|
Jeg gjorde heller aldri mye vesen av det,men jeg ga henne alltid en kong med leverpostei. Som hun fikk før jeg åpnet ytterdøren. Så satte hun seg,og jeg sa "værsegod",før jeg lukket døren. Det ble en vane i alle år. Så hadde hun noe å kose seg med,en liten stund-)
Når jeg kom hjem,var jeg rolig. Men med et hundehode som borret seg mellom beina mine,med en hale som sa ALT,så var det ikke lett og bare overse-) Da ble det mangt en suss,og dikkedare-)
|
