anniken:

er "voksne" så mye bedre da ?

de drikker seg fulle, roper, krangler over teite ting. de tisser ute over alt når de har fått en for mye,

de røyker og tar ikke hensyn til at noen ikke tåler røyk og ikke vil ha det rundt seg. de kjører som svin. og de respektere ikke reglene i trafikken . f.eks det er påbudt med handsfree.

 

 

Godt sagt!

Men dere som ikke har barn, har jo ikke sjangsen til å dra på skoleavsluttninger og stolt si til sidemannen "Det er ungen min" Når en liten pjok står på scenen og synger for full hals, eller skryte til venner "Sønnen min scorte over halvparten av alle målene på fotball kampen igår", eller "Datra mi er blitt så flink i turn! Hun har lært seg araber flikk baklengssalto!" Mamma og pappa elssker og skryte over meg og broren min. Hvis slekt og venner kommer så kan de godt rope på oss å si "Må fortelle hva du har lært deg i turn/må si hva du fikk på matteprøven/si hvor mange mål du scorte på fotballkampen og de er sååå stolte av oss:)

Jeg mistenker at de som mener at de ikke liker barn, kanskje ikke kjenner noen barn ordentlig godt. For det er masse flotte barn rundomkring. 

Jeg er ikke en sånn dame som elsker alle babyer og barn bare fordi de er barn. Jeg elsker mine egne, og kan like, tilogmed være veldig glad i, de andre jeg kjenner godt. Men da må man jo faktisk være åpen for å få et forhold til de barna, ikke bare avskrive det med at alle barn er teite, og ikke gidde lære barnet å kjenne. 

Peregrin:
Sånn for å snakke om å like barn eller ikke.. Hvofor er det så sort/hvitt hos alle de som selv HAR barn?? Og hvorfor teller meningene deres så mye mer enn andres? MÅ man ha født et visst antall barn før man liksom vet noe som helst om de?

Jeg liker ikke alle barn, før orket jeg et fåtall kjente. Så fikk jeg tre unger, og gjett hva som skjedde? Læring. Og med det kom forståelse. Og når man lærer og forstår disse helt fremmede vesnene så blir man komfortabel med seg selv rundt de. Og da åpner man for interaksjon.

 Så ang. de som "ikke fordrar unger" mener jeg banna bein at jo, det er så sort/hvitt- og jo vi som har egne barn vet hva vi snakker om. Det handler om læring og forståelse, og frykten for det ukjente og uforutsigbare.

men_kjære_deg...:

 

Peregrin:
Sånn for å snakke om å like barn eller ikke.. Hvofor er det så sort/hvitt hos alle de som selv HAR barn?? Og hvorfor teller meningene deres så mye mer enn andres? MÅ man ha født et visst antall barn før man liksom vet noe som helst om de?

 

 

 

Jeg liker ikke alle barn, før orket jeg et fåtall kjente. Så fikk jeg tre unger, og gjett hva som skjedde? Læring. Og med det kom forståelse. Og når man lærer og forstår disse helt fremmede vesnene så blir man komfortabel med seg selv rundt de. Og da åpner man for interaksjon.

 Så ang. de som "ikke fordrar unger" mener jeg banna bein at jo, det er så sort/hvitt- og jo vi som har egne barn vet hva vi snakker om. Det handler om læring og forståelse, og frykten for det ukjente og uforutsigbare.

Dette er det desidert BESTE innlegget jeg har lest denne uken.

men_kjære_deg...:

 

Peregrin:
Sånn for å snakke om å like barn eller ikke.. Hvofor er det så sort/hvitt hos alle de som selv HAR barn?? Og hvorfor teller meningene deres så mye mer enn andres? MÅ man ha født et visst antall barn før man liksom vet noe som helst om de?

 

 

 

Jeg liker ikke alle barn, før orket jeg et fåtall kjente. Så fikk jeg tre unger, og gjett hva som skjedde? Læring. Og med det kom forståelse. Og når man lærer og forstår disse helt fremmede vesnene så blir man komfortabel med seg selv rundt de. Og da åpner man for interaksjon.

 Så ang. de som "ikke fordrar unger" mener jeg banna bein at jo, det er så sort/hvitt- og jo vi som har egne barn vet hva vi snakker om. Det handler om læring og forståelse, og frykten for det ukjente og uforutsigbare.

Så det går ikke an å forstå barn uten at man har født noen selv? Sludder... Jeg er ikke redd barn! Det har ikke noe å gjøre med frykt! Hvorfor må vi som ikke ELSKER ALLE barn være redde? Hvorfor?? Det er ikke så sort/hvitt. Jeg har mer en nok fortåelse jeg, for barn.

Jeg forstår GODT hvordan barn er. Både i bevegelse, handlinger, talemåte, væremåte osv. Og at det finnes forskjellige typer barn. På samme måte som at jeg forstår hvorfor noen voksne oppfører seg som idioter i fylla, eller at noen ikke liker jul, eller at noen hunder ikke liker fremmede. Det betyr ikke at jeg må like alle for det. Jeg har ikke oppført meg idiotisk i fylla, så jeg kan vel ikke uttale meg om det heller?

Skjønner ikke hvorfor det ikke skal være lov å ikke digge alle ungene i verden, bare fordi de er BARN.

Peregrin:

Skjønner ikke hvorfor det ikke skal være lov å ikke digge alle ungene i verden, bare fordi de er BARN.

Er det noen som har sagt at man må like alle barn, da?  Å si at man må like alle unger, bare fordi de er BARN, er vel like dumt som å si at man misliker alle unger kun av samme grunn...

men_kjære_deg...:

Peregrin:
Sånn for å snakke om å like barn eller ikke.. Hvofor er det så sort/hvitt hos alle de som selv HAR barn?? Og hvorfor teller meningene deres så mye mer enn andres? MÅ man ha født et visst antall barn før man liksom vet noe som helst om de?

 

Jeg liker ikke alle barn, før orket jeg et fåtall kjente. Så fikk jeg tre unger, og gjett hva som skjedde? Læring. Og med det kom forståelse. Og når man lærer og forstår disse helt fremmede vesnene så blir man komfortabel med seg selv rundt de. Og da åpner man for interaksjon.

 Så ang. de som "ikke fordrar unger" mener jeg banna bein at jo, det er så sort/hvitt- og jo vi som har egne barn vet hva vi snakker om. Det handler om læring og forståelse, og frykten for det ukjente og uforutsigbare.

Enig her. Som sagt tidligere jeg har erfaring med å både ikke like barn og det å faktisk begynne å like barn. For meg handlet det å lære og bedre forstå. Det er mye lettere å tåle ufordragelig unger når du kan til en viss grad skjønne hvorfor. Og jeg får i dag mer vondt av den ufordragelige ungen som ikke har noen å leke med, fordi alle de andre barna syns h*n er så slem el. Da jeg vet at sosioale mangler hos barn og voksne kommer av mangler i oppveksten og miljøet barnet vokser opp i. De første leve åren er faktisk skremmende avgjørende for hvordan den personens personlighet utvikler seg, noe er så klart mer utsatt for påvirkning i negativ rettning enn andre. Men du trenger ikke mye kunnskap eller forståelse for å skjønne at den ufordragelig ungen på bussen med en viss sannsynlighet lever et mye tøffere liv en du kanskje kan og vil forstå, da de fleste er mer opptatt av seg og sitt, enn å forstå omverden og hvordan den fungerer.

Og jeg syns hele denne tråden er rett usmakelig og skremmende. Så lite empati og medmenneskelighet ser jeg sjelden annet enn på nyhetene. Å begynne å dra inn inteligens, vitenskap og alt annet har jeg tydeligvis ikke intelligens nok til å forstå hvorfor.

Og ang, hvist atte muligens, havner i den og den situasjonen. Hva om den ungen som druknet fordi noen fant mer verdi i sin hund, drunket fordi den forsøkte å redde hunden? Hvordan får en sove om natten med slike holdninger? Mulig jeg er fullstendig naiv nå, men jeg tror at uansett hva en kan sitte på et forum å si en ville gjort og ikke ville gjort, vist en faktisk hadde havnet i en sånn situasjon så tror jeg en ville blitt veldig overrasket over hvordan en faktisk valgte.

Og hadde en valgt hunden, så kan jeg nesten garantere at livet hadde blitt meget uutholdelig etter på, menneskene rundt deg ville spurt hvorfor, du hadde fått anklagende blikk fra både dine nærmeste og samfunnet rundt deg. Du må møte og se inn i øynene til barnets nærmeste. Og hva en enn velger å skrive her, jeg tror samvittigheten hadde revet deg opp innvendig. Nei, jeg får meg ikke til å tror at noen her inne ville valgt hunden frem for et barn, samme hva de skriver, enn vil alltid være egoistisk, og en vet innerst inne at en må ta et valg en skal leve med resten av livet, ikke bare redde ett liv.

PS: Når jeg skriver du og deg, så mener jeg generellt, ikke den personen jeg kopierte fra.

Mesaana:

Og ang, hvist atte muligens, havner i den og den situasjonen. Hva om den ungen som druknet fordi noen fant mer verdi i sin hund, drunket fordi den forsøkte å redde hunden? Hvordan får en sove om natten med slike holdninger? Mulig jeg er fullstendig naiv nå, men jeg tror at uansett hva en kan sitte på et forum å si en ville gjort og ikke ville gjort, vist en faktisk hadde havnet i en sånn situasjon så tror jeg en ville blitt veldig overrasket over hvordan en faktisk valgte.

Jeg kunne vedde ganske mye på at dersom denne situasjonen faktisk oppsto for de som sitter her og skriver at de ville velge hunden, så ville de garantert ha valgt barnet:) Noe annet ville være stikk i mot alt som er innebygget i et normalt, friskt og oppegående menneske.

tyri:

Mesaana:

Og ang, hvist atte muligens, havner i den og den situasjonen. Hva om den ungen som druknet fordi noen fant mer verdi i sin hund, drunket fordi den forsøkte å redde hunden? Hvordan får en sove om natten med slike holdninger? Mulig jeg er fullstendig naiv nå, men jeg tror at uansett hva en kan sitte på et forum å si en ville gjort og ikke ville gjort, vist en faktisk hadde havnet i en sånn situasjon så tror jeg en ville blitt veldig overrasket over hvordan en faktisk valgte.

 

 

Jeg kunne vedde ganske mye på at dersom denne situasjonen faktisk oppsto for de som sitter her og skriver at de ville velge hunden, så ville de garantert ha valgt barnet:) Noe annet ville være stikk i mot alt som er innebygget i et normalt, friskt og oppegående menneske.

Ja, det er det jeg også tror. Det er mye lettere å sitte her og si de ville valgt hunden frem for å faktisk gjøre det.

"Ja, tenke det; ønske det; ville det med;
- men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke!"

Fra Per Gynt av henrik ibsen.

men_kjære_deg...:

Peregrin:
Sånn for å snakke om å like barn eller ikke.. Hvofor er det så sort/hvitt hos alle de som selv HAR barn?? Og hvorfor teller meningene deres så mye mer enn andres? MÅ man ha født et visst antall barn før man liksom vet noe som helst om de?

 

Jeg liker ikke alle barn, før orket jeg et fåtall kjente. Så fikk jeg tre unger, og gjett hva som skjedde? Læring. Og med det kom forståelse. Og når man lærer og forstår disse helt fremmede vesnene så blir man komfortabel med seg selv rundt de. Og da åpner man for interaksjon.

 Så ang. de som "ikke fordrar unger" mener jeg banna bein at jo, det er så sort/hvitt- og jo vi som har egne barn vet hva vi snakker om. Det handler om læring og forståelse, og frykten for det ukjente og uforutsigbare.

Vi mennesker er ikke alltid like rasjonelle som noen (trenger) tror. Kanskje hopper de som her sier de vil redde egen hund raskere ut i vannet for å redde et fremmed barn, enn de som mener at barn har fortrinn på å bli reddet.

Det finnes menn som har barn hjemme som risikerer livet i et forsøk på å redde et dyr som er i ferd med å dø ved f.eks å ha gått igjennom isen og holder på å drukne. Dette kan de gjøre for elg og rådyr som de noen uker,mnd senere dreper for sportens skyld. Rasjonelt? Tror ikke det. Poenget er at ingen kan vite hvem de i en krisesituasjon  hadde reddet fordi vi er så mye mer komplekse enn at vi i en krisesituasjon alltid ville handle rett. Og hva er rett? Er kjærligheten til ett dyr mindre verdt enn kjærligheten til ett barn?

Og hvem skal bestemme hva andre føler? Det som er en selvfølge for noen er ikke det for andre. For noen er faktisk hunden den eneste familien de har, det eneste trygge som holder dem på beina. Å være så ignorant at man erklærer denne kjærligheten for mindreverdig vitner om dårlig skjønn og liten respekt for andres følelser. 

Veldig godt dagt egen! Enkelte ser ut til å ha fasiten på alt her i verden, og ihvertfall hvis de har barn.

for meg dreier det seg ikke om verdien dyr kontra barn, men om verdien et individ jeg har et nært forhold til og jeg er utrolig glad i, kontra et tilfeldig individ som jeg ikke kjenner og ikke har forhold til

og jeg skriver individ fordi jeg ikke mener at et menneskeliv er automatisk verdt mer enn alt annet liv

jeg ER et normalt, friskt og oppegående menneske. men livet til hunden min betyr mer for meg enn livet til et helt tilfeldig menneske som jeg ikke har noe som helst forhold  til og det står jeg for ;)

egen:

Og hvem skal bestemme hva andre føler? Det som er en selvfølge for noen er ikke det for andre. For noen er faktisk hunden den eneste familien de har, det eneste trygge som holder dem på beina. Å være så ignorant at man erklærer denne kjærligheten for mindreverdig vitner om dårlig skjønn og liten respekt for andres følelser.

Jeg trodde ikke jeg skulle klare å bli sjokkert over noe på Canis, men denne tråden er faktisk noe av det sykeste jeg har lest.
Jeg er ikke den som løper beina av meg for å nusse på babyer, eller som melder meg frivillig til å sitte barnevakt for småbarn, men jeg kunne ALDRI latt en unge drukna for å redde en av hundene mine!
Hverken mine egne unger eller andres!
Jeg har null problemer med at folk ikke liker unger, sånn generelt, men jeg har et stort problem med å vite at noen kanskje ville sett en av mine dø fordi de skulle redde en hund.
Jeg elsker hundene mine, og jeg hadde antageligvis vært et mentalt vrak i årevis om jeg hadde ofra en av dem.
Men jeg HADDE ofra dem for et barn, eller en voksen for den saks skyld.
Jeg bare håper jeg, eller ungene mine, aldr noensinne blir nødt til å trenge hjelp fra noen som mener at hunden kommer først.

Nå er den "redde et barn vs å redde en hund" litt merkelig å diskutere uansett. Ingen VET helt hva man ville valgt i en traumatisk situasjon. OG jeg tror den situasjoen der dette er et virkelig "dilemma" er meget sjelden å oppleve. Når det oppstår nødsituasjoner så er det ikke alle som tenker rasjonelt. Man får panikk og sjokk, og de fleste klarer ikke tenke helt klart. Og de fleste tenker nok IKKE på loven!

Jeg hadde nok reddet et barn HVIS en slik situasjon hadde oppstått, men jeg hadde nok kanskje ødelagt mange år i livet mitt fordi jeg la min beste venn i stikken.. Dette er en idiotisk problemstilling. Folk må få velge hva de vil uten å bli kalt SYKE osv.. Ikke alle tenker likt.. Og det er ikke slik at man ikke liker barn bare fordi man velger sin egen hund.. Det trenger ikke være rasjonelt i en slik situasjon.

ania:

 

jeg ER et normalt, friskt og oppegående menneske. men livet til hunden min betyr mer for meg enn livet til et helt tilfeldig menneske som jeg ikke har noe som helst forhold  til og det står jeg for ;)

 

Skremmende.

Peregrin:

Nå er den "redde et barn vs å redde en hund" litt merkelig å diskutere uansett. Ingen VET helt hva man ville valgt i en traumatisk situasjon. OG jeg tror den situasjoen der dette er et virkelig "dilemma" er meget sjelden å oppleve. Når det oppstår nødsituasjoner så er det ikke alle som tenker rasjonelt. Man får panikk og sjokk, og de fleste klarer ikke tenke helt klart. Og de fleste tenker nok IKKE på loven!

Jeg hadde nok reddet et barn HVIS en slik situasjon hadde oppstått, men jeg hadde nok kanskje ødelagt mange år i livet mitt fordi jeg la min beste venn i stikken.. Dette er en idiotisk problemstilling. Folk må få velge hva de vil uten å bli kalt SYKE osv.. Ikke alle tenker likt.. Og det er ikke slik at man ikke liker barn bare fordi man velger sin egen hund.. Det trenger ikke være rasjonelt i en slik situasjon.

Peregrin:

Nå er den "redde et barn vs å redde en hund" litt merkelig å diskutere uansett. Ingen VET helt hva man ville valgt i en traumatisk situasjon. OG jeg tror den situasjoen der dette er et virkelig "dilemma" er meget sjelden å oppleve. Når det oppstår nødsituasjoner så er det ikke alle som tenker rasjonelt. Man får panikk og sjokk, og de fleste klarer ikke tenke helt klart. Og de fleste tenker nok IKKE på loven!
Heldigvis er dette noe de færreste vil oppleve, det har du helt rett i.
Og selvfølgelig er det aldri godt å vite hvordan man reagerer i en krisesituasjon.
Men å tenke nye gjennom det, og så fortelle at "jeg drar opp bikkja først, den er viktigst", er for MEG ganske hårreisende.
Og det har ingenting med at jeg ikke elsker hundene mine.

Jeg hadde nok reddet et barn HVIS en slik situasjon hadde oppstått, men jeg hadde nok kanskje ødelagt mange år i livet mitt fordi jeg la min beste venn i stikken.. Dette er en idiotisk problemstilling. Folk må få velge hva de vil uten å bli kalt SYKE osv.. Ikke alle tenker likt.. Og det er ikke slik at man ikke liker barn bare fordi man velger sin egen hund.. Det trenger ikke være rasjonelt i en slik situasjon.
Jeg er VILLIG til å slite i årevis med en sånn beslutning, det VET jeg!
For jeg kunne ikke sett på at et menneske drukna, uansett alder.
For all del, folk må gjerne velge hva de selv vil, jeg bare håper jeg slipper å være avhengig av noen av dem som VET at hunden hadde gått først...

Amatør.:

 

ania:

 

 

jeg ER et normalt, friskt og oppegående menneske. men livet til hunden min betyr mer for meg enn livet til et helt tilfeldig menneske som jeg ikke har noe som helst forhold  til og det står jeg for ;)

 

 

 

Skremmende.

veldig :(

Ja hele problemstillingen er sær og blir forhåpentligvis ikke noe alternativ for noen...MEN for de som mener hunden sin burde komme forran (et tilfeldig) menneske i en slik situasjon, bør også forklare til "redningspersonen" at de har full forståelse for å ikke bli reddet  (og vil heller ikke) selv, og også etterlatt, hvis situasjonen skulle oppstå. For DU vil jo være et tilfeldig menneske for denne personen. Er det et sånt samfunn man vil ha generelt? At ditt eget liv skal sidestilles med en tilfeldig hund sitt liv?

Dette har jo virkelig blitt en spennende og litt søkt diskusjon.

Jeg har fremeldes ikke orket å lese gjennom hele, men her har vi vært innom evolusjon, yrkestitler (faktisk), ganske grove personkarakteristikker av hverandre, og nå et ganske ekstremt moralsk dilemma. Det er da virkelig ganske utrolig! Og akkurat dette siste, med kjent hund vs ukjent menneske, det synes jeg nesten det burde foretas studier på, for det er da utrolig interessant!

Hemulen:

 

Jeg har fremeldes ikke orket å lese gjennom hele, men her har vi vært innom evolusjon, yrkestitler (faktisk), ganske grove personkarakteristikker av hverandre, og nå et ganske ekstremt moralsk dilemma. 

Hemulen:

Dette har jo virkelig blitt en spennende og litt søkt diskusjon.

Jeg har fremeldes ikke orket å lese gjennom hele, men her har vi vært innom evolusjon, yrkestitler (faktisk), ganske grove personkarakteristikker av hverandre, og nå et ganske ekstremt moralsk dilemma. Det er da virkelig ganske utrolig! Og akkurat dette siste, med kjent hund vs ukjent menneske, det synes jeg nesten det burde foretas studier på, for det er da utrolig interessant!

Det er interessant, også hvilke sosiale reaksjoner en ville fått i etter tid. Hadde en valgt hunden, ville en mest sansynlig måttet flytte og mer til, da samfunnet generellt ikke ville akspertert det valget. Hadde du valgt barnet, eller personen derimot, ville du fått en mye mer positiv respons, samt medfølelse for tapet av hunden din. Så med tanke på hvordan du vil ha det sosialt resten av livet, er hvilket valg du ville gjort i en sånn situasjon vært veldig avgjørende.

Så det vil også si at andres meninger om valget ditt er meget avgjørende for livet ditt videre, skulle du måttet ta et sånt valg. Vi er til syvende og sist sosiale vesener, og bli et sosialt utskudd vil gjøre hvem som helst syke, uansett hvor selvstendige de måtte påstå at de er. De som ikke ville latt seg påvirke av sånt, hadde verken vært her på nett, hatt hund, eller vært ute og observert en sånn situasjon i det hele, disse har en alvorlig personlighetsforstyrrelse, og kalles schizoide, noe jeg tviler sterkt på at noen på dette forumet er.

Så uansett hva en kan sitte her å skrive, så tviler jeg på så mange ville tatt det valget de sier de ville tatt. Konsekvense av det vil bli mye større og mer alvorlig enn hva de kunne levd med, selv med sin trofaste venn ved sin side.

Jeg synes denne tråden burde hatt en "extreme moderatover". Komme med usaklige etiske dilemmaer, som strengt er like vanskelig å forutsi ens egen reaksjon på som det er å forutsi den nestes. Det er en stygg hersketeknikk for å tvinge noen til å svare som en ønsker. Og gjør den ikke det så er det fritt fram med hetsing. For tiden går jeg og øver meg på hvordan jeg skal reagere om jeg blir overfalt, ser det for meg, hva jeg skal gjøre, hvordan osv. Hvorfor? Fordi alle vet at i en krise handler man ikke alltid rasjonelt, og jo mer øvelse man har, jo mer sannsynlig er det at man klarer å holde hodet kaldt. Men selv trente brannmenn med flere års erfaring i yrket har klart å feile miserabelt og handle helt hodeløst i en trengt situasjon.  Så hva en krisesituasjon har i en slik debatt, kan jeg ikke for mitt bare liv forstå. 

Jeg er sjokkert over hvordan man tillater seg å uttale seg her.

Når det kommer til det etiske dilemmaet, så ville jeg for min del forsøkt å redde begge...