Amatør.:Jeg ga et knakende godt råd på side 2.

Fulgte TS dette, så er nok problemet ute av verden nå. Hun har i alle fall forlatt tråden. (Wonder why....?)

Amatør.:Da hadde jeg sørget for at hunden aldri mer hadde fått passert nabohuset uten å oppføre seg. Jobb med å gå på plass helt fra scratch, og regn med å lykkes med kanskje kun ett skritt til å begynne med. Hvis dette er eneste veien avgårde for å gå tur, så dropp heller turene til dette sitter.

Hver gang han får hoppe og herje forsterkes denne adferden fordi det egentlig oppleves som belønning. Du kan f eks ha to bånd. Ett du holder i og jobber med, og ett langt som henger etter.  Begynner han å tulle, slipp båndet tvert, ta tak i det andre og gå tvert tilbake. Biter han i jakka di, vreng den av.

Det gjorde jeg med min lille staff når hun var valp. Hun kunne få raptus og begynne å hoppe og bite  når vi trente. Jeg slapp båndet, vrengte av meg jakka og gikk vekk. Var ikke mye moro, da gitt.... :)

Jerko:

 

 

og ja alle bør se seg i speilet innimellom, en bør sågar vaske speilet av og til:)

 

Tja... kan være greit med litt grums på speilet, synes jeg. Få´kke gjort gull av gråstein, vettu.

trolltroll:Men jeg deltar ihvertfall i diskusjonen innimellom, i motsetning til deg som bare sitter på utsiden og kommenterer selve diskusjonen og spikker fliser.

Så kom igjen nå da, gi et råd til ts!

canisminor:

 

Ehh. Takk. Femten siden med bare tull og enda mer tull :)

 

Nei, serriøst.

Jerko:

og ja alle bør se seg i speilet innimellom, en bør sågar vaske speilet av og til:)

 

Snusken:

 

Jerko:

 

og ja alle bør se seg i speilet innimellom, en bør sågar vaske speilet av og til:)

 

 

Lurer litt på når du selv av alle skal kunne få tid til å se seg i speilet sånn du predikerer at alle andre skal gjøre det? Vanskelig å se seg selv i speilet når man bare er opptatt av å se på alle andre vet du, men det visste du vel?

 

tyri:

jarvi:

det er vel opplagt at eiers usikkerhet i forskjellige situasjoner vil påvirke hunden negativt, kontra en sikker eier som vil påvirke hunden positivt.

 

 

Trodde da det var en selvfølgelighet? Uten at det har noe som helst med metodebruk å gjøre...

Det trodde også jeg.

belle:

jarvi:

belle:

jarvi:

Normanna:

jarvi:

 

Forøvrig ser jeg ikke at manimal på noen som helst måte hentyder på at eiers manglende "trygghet" el. skulle ha noe med saken  å gjøre:

 

 Selv om det er sjeldent at det er hundeeiers feil at hunden har atferdsproblemer, så ser det ut til at noen hundeeiere oftere har hunder med atferdsproblemer enn andre. Det fines argumenter om at straff (Hiby et al, 2004; Tillung, 2006), mangel på kontroll eller forutsigbarhet (Cullingan et al, 2004; Tillung, 2006), tilknytning (O’Farrell, 1997), det at hunden sover på hundeeiers soverom (Jagoe and Serpell, 1996), manglende lydighetstrening (Takeuchi et al, 2001; Jagoe and Serpell, 1996; Clark and Boyer, 1993), manglende aktivisering (Salman et al, 2000) liten erfaring som hundeeier (Kobelt et al, 2003) og at hundeeier tilbringer lite tid med hunden (Salman et al, 2000) kan bidra til at hunden utvikler atferdsproblemer. Det ser også ut til at hundeeiers erfaring påvirker hundens personlighet (Svartberg, 2002), og at hundeeiers personlighet kan påvirke hundens atferd (Dodman et al. 2003).

 

Det er mye hundeeier kan gjøre feil, straffe feil, aktivisere feil / for lite osv. Jeg ser ingensteder at det står noe om utstråling. 

 

 

Tja, si ikke det.  Nå ble jo Ida hogd hodet av da hun trakk frem personligheten her tidligere.  Men det ser da vitterlig ut til at også fagfolk mener dette spiller en rolle når gjelder det hundens atferd.  Og jeg vil da si at personligheten til folk også har noe med hva en utstråler.

Og til Bergjlot:  nei, alle skal se seg i speilet når det gjelder hvordan man opptrer i forhold til hundene.  Jeg spør meg selv stadig om jeg gjør ting riktig.  Nei, det er ikke slik at alle fungerer som små lam hele tiden.  Det tar tid å bygge flokk, skape relasjoner.  Hver gang man tar inn nye hunder rokker det ved det bestående.

Men som du ser er dette forskjellige forskere som hevder forskjellige ting. Og leser du samme artikkel videre er det også forskere som har kommet til annet resultat. Forøvrig er ikke nødvendigvis utstråling og personlighet det samme. Og det står ikke noe om sterk eller svak personlighet. 

Jeg har naturligvis leste hele artikkelen, og det listes opp en hel rekke faktorer som har direkte med hundeeier å gjøre som fører til / forverrer hundens atferdsproblemer.  Ja, det er forskjellige fagfolk som hevder ulike ting, men som alle påvirker hunden atferd som altså skyldes hundeeier.  Nei, det står ikke noe om svak eller sterk personlighet.  Det har jeg heller ikke hevdet, men det står faktisk at eiers personlighet kan påvirke hundens atferd. 

 

Men det er da vel ikke rakettforskning. Jeg så det senest for en halv time siden. Jeg var glad og spretten, og det ble hunden også. Er jeg sinna (som oftest ikke på hunden) blir hun litt smiskete. Er jeg sløv blir hun enten rolig, eller soser litt for seg selv. Osv osv. Det er da vel det som handler om å leve med hund er det ikke? Og derfor vi blir så glade i dem:)

Helt enig med deg.  Ikke forstår jeg hvorfor dette medfører en hel rekke innlegg hvor man vrenger og vrir på noe som for meg er helt opplagt.

 

Ja men det er ikke i alle situasjoner hunden er påvirkelig av eiers sinnstilstand. Og det er vel en sånn som er bakgrunnen for denne tråden. Jeg kan være så glad og hoppete jeg bare vil jeg når det går en katt forbi. Da blir ikke bisken spesielt påvirket av meg. Jeg har dog hørt om hunder som har blitt mindre utagerende mot andre hunder ved at eier har snakket fint til møtende rolige hunder. Type næmmen seee du var vel fin ja. Virka ikke på min da. Jeg var vel ikke overbevisende nok antagelig:)

Nei, det kan du forsåvidt si, men hvis man har en utagerende hund, og eier ser at det nærmer seg en annen hund, og blir nervøs / usikker så vil dette påvirke hunden.  Forøvrig er man her tilbake til helheten i hundeholdet, og ikke bare den konkrete situasjonen

jarvi:

tyri:

jarvi:

det er vel opplagt at eiers usikkerhet i forskjellige situasjoner vil påvirke hunden negativt, kontra en sikker eier som vil påvirke hunden positivt.

 

 

Trodde da det var en selvfølgelighet? Uten at det har noe som helst med metodebruk å gjøre...

Det trodde også jeg.

Nå er det mulig jeg er litt smårar, kom gjerne med bekreftelser de av dere som syns det er koselig. Men jeg hadde jommen kontaktet disse i dette huset og spurt pent om de kunne bistå meg med sitt blotte nærvær. Om de ikke hadde hatt en sånn "rødsonehund" hadde jeg så tatt med bikkja også slik at den fikk hilse på. Skulle ikke forundre meg grunnet min sjarm og enorme utsråling at jeg hadde fått dem til å komme på besøk til meg også;) Dette er en valp/unghund og den bør få gode læringserfaringer, en må senke skuldrene, ting må "avmystifiseres" for bikkja.

Så hadde jeg tatt to steg tilbake og tenkt over mitt hundehold, hvordan pleier jeg å gi feedback til hunden, hva er det egentlig jeg fokuserer på når det gjelder å tilrettelegge for læring osv. osv. Jeg hadde fokusert på det positive. Det å "fange" hunden når den gjør noe bra, jeg hadde måttet se på hvor konsekvent jeg faktisk hadde vært tidligere og forbedret meg i så måte. Alle kan bli mer forutsigbare og tydelige i sin kommunikasjon uavhengig metode, det gjelder altså også de som fokuserer på det positive. Jeg tror jommen meg jeg hadde fått inn en utenforstående også, gjerne en erfaren hundeeier som kunne se på min samhandling og måte å gi feedback på med nye øyne. For jeg hadde ønsket ett svar på om er dette bare en enkeltatferd med spesifikke årsaker eller ligger det ett mer helhetlig bilde bak som også utgjør en viktig faktor.

Jeg mener og tror at dette problemet som er beskrevet går greit å gjøre noe med, og i takt med modningen til hunden må en jobbe med mestring.

Angelcharm:

jarvi:

tyri:

jarvi:

det er vel opplagt at eiers usikkerhet i forskjellige situasjoner vil påvirke hunden negativt, kontra en sikker eier som vil påvirke hunden positivt.

 

 

Trodde da det var en selvfølgelighet? Uten at det har noe som helst med metodebruk å gjøre...

Det trodde også jeg.

Det er da vel ingen tvil om at hunder påvirkes av eiers væremåte og handlinger. Problemet i denne tråden oppstår vel kanskje fordi det blir insinuert at positivister er så usikre, har svak personliget og at de dermed også har usikre hunder? Og det vet vel du like godt som meg at ikke stemmer. Personlighet er individuellt betinget, og har ingenting med metodebruk å gjøre. OG usikre hunder finner man i alle leire, uavhengig av metode.

Javel ??  det skyldes vel heller hvordan man velger å tolke det som skrives, mer enn at det er tilfelle.

Angelcharm:

Det er da vel ingen tvil om at hunder kan påvirkes av eiers væremåte og handlinger. Problemet i denne tråden oppstår vel kanskje fordi det blir insinuert at positivister er så usikre, har svak personliget og at de dermed også har usikre hunder? Og det vet vel du like godt som meg at ikke stemmer. Personlighet er individuellt betinget, og har ingenting med metodebruk å gjøre. OG usikre hunder finner man i alle leire, uavhengig av metode.

Det holdt ikke å bare trykke liker:)

tyri:

Angelcharm:

Det er da vel ingen tvil om at hunder kan påvirkes av eiers væremåte og handlinger. Problemet i denne tråden oppstår vel kanskje fordi det blir insinuert at positivister er så usikre, har svak personliget og at de dermed også har usikre hunder? Og det vet vel du like godt som meg at ikke stemmer. Personlighet er individuellt betinget, og har ingenting med metodebruk å gjøre. OG usikre hunder finner man i alle leire, uavhengig av metode.

 

 

Det holdt ikke å bare trykke liker:)

Det kommer åpenbart av hvem som poster det.  Skriver en tradisjonell hundeeier dette så kommer det straks flere motinnlegg, og da snakker vi masse "mambo og jambo" om utstråling og annet diffuse greier, for så å bli beskyldt for å være "slemme" mot noen.  Skrives det av en "posivitist", ja så er alt greit.

Angelcharm:

 

Det er da vel ingen tvil om at hunder kan påvirkes av eiers væremåte og handlinger. Problemet i denne tråden oppstår vel kanskje fordi det blir insinuert at positivister er så usikre, har svak personliget og at de dermed også har usikre hunder? Og det vet vel du like godt som meg at ikke stemmer. Personlighet er individuellt betinget, og har ingenting med metodebruk å gjøre. OG usikre hunder finner man i alle leire, uavhengig av metode.

 

Jeg husker i en tråd som omhandlet Cesar Millan, og hans tro på "calm and assertive energy".

Da mener jeg å huske at det var opptil flere av deltakerne i denne tråden som latterliggjorde den som trodde på slik "hokus pokus".

Så poenget er vel ikke som du skriver at "det blir insinuert at positivister er så usikre, har svak personliget".

Det er vel heller at overbevisningen om at en sånn energi ikke eksisterer som legger begrensningene?

Altså: "Argumenter for dine begrensninger, og de blir dine".

Hundebankeren:

Angelcharm:

 

Det er da vel ingen tvil om at hunder kan påvirkes av eiers væremåte og handlinger. Problemet i denne tråden oppstår vel kanskje fordi det blir insinuert at positivister er så usikre, har svak personliget og at de dermed også har usikre hunder? Og det vet vel du like godt som meg at ikke stemmer. Personlighet er individuellt betinget, og har ingenting med metodebruk å gjøre. OG usikre hunder finner man i alle leire, uavhengig av metode.

 

 

Jeg husker i en tråd som omhandlet Cesar Millan, og hans tro på "calm and assertive energy".

Da mener jeg å huske at det var opptil flere av deltakerne i denne tråden som latterliggjorde den som trodde på slik "hokus pokus".

Så poenget er vel ikke som du skriver at "det blir insinuert at positivister er så usikre, har svak personliget".

Det er vel heller at overbevisningen om at en sånn energi ikke eksisterer som legger begrensningene?

Altså: "Argumenter for dine begrensninger, og de blir dine".

Gjetter på at jeg har vært en av disse iherdige deltakerne. Og jeg mener det fortsatt, jeg. Væremåte og energi er ikke det samme. Jeg mener også at jeg i den tråden gjorde rimelig greit rede for hvorfor jeg mener som jeg mener. Jeg håper jo at jeg ikke latterliggjorde, men jeg kan dessverre ikke garantere det :-P

Litt ot, men likevel relevans til debatten:  Joel Silverman som har bl.a. trent sjøpattedyr med klikker for Sea World, samt løst atferdsproblemer for et bredt spekter av hunderaser og hundeiere, sier:  "Hvis du har en hund med sterk bytteaggresjon, som er klar for å ta noen, kan jeg fortelle deg at godbiter, klikkere, kaker og kos ikke vil hjelpe i det hele tatt".

Bergljot: Gjetter på at jeg har vært en av disse iherdige deltakerne. Og jeg mener det fortsatt, jeg. Væremåte og energi er ikke det samme. Jeg mener også at jeg i den tråden gjorde rimelig greit rede for hvorfor jeg mener som jeg mener. Jeg håper jo at jeg ikke latterliggjorde, men jeg kan dessverre ikke garantere det :-P

jarvi:Litt ot, men likevel relevans til debatten:  Joel Silverman som har bl.a. trent sjøpattedyr med klikker for Sea World, samt løst atferdsproblemer for et bredt spekter av hunderaser og hundeiere, sier:  "Hvis du har en hund med sterk bytteaggresjon, som er klar for å ta noen, kan jeg fortelle deg at godbiter, klikkere, kaker og kos ikke vil hjelpe i det hele tatt".

canisminor:

 

Jeg har heller ikke noe tro på at væremåte og energier kan samstilles. Og med Milans ordbruk tolker jeg det som en slags oversanselig strøm av beroligende vibrasjoner fra eier til hund. Jeg er ikke sikker på om jeg er enig med Milan i dette :)

 

Jeg tolker mer dithen at det er først og fremst er et bevisst bruk av kroppspråk. Utstråling blir som regel en følge av et bevisst kroppsråk.

canisminor:Jeg har heller ikke noe tro på at væremåte og energier kan samstilles. Og med Milans ordbruk tolker jeg det som en slags oversanselig strøm av beroligende vibrasjoner fra eier til hund. Jeg er ikke sikker på om jeg er enig med Milan i dette :)

 

jarvi:

tyri:

Angelcharm:

Det er da vel ingen tvil om at hunder kan påvirkes av eiers væremåte og handlinger. Problemet i denne tråden oppstår vel kanskje fordi det blir insinuert at positivister er så usikre, har svak personliget og at de dermed også har usikre hunder? Og det vet vel du like godt som meg at ikke stemmer. Personlighet er individuellt betinget, og har ingenting med metodebruk å gjøre. OG usikre hunder finner man i alle leire, uavhengig av metode.

 

 

Det holdt ikke å bare trykke liker:)

 

Det kommer åpenbart av hvem som poster det.  Skriver en tradisjonell hundeeier dette så kommer det straks flere motinnlegg, og da snakker vi masse "mambo og jambo" om utstråling og annet diffuse greier, for så å bli beskyldt for å være "slemme" mot noen.  Skrives det av en "posivitist", ja så er alt greit.

Mja, tror du ikke heller det kan ha noe med ordlegging og bruk av uttrykk å gjøre?

En eller annen brukte uttrykket "personlighet". Det blir i hvertfall feil ut i fra mine definisjoner. Samme med "lederskap". Men det kan godt hende man mener akkurat det samme (mistenker det, ja) men definerer ord og uttrykk ulikt..

Snusken:Og jeg er ikke enig i din tolkning.

Dette blir vel litt OT, men imens vi snakker om ´væremåte´, calm and assertive, kroppspråk etc så må jeg komme med noen betraktninger. Jeg tror innerst inne vi alle har ihvertfall prøvd en gang å rette opp ryggen, puste dypt inn og ut og senke skuldrene imens vi går der med hundene, men her er da problemet mitt: Hvis jeg retter opp ryggen og ser rett fram imens jeg går, da SER jeg jo ikke hundene overhodet... :O Ikke en gang i periferien... Mankehøyden deres er rundt 20 cm, og jeg er en høy jente, og av frykt for å tråkke på dem eller snuble og knekke nakken, blir jeg altså gående som bambi - hoppende bortover. Er jeg dømt til å aldri bli en selvsikker leder? :P

Ja Misky du kommer til å ende opp som Svampebob istedet 

Misky:

Dette blir vel litt OT, men imens vi snakker om ´væremåte´, calm and assertive, kroppspråk etc så må jeg komme med noen betraktninger. Jeg tror innerst inne vi alle har ihvertfall prøvd en gang å rette opp ryggen, puste dypt inn og ut og senke skuldrene imens vi går der med hundene, men her er da problemet mitt: Hvis jeg retter opp ryggen og ser rett fram imens jeg går, da SER jeg jo ikke hundene overhodet... :O Ikke en gang i periferien... Mankehøyden deres er rundt 20 cm, og jeg er en høy jente, og av frykt for å tråkke på dem eller snuble og knekke nakken, blir jeg altså gående som bambi - hoppende bortover. Er jeg dømt til å aldri bli en selvsikker leder? :P

Og det var i hvertfall et eksempel på at man tolker ting ulikt (nå ser jeg bort fra Cesar-uttrykkene, for de blir helt feil for meg også)

Du forandrer vel ikke din trygghet og væremåte ovenfor hundene ved å trekke pusten, og rette opp ryggen? Det blir en litt sånn "wannabe" greie, og har vel lite for seg?