uansett hvem vi møtte, men i det siste har jeg lønset litt på det siden han overhode ikke er en hund som oppsøker folk.

Er som regel mest interessert i å snuse og passerer folk uten å gidde å se på dem engang.

Ser også an hvor god plass det er der passeringen skal skje.

Er det trangt må han gå fot på motsatt side av de møtende.

Hver tur på denne måten blir også en aldri så liten lydighetstrening.


Jeg møter så og si ingen andre hunder som har det som Knutsen.

Synd egentlig... 

Normanna:

 

Rotto:

 

 

 Jeg har min i bånd der det ferdes andre, av den enkle grunn at det er mange som er redde om de møter en 

løs rottis. Såpass hensyn  tar jeg så gjerne. 

 

Slike hensyn kan jeg ikke ta, fordi det så og si alltid er andre der vi ferdes. Så lenge min hund holder seg unna andre må de nesten takle hundefobien sin selv. 

 

HELT ENIG!

Jeg forstår poenget ditt, TS, men jeg er ikke enig i konklusjonen. Synes ikke det er så ukomplisert som du skal ha det til. Her er allerede flere som har påpekt den største feilen: ikke alle hunder kan gå løse selv med god trening.

Selv skulle jeg gjerne hatt hundene mine mer løse, men det har jeg ikke fått trent nok til enda. Har bodd på en måte som har ført til for lite muligheter for å trene på dette(altså hundene gikk nesten kun fri, men vi møtte sjelden på noen utfordringer å trene opp mot) og jammen er det ikke slik her jeg er nå også. Dvs, jeg kan for all del ha dem løse om jeg vil, men med parasittene som finnes her nede, mengden løshunder og kjørestilen har jeg kommet frem til at det ikke er trygt. Men jeg har trent mye og hardt på at de skal takle innpåslitne hunder mens de er i bånd og hittil fungerer det heldigvis bra. Tenker likevel at jeg skal begynne så smått å få trent litt mer på at hundene skal kunne gå fri sammen med meg før jeg reiser til Frankrike, siden jeg har inntrykk av at det er mer vanlig der og at det kanskje blir lettere for mine hunder å forholde seg til dette.

Men uansett, jeg synes det er en ting at feil skjer og hunden din kommer bort til andre hunder(forhåpentligvis en sjelden gang), noe helt annet at du blir irritert og sur på at den andre hunden er i bånd og evnt lirer av deg noen fraser. Dét er utidig og frekt. Det er din hund som ikke er under kontroll, og det er du som burde be om unnskyldning.

Jeg har ikke lest tråden, så skyt meg heller hvis jeg gjentar noe som allerede er diskutert

Frøkna mi går stort sett i bånd, fordi jeg bor i byen og de fleste turområdene i nærheten ligger ved veien. Rasen min har dessverre en lei tendens til å tro at biler er veldig morsomme og må hilses på.

Men jeg tror også at hunder har veldig godt av å løpe løs innimellom, så et par ganger i uken tar jeg henne med litt ut av byen på en skikkelig langtur i skogen, og da får hun gå fritt. Problemet, hvis man kan kalle det det, er at hun er en oversosial 7 mnd gammel unghund som gjerne vil hilse på alt av både tobeinte og firbeinte, og hun synes alle vi møter er hennes nye bestevenn. Så jeg prøver så godt jeg kan å kalle henne inn når jeg ser at det kommer noen, og det fungerer greit 99% av gangene. Problemet er den siste lille prosenten, o g det faktum at det ikke er alle som liker hunder. Nå er hun riktignok en liten og søt rase så jeg vet at jeg får mye gratis der, men jeg synes ikke man skal ta seg for store friheter heller bare fordi man har en selskapshund. Og her kommer jo også hundeloven inn, du har faktisk ikke lov til å ha hunden løs selv utenom båndtvangen med mindre du har kontroll på den. Løper den bort til andre, så har man ikke kontroll.

Hundebankeren:

 

Normanna:

 

Litt nysgjerrig; går de løse som i går som de vil, eller går de under en slags stilltiende kommando, som betyr "hold deg i nærheten av meg!". 

 

 

De går fritt som de selv vil, men må gå fot når vi skal over trafikert vei, eller møter andre hunder.

Kaller også inn ved fot når vi møter barn (med mindre det er noen vi kjenner) eller utlendinger.
Før var jeg veldig nazi på å kalle ham inn ved fot uansett hvem vi møtte, men i det siste har jeg lønset litt på det siden han overhode ikke er en hund som oppsøker folk.

Er som regel mest interessert i å snuse og passerer folk uten å gidde å se på dem engang.

Ser også an hvor god plass det er der passeringen skal skje.

Er det trangt må han gå fot på motsatt side av de møtende.

Hver tur på denne måten blir også en aldri så liten lydighetstrening.


Jeg møter så og si ingen andre hunder som har det som Knutsen.

Synd egentlig... 

Hundebankeren:

 

De går fritt som de selv vil, men må gå fot når vi skal over trafikert vei, eller møter andre hunder.

Kaller også inn ved fot når vi møter barn (med mindre det er noen vi kjenner) eller utlendinger.
Før var jeg veldig nazi på å kalle ham inn ved fot uansett hvem vi møtte, men i det siste har jeg lønset litt på det siden han overhode ikke er en hund som oppsøker folk.

Er som regel mest interessert i å snuse og passerer folk uten å gidde å se på dem engang.

Ser også an hvor god plass det er der passeringen skal skje.

Er det trangt må han gå fot på motsatt side av de møtende.

Hver tur på denne måten blir også en aldri så liten lydighetstrening.


Jeg møter så og si ingen andre hunder som har det som Knutsen.

Synd egentlig... 

Synes det er fint at man kan ha hunden under kontroll i møtesituasjoner og ikke være nervøs for at hunden ikke gjør som en sier osv. Men hva med trafikk? Det er det jeg er mest engstelig for.... At hunden bare skal snuse seg vekk og plutselig havne utpå veien uten at jeg ser det... Huff... er så redd for det. Det skal jo ikke mye uoppmerksomhet til.. Hvordan håndterer dere dette?

Du kan jo prøve å slippe din riesen i fullt firsprang bort til en hannhundaggressiv hannhund i bånd og se hvor mye de ordner opp i selv, evt se hvor mye av hunden din det er igjen etterpå. Enkelte hunder kan ikke hilse (av ulike grunner) og der er oss (eierne) sitt annsvar at hunden ikke må møte mer enn hva den takler.

Jeg er helt enig i at det i 99% av tilfellene er best om hunder treffer hverandre løs, men det forutsetter at BEGGE er løs. Og hva med den 1´e lille prosenten som inneholder ett firtalls hunder med angst eller tidligere problemhunder? Skal de ha godt av å stå i bånd nervøs sammens med eier(som sikkert blir litt småpanisk med tanke på de mange månedene med trening som ligger bak en akseptabel passering)mens en riesen i full fart stormer ivrig bort for å hilse på dem? Don´t think so.

Men så skal sant sies, hadde vi møtt deg på tur, og din riesen hadde stormet bort, ville jeg sett ann hunden og mest sannsynelig sluppet min løs så fort jeg kunne, for å unngå at den følte seg "fanget" i båndet. En hund i bånd er mye mer utsatt. Dette må du ta hensyn til og føye deg etter rett og slett.

Denne tråden er virkelig Canis i et nøtteskall ;)

IdaogSjoko:

 

Men hva med trafikk? Det er det jeg er mest engstelig for.... At hunden bare skal snuse seg vekk og plutselig havne utpå veien uten at jeg ser det... Huff... er så redd for det. Det skal jo ikke mye uoppmerksomhet til.. Hvordan håndterer dere dette?

Her må man som hundeeier være oppmerksom, og se situasjonene før de oppstår.

Går vi på fortau ved trafikert vei, sørger jeg for at jeg er den som går ut mot trafikken.

Ser også at han pga terping, terping, terping stopper opp selv og venter på meg når vi kommer til fotgjengerfelt.

Han VET at når vi skal krysse veien, så SKAL han gå sammen med meg.

For Knutsen er det å gå løs en slags lydighetstrening....distraksjonene er bare større enn normalt. 

Angelcharm:

Denne tråden er virkelig Canis i et nøtteskall ;)

Hey! Det er MIN replikk!

Hundebankeren:

 

Her må man som hundeeier være oppmerksom, og se situasjonene før de oppstår.

Går vi på fortau ved trafikert vei, sørger jeg for at jeg er den som går ut mot trafikken.

Ser også at han pga terping, terping, terping stopper opp selv og venter på meg når vi kommer til fotgjengerfelt.

Han VET at når vi skal krysse veien, så SKAL han gå sammen med meg.

For Knutsen er det å gå løs en slags lydighetstrening....distraksjonene er bare større enn normalt. 

OK. Høres ut som om du har trent en del på dette... men er usikker på hvordan man starter. I utgansgpunktet så er ikke hunden redd for å gå ut i veien, og før den har lært seg dette så må man kanskje ha den i bånd (en form for sikkerhetsline) mens man trener? Skal i alle fall prøve å få til dette :-)

Normanna:

 

Du har null kontroll og blir forbannet fordi den andre er løs? Det forsto jeg ikke helt? Jeg forstår at du blir forbannet om den andre kommer bort til dere, det var kanskje det du mente?

Ja, jeg mener at jeg har null kontroll når den løse hunden kommer bort til min som er i bånd og når min blir usikker. Jeg har kontroll på MIN hvis MIN ER LØS, men ikke omvendt. Med mindre den andre eieren har kontroll på sin hund!

Vi snakker fremdeles om at den andre kommer bort til dere, ikke sant? Om du møter Hundebankeren med løs hund under god kontroll, så har du vel ingenting å utsette på det, I presume? 

 

Nei, det gjør meg ingenting. Problemet skjer når det kommer en løs hund stormende mot oss og jeg ser eier ikke har kontroll eller bryr seg. Hvis hunden går løs fot og holder seg der så er det jo ikke noe å bry seg om.

IdaogSjoko:

 

OK. Høres ut som om du har trent en del på dette... men er usikker på hvordan man starter. I utgansgpunktet så er ikke hunden redd for å gå ut i veien, og før den har lært seg dette så må man kanskje ha den i bånd (en form for sikkerhetsline) mens man trener? Skal i alle fall prøve å få til dette :-)

Knutsen er heller ikke redd for å gå ut i veien.

Poenget er at han er meget lydig og har klare regler å forholde seg til.

Du begynner med å trene lydighet...hver dag.

IdaogSjoko:

Hundebankeren:

 

Her må man som hundeeier være oppmerksom, og se situasjonene før de oppstår.

Går vi på fortau ved trafikert vei, sørger jeg for at jeg er den som går ut mot trafikken.

Ser også at han pga terping, terping, terping stopper opp selv og venter på meg når vi kommer til fotgjengerfelt.

Han VET at når vi skal krysse veien, så SKAL han gå sammen med meg.

For Knutsen er det å gå løs en slags lydighetstrening....distraksjonene er bare større enn normalt. 

 

OK. Høres ut som om du har trent en del på dette... men er usikker på hvordan man starter. I utgansgpunktet så er ikke hunden redd for å gå ut i veien, og før den har lært seg dette så må man kanskje ha den i bånd (en form for sikkerhetsline) mens man trener? Skal i alle fall prøve å få til dette :-)

Mandelhagen vår er uinngjerdet. Pleier å ha alle tre hundene fri der likevel. Kaller dem inn hver gang de er på vei utenfor grensene til hagen. Etter overraskende få rep er de blitt veldig flinke til å holde seg innenfor grensen. Så vil tro at om man kombinerer en slik variant med line(for sikkerhet), så kan det kanskje fungere bra?

Hele tankegangen din er bakvendt. Hvorfor skal vi som ikke vil at hundene skal hilse på andre, la dem gjøre det fordi du insisterer på å ha hunden din løs?

Vanlig folkeskikk bør vel ikke legges igjen hjemme når en går ut? Ingen av mine hunder får leke/hilse på andre, aldri.! Det er jeg som legger premissene for mitt hundehold og jeg vil ha meg frabedt andres inngripen i vårt hunderi. Mine hunder får leke med hverandre, og meg, ingen andre. jeg trener og konkurrerer med hundene mine og da skal fokus være på meg, ikke det som er rundt. Vi er mange som trener sammen, men hundene får aldri komme bort til hverandre (de self løse på trening).

Fram til valpen er ca 5 mnd lar jeg dem hilse på hunder jeg vet er normale og friske, men etter det er det slutt. Hundene mine skal ikke ha noen som helst forventninger i møte med andre hunder. Om ikke du, eller andre, kan respektere det da er du (dere) ekstremt uhøflige!

Angelcharm:

Denne tråden er virkelig Canis i et nøtteskall ;)

Veit du hva, det har du helt rett i! Virkeligheten på Canis er en helt annen en den jeg møter til daglig. Om virkeligheten hadde vært slik som den synes å være her inne ville jeg ha fått og gitt mye kjeft på grunn av løse hunder. Men sånn er det ikke. Jeg har også endel barn som går bort til hunden min uten å be om lov fra foreldrene sine heller. Det går fint det og. Og dette til tross for at den andre hunden jeg går med synes barn er noe av det skumleste som finnes i hele verden. I den virkelige verden må vi innse at vi skal leve sammen tett i tett på et forholdsvis lite område. Man må slakke litt og gi litt rom for hverandre uten alltid å hysterisk hyle opp om "lover og regler". Man kommer langt med litt høflighet, vennlighet, folkevett og ikke minst kommunikasjon.

Det er forskjell på hunder, vi hadde en hund som - selv om det aldri, aldri bet noe eller noen, ville løpe bort til andre hannhunder og legge dem i bakken. Han var stor nok til det, og seiret alltid før han trengte å knurre. Det var fryktelig pinlig når det skjedde. Eierne av den andre hunden visste jo ikke at "beistet" ikke kom til å bruke tennene, så det var en typisk båndhund.

Ut fra erfaringene med siste hund, er jeg enig i det du skriver. Hun var alltid løs, og kom det andre hunder, ble hun såpass redd at hun gikk pent på plass. Når barn nærmet seg, stakk hun helst litt inn i skogen så hun kunne slippe å treffe dem. Gikk hun i bånd, følte hun seg trengt opp i et hjørne og bjeffet. Det var ikke noe særlig, så hun fikk stort sett gå fri. Det skjedde aldri noe.

Valpen jeg har nå, likner litt på forrige hund, men her er det båndtvang hele året, så da holder jeg meg til det.

Jeg tror det er viktig å se an hunden og tilpasse oppførselen etter den.