Snoopsy:

Men ja, interessen ble borte en stund. Men den kom tilbake. Ikke pga traddiser, men pga de gode gamle "pølsetantene" som holder koken og kommer med positive, saklige innlegg. Spesielt en her inne har gjort mer for meg enn jeg noen gang kunne ha trodd. Jeg er ikke tykkhudet, dermed tar jeg inn det positive og :)

Dette innlegget likte jeg!  Føler det på akkurat samme måte! Finnes ekstremt mange positive og flinke personer her inne!

FranskDogg

00k.. Jeg visste ingenting om at du var ny eller at det var din første hund. Du trenger ikke vise hunden din at du er sjef, for det skjønner den. Du må være tydelig, ha tydelige grenser osv. Hvor tydligere du er for hunden, hvor lettere forstår den deg. Hvis du skal sjefe over den så vil den oppfatte deg som en usikker "leder".

Du må sette klare og tydelige grenser, så godt du klarer. Du ender sikkert ikke opp med en helt perfekt hund, det viktigste er at den er lykkelig og glad enn konstant redd for å gjøre noe galt og få sin straff.

Ja det er alltid noen som kommer med sånt snakk du nevner, det er det best å overse og glemme. Det kan ikke brukes til noe godt. En person som må brife om at den er sjef er usikker på flokken sin.

Tusen takk, dette var et bedre svar  Men jeg er nok blitt litt misforstått når jeg har brukt ordet "sjef". For det jeg faktisk har ment med det er å sette tydelige grenser (som du sier), ikke slå/slenge i bakken/dra i nakkeskinn osv.... Men jeg har lært nå at dette er et ord som IKKE skal brukes her inne!

sorola88:

 

Normanna:

 

Hundebankeren har rett i at mange blir veldig engasjerte her inne hvis man forteller at man bruker fysisk korreks på hunden, eller på andre måter i utstrakt grad bruker dominans og rangordning som et viktig element i hundeholdet.

Uansett, velkommen skal du være og lykke til med fin hund og de rådene du har fått :)

 

 

Men det er nettopp det at jeg aldri har skrevet at jeg bruker fysisk korreks. Men det er de som har antatt at jeg har gjort det og angrepet meg for hva de har antatt. Det er da jeg blir sint og mener at de kanskje skulle lest litt lenger ned for å se hva jeg har skrevet om hvordan jeg har gått frem. Det er dette jeg blir frustrert og sliten av.

Jeg elsker nemlig hunden min og ville aldri gjort han noe vondt med vilje. Og som du sier, Canis er en hundeskole, det er derfor jeg har meldt meg inn ;-)

Tusen takk for ros over min fine hund og for å ønske meg lykke til :-)

For å vende tilbake til trådens utgangspunkt, så er det helt normalt at en hund oppfører seg ulikt overfor ulike personer. For å bruke min egen hund som eksempel, så er den lydhør, lydig og treningsvillig som tusan når den er med meg og min datter på fem år (!) har vært det hele tiden, mens den har vært både døv, ulydig og ignorant overfor min kone og min sønn på tolv år. Forklaringen på det er enkel. At den er grei med meg er opplagt, ettersom det er jeg som trener og lufter og går tur med dyret. At den er grei med datteren min skyldes det enkle faktum at hun synes det er kjempestas å vifte med en godbit foran nesen på den og får den til å sitte, legge seg, rulle rundt, løpe etter henne og så videre. Hun er en smarting og gir han aldri godbiten før hun er fornøyd, og det har han skjønt. I tillegg er hun glad i kose med han, og legger seg gjerne opp i hundesengen hans med magen hans som hodepute og leser i en bok.

Sønnen min og fruen derimot slet lenge. De er rett og slett ikke særlig interessert, og synes han er litt plagsom når han kommer og legger huet i fanget deres når de ligger henslengt i sofaen og ser på TV. For det første har han gjerne litt fuktig skjegg og dårlig ånde etter å ha drukket og spist, og så er han så høy at han skygger for TVen når han står foran dem. Så deres håndtering av hunden har for det meste handlet om å dytte han vekk i kombinasjon med sure "gå vekk" beskjeder, helt til de ikke har orket mer og roper på meg for å be meg om å få han til å pelle seg unna. I tillegg har dyret gjerne vært litt forvorpen og vil gjerne leke med buksebeina til guttungen, snuse fruen der solen sjelden skinner, hoppehilse, dra som pokkeren i båndet når de en sjelden gang har vært nødt til å lufte han når jeg har vært borte litt, osv. Å sleppe han løs har vært helt uaktuelt for de, for de har liksom null innkalling på han.

Jeg har mer enn antydet at kanskje de kunne bidra litt til å hjelpe seg selv, men nei, det er min hund, så jeg fikk værsågod trene han opp til å oppføre seg også overfor dem. En noe vanskelig oppgave, og svært tidkrevende, og når jeg omsider fikk de til å skjønne, inspirert av jentungen, at det kanskje ikke skulle så veldig mye til, så klarte jeg å engasjere de såpass at vi fikk laget et opplegg for det. Jeg begynte med guttungen. Han fikk i oppgave å gi hunden mat, og forlange at hunden satt pent på kjøkkengulvet og ventet til han sa værsågod. I tillegg ga jeg han i oppgave å lære et par enkle triks, så nå kan han stikke hodet i en bøtte på kommando (veeeldig nyttig :P) og gi labb på kommando. Effekten har vært umiddelbar. Nå trenger bare sønnen min si "gå og legg deg" så tusler hunden vekk når han ser på TV, og han slutter prompte å lekebølle når guttungen sier "kutt ut det der". Fruen har lært å la han gå "hverdagsfot" på tur, noe som vi løste på ti minutter og en håndfull Frolic, og har også fått han til å lye "sitt" og "dekk" og "bli" og gå og legg deg.

Poenger mitt med denne relativt omstendelige forklaringen er at den beste og kjappeste veien til et enklere hundehold er noen enkle hverdagslydighetsøvelser, innlært med postiv forsterkning i form av belønning, og slik generalisere hundens lydighet overfor meg til også å gjelde resten av "flokken". Clouet er at det er bedre å lære hunden hva du vil at den skal gjøre fremfor å lære den hva du ikke vil at den skal gjøre. En hund som er vant til å lære blir en lydig hund, simpelthen for det å lytte til en beskjed er en grunnleggende øvelse i seg selv. Hører den på deg i en situasjon, hører den også på deg i en annen situasjon.

Mofassah:

Poenger mitt med denne relativt omstendelige forklaringen er at den beste og kjappeste veien til et enklere hundehold er noen enkle hverdagslydighetsøvelser, innlært med postiv forsterkning i form av belønning, og slik generalisere hundens lydighet overfor meg til også å gjelde resten av "flokken". Clouet er at det er bedre å lære hunden hva du vil at den skal gjøre fremfor å lære den hva du ikke vil at den skal gjøre. En hund som er vant til å lære blir en lydig hund, simpelthen for det å lytte til en beskjed er en grunnleggende øvelse i seg selv. Hører den på deg i en situasjon, hører den også på deg i en annen situasjon.

Hmmm.....jeg har en hund som primært er trent med PF, men også med PS.

Han hører på både meg, kona mi, datteren min på snart 2 og faren min og kompisene mine.

Og poenget mitt med denne relativt uomstendelige historien, er at det også er mulig å få en
lydig og glad hund, selv om den utsettes for PS.

sorola:

 

Tusen takk, dette var et bedre svar  Men jeg er nok blitt litt misforstått når jeg har brukt ordet "sjef". For det jeg faktisk har ment med det er å sette tydelige grenser (som du sier), ikke slå/slenge i bakken/dra i nakkeskinn osv.... Men jeg har lært nå at dette er et ord som IKKE skal brukes her inne!

Du kan bruke ordet sjef her inne. Vi er jo sjefen over hundene våres, men det er mye meninger på hva folk mener en sjef er. Sjef skal være mer ett forbilde for de den er sjef for, de skal ville gjøre oppgavene til sjefen og ha respekt for han.. Hvis sjefen oppfører seg som en idiot så får han ikke noe av dette. Jeg har jobbet en plass med en idiot sjef som ikke ville gjøre noe selv, var gretten og sur nesten hele tiden, skjelte ut noen om de satt seg ned osv.. Da mister kollegaene respekten for han og ting går i dass. Sånn er det med hundene også, om vi er en idiot mot dem, straffer dem hardt for minste ting de gjør feil, denger dem i bakken for å føle oss som en hersker +++.. De blir usikre og mister mye av gleden.

De skjønner at vi er sjef/bestemmer fordi vi tar de med ut for å gå på do, gir de mat, leker med de, steller de, lar de treffe vennene sine.. Vi bestemmer hva de skal få og oppleve mens de er med oss, det er derfor vi er sjef for å gi dem det de trenger... Vi er ikke til for å ta ifra dem livsgleden, det er mange som tror det... At vi er sjefen dems for å gi dem smekk på pungen, ta den for alt den gjør galt.

En sjef på jobben skal gi oss lønn, spisepauser og ferier osv.. Ikke nekte oss spise pause, jobbe uten drikke, senke lønnen om arbeidet var for dårlig... da er det en dårlig sjef og minner litt om en av de hunde-eierne som ikke har forstått kjemien mellom hund og menneske. Folk gidder ikke jobbe for sånne sjefer, det gidder ikke hunder heller.

Hvis folk sier til deg at du er sjefen for hunden din så er det riktig. Om de sier du skal vise hunden det så er det ikke noe å tenke på for det går automatisk i ett normalt hundehold. Det er mer de som sliter og stresser med å vise seg som sjef for hunden som trenger litt hjelp i hundeholdet.