Hvor mange av oss herinne kan si at hundene våre er lydige om de er oppdratt slik eller sånn? Alle sier at gobit og klikker funker, og andre bruker aversiver og det funker også. Men ER de lydeige og uten problemer?Tør å påstå at 70 og 80- tallshundene var mer uproblematiske. Jeg har aldri vært voldelig mot noen dyr , men satt tydelige grenser . Kan ikke huske at så veldig mange hadde adferdsproblemer dengang som nå. Man lærte opp hunden om det var labrador eller ei. Hund var hund.

trolltroll:

Normanna:Jeg tror faktisk du har fått med deg essensen i hva jeg mener, selv om du gjør ditt ytterste for gi inntrykk av det motsatte. TS har en labrador hanne på 14 mnd. Jeg hevder, etter hva jeg har sett og hørt, at unge labradorhanner kan være en prøvelse, i hvert fall om du ikke har nevneverdig erfaring med hund fra før.

Det er mulig jeg misforstår, men jeg forstår deg slik at du mener en labrador unghund er en vanskelig hund.

Jeg mener tvertimot at det en av de lettere hundene du kan trene.

Det mener tydeligvis de som utdanner førerhunder også, ettersom de stort sett velger denne rasen, og utdanner den i løpet av kort tid under den "verste" unghundperioden.

Men for all del, stå på ditt og bli sint og indignert. Du pleier jo det når du blir motsagt.

Det trenger ikke være noen motsetning mellom livlig temperament og trenbarhet, tvert i mot. I følge rasestandarden er labradoren godlynt og meget aktiv. Det er lettere å lære en hund bra adferd og ønskede ferdigheter når den har et visst temperament. På den annen side kan hunden oppleves i livligste laget dersom dette temperamentet ikke følges opp med tilpasset trening. 

Mofassah:

"Glem godbitmetoden" sier jarvi så kjekt og barskt og mandig når han beskriver hvordan han lærer bikkjene å ta sokker på. I en tidligere tråd var han litt mer detaljert, og beskrev hvordan han korrigerte hunden for å være urolig, og med det etablerte et voldsomt bra "lederskap".

Ser at du ikke forstår situasjonen.  Jeg kan gjenta hvordan denne korrigeringen har foregått.  Hunden har sele på, og den er supertent på å komme avgårde.  Har et godt tak i selen, og "rister" litt i selen, sammen med streng stemme.  Dette for "å samle" hunden slik at det skal være praktisk mulig for meg å håndtere hunden.  Når hunden har falt til ro så snakker jeg beroligende til den samtidig som jeg stryker den på siden av ansikten.  Man ser i blikket på hunden at den faller til ro.  Viser hunden rett og slett at det er jeg som bestemmer.  For de som ikke vet så kan ikke sokkene settes på hjemme før vi skal kjøre da det vil stramme for lenge uten at hunden er i bevegelse.

Vel, dette er et mildt sagt veldig lite imponerende.

Med godbitmetoden har jeg lært min hund å faktisk LIKE absolutt alle former for håndtering, fra napping av pels, bading, maskinklipping av hals og akterspeil og kloklipp, uten noen som helst slags besvær eller behov for så mye som et øreklyp eller et morskt "nei". Sokker har min hund på seg fra naturens side, og klarer seg i all slags føre, men om det skulle bli nødvendig nå når snøen kommer og vi begynner med litt mer skikkelig trekking, så er det liten tvil om at det blir godbitmetoden på det også.

Ja, selvsagt kan man lære en hund å like diverse håndtering.  Det er enkelt.  Men dette er ikke snakk om 1 hund, men 10 hunder som skal spennes opp i et spann.  (Snart 12)  Det vil ikke være praktisk mulig å lære inn dette via "godbitmetoden".  Man la oss tenke oss at hver enkelt hund har lært dette over tid med "positiv" metode, så er jeg likevel rimelig sikker på at når de skal spennes opp i spannet, og deretter skal sokkes, så ville de ha vært såpass uregjerligere at man også for disse hundene måtte foretatt noen enkle korrigeringer for å få til dette i praksis.  Det er ikke all som er like, men man må faktisk gå inn å med noen korrigeringer av og til for å få noen av de til "å samle" seg.  Straff?  Ja, pr teoretisk definisjon så er det det.  Hvis man hadde tid så vil det naturligvis være mulig å holde på med en og en hund hjemme, men folk flest har jo jobb og et annet liv også.  Når det gjelder trekking så har dette pågått siden august, og etterhvert som lengden øker, og grusen fryser, er det nødvednig med sokker på de fleste hunder.  Joa, mine har også "sokker på fra naturens side".

Så nei, ikke glem godbitmetoden. Å ty til straff for noe så banalt å få sokker på en hund er for meg bare helt latterlig idiotisk.

Se over.

Karen Pryor sier i "Don´t shoot the dog" at positiv straff er selvforsterkende ... for treneren. At man må ty til dette så lettvint for å ha en rolig hund ved helt hverdagslig håndtering, gir meg en mistanke om at man slettes ikke har et så himla kult forhold til bikkjedyret som man gjerne selv velger å tro. Det høres ut som selvforsterket positiv straff i alle ledd for meg.

Dette blir bare tullprat.  Man må velge metodikk ut i fra hva som er praktisk mulig i situasjonen.

.

Aha, så du har rett og slett ikke TID til å trene hundene dine til å faktisk like banal håndtering? Kanskje du da heller skulle ha redusert til 8 hunder i stedet for å øke til tolv?

jarvi:

Mofassah:

"Glem godbitmetoden" sier jarvi så kjekt og barskt og mandig når han beskriver hvordan han lærer bikkjene å ta sokker på. I en tidligere tråd var han litt mer detaljert, og beskrev hvordan han korrigerte hunden for å være urolig, og med det etablerte et voldsomt bra "lederskap".

Ser at du ikke forstår situasjonen.  Jeg kan gjenta hvordan denne korrigeringen har foregått.  Hunden har sele på, og den er supertent på å komme avgårde.  Har et godt tak i selen, og "rister" litt i selen, sammen med streng stemme.  Dette for "å samle" hunden slik at det skal være praktisk mulig for meg å håndtere hunden.  Når hunden har falt til ro så snakker jeg beroligende til den samtidig som jeg stryker den på siden av ansikten.  Man ser i blikket på hunden at den faller til ro.  Viser hunden rett og slett at det er jeg som bestemmer.  For de som ikke vet så kan ikke sokkene settes på hjemme før vi skal kjøre da det vil stramme for lenge uten at hunden er i bevegelse.

Vel, dette er et mildt sagt veldig lite imponerende.

Med godbitmetoden har jeg lært min hund å faktisk LIKE absolutt alle former for håndtering, fra napping av pels, bading, maskinklipping av hals og akterspeil og kloklipp, uten noen som helst slags besvær eller behov for så mye som et øreklyp eller et morskt "nei". Sokker har min hund på seg fra naturens side, og klarer seg i all slags føre, men om det skulle bli nødvendig nå når snøen kommer og vi begynner med litt mer skikkelig trekking, så er det liten tvil om at det blir godbitmetoden på det også.

Ja, selvsagt kan man lære en hund å like diverse håndtering.  Det er enkelt.  Men dette er ikke snakk om 1 hund, men 10 hunder som skal spennes opp i et spann.  (Snart 12)  Det vil ikke være praktisk mulig å lære inn dette via "godbitmetoden".  Man la oss tenke oss at hver enkelt hund har lært dette over tid med "positiv" metode, så er jeg likevel rimelig sikker på at når de skal spennes opp i spannet, og deretter skal sokkes, så ville de ha vært såpass uregjerligere at man også for disse hundene måtte foretatt noen enkle korrigeringer for å få til dette i praksis.  Det er ikke all som er like, men man må faktisk gå inn å med noen korrigeringer av og til for å få noen av de til "å samle" seg.  Straff?  Ja, pr teoretisk definisjon så er det det.  Hvis man hadde tid så vil det naturligvis være mulig å holde på med en og en hund hjemme, men folk flest har jo jobb og et annet liv også.  Når det gjelder trekking så har dette pågått siden august, og etterhvert som lengden øker, og grusen fryser, er det nødvednig med sokker på de fleste hunder.  Joa, mine har også "sokker på fra naturens side".

Så nei, ikke glem godbitmetoden. Å ty til straff for noe så banalt å få sokker på en hund er for meg bare helt latterlig idiotisk.

Se over.

Karen Pryor sier i "Don´t shoot the dog" at positiv straff er selvforsterkende ... for treneren. At man må ty til dette så lettvint for å ha en rolig hund ved helt hverdagslig håndtering, gir meg en mistanke om at man slettes ikke har et så himla kult forhold til bikkjedyret som man gjerne selv velger å tro. Det høres ut som selvforsterket positiv straff i alle ledd for meg.

Dette blir bare tullprat.  Man må velge metodikk ut i fra hva som er praktisk mulig i situasjonen.

 

.

Jeg skjønner ikke helt problemet jeg? Hvorfor skulle man bruke lang tid på å trene på å ta på bikkja sokker? Eller annen normal håndtering? Det er da vel bare å ta på sokkene, eller å klippe og børste, eller hva man nå skal gjøre med bikkja. Har man et normalt greit tillitsforhold til bikkja så går vel dette av seg selv? Uten at det har noe med straff å gjøre, ei heller at man må bruke bøttevis av go´biter for å "få lov". Det er vel bare håndtering, hverken mer eller mindre!

Ylvapuppy:

Hvor mange av oss herinne kan si at hundene våre er lydige om de er oppdratt slik eller sånn? Alle sier at gobit og klikker funker, og andre bruker aversiver og det funker også. Men ER de lydeige og uten problemer?Tør å påstå at 70 og 80- tallshundene var mer uproblematiske. Jeg har aldri vært voldelig mot noen dyr , men satt tydelige grenser . Kan ikke huske at så veldig mange hadde adferdsproblemer dengang som nå. Man lærte opp hunden om det var labrador eller ei. Hund var hund.

Når det gjelder hunder på 70 og 80 tallet var det så vidt jeg kan erindre like mye adferdsproblemer. Men man hadde ikke funnet opp "adferdsterapeuter" og man aksepterte i større grad at hund var hund. De stakk av, bjeffet, fløy på postbudet, heiv seg etter bilhjul og dengte andre bikkjer. Men sånn var liksom hunder og man lagde ikke noe nummer av det. I dag er det etter min mening langt strengere krav til hvordan hundene skal te seg og det som før ble ansett som normal hundeadferd blir i dag ansett som problemadferd. 

jarvi:

Mofassah:

"Glem godbitmetoden" sier jarvi så kjekt og barskt og mandig når han beskriver hvordan han lærer bikkjene å ta sokker på. I en tidligere tråd var han litt mer detaljert, og beskrev hvordan han korrigerte hunden for å være urolig, og med det etablerte et voldsomt bra "lederskap".

Ser at du ikke forstår situasjonen.  Jeg kan gjenta hvordan denne korrigeringen har foregått.  Hunden har sele på, og den er supertent på å komme avgårde.  Har et godt tak i selen, og "rister" litt i selen, sammen med streng stemme.  Dette for "å samle" hunden slik at det skal være praktisk mulig for meg å håndtere hunden.  Når hunden har falt til ro så snakker jeg beroligende til den samtidig som jeg stryker den på siden av ansikten.  Man ser i blikket på hunden at den faller til ro.  Viser hunden rett og slett at det er jeg som bestemmer.  For de som ikke vet så kan ikke sokkene settes på hjemme før vi skal kjøre da det vil stramme for lenge uten at hunden er i bevegelse.

Vel, dette er et mildt sagt veldig lite imponerende.

Med godbitmetoden har jeg lært min hund å faktisk LIKE absolutt alle former for håndtering, fra napping av pels, bading, maskinklipping av hals og akterspeil og kloklipp, uten noen som helst slags besvær eller behov for så mye som et øreklyp eller et morskt "nei". Sokker har min hund på seg fra naturens side, og klarer seg i all slags føre, men om det skulle bli nødvendig nå når snøen kommer og vi begynner med litt mer skikkelig trekking, så er det liten tvil om at det blir godbitmetoden på det også.

Ja, selvsagt kan man lære en hund å like diverse håndtering.  Det er enkelt.  Men dette er ikke snakk om 1 hund, men 10 hunder som skal spennes opp i et spann.  (Snart 12)  Det vil ikke være praktisk mulig å lære inn dette via "godbitmetoden".  Man la oss tenke oss at hver enkelt hund har lært dette over tid med "positiv" metode, så er jeg likevel rimelig sikker på at når de skal spennes opp i spannet, og deretter skal sokkes, så ville de ha vært såpass uregjerligere at man også for disse hundene måtte foretatt noen enkle korrigeringer for å få til dette i praksis.  Det er ikke all som er like, men man må faktisk gå inn å med noen korrigeringer av og til for å få noen av de til "å samle" seg.  Straff?  Ja, pr teoretisk definisjon så er det det.  Hvis man hadde tid så vil det naturligvis være mulig å holde på med en og en hund hjemme, men folk flest har jo jobb og et annet liv også.  Når det gjelder trekking så har dette pågått siden august, og etterhvert som lengden øker, og grusen fryser, er det nødvednig med sokker på de fleste hunder.  Joa, mine har også "sokker på fra naturens side".

Så nei, ikke glem godbitmetoden. Å ty til straff for noe så banalt å få sokker på en hund er for meg bare helt latterlig idiotisk.

Se over.

Karen Pryor sier i "Don´t shoot the dog" at positiv straff er selvforsterkende ... for treneren. At man må ty til dette så lettvint for å ha en rolig hund ved helt hverdagslig håndtering, gir meg en mistanke om at man slettes ikke har et så himla kult forhold til bikkjedyret som man gjerne selv velger å tro. Det høres ut som selvforsterket positiv straff i alle ledd for meg.

Dette blir bare tullprat.  Man må velge metodikk ut i fra hva som er praktisk mulig i situasjonen.

 

.

Nå øker ubehag produksjonen av en del stresshormoner, så å si at de trenger det for å samles er tull. "Fysisk" samling kan man få til med andre metoder også. Og trenger? Der mistet du meg. DU trenger. Hundene? Vel, det blir et annet spørsmål.

Wildboy:

 

Tror en ung hannhund på 14mnd kan være en prøvelse uansett rase.

Nei, det trenger den overhodet ikke å være.  Forutsatt at hundeeier har gjort jobben sin med hunden fra den var liten valp.  Og da tenker jeg opplæring, fysisk og mental aktivitet, omsorg, og ikke minst grensesetting.  Og her er det mange som svikter.  Derfor alle disse "problemene" som stort sett bare er naurlig atferd ute av kontroll.

tyri:

jarvi:

Mofassah:

"Glem godbitmetoden" sier jarvi så kjekt og barskt og mandig når han beskriver hvordan han lærer bikkjene å ta sokker på. I en tidligere tråd var han litt mer detaljert, og beskrev hvordan han korrigerte hunden for å være urolig, og med det etablerte et voldsomt bra "lederskap".

Ser at du ikke forstår situasjonen.  Jeg kan gjenta hvordan denne korrigeringen har foregått.  Hunden har sele på, og den er supertent på å komme avgårde.  Har et godt tak i selen, og "rister" litt i selen, sammen med streng stemme.  Dette for "å samle" hunden slik at det skal være praktisk mulig for meg å håndtere hunden.  Når hunden har falt til ro så snakker jeg beroligende til den samtidig som jeg stryker den på siden av ansikten.  Man ser i blikket på hunden at den faller til ro.  Viser hunden rett og slett at det er jeg som bestemmer.  For de som ikke vet så kan ikke sokkene settes på hjemme før vi skal kjøre da det vil stramme for lenge uten at hunden er i bevegelse.

Vel, dette er et mildt sagt veldig lite imponerende.

Med godbitmetoden har jeg lært min hund å faktisk LIKE absolutt alle former for håndtering, fra napping av pels, bading, maskinklipping av hals og akterspeil og kloklipp, uten noen som helst slags besvær eller behov for så mye som et øreklyp eller et morskt "nei". Sokker har min hund på seg fra naturens side, og klarer seg i all slags føre, men om det skulle bli nødvendig nå når snøen kommer og vi begynner med litt mer skikkelig trekking, så er det liten tvil om at det blir godbitmetoden på det også.

Ja, selvsagt kan man lære en hund å like diverse håndtering.  Det er enkelt.  Men dette er ikke snakk om 1 hund, men 10 hunder som skal spennes opp i et spann.  (Snart 12)  Det vil ikke være praktisk mulig å lære inn dette via "godbitmetoden".  Man la oss tenke oss at hver enkelt hund har lært dette over tid med "positiv" metode, så er jeg likevel rimelig sikker på at når de skal spennes opp i spannet, og deretter skal sokkes, så ville de ha vært såpass uregjerligere at man også for disse hundene måtte foretatt noen enkle korrigeringer for å få til dette i praksis.  Det er ikke all som er like, men man må faktisk gå inn å med noen korrigeringer av og til for å få noen av de til "å samle" seg.  Straff?  Ja, pr teoretisk definisjon så er det det.  Hvis man hadde tid så vil det naturligvis være mulig å holde på med en og en hund hjemme, men folk flest har jo jobb og et annet liv også.  Når det gjelder trekking så har dette pågått siden august, og etterhvert som lengden øker, og grusen fryser, er det nødvednig med sokker på de fleste hunder.  Joa, mine har også "sokker på fra naturens side".

Så nei, ikke glem godbitmetoden. Å ty til straff for noe så banalt å få sokker på en hund er for meg bare helt latterlig idiotisk.

Se over.

Karen Pryor sier i "Don´t shoot the dog" at positiv straff er selvforsterkende ... for treneren. At man må ty til dette så lettvint for å ha en rolig hund ved helt hverdagslig håndtering, gir meg en mistanke om at man slettes ikke har et så himla kult forhold til bikkjedyret som man gjerne selv velger å tro. Det høres ut som selvforsterket positiv straff i alle ledd for meg.

Dette blir bare tullprat.  Man må velge metodikk ut i fra hva som er praktisk mulig i situasjonen.

 

.

 

Jeg skjønner ikke helt problemet jeg? Hvorfor skulle man bruke lang tid på å trene på å ta på bikkja sokker? Eller annen normal håndtering? Det er da vel bare å ta på sokkene, eller å klippe og børste, eller hva man nå skal gjøre med bikkja. Har man et normalt greit tillitsforhold til bikkja så går vel dette av seg selv? Uten at det har noe med straff å gjøre, ei heller at man må bruke bøttevis av go´biter for å "få lov". Det er vel bare håndtering, hverken mer eller mindre!

 

 

Ja, dette har du selvsagt helt rett i !  Og det er nettopp det jeg også gjør.  Når det gjaldt mitt eksempel med den ene hunden så er dette altså en hund som jeg har overtatt, og den hadde vært håndtert ganske lite.  Ellers 100 % enig med deg.

Bergljot:

jarvi:

Mofassah:

"Glem godbitmetoden" sier jarvi så kjekt og barskt og mandig når han beskriver hvordan han lærer bikkjene å ta sokker på. I en tidligere tråd var han litt mer detaljert, og beskrev hvordan han korrigerte hunden for å være urolig, og med det etablerte et voldsomt bra "lederskap".

Ser at du ikke forstår situasjonen.  Jeg kan gjenta hvordan denne korrigeringen har foregått.  Hunden har sele på, og den er supertent på å komme avgårde.  Har et godt tak i selen, og "rister" litt i selen, sammen med streng stemme.  Dette for "å samle" hunden slik at det skal være praktisk mulig for meg å håndtere hunden.  Når hunden har falt til ro så snakker jeg beroligende til den samtidig som jeg stryker den på siden av ansikten.  Man ser i blikket på hunden at den faller til ro.  Viser hunden rett og slett at det er jeg som bestemmer.  For de som ikke vet så kan ikke sokkene settes på hjemme før vi skal kjøre da det vil stramme for lenge uten at hunden er i bevegelse.

Vel, dette er et mildt sagt veldig lite imponerende.

Med godbitmetoden har jeg lært min hund å faktisk LIKE absolutt alle former for håndtering, fra napping av pels, bading, maskinklipping av hals og akterspeil og kloklipp, uten noen som helst slags besvær eller behov for så mye som et øreklyp eller et morskt "nei". Sokker har min hund på seg fra naturens side, og klarer seg i all slags føre, men om det skulle bli nødvendig nå når snøen kommer og vi begynner med litt mer skikkelig trekking, så er det liten tvil om at det blir godbitmetoden på det også.

Ja, selvsagt kan man lære en hund å like diverse håndtering.  Det er enkelt.  Men dette er ikke snakk om 1 hund, men 10 hunder som skal spennes opp i et spann.  (Snart 12)  Det vil ikke være praktisk mulig å lære inn dette via "godbitmetoden".  Man la oss tenke oss at hver enkelt hund har lært dette over tid med "positiv" metode, så er jeg likevel rimelig sikker på at når de skal spennes opp i spannet, og deretter skal sokkes, så ville de ha vært såpass uregjerligere at man også for disse hundene måtte foretatt noen enkle korrigeringer for å få til dette i praksis.  Det er ikke all som er like, men man må faktisk gå inn å med noen korrigeringer av og til for å få noen av de til "å samle" seg.  Straff?  Ja, pr teoretisk definisjon så er det det.  Hvis man hadde tid så vil det naturligvis være mulig å holde på med en og en hund hjemme, men folk flest har jo jobb og et annet liv også.  Når det gjelder trekking så har dette pågått siden august, og etterhvert som lengden øker, og grusen fryser, er det nødvednig med sokker på de fleste hunder.  Joa, mine har også "sokker på fra naturens side".

Så nei, ikke glem godbitmetoden. Å ty til straff for noe så banalt å få sokker på en hund er for meg bare helt latterlig idiotisk.

Se over.

Karen Pryor sier i "Don´t shoot the dog" at positiv straff er selvforsterkende ... for treneren. At man må ty til dette så lettvint for å ha en rolig hund ved helt hverdagslig håndtering, gir meg en mistanke om at man slettes ikke har et så himla kult forhold til bikkjedyret som man gjerne selv velger å tro. Det høres ut som selvforsterket positiv straff i alle ledd for meg.

Dette blir bare tullprat.  Man må velge metodikk ut i fra hva som er praktisk mulig i situasjonen.

 

.

 

Nå øker ubehag produksjonen av en del stresshormoner, så å si at de trenger det for å samles er tull. "Fysisk" samling kan man få til med andre metoder også. Og trenger? Der mistet du meg. DU trenger. Hundene? Vel, det blir et annet spørsmål.

Ubehag og ubehag...  vet ikke akkurat om hundene synes dette er så forferdelig ubehagelig.  Ja, selvsagt handler dette også om meg.  Som jeg har poengtert flere ganger i innlegget.  Praktisk mulig å gjennomføre.  Ja, av og til må man sette sine egne behov foran hunden.

jarvi:

 

Wildboy:

 

 

Tror en ung hannhund på 14mnd kan være en prøvelse uansett rase.

 

 

Nei, det trenger den overhodet ikke å være.  Forutsatt at hundeeier har gjort jobben sin med hunden fra den var liten valp.  Og da tenker jeg opplæring, fysisk og mental aktivitet, omsorg, og ikke minst grensesetting.  Og her er det mange som svikter.  Derfor alle disse "problemene" som stort sett bare er naurlig atferd ute av kontroll.

Veldig enig med Jarvi her.

Tror hundeeiere er generellt dårlige på å se begynnelsen på en problemadferd, og går dermed glipp av muligheten til å "nip it in the bud", altså å stoppe en problemadferd mens den ennå er i sin spede begynnelse.

Det er ikke rent sjeldent jeg ser folk med voksne hunder med ett eller annet problem, der jeg tenker at: -Dette burde du ha tatt tak i for MANGE kilo siden!".

Min egen lille hannhund-fyssak fikk jeg da han var 9 mnd.

Opplevde ingen trassalder eller utfordringer ved hverken kjønnsmodning eller mental modning.

Ja, jeg var sikkert heldig med individed, men jeg tror også at det hjalp ham enormt at jeg var en konsekvent og forutsigbar "kaptein", med stø kurs på skuta....

Nå har diskusjonene gått her inne en stund og jeg tror jeg vil skrive litt om min tilnærming til problemer uten å blande inne så mye annet av hva som er sagt her i det siste. Kanskje diskusjonen er moden for noen nye tanker.

Med store sterke og energiske dyr gjelder det å ikke la seg overvelde.

Jeg har mest erfaring fra hester og har nå hund og mye av leder"teorien" kan brukes på både hester og hunder faktisk. Ordet leder og respekt blir like mye misbrukt innen begge leire også.

Det jeg fokuserer på er at dyret (hesten eller hunden) skal jobbe hardere enn meg og at jeg skal jobbe smartere. De kan jobbe og kave og stresse, men jeg skal ikke la meg imponere og jeg skal representere ro og selvsikkerhet.

Veldig mange ting kan man ignorere med overlegenhet og himle med øynene og fortsette å be om det samme. Følelser som sinne, frustrasjon, redsel osv er veldig lite nyttige. Men for å legge igjen følelsene når dyret oppfører seg idiot må man først sørge for at man ikke kan bli skadet og har grunn til å være sint eller redd. Så da må man legge omgivelsene og spillereglene til rette for at man ikke kan bli skadet underveis.

Hunden prøver bare å finne ut hvordan verden virker. Den tester ut, ikke fordi den har en plan om å overta verden, men den vil se hva som skjer hvis - og hvordan kan jeg påvirke omgivelsene min til å gjøre slik jeg vil. En hund som prøver å komme seg gjennom en dør blåser i hvilke følelser døren har i forhold til det. Prøver hunden å være vill og gal og imponere døra til å "gi seg" og åpne seg så hjelper det pent lite. Døra krever visse spilleregler for å samarbeide. - Men mange hunder klarer å lære seg å åpne dører allikevel.

Jeg vil at hunden (og hesten) skal respektere meg på samme måten de respekterer en murvegg eller en tornebusk. Det er meningsløst og veldig lite lurt å gå løs på meg, men jeg har like lite følelser i korrigeringene som en murvegg. Jeg straffer ikke dyret, men dyret straffer kanskje seg selv hvis det løper rett inn i murveggen. Det funker bare ganske enkelt ikke - for dyret. Så prøver jeg å la hunden finne ut hva som fungerer - mens jeg har all tid i hele verden og er veldig lite målrettet. Her og nå er målet og hvor langt vi går eller hvor lang tid dette tar er helt irrelevant.

Jeg ville kanskje brukt mye tid på å gå strekningen hjemmefra og bort til der problemene starter og så snudd  og gått tilbake. Og snudd igjen. Og igjen. Helt til hunden oppdager hva som virker og hva som ikke virker. Binde hunden til et tre og gi den timeout er også en smart ting. Da kan hunden jobbe hardt mens du trekker på skuldrene av det hele og er overlegen og har god tid.

Mofassah:

Aha, så du har rett og slett ikke TID til å trene hundene dine til å faktisk like banal håndtering? Kanskje du da heller skulle ha redusert til 8 hunder i stedet for å øke til tolv?

Hvis du virkelig tror at det er mulig å gi hver enkelt hund "en til en bemanning" i større hundehold så tar du nok feil  Hvor mye menneske kontakt tror du hunder i store sledehundkenneler med 25 - 45 / 50 hunder har pr dag?  Jeg vil anta 3 - 5 min.  Det er realiteten.

Jarvi, Hundebanker´n:

Jeg synes det er leit at en hundeeier blir framstillt som uegnet i forhold til hundd (ja, jeg føler meg truffet...) fordi en formidler noe som oppleves probelmatisk/utfordrende rundt hundeholdet; ja, vi skulle sett problemet komme, ja, vi skulle gjort slik eller slik - hvertfall ikke alt dumme vi har holdt på med så langt, og ja, vi skulle være tydelige, konsekvente og lede hunden an - GUDENE SKAL VITE AT VI PRØVER!!! Vi går på kurs, går i hundeklubben, trener, trener, trener, vi leser øyet stort og vått, hører på erfarne hundefolk - hva mer kan forlanges? Som førstegangs hundeeier er det vel knapt mulig å gjøre alt rett? Jeg snakker for meg selv, TS har kanskje hatt mange hunder før for alt jeg vet.

At ferske hundeeiere møter på utfordringer gjør oss vel ikke til dårlige hundeeiere? Eller er det det dere mener?   Jeg tror svært mange hunder gladelig hadde byttet plass med bikkja mi;-)

jarvi:

 

Mofassah:

 

Aha, så du har rett og slett ikke TID til å trene hundene dine til å faktisk like banal håndtering? Kanskje du da heller skulle ha redusert til 8 hunder i stedet for å øke til tolv?

 

 

Hvis du virkelig tror at det er mulig å gi hver enkelt hund "en til en bemanning" i større hundehold så tar du nok feil  Hvor mye menneske kontakt tror du hunder i store sledehundkenneler med 25 - 45 / 50 hunder har pr dag?  Jeg vil anta 3 - 5 min.  Det er realiteten.

jarvi:

Mofassah:Aha, så du har rett og slett ikke TID til å trene hundene dine til å faktisk like banal håndtering? Kanskje du da heller skulle ha redusert til 8 hunder i stedet for å øke til tolv?

Hvis du virkelig tror at det er mulig å gi hver enkelt hund "en til en bemanning" i større hundehold så tar du nok feil  Hvor mye menneske kontakt tror du hunder i store sledehundkenneler med 25 - 45 / 50 hunder har pr dag?  Jeg vil anta 3 - 5 min.  Det er realiteten.

Mofassah:

og skulle ha allverdens med tid og anledning til å jobbe med hunden sin på en måte som ikke bare fjerner symptomene, men som kan ta det onde ved roten.

 

Og hva er så symptomet og hva er ondet mener du?

NaivSuper:

Jarvi, Hundebanker´n:

Jeg synes det er leit at en hundeeier blir framstillt som uegnet i forhold til hundd (

Jeg synes ikke du bør føle deg fremstilt som uegnet til å ha hund. Jeg tror de mener at enkelte metoder er uegnede.

Til TS:Ser at mange påstår at labrador er en enkel rase å oppdra, og noen bruker førerhunder som ett eksempel på det.
Norges Blindeforbund har vel eget oppdrett av førerhunder og de linjene de bruker er nok av den mer "sedate" typen, samt at de blir kastrert i ung alder. De vil naturlig nok ikke "slite" med hormoner som labrador hannhunder er meget kjent for å ha store mengder av, eksteriørvarianten noe mer enn jaktvarianten.
Klart en labrador er enkel, den er enkel i sitt syn på omgivelsene....de tror jo alt i verden er til for dem:) Logrer og er overstrømmende...å være skeptisk eller engstelig ligger ikke for en labb, ei heller utaggerende. Så sånn sett er de toppers førstegangshunder, uansett oppdragelse så er det sjelden det ender med utaggering eller annen negativ uønsket adferd.
Men å nå igjennom til en labrador i værste hormonperiode er jammen ikke bare bare. De er nesten ikke hjemme.....har sett eksempler på hvor man prøver å "tukte" de men uansett håndtering så tar de ikke noe personlig og rister det fort av seg. Selvfølgelig kan du velge å bruke straff men da er det også en fare å havne i en sirkel hvor du abre må bruke mer og mer straff.
Sjøl mener jeg at på generelt grunnlag er det bedre å belønne en gang for mye/feil enn å straffe en eneste gang.
Personlig syntes jeg du har fått mange gode råd deriblandt av Normanna og Bergljot, du vil nok ikke angre om du følger deres råd:)
Lykke til!!!!

trolltroll:

 

Mofassah:

 

og skulle ha allverdens med tid og anledning til å jobbe med hunden sin på en måte som ikke bare fjerner symptomene, men som kan ta det onde ved roten.

 

 

 

Og hva er så symptomet og hva er ondet mener du?

Mofassah:

Det har jo TS beskrevet i åpningsinnlegget, men for å friske opp hukommelsen så er symptomet at bikkja ter seg som en stresset tulling i nærheten av et sted den åpenbart har et anstrengt forhold til. Om man klarer å endre hundens forhold til dette stedet, slik at bikkja ikke stresser seg opp, vil den nok oppføre seg normalt. Å straffe hunden for oppførselen vil kanskje dempe overslagshandlingene og det vil såklart være en lettelse for eier, men det vil neppe gjøre at hunden får noe særlig mer avslappet forhold til dette stedet

 

Du mener altså at "ondet" er et geografisk sted?

Ja da er vi tilbake til mitt tidligere innlegg om at tilvenning til dette ondet/stedet ikke vil endre adferden i andre liknende situasjoner. Det finnes helt sikkert andre steder hvor hunden vil stresse seg opp, og hva skjer da?

trolltroll:

 

 

 

 

Du mener altså at "ondet" er et geografisk sted?

Ja da er vi tilbake til mitt tidligere innlegg om at tilvenning til dette ondet/stedet ikke vil endre adferden i andre liknende situasjoner. Det finnes helt sikkert andre steder hvor hunden vil stresse seg opp, og hva skjer da?

Jo, da er det på´ an igjen!

Og når hunden er ca 5 år, går den kanskje pent i bånd.

NaivSuper:

Jarvi, Hundebanker´n:

Jeg synes det er leit at en hundeeier blir framstillt som uegnet i forhold til hundd (ja, jeg føler meg truffet...) fordi en formidler noe som oppleves probelmatisk/utfordrende rundt hundeholdet; ja, vi skulle sett problemet komme, ja, vi skulle gjort slik eller slik - hvertfall ikke alt dumme vi har holdt på med så langt, og ja, vi skulle være tydelige, konsekvente og lede hunden an - GUDENE SKAL VITE AT VI PRØVER!!! Vi går på kurs, går i hundeklubben, trener, trener, trener, vi leser øyet stort og vått, hører på erfarne hundefolk - hva mer kan forlanges? Som førstegangs hundeeier er det vel knapt mulig å gjøre alt rett? Jeg snakker for meg selv, TS har kanskje hatt mange hunder før for alt jeg vet.

At ferske hundeeiere møter på utfordringer gjør oss vel ikke til dårlige hundeeiere? Eller er det det dere mener?   Jeg tror svært mange hunder gladelig hadde byttet plass med bikkja mi;-)

Det er leit at du tar det slik. Slik som jeg opfatter det hele så mener de mer at man kanskje heller skal gå i seg selv å se på seg selv fra hundens perspektiv. Hva utstråler du ovenfor hunden? Hvem er du for hunden? Hva er det du gjør/har som fører til at hunden til slutt gjør som du vil? Ikke alle har en personlighet som utstråler kontroll og ledelse, men kanskje man skal forsøke å "kurse" seg selv litt å få mer trygghet i jobben man gjør når man er sammen med hunden. En svak personlighet kombinert med for mye belønning og for lite grenser, kan føre til at du får en evig pøbel :-/

IdaogSjoko:

 

En svak personlighet kombinert med for mye belønning og for lite grenser, kan føre til at du får en evig pøbel :-/

Amen, søster!

IdaogSjoko:

 

 

 

Det er leit at du tar det slik. Slik som jeg opfatter det hele så mener de mer at man kanskje heller skal gå i seg selv å se på seg selv fra hundens perspektiv. Hva utstråler du ovenfor hunden? Hvem er du for hunden? Hva er det du gjør/har som fører til at hunden til slutt gjør som du vil? Ikke alle har en personlighet som utstråler kontroll og ledelse, men kanskje man skal forsøke å "kurse" seg selv litt å få mer trygghet i jobben man gjør når man er sammen med hunden. En svak personlighet kombinert med for mye belønning og for lite grenser, kan føre til at du får en evig pøbel :-/

Tydelige, forståelige og klare grenser er alfa og omega også i det som kan kalles positiv trening, om noen tror noe annet har de ikke helt satt seg inn i saker og ting. Det handler om forutsigbarhet og om evnen til å formidle konsekvenser på en presis og god måte, med utgangspunkt i det enkelte individ.

Jeg er spent på neste "psykologiske" utspill, går ut fra at det er mer på lager enn bare "svak personlighet", kanskje en bør kaste ut noen diagnoser også.