Agurk ville nok vært et bedre vomfyll, da det inneholder lite karbo og mest vann.

Og ja, hunder kan leve uten karbohydrater, og de trenger heller ikke å spise så store mengder. Småen her får til sammen 350 g kjøtt og ben for dag, han veier ca 20 kg, 19 kg er ønsket vekt. Siden han ikke får karbohydrater så er han fornøyd med den mengden og virker ikke sulten uten om måltider, Har han tilgang til mer, så graver han det ned under et teppe i senga si og sparer det til senere. Og han er generelt et matvrak, han stjeler alt han får tak i, og det er derfor han er overvektig, pga han har fått tak i fymat, det er det nå helt slutt på, da jeg har blitt nazi på å rydde vekk alt som kan spises og låst det inn i høye skap og kjøleskap, og etter kort tid så merket jeg at han ikke ble så desperat etter mat som før og han virker generlt i bedre form med mer energi, noe som igjen krever mer fra meg, men vel ønsket en aktiv hund, så da får en bare stille opp.

Hunder carnivores, og er ikke skapt for å dra nytte av karbohydratrik mat, de er skapt for fett og proteiner. At de spiser og kan lever greit på mengder med karbohydratrik mat, gjør ikke at det er riktig å gi dem det i mengder. Ikke kan en si at de vet best selv hva som er bra for dem, da de gjerne mesker seg i sjokolade og druer om de får lov.

Selv tåler vi og bør spise en viss mengde karbohydrater, da fortrinnsvis de trege og ikke de raske som finnes i sukker eller annet som er tilnærmet lik glukose. Til forskjell så kan vi hente noen viktige vitaminer fra visse karbohydrat kilder, så noe av energien vi får fra f.eks potet og gulerot går til den jobben, samt den jobben det tar for kroppen å omdanne stivelese til glukose.

Dere kan ikke tenke menneskelig sunt kosthold når det kommer til hund, for hele fordøyelses systemet deres er så annerledes fra vårt, fra tenner og spytt, til mage og tarmer.

Henter fra en privat webside virker det som, men med kildehenvisninger for de som ønsker det, se bort fra den delen om Gud, for de som meg som ikke tror på sånt.: "Dogs do NOT normally produce the necessary enzymes in their saliva (amylase, for example) to start the break-down process of carbohydrates and starches; amylase in saliva is something omnivorous and herbivorous animals possess, but not carnivorous animals. This places the burden entirely on the pancreas, forcing it to produce large amounts of amylase to deal with the starch, cellulose, and carbohydrates in plant matter. The carnivore´s pancreas does not secrete cellulase to split the cellulose into glucose molecules, nor have dogs become efficient at digesting and assimilating and utilizing plant material as a source of high quality protein. Herbivores do those sorts of things"
Canine and Feline Nutrition Case, Carey and Hirakawa Published by Mosby, 1995

Thus, feeding dogs as though they were humans (omnivores) taxes the pancreas and places extra strain on it, as it must work harder for the dog to digest the starchy, carbohydrate-filled food instead of just producing the normal amounts of the enzymes needed to digest proteins and fats (which, when fed raw, begin to "self-digest" when the cells are crushed through crushing and tearing and their enzymes are released).

Our dogs do not have the kinds of friendly bacteria that break down cellulose and starch for them. As a result, most of the nutrients contained in plant matter?even pre-processed plant matter are unavailable to dogs. This is why dog food manufacturers have to add such high amounts of synthetic vitamins and minerals (the fact that cooking destroys all the vitamins and minerals and thus creates the need for supplementation aside) to their dog foods. If a dog can only digest 40-60% of its grain-based food, then it will only be receiving 40-60% (ideally!) of the vitamins and minerals it needs. To compensate for this, the manufacturer must add a higher concentration of vitamins and minerals than the dog actually needs. The result of feeding dogs a highly processed, grain-based food is a suppressed immune system and the under-production of the enzymes necessary to thoroughly digest raw meaty bones
(Lonsdale, T. 2001. Raw Meaty Bones).

Link til siden dette er hentet fra: http://www.thewholedog.org/artcarnivores.html

Mesaana:

Agurk ville nok vært et bedre vomfyll, da det inneholder lite karbo og mest vann.

Uheldig for meg, så er agurk den ene tingen jeg har opplevd at hun ikke liker. Men kan den kvernes/moses og puttes i mat? Da kan det kanskje gå. Ren agurk spyttes rett ut, alt annet jeg har prøvd går ned.

Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre. Hun virker aldri tilfreds med maten. Noe som fører til at hun er rett på tigging, graving og snusing etter hun har spist ren V&H. Hun har aldri fått noe igjen for tigging av meg, men andre har sikkert gitt etter bak min rygg noen ganger. Men hun har ikke tidligere hatt dette behovet, det kom etter slankekuren. Og når hun så lenge har ligget stabilt i vekt med samme mengde og type mat hver dag, føler jeg at jeg kan gjøre mer enn å bare vente noen måneder/år til.

I dag fikk hun like mye vann som mat, omtrent. Og hun sliter med stress, spesielt i forbindelse med besøk. Så jeg liker å kunne ha noe hun kan få fokusere på. Vi varierer en del, men er begrenset hvor mye "spiselig" hun kan få grunnet overvekten. Dermed var gulrot en slager å kunne la henne tygge på.

Maya&Netti:

Mesaana:

Agurk ville nok vært et bedre vomfyll, da det inneholder lite karbo og mest vann.

Uheldig for meg, så er agurk den ene tingen jeg har opplevd at hun ikke liker. Men kan den kvernes/moses og puttes i mat? Da kan det kanskje gå. Ren agurk spyttes rett ut, alt annet jeg har prøvd går ned.

Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre. Hun virker aldri tilfreds med maten. Noe som fører til at hun er rett på tigging, graving og snusing etter hun har spist ren V&H. Hun har aldri fått noe igjen for tigging av meg, men andre har sikkert gitt etter bak min rygg noen ganger. Men hun har ikke tidligere hatt dette behovet, det kom etter slankekuren. Og når hun så lenge har ligget stabilt i vekt med samme mengde og type mat hver dag, føler jeg at jeg kan gjøre mer enn å bare vente noen måneder/år til.

I dag fikk hun like mye vann som mat, omtrent. Og hun sliter med stress, spesielt i forbindelse med besøk. Så jeg liker å kunne ha noe hun kan få fokusere på. Vi varierer en del, men er begrenset hvor mye "spiselig" hun kan få grunnet overvekten. Dermed var gulrot en slager å kunne la henne tygge på.

Jeg tenkte at agurk ville gi litt mer tyggemotstand, men mulig most vil funke, er bare å prøve.

 Men hva med å bytte ut v&h en liten stund og gi større biter med råttkjøtt en periode. De fleste hunder vil svelge bitene forholdsvis hele, dermed vil de ligge tyngre i magen og det vil kanskje vare litt lengre. Mener obs har billige strimlet svinetkjøtt, evt se om du får tak i billige kjøtt fra slakter, jeger eller lignende. V&H er jo så most at jeg tviler på det ligger så lenge i magen. Jeg gir omtrent 100 g av v&h nr 25, 100 g av ren vom og 150 g kjøtt med bein på, feks kyllinglår eller svinekotelett, dette får han gjerne på morgenen, og v&h på kvelden.

Nå vet jeg ikke dette sikkert, men jeg tror som sagt at karbohydrater gir økt sultfølelse, og det tar en stund før dette vil gå over, da en lengere periode uten karbohydrater, kun protein og fett. Det funket på mitt matvrak, men krever så klart mye tålmodighet fra oss eiere, og stål kontroll på hva de får i seg, med flere i familien så kan det være en utfordring.

Jeg har to matvrak og to som ikke bryr seg.

Og av de to matvrakene har den ene litt høyere forbrenning enn den andre. Så han kan jeg gi en nokså grei porsjon. Men så er det den lille som legger på seg av bare "litt" mer enn da. Og som har et MENTALT problem med at hun er sulten.

Jeg har valgt å ikke forsøke å fylle opp, fordi jeg bruker det på lille spisevegreren og med godt resultat for å øke apetitten hans i blandt:)

Det jeg gjør med hun som hyler høyt når hun ser matkoppen sin er å gi en liten forundringsopplevelse i maten, i form av smak eller en ørliten rest av ubetydelig mengde. F.eks en ss. saus eller et par ss suppe eller et par ss salat. En halv kjøttkake skåret i veldig smått eller en  dl kefir.

Og jeg merker at opplevelsen av å spise noe som lukter eller smaker bare litt annerledes gir henne noe i "hodet". I tilegg bløter jeg foret for maksimalt volum. Men hun spiser seg jo aldri mett. Men at hun opplever noe i matveien noen dager virker på meg som det hjelper. Noen ganger bytter jeg ut foret helt til alle. Også for opplevelsens skyld. Og at de syns det er stor stas er det ingen tvil om. Egentlig litt uavhengig av hva det er de får:)