jarvi:

Synes den proffesjonelle dyretreneren Mark Harden sier mye bra her:  "Det finnes oppdragelse, og det finnes trening.  Jeg benytter meg av begge deler, og jeg drar paraleller til barna mine.  F eks oppdrar jeg dem til å oppføre seg pent når de er ute blant folk, så de vet hvordan de skal skikke seg på restaurant.  Jeg gir dem ikke godbit når de oppfører seg pent på restauranten.  Hvis de oppfører seg dårlig, vil det få konsekvenser for dem, men jeg forventer at de oppfører seg bra.  Så dette er en del av hvordan jeg oppdrar dem.  Men hvis de f eks får en god karakter i matte på skolen, så har de utført et triks.  Da kan jeg være villig til å premiere dem, både for å gi dem inspirasjon til å fortsette og fordi jeg ikke kan se at det er noen åpenbar premie i seg selv for et barn å få gode karakterer.  Så mottoet jeg fremmer blant folk på filmsettet, er at godbitene spares til triksene.  Jeg betaler med godbiter for triksene, men ikke for at de oppfører seg som de skal.  Jeg trener dem til å gjøre triks, og jeg oppdrar dem til gode manerer."

Det hadde jo vært vel og bra om vi(hunder og mennesker) befant oss på likt kognitivt nivå, men det gjør vi altså ikke. For hunden er det ingen forskjell på såkalte triks og en mengde annen adferd vi forventer av dem.

belle:

Jeg kjenner bl.a. ett par personer som har hunder som kan gå løse og være med uten bånd i så godt som alle sammenhenger. Stålkontroll? Ja de har kanskje det. Den ene er en lærer (en av de mest populære på ungdomsskolen) på snart seksti år. Han er noe av det minst autoritære jeg vet om. Humor, tillit, godhjerta er ord som kommer opp bak panna når man treffer han. Hunden hans, en labrador, har nok aldri hørt en kommando i sitt liv. Altså da mener jeg kommandoord som sitt, dekk osv. Nei hun blir fortalt i setninger hva han forventer av henne. Type. "Kanskje du ska lægg dæ ne litt no jenta mi", og "ja no må du gå fint her og vær flink tel å bær bandet ditt sjøl". Han har aldri korrigert på annen måte en å holde tilbake belønningen.

Bergljot:

jarvi:

Synes den proffesjonelle dyretreneren Mark Harden sier mye bra her:  "Det finnes oppdragelse, og det finnes trening.  Jeg benytter meg av begge deler, og jeg drar paraleller til barna mine.  F eks oppdrar jeg dem til å oppføre seg pent når de er ute blant folk, så de vet hvordan de skal skikke seg på restaurant.  Jeg gir dem ikke godbit når de oppfører seg pent på restauranten.  Hvis de oppfører seg dårlig, vil det få konsekvenser for dem, men jeg forventer at de oppfører seg bra.  Så dette er en del av hvordan jeg oppdrar dem.  Men hvis de f eks får en god karakter i matte på skolen, så har de utført et triks.  Da kan jeg være villig til å premiere dem, både for å gi dem inspirasjon til å fortsette og fordi jeg ikke kan se at det er noen åpenbar premie i seg selv for et barn å få gode karakterer.  Så mottoet jeg fremmer blant folk på filmsettet, er at godbitene spares til triksene.  Jeg betaler med godbiter for triksene, men ikke for at de oppfører seg som de skal.  Jeg trener dem til å gjøre triks, og jeg oppdrar dem til gode manerer."

 

Det hadde jo vært vel og bra om vi(hunder og mennesker) befant oss på likt kognitivt nivå, men det gjør vi altså ikke. For hunden er det ingen forskjell på såkalte triks og en mengde annen adferd vi forventer av dem.

Det er klart at for hunden blr det det samme slik sett, og mange vil jo definere all atferdsendring som trening.  Men jeg synes likevel at Harden har et poeng her.

Et lite eksempel fra gårdsdagen:  En av mine to nye hunder ble sluppet løs på et inngjerdet området, men det er mulig for hunden å krype under en port.  Hunden har ikke lært lydighet .  Den småløp rundt, og snuste og pisset litt her og der.  Plutselig ble den oppmerksom på en annen hund, og hadde nok tenkt seg bort til denne.  Overhodet ingen utagering, kun vennlighet og nyskjerrighet.  I det hunden hadde hodet under porten sa jeg ikke høyt, men med tydelig / brummende stemme - ai, ai, ai (eller noe sånt) - hodet forsvant kjapt inn igjen på rett side av porten, og det var tydelig at han tok til seg denne korrigeringen da han ble litt "lav".  I dag ble han sluppet på samme sted, og da han nærmet seg porten kremtet jeg bitte litt, og han styrte fint unna det forbudte området.  Dette vil jeg i likhet med Harden kalle "oppdragelse, og ikke "trening".  Akkurat som jeg vil kalle å ikke hoppe og bite i meg også for "oppdragelse" / "folkeskikk".  Og da synes jeg det er veldig praktisk å ha et nei som stopper hunden der og da uten noe mer enn akkurat det.

jarvi:

Bergljot:

 

jarvi:

Synes den proffesjonelle dyretreneren Mark Harden sier mye bra her:  "Det finnes oppdragelse, og det finnes trening.  Jeg benytter meg av begge deler, og jeg drar paraleller til barna mine.  F eks oppdrar jeg dem til å oppføre seg pent når de er ute blant folk, så de vet hvordan de skal skikke seg på restaurant.  Jeg gir dem ikke godbit når de oppfører seg pent på restauranten.  Hvis de oppfører seg dårlig, vil det få konsekvenser for dem, men jeg forventer at de oppfører seg bra.  Så dette er en del av hvordan jeg oppdrar dem.  Men hvis de f eks får en god karakter i matte på skolen, så har de utført et triks.  Da kan jeg være villig til å premiere dem, både for å gi dem inspirasjon til å fortsette og fordi jeg ikke kan se at det er noen åpenbar premie i seg selv for et barn å få gode karakterer.  Så mottoet jeg fremmer blant folk på filmsettet, er at godbitene spares til triksene.  Jeg betaler med godbiter for triksene, men ikke for at de oppfører seg som de skal.  Jeg trener dem til å gjøre triks, og jeg oppdrar dem til gode manerer."

Det hadde jo vært vel og bra om vi(hunder og mennesker) befant oss på likt kognitivt nivå, men det gjør vi altså ikke. For hunden er det ingen forskjell på såkalte triks og en mengde annen adferd vi forventer av dem.

Det er klart at for hunden blr det det samme slik sett, og mange vil jo definere all atferdsendring som trening.  Men jeg synes likevel at Harden har et poeng her.

Et lite eksempel fra gårdsdagen:  En av mine to nye hunder ble sluppet løs på et inngjerdet området, men det er mulig for hunden å krype under en port.  Hunden har ikke lært lydighet .  Den småløp rundt, og snuste og pisset litt her og der.  Plutselig ble den oppmerksom på en annen hund, og hadde nok tenkt seg bort til denne.  Overhodet ingen utagering, kun vennlighet og nyskjerrighet.  I det hunden hadde hodet under porten sa jeg ikke høyt, men med tydelig / brummende stemme - ai, ai, ai (eller noe sånt) - hodet forsvant kjapt inn igjen på rett side av porten, og det var tydelig at han tok til seg denne korrigeringen da han ble litt "lav".  I dag ble han sluppet på samme sted, og da han nærmet seg porten kremtet jeg bitte litt, og han styrte fint uanna det forbudte området.  Dette vil jeg i likhet med Harden kalle "oppdragelse, og ikke "trening".  Akkurat som jeg vil kalle å ikke hoppe og bite i meg også for "oppdragelse" / "folkeskikk".  Og da synes jeg det er veldig praktisk å ha et nei som stopper hunden der og da uten noe mer enn akkurat det.

Uansett, eksempelet ditt er fint det. Jeg har en hund som vet hva "nei" betyr, dvs. at hun når hun hører "nei" stopper med den adferden hun er i ferd med  å gjøre. Og jeg ser mange hunder rundt meg som stopper med det de gjør når de hører "nei". Problemet er at svært mange av dem gjentar adferden igjen så fort de har sjansen. Så må eier si "nei" igjen. Om eier nylig har sagt strengt "nei" er det som regel nok med et kremt. Men det må altså kremtes. Og etter noen dager så vil hunden prøve igjen. Det kremtes og hunden stopper. Men fordi ubehaget ikke er sterkt nok vil nysgjerrigheten overdøve vissheten om at det ikke er "lov". Og så går man der da, hund og eier, der eier med jevne mellomrom må si "nei" eller kremte. 

Det som mange har problemer med er åpenbart å korrigere såpass kraftig at sannsynligheten for at adferden gjentas reduseres betraktelig. De fleste "neier" rundt om kring er rein brannslukking; man greier - i beste fall - å stoppe hunden der og da. Men hunden vil like fordømt gjenta handlingen ved neste korsvei. Og det jeg ser er at evnen til å korrigere riktig er det svært få som besitter. Derfor anbefaler jeg alltid kurs til de eiere som mener at det å korrigere er nødvendig og ønskelig. For ellers blir de gående som de fleste andre; små plager bikkja med litt røkk her og noen "nei" der, mens bikkja for lengst har sluttet å bry seg. 

Normanna:

jarvi:

Bergljot:

 

jarvi:

Synes den proffesjonelle dyretreneren Mark Harden sier mye bra her:  "Det finnes oppdragelse, og det finnes trening.  Jeg benytter meg av begge deler, og jeg drar paraleller til barna mine.  F eks oppdrar jeg dem til å oppføre seg pent når de er ute blant folk, så de vet hvordan de skal skikke seg på restaurant.  Jeg gir dem ikke godbit når de oppfører seg pent på restauranten.  Hvis de oppfører seg dårlig, vil det få konsekvenser for dem, men jeg forventer at de oppfører seg bra.  Så dette er en del av hvordan jeg oppdrar dem.  Men hvis de f eks får en god karakter i matte på skolen, så har de utført et triks.  Da kan jeg være villig til å premiere dem, både for å gi dem inspirasjon til å fortsette og fordi jeg ikke kan se at det er noen åpenbar premie i seg selv for et barn å få gode karakterer.  Så mottoet jeg fremmer blant folk på filmsettet, er at godbitene spares til triksene.  Jeg betaler med godbiter for triksene, men ikke for at de oppfører seg som de skal.  Jeg trener dem til å gjøre triks, og jeg oppdrar dem til gode manerer."

Det hadde jo vært vel og bra om vi(hunder og mennesker) befant oss på likt kognitivt nivå, men det gjør vi altså ikke. For hunden er det ingen forskjell på såkalte triks og en mengde annen adferd vi forventer av dem.

 

Det er klart at for hunden blr det det samme slik sett, og mange vil jo definere all atferdsendring som trening.  Men jeg synes likevel at Harden har et poeng her.

Et lite eksempel fra gårdsdagen:  En av mine to nye hunder ble sluppet løs på et inngjerdet området, men det er mulig for hunden å krype under en port.  Hunden har ikke lært lydighet .  Den småløp rundt, og snuste og pisset litt her og der.  Plutselig ble den oppmerksom på en annen hund, og hadde nok tenkt seg bort til denne.  Overhodet ingen utagering, kun vennlighet og nyskjerrighet.  I det hunden hadde hodet under porten sa jeg ikke høyt, men med tydelig / brummende stemme - ai, ai, ai (eller noe sånt) - hodet forsvant kjapt inn igjen på rett side av porten, og det var tydelig at han tok til seg denne korrigeringen da han ble litt "lav".  I dag ble han sluppet på samme sted, og da han nærmet seg porten kremtet jeg bitte litt, og han styrte fint uanna det forbudte området.  Dette vil jeg i likhet med Harden kalle "oppdragelse, og ikke "trening".  Akkurat som jeg vil kalle å ikke hoppe og bite i meg også for "oppdragelse" / "folkeskikk".  Og da synes jeg det er veldig praktisk å ha et nei som stopper hunden der og da uten noe mer enn akkurat det.

Jeg synes nå læring er læring jeg da, enten jeg kaller det oppdragelse, triks eller tralala. Jeg lærer hunden å gå pent, være rolig, vente på signal, osv osv. Det er den samme mekanismen som skjer om det kalles det ene eller det andre. Man kan gjerne skille på f.eks hverdagslydighet og aktivisering. Men det er jo på samme måten hunden lærer. 

Uansett, eksempelet ditt er fint det. Jeg har en hund som vet hva "nei" betyr, dvs. at hun når hun hører "nei" stopper med den adferden hun er i ferd med  å gjøre. Og jeg ser mange hunder rundt meg som stopper med det de gjør når de hører "nei". Problemet er at svært mange av dem gjentar adferden igjen så fort de har sjansen. Så må eier si "nei" igjen. Om eier nylig har sagt strengt "nei" er det som regel nok med et kremt. Men det må altså kremtes. Og etter noen dager så vil hunden prøve igjen. Det kremtes og hunden stopper. Men fordi ubehaget ikke er sterkt nok vil nysgjerrigheten overdøve vissheten om at det ikke er "lov". Og så går man der da, hund og eier, der eier med jevne mellomrom må si "nei" eller kremte. 

Det som mange har problemer med er åpenbart å korrigere såpass kraftig at sannsynligheten for at adferden gjentas reduseres betraktelig. De fleste "neier" rundt om kring er rein brannslukking; man greier - i beste fall - å stoppe hunden der og da. Men hunden vil like fordømt gjenta handlingen ved neste korsvei. Og det jeg ser er at evnen til å korrigere riktig er det svært få som besitter. Derfor anbefaler jeg alltid kurs til de eiere som mener at det å korrigere er nødvendig og ønskelig. For ellers blir de gående som de fleste andre; små plager bikkja med litt røkk her og noen "nei" der, mens bikkja for lengst har sluttet å bry seg. 

 

Ja, læring er læring, men jeg forstår likevel hva Harden prøver å si.

Ja, mange må si nei "hele livet", og noen står og avleder med pipepdyr eller mat "hele livet".  Begge deler er feil bruk av metodikk.  Ja, en del atferd er det fullt mulig å avlære for alltid, men i de aller fleste tilfeller så vil hunden teste ut om grensene fremdeles gjelder.  Ikke så ulikt barn, eller voksne for den saks skyld.  Dette uansett valg av metode.  Vi snakker om levende individer.  Det meste av læring må vedlikeholdes.

Ja, selvsagt måtte jeg kremte.  Hadde ikke ventet noe annet etter å ha vært ved porten og "forbrutt" seg kun en gang, samt at hunden ikke er lydighetstrent fra før.  De andre har også lært dette slik ved porten, og for de er det ikke noe behov for noe nei lenger.

Nei, problemet er ikke å korrigere kraftig nok.  Problemet er å time forsterkningen til riktig tid, enten det er ros eller ris.  Og at folk ikke lærer valpen dette tidlig nok, men venter til hunden er blitt en "yppal" unghund.  Lærer man inn nei mens hunden er valp er det oftest ikke behov for noe kraft i det hele tatt.

Jeg mener nå at det er bedre å gi ungene ros for å oppføre seg bra enn å gi dem "konsekvenser" for å være rampete. Dessuten kan jeg snakke til ungene på vanlig norsk, så de skjønner via fornuftige argumenter at de faktisk kommer lenger her i livet på de fleste områder med å forholde seg til andre på en høflig og positiv måte. De får også lov å være skikkelig sur og sinna uten å bli straffet for det. Da må det samtaler til, og så løser vi eventuell problemer og nøster opp i problemene med en prat når de har fått tilbake balansen. Straff? Joda, det hender f.eks. at jeg slår av TVen og sier "Nå er det nok krangling på dere to, nå skal vi ut i verden". Fysisk korrigering? ALDRI.

Mofassah:

Jeg mener nå at det er bedre å gi ungene ros for å oppføre seg bra enn å gi dem "konsekvenser" for å være rampete. Dessuten kan jeg snakke til ungene på vanlig norsk, så de skjønner via fornuftige argumenter at de faktisk kommer lenger her i livet på de fleste områder med å forholde seg til andre på en høflig og positiv måte. De får også lov å være skikkelig sur og sinna uten å bli straffet for det. Da må det samtaler til, og så løser vi eventuell problemer og nøster opp i problemene med en prat når de har fått tilbake balansen. Straff? Joda, det hender f.eks. at jeg slår av TVen og sier "Nå er det nok krangling på dere to, nå skal vi ut i verden". Fysisk korrigering? ALDRI.

Nei, gud! Men så utrolig mye sørgelig man ser der ute! Og straff kan være så mangt, sosial uthenging tror jeg for mange kan være en like stor påkjenning for et sinn i utvikling som en fysisk irettesettelse. Fysisk irettesettelse ser jeg gudsjellov ikke særlig ofte, men sosial uthenging derimot. Fysj! Og spille på barns redsel for å bli forlatt? hvorfor?

Sorry, nå forsvant jeg OT.

Bergljot:

 

Nei, gud! Men så utrolig mye sørgelig man ser der ute! Og straff kan være så mangt, sosial uthenging tror jeg for mange kan være en like stor påkjenning for et sinn i utvikling som en fysisk irettesettelse. Fysisk irettesettelse ser jeg gudsjellov ikke særlig ofte, men sosial uthenging derimot. Fysj! Og spille på barns redsel for å bli forlatt? hvorfor?

Sorry, nå forsvant jeg OT.

Enig. Bruk av time-out og binding av ustyrlig hund, er nok en minst like stor påkjenning for hunden som en fysisk korrigering,.

Bergljot:

Mofassah:

Jeg mener nå at det er bedre å gi ungene ros for å oppføre seg bra enn å gi dem "konsekvenser" for å være rampete. Dessuten kan jeg snakke til ungene på vanlig norsk, så de skjønner via fornuftige argumenter at de faktisk kommer lenger her i livet på de fleste områder med å forholde seg til andre på en høflig og positiv måte. De får også lov å være skikkelig sur og sinna uten å bli straffet for det. Da må det samtaler til, og så løser vi eventuell problemer og nøster opp i problemene med en prat når de har fått tilbake balansen. Straff? Joda, det hender f.eks. at jeg slår av TVen og sier "Nå er det nok krangling på dere to, nå skal vi ut i verden". Fysisk korrigering? ALDRI.

Nei, gud! Men så utrolig mye sørgelig man ser der ute! Og straff kan være så mangt, sosial uthenging tror jeg for mange kan være en like stor påkjenning for et sinn i utvikling som en fysisk irettesettelse. Fysisk irettesettelse ser jeg gudsjellov ikke særlig ofte, men sosial uthenging derimot. Fysj! Og spille på barns redsel for å bli forlatt? hvorfor?

Sorry, nå forsvant jeg OT.

Jeg synes konsekvenser er helt nødvendig når man oppdrar det meste. Jeg gidder ikke å tjate og mase. Om ikke ungene oppfører seg på restaurant så får de ikke på restaurant. Og det var konsekvensen. Men det har egentlig aldri vært noe problem, så lenge ungene faktisk har innarbeidet en god oppførsel i fra starten. Og så er det fryktelig viktig å være foran med ett godt eksempel. For om du eller jeg kaller nabofrua for drittkjerring, så lærer jo ungene at det er  greit å kalle. Gjør som jeg sier og ikke som jeg gjør er det litt for mye av ute i den store verden synes jeg. Jeg synes heller ikke det er greit og spille på barns redsel for å bli forlatt, men det er greit å si at når du oppfører deg sånn har jeg ikke lyst å være her lengre, så jeg går meg en tur til du har roa deg.

trolltroll:

 

Enig. Bruk av time-out og binding av ustyrlig hund, er nok en minst like stor påkjenning for hunden som en fysisk korrigering,.

Hmm... ja, noen andre som tenker at dette faktisk en påkjenning i like stor grad? mer eller mindre læring av den ene eller andre metoden...? 

trolltroll:

Bergljot:

 

Nei, gud! Men så utrolig mye sørgelig man ser der ute! Og straff kan være så mangt, sosial uthenging tror jeg for mange kan være en like stor påkjenning for et sinn i utvikling som en fysisk irettesettelse. Fysisk irettesettelse ser jeg gudsjellov ikke særlig ofte, men sosial uthenging derimot. Fysj! Og spille på barns redsel for å bli forlatt? hvorfor?

Sorry, nå forsvant jeg OT.

 

Enig. Bruk av time-out og binding av ustyrlig hund, er nok en minst like stor påkjenning for hunden som en fysisk korrigering,.

Nå er vel anbefalingen at man binder hunden og oppholder seg i nærheten, men utenfor rekkevidde. Og jeg har ikke anbefalt akkurat dette, heller.

Angående timeout ser jeg at du har misoppfattet. En time out har ingenting med å spille på redsel for å bli forlatt, men man gir hunden en klar opplevelse av at nå kan du ikke tjene belønning, du får ikke en gang prøve. Det kan være å sette hunden i bilen, holde i halsbåndet, snu ryggen til o.l. Om hunden opplever at den blir forlatt på dette viset er det noe som er fundamentalt galt.

IdaogSjoko:

 

trolltroll:

 

 

 

Enig. Bruk av time-out og binding av ustyrlig hund, er nok en minst like stor påkjenning for hunden som en fysisk korrigering,.

 

 

 

Hmm... ja, noen andre som tenker at dette faktisk en påkjenning i like stor grad? mer eller mindre læring av den ene eller andre metoden...? 

Forøvrig bør man tilvenne hunden at man kan gå lenger bort fra den enn 2 meter når den er bundet. Med min rase har jeg opplevd det som helt uproblematisk; "hade muttern ses senere" ser det ut til at de har tenkt, mens andre raser setter i gang med hylekoret i det du gør mine til å sette en fot frem. Og da bør man jobbe for at det oppleves som ok for hunden. Men det er en annen sak enn bindetrening. 

Bergljot:

 

Nå er vel anbefalingen at man binder hunden og oppholder seg i nærheten, men utenfor rekkevidde. Og jeg har ikke anbefalt akkurat dette, heller.

Angående timeout ser jeg at du har misoppfattet. En time out har ingenting med å spille på redsel for å bli forlatt, men man gir hunden en klar opplevelse av at nå kan du ikke tjene belønning, du får ikke en gang prøve. Det kan være å sette hunden i bilen, holde i halsbåndet, snu ryggen til o.l. Om hunden opplever at den blir forlatt på dette viset er det noe som er fundamentalt galt.

Javel, det er godt du oppklarer dette da. Fordi jeg har lest flere tips her inne, ang. rotrening og div håndtering av uønsket adferd, som går ut på å sette hunden på et annet rom over en viss tidsperiode, en såkalt time-out. Har stusset over dette tipset før, da jeg tror at ved å gjøre dette med f.eks min valp da han var yngre ville gjort at han ble ganske engstelig... :-/

Normanna:

 

Jeg har aldri oppholdt meg lenger bort fra en bundet hund i forbindelse med bindetrening enn 2 meter. Jeg er kritisk til å stenge en hund i et annet rom - som for noen er hva de legger i time-out. Jeg er forøvrig like kritisk til den type time-out for barn også. 

 

Forøvrig bør man tilvenne hunden at man kan gå lenger bort fra den enn 2 meter når den er bundet. Med min rase har jeg opplevd det som helt uproblematisk; "hade muttern ses senere" ser det ut til at de har tenkt, mens andre raser setter i gang med hylekoret i det du gør mine til å sette en fot frem. Og da bør man jobbe for at det oppleves som ok for hunden. Men det er en annen sak enn bindetrening. 

Men hvis det er helt ok for hunden at den blir bundet og ikke synes det er noe negativt ved det. hvordan lærer den da at dette var en konsekvens av noe uønsket den gjorde? Er det kun for å roe ned hunden at man gjør dette. Ingen læring involvert?

Jeg bare lurer siden jeg ikke har brukt metoden selv, og funderer over dette som alternativ.

IdaogSjoko:

 

Normanna:

 

 

Jeg har aldri oppholdt meg lenger bort fra en bundet hund i forbindelse med bindetrening enn 2 meter. Jeg er kritisk til å stenge en hund i et annet rom - som for noen er hva de legger i time-out. Jeg er forøvrig like kritisk til den type time-out for barn også. 

 

Forøvrig bør man tilvenne hunden at man kan gå lenger bort fra den enn 2 meter når den er bundet. Med min rase har jeg opplevd det som helt uproblematisk; "hade muttern ses senere" ser det ut til at de har tenkt, mens andre raser setter i gang med hylekoret i det du gør mine til å sette en fot frem. Og da bør man jobbe for at det oppleves som ok for hunden. Men det er en annen sak enn bindetrening. 

 

 

Men hvis det er helt ok for hunden at den blir bundet og ikke synes det er noe negativt ved det. hvordan lærer den da at dette var en konsekvens av noe uønsket den gjorde? Er det kun for å roe ned hunden at man gjør dette. Ingen læring involvert?

Jeg bare lurer siden jeg ikke har brukt metoden selv, og funderer over dette som alternativ.

Her er det tydeligvis flere oppfatninger. Innlegget under er hentet fra ekspertpanelet her på canis. Det gjelder en overdrevent hilseglad hund. Ikke helt ulik hunden i denne tråden. Jeg tolker dette som en hund som utestenges fra flokken som straff.

trolltroll:

Her er det tydeligvis flere oppfatninger. Innlegget under er hentet fra ekspertpanelet her på canis. Det gjelder en overdrevent hilseglad hund. Ikke helt ulik hunden i denne tråden. Jeg tolker dette som en hund som utestenges fra flokken som straff.

 

Hei Jeg forstår godt at dette er ubehagelig. I og med at hunden er såpass glad i mennesker bør du benytte deg av det for å bli kvitt dette problemet. Hvis hunden har lært seg å sitte for å hilse kan du fortsette å trene på det slik at huhnden etterhvert må sitte lenger dvs at den må kunne klare å sitte mens folk klapper den. Hvis hunden forsøker å snuse folk i skrittet skal disse umiddelbart fjerne seg fra hunden, om mulig kan du gjøre det samme. Tanker er da at hunden opplever at følgen av å gjøre dette blir at den blir oversett. Hvis du har noen du kjenner og kan instruere som hunden gjerne snuser i skrittet, kan det være fint å begynne treningen med dem. Idet hunden setter igang denne atferden fjernes den fra rommet (time-out) fortrinnsvis på en slik måte et du hverken ser på, tar i eller snakker til hunden atter at den har satt igang den uønskede atferden (ha gjerne en liten snor festet i hundens halsbånd slik at du kan bruke dette til å lede hunden ut med).Slipp den inn igjen etter et par minutter under forutsetning av at den er rolig. Det er bedre at hunden fjernes som et resultat av den uønskede atferden 20 ganger og blir utestengt 2 minutter enn at den fjernes en gang og blir utestengt i 40 minutter. Utendørs kan dette organiseres ved at du binder hunden i et tre eller gjerde og forlater den idet den setter igang denne atferden. Også her vil det være en fordel å begynne treningen med noen du kan instruere slik at hunden er litt mindre intens når du begynner å trene på fremmede. Lykke til Med vennlig hilsen Maj-Brit Iden Fjellanger Hundeskole AS

Jaha... hm.. altså som en konsekvens av uønsket adferd... står ikke noe om å roe ned hunden her. Så da skal på en måte hunden lære av dette... Den får en negativ påkjenning (altså blir utestengt fra flokken), fordi den gjorde noe uønsket... høm... en slags korrigering?

-forvirret-

IdaogSjoko:Jaha... hm.. altså som en konsekvens av uønsket adferd... står ikke noe om å roe ned hunden her. Så da skal på en måte hunden lære av dette... Den får en negativ påkjenning (altså blir utestengt fra flokken), fordi den gjorde noe uønsket... høm... en slags korrigering?

IdaogSjoko:

 

 

Jaha... hm.. altså som en konsekvens av uønsket adferd... står ikke noe om å roe ned hunden her. Så da skal på en måte hunden lære av dette... Den får en negativ påkjenning (altså blir utestengt fra flokken), fordi den gjorde noe uønsket... høm... en slags korrigering?

-forvirret-

Poenget er, som Bergljot skriver, at hunden for en kort stund opplever at den ikke får mulighet til å oppnå en belønning. På en supergira hund som blir enda mer oppgira av at du ser på den eller snakker til den (eller tar på den), kan det være eneste mulighet til å ikke forsterke øsingen.

Kort sagt: Når du er dust vil jeg ikke være i nærheten av deg.

Som Normanna nevnte (fritt etter hukommelsen), er det ikke så lett å ignorere en hund som er virkelig fysisk i all sin opphisselse.

Men det er bare snakk om å feste den utenfor rekkevidde, for å gjøre det mulig å ignorere.

IdaogSjoko:

Bergljot:

 

Nå er vel anbefalingen at man binder hunden og oppholder seg i nærheten, men utenfor rekkevidde. Og jeg har ikke anbefalt akkurat dette, heller.

Angående timeout ser jeg at du har misoppfattet. En time out har ingenting med å spille på redsel for å bli forlatt, men man gir hunden en klar opplevelse av at nå kan du ikke tjene belønning, du får ikke en gang prøve. Det kan være å sette hunden i bilen, holde i halsbåndet, snu ryggen til o.l. Om hunden opplever at den blir forlatt på dette viset er det noe som er fundamentalt galt.

 

Javel, det er godt du oppklarer dette da. Fordi jeg har lest flere tips her inne, ang. rotrening og div håndtering av uønsket adferd, som går ut på å sette hunden på et annet rom over en viss tidsperiode, en såkalt time-out. Har stusset over dette tipset før, da jeg tror at ved å gjøre dette med f.eks min valp da han var yngre ville gjort at han ble ganske engstelig... :-/

Det der tror jeg henger igjen etter de ufyselige nanny-time out greiene som gikk på tv i adaptert versjon. Og ja, jeg har også sett en del anbefalinger som jeg personlig ikke har noe til overs for, selv om det ikke innebærer fysisk korrigering. man må også se an hunden og situasjonen. Men jeg heller mer mot at man har et helhetlig syn på hundeholdet, årsak og virkning.

trolltroll:

Her er det tydeligvis flere oppfatninger. Innlegget under er hentet fra ekspertpanelet her på canis. Det gjelder en overdrevent hilseglad hund. Ikke helt ulik hunden i denne tråden. Jeg tolker dette som en hund som utestenges fra flokken som straff.

 

 Idet hunden setter igang denne atferden fjernes den fra rommet (time-out) fortrinnsvis på en slik måte et du hverken ser på, tar i eller snakker til hunden atter at den har satt igang den uønskede atferden (ha gjerne en liten snor festet i hundens halsbånd slik at du kan bruke dette til å lede hunden ut med).Slipp den inn igjen etter et par minutter under forutsetning av at den er rolig. Det er bedre at hunden fjernes som et resultat av den uønskede atferden 20 ganger og blir utestengt 2 minutter enn at den fjernes en gang og blir utestengt i 40 minutter. Utendørs kan dette organiseres ved at du binder hunden i et tre eller gjerde og forlater den idet den setter igang denne atferden. Også her vil det være en fordel å begynne treningen med noen du kan instruere slik at hunden er litt mindre intens når du begynner å trene på fremmede. Lykke til Med vennlig hilsen Maj-Brit Iden Fjellanger Hundeskole AS

Interessant utheving. Hvis du hadde uthevet denne setningen:

Det er bedre at hunden fjernes som et resultat av den uønskede atferden 20 ganger og blir utestengt 2 minutter enn at den fjernes en gang og blir utestengt i 40 minutter.

-hadde kanskje inntrykket vært et annet? Men det er du kanskje ikke interessert i?

LurEn:

 

trolltroll:

 

Her er det tydeligvis flere oppfatninger. Innlegget under er hentet fra ekspertpanelet her på canis. Det gjelder en overdrevent hilseglad hund. Ikke helt ulik hunden i denne tråden. Jeg tolker dette som en hund som utestenges fra flokken som straff.

 

 Idet hunden setter igang denne atferden fjernes den fra rommet (time-out) fortrinnsvis på en slik måte et du hverken ser på, tar i eller snakker til hunden atter at den har satt igang den uønskede atferden (ha gjerne en liten snor festet i hundens halsbånd slik at du kan bruke dette til å lede hunden ut med).Slipp den inn igjen etter et par minutter under forutsetning av at den er rolig. Det er bedre at hunden fjernes som et resultat av den uønskede atferden 20 ganger og blir utestengt 2 minutter enn at den fjernes en gang og blir utestengt i 40 minutter. Utendørs kan dette organiseres ved at du binder hunden i et tre eller gjerde og forlater den idet den setter igang denne atferden. Også her vil det være en fordel å begynne treningen med noen du kan instruere slik at hunden er litt mindre intens når du begynner å trene på fremmede. Lykke til Med vennlig hilsen Maj-Brit Iden Fjellanger Hundeskole AS

 

 

Interessant utheving. Hvis du hadde uthevet denne setningen:

Det er bedre at hunden fjernes som et resultat av den uønskede atferden 20 ganger og blir utestengt 2 minutter enn at den fjernes en gang og blir utestengt i 40 minutter.

-hadde kanskje inntrykket vært et annet? Men det er du kanskje ikke interessert i?

Hvorfor? Det er vel inntrykket av å bli forlatt som er den værste påkjenningen, ikke det å være alene. Så de første to minuttene kan nok være de værste...

trolltroll:

Her er det tydeligvis flere oppfatninger. Innlegget under er hentet fra ekspertpanelet her på canis. Det gjelder en overdrevent hilseglad hund. Ikke helt ulik hunden i denne tråden. Jeg tolker dette som en hund som utestenges fra flokken som straff.

 

Hei Jeg forstår godt at dette er ubehagelig. I og med at hunden er såpass glad i mennesker bør du benytte deg av det for å bli kvitt dette problemet. Hvis hunden har lært seg å sitte for å hilse kan du fortsette å trene på det slik at huhnden etterhvert må sitte lenger dvs at den må kunne klare å sitte mens folk klapper den. Hvis hunden forsøker å snuse folk i skrittet skal disse umiddelbart fjerne seg fra hunden, om mulig kan du gjøre det samme. Tanker er da at hunden opplever at følgen av å gjøre dette blir at den blir oversett. Hvis du har noen du kjenner og kan instruere som hunden gjerne snuser i skrittet, kan det være fint å begynne treningen med dem. Idet hunden setter igang denne atferden fjernes den fra rommet (time-out) fortrinnsvis på en slik måte et du hverken ser på, tar i eller snakker til hunden atter at den har satt igang den uønskede atferden (ha gjerne en liten snor festet i hundens halsbånd slik at du kan bruke dette til å lede hunden ut med).Slipp den inn igjen etter et par minutter under forutsetning av at den er rolig. Det er bedre at hunden fjernes som et resultat av den uønskede atferden 20 ganger og blir utestengt 2 minutter enn at den fjernes en gang og blir utestengt i 40 minutter. Utendørs kan dette organiseres ved at du binder hunden i et tre eller gjerde og forlater den idet den setter igang denne atferden. Også her vil det være en fordel å begynne treningen med noen du kan instruere slik at hunden er litt mindre intens når du begynner å trene på fremmede. Lykke til Med vennlig hilsen Maj-Brit Iden Fjellanger Hundeskole AS

I så fall så straffer jeg hundene mine hver gang jeg går fra dem. Og når jeg tar ut en og en for trening eller tur. Er nok ikke fullt så enkelt som du skal ha det til ...

Bergljot:

 

 

Det der tror jeg henger igjen etter de ufyselige nanny-time out greiene som gikk på tv i adaptert versjon. Og ja, jeg har også sett en del anbefalinger som jeg personlig ikke har noe til overs for, selv om det ikke innebærer fysisk korrigering.

Jeg er heller ikke nødvendigvis noen tilhenger av time-out. Jeg synes at det raskt fører til fokus på hva man skal gjøre når hunden gjør feil, istedenfor å legge til rette for at hunden skal lykkes (lære inn ønsket adferd og forebygge).

Men som en nødløsning, når du ser at ingenting annet funker, mener jeg det er det beste alternativet. Min lille snuppe (som var galere enn jeg var forberedt på i sin ungdom) har i en alder av 5,5 år opplevd time-out tre ganger. Ellers har det beste alternativet vært å lære inn gode vaner, alternativ adferd, og å begynne på en avstand hvor hunden mestrer før man går gradvis nærmere.

IdaogSjoko:

Hvorfor? Det er vel inntrykket av å bli forlatt som er den værste påkjenningen, ikke det å være alene. Så de første to minuttene kan nok være de værste...

Så du mener det er bedre for hunden å bli ristet i eller truet, enn at du står to meter unna den?