Bergljot:Når det kommer til det etiske dilemmaet, så ville jeg for min del forsøkt å redde begge...

Snusken:

Bergljot:Når det kommer til det etiske dilemmaet, så ville jeg for min del forsøkt å redde begge...

Jeg og, i rett rekkefølge. For min del vil jeg helst unngå å måtte leve med ett ungt liv tapt når hundens levetid likevel relativt fort vil være over og barnet bare ville vært i skolealder. De følelsene kan jeg jo knapt forespeile meg, jeg er jo mann og ikke har jeg barn selv heller men likevel. Unner det ikke min verste fiende. Avhenger dog at man har ett minste minimum snev av empati noe som virker totalt fraværende hos enkelte her.

Jeg tror kanskje ikke det er så fraværende som det virker, men folk blir satt i en ekkel posisjon i denne tråden og må forsvare seg. Det gir aldri veldig godt utgangspunkt.

Og ellers kan jeg tenke meg, om jeg virkelig skal være helt rasjonell, at om jeg skulle hatt sjanse til å redde noen så hadde jeg sannsynligvis vært nødt til å dra min eldste på land først om det var henne som havnet uti med et barn(så usannsynlig at jeg har ikke ord for det). For ellers har hun en ekkel tendens til å svømme opp på ryggen min og nesten rive meg i filler med de helgolands klørne sine. Og i så fall er jeg ikke mye til hjelp, da er jeg gjerne like panisk selv...

Disse svart/hvit scenarioene har veldig sjelden noe for seg i slike debatter, det er så sjelden at man bevisst trenger å ta slike valg.

Friedrich Nietzsche

Det er vel heller ikke om å gjøre å like alle likeverdig. Vil tro de fleste har individuelle forhold til forskjellige barn og dems tilknytning. Det er for meg noe annet enn å akspetere at de er der og har livets rett, uansett hva forhold man måtte ha til dem.

Et veldig godt poeng, Snusken. Jeg digger unger, jeg liker aller best de rampete trollene med glimt i øyet og snørr dratt ut over kinnet. Men jeg skjønner at ikke alle synes det samme. Men en ting tror jeg fullt og fast på: om man begynner å irritere seg over en unges oppførsel, så kan du banne på at den i løpet av kort tid blir ufattelig mange ganger verre. Om man bare hipser på skuldrene og bryr seg med sitt, så merker man gjerne ikke omverdenen. Selv kan jeg få magesår av små barn som gråter. Det er hjerteskjærende. Litt bråk ellers kan jeg fint blokkere ut om jeg føler for det. Kanskje folk som ikke er så glad i unger hadde fått det litt bedre om de hadde fokusert på hvordan lukke det irriterende ute, i stedenfor?

Jeg synes faktisk det er underlig å komme med uttalelsen jeg liker ikke barn, det er det samme som å si jeg liker ikke mennesker og de fleste (håper jeg) har jo venner og familie de liker og er glad i.

Jeg er ikke en av de som liker barn fordi at de er barn som löper å guller i barnevogner, men noen barn har en fantastisk personlighet (og beholder den ofte til voksen alder) og da kan man jo ikke annet enn å like dem, mens andre finner jeg mindre likbare - men som nevnt over har de barnelisens, jeg var sikkert en drittunge når jeg var liten og da må jeg jo tillate andre å väre det også - jeg håper jo inderlig det ble folk av meg så da må jeg jo la samme "reasonable doubt" strekke seg til andre.

Jeg kan irritere meg over foreldre innimellom - feks under flyreiser når man blir sparket i ryggen osv. Men det er ingen grunn til å ta det ut over barnet. De er barn de må få lov til å pröve og feile og finne ut hvordan man skal oppföre seg her i livet. Og det snakkes jo masse på canis om det å fokusere på den adferden man vil ha, ikke den man ikke vil ha - tilrettelegge for å ikke feile osv, strekker ikke det seg til barn også?

Og jeg skulle egentlig ikke si noe i denne syke syke tråden, men klarte ikke å holde meg :(

Ikke noe pen tråd blitt det her nei.
Hver og en har forskjellige verdier og det må være lov.
Hva man gjør i en krise er det ingen som vet.
Barn er ikke barn, de er individer og derfor litt rart å bastant ikke like barn?

Jeg er ikke overbegeistret for enkelite barn selv, men det finner jeg først ut etter å ha møtt dem som personer. Samme gjelder voksne, er personer det og.

Hmmm, jeg hater alle over 50!! Man sier ikke/gjør ikke det vel? Same shit.

Mofassah:

egen:

Og hvem skal bestemme hva andre føler? Det som er en selvfølge for noen er ikke det for andre. For noen er faktisk hunden den eneste familien de har, det eneste trygge som holder dem på beina. Å være så ignorant at man erklærer denne kjærligheten for mindreverdig vitner om dårlig skjønn og liten respekt for andres følelser.Nå har jeg pinadø hørt det og. Skal jeg liksom ha på meg at jeg har dårlig skjønn og liten respekt for andres følelser fordi jeg mener at det er galt å prioritere å redde livet på en hund fremfor et barn? Hva da med de pårørende til dette barnets følelser? Og hva med loven? Skal vi sette loven til side fordi vi kan komme til å såre følelsene til den stakkars hundeeieren som jo bare ville redde hunden sin, og dermed måtte ofre dette ukjente barnet? Følelser my ass. Såklart det er trist å miste en hund. Det opplever alle hundeeiere, og de kommer seg som regel greit videre i livet all som en. Mister man et barn er det ganske mye tøffere, det vet jeg mye om. Jeg har to tanter som begge sliter alvorlig 20 år etter selv å mistet barn i ulykker. Tror meg, du ville ikke vært i deres sko.

men for  noen er faktisk kjærligheten til en hund så sterk at eieren i en krisesituasjon bare tenker på at å redde den er viktigst, der og da.

Og Moffasah, det å angripe meg som person og ikke meningene mine er en velkjent hersketaktikk som du kunne spart deg for. Du vet heller ingenting om hvilke sko jeg har måttet gå i og heller ingenting om hvor mange år jeg har gått med dem.

Barn er mennesker ja.. Jeg liker ikke alle mennesker.. Og jeg skjønner ikke hva som er helt underlig med den uttallelsen.. MÅ man like alle mennesker? Mennesker er forskjellige, barn eller ikke, og mange er faktisk ikke likbare. Skal man like mordere, bare fordi de er mennesker? Eller kriminelle? De også feiler og prøver i livet, for å finne ut av ting. Nå kan ikke de sammenliknes med barn uansett da, men det finnes barn som er kriminelle. Og som VET at det de gjør er galt.

Ikke overse det at barn er ULIKE! Noen ER snille tvers igjennom, andre kan være skikkelige drittunger. Og jeg forbeholder meg retten til å SI at jeg IKKE liker barn som ER drittunger. Samme som at keg kan SI at jeg IKKE liker voksne mennesker av samme grunn, som ikke klarer å oppføre seg ordentlig, som er ekle, som er kriminelle, som dreper osv. Og da snakker jeg ikke om om barn som ikke vet helt hva som er rett eller galt. Men den typen som gjerne er trassig for å få viljen sin, som er ekle med andre unger (igjen som VET at de er det, og de kalles gjerne mobbere osv), bortskjemte barn med foreldre som ikke klarer å oppdra dem rett osv. IKKE de som er uvitende med det de gjør, og som ikke vet konsekvensene av det de gjør. For slike drittunger fins faktisk.. Tro det eller ei.. Og jeg vet om flere som rett og slett er frekke.

Selv var jeg en ganske snill unge når jag var liten, og kanskje ikke den typiske "drittungen"....

Peregrin:

Barn er mennesker ja.. Jeg liker ikke alle mennesker.. Og jeg skjønner ikke hva som er helt underlig med den uttallelsen.. MÅ man like alle mennesker? Mennesker er forskjellige, barn eller ikke, og mange er faktisk ikke likbare. Skal man like mordere, bare fordi de er mennesker? Eller kriminelle? De også feiler og prøver i livet, for å finne ut av ting. Nå kan ikke de sammenliknes med barn uansett da, men det finnes barn som er kriminelle. Og som VET at det de gjør er galt.

Ikke overse det at barn er ULIKE! Noen ER snille tvers igjennom, andre kan være skikkelige drittunger. Og jeg forbeholder meg retten til å SI at jeg IKKE liker barn som ER drittunger. Samme som at keg kan SI at jeg IKKE liker voksne mennesker av samme grunn, som ikke klarer å oppføre seg ordentlig, som er ekle, som er kriminelle, som dreper osv. Og da snakker jeg ikke om om barn som ikke vet helt hva som er rett eller galt. Men den typen som gjerne er trassig for å få viljen sin, som er ekle med andre unger (igjen som VET at de er det, og de kalles gjerne mobbere osv), bortskjemte barn med foreldre som ikke klarer å oppdra dem rett osv. IKKE de som er uvitende med det de gjør, og som ikke vet konsekvensene av det de gjør. For slike drittunger fins faktisk.. Tro det eller ei.. Og jeg vet om flere som rett og slett er frekke.

Selv var jeg en ganske snill unge når jag var liten, og kanskje ikke den typiske "drittungen"....

 

Det er ingen som bare er drittunger eller bare er snille. De kan oppføre seg slik, men det er ikke en konstant tilstand. I ulike arenaer vil ulike barn vise ulike egenskaper og adferd. Du aner ikke hvor mange barn som får "bråkmaker"-stempel og som må leve med dette stempelet resten av livet uansett hvordan de enn oppfører seg. Det er forferdelig å se barn helt ned i 2års-alderen stemplet på denne måten og se scenario etter scenario utspille seg med barnet i hovedrolle og en voksen som "bekrefter" sine mistanker. Hadde den voksne tatt seg tid til å virkelig se barnet så hadde man sett mye mer enn den stakkarslige båsen barnet var plassert i og forklaringer på adferd som barnet utviste. Selvoppfyllende profetier. Hvor er barnelisensen!??

Peregrin:

 

Ikke overse det at barn er ULIKE! Noen ER snille tvers igjennom, andre kan være skikkelige drittunger. Og jeg forbeholder meg retten til å SI at jeg IKKE liker barn som ER drittunger. Samme som at keg kan SI at jeg IKKE liker voksne mennesker av samme grunn, som ikke klarer å oppføre seg ordentlig, som er ekle, som er kriminelle, som dreper osv. Og da snakker jeg ikke om om barn som ikke vet helt hva som er rett eller galt. Men den typen som gjerne er trassig for å få viljen sin, som er ekle med andre unger (igjen som VET at de er det, og de kalles gjerne mobbere osv), bortskjemte barn med foreldre som ikke klarer å oppdra dem rett osv. IKKE de som er uvitende med det de gjør, og som ikke vet konsekvensene av det de gjør. For slike drittunger fins faktisk.. Tro det eller ei.. Og jeg vet om flere som rett og slett er frekke.

Selv var jeg en ganske snill unge når jag var liten, og kanskje ikke den typiske "drittungen"....

 

Man skal heller ikke overse at mennesker har mange sider og egenskaper. Om du ser drittunge-oppførsel hos ett barn, ER ikke det barnet en drittunge pr definisjon. Det er også mange andre ting, og du vet ikke hvorfor folk gjør som de gjør, og er som de er. Det er jo en kjennsgjerning at mobbere gjerne sliter selv, og trenger egentlig hjelp.

Jeg synes det blit feil å dømme mennesker basert på enkelte handlinger/egenskaper. Alle har mer med ved seg enn det man ser ved første møte. Ja, jeg er klar over at enkelte tilsynelatende er vanskeligere å like enn andre, men jeg synes alle mennesker fortjener en sjanse. I hvertfall utover ett raskt møte på bussen, eller på gata eller lignende.

Bergljot:

 

 

Det er ingen som bare er drittunger eller bare er snille. De kan oppføre seg slik, men det er ikke en konstant tilstand. I ulike arenaer vil ulike barn vise ulike egenskaper og adferd. Du aner ikke hvor mange barn som får "bråkmaker"-stempel og som må leve med dette stempelet resten av livet uansett hvordan de enn oppfører seg. Det er forferdelig å se barn helt ned i 2års-alderen stemplet på denne måten og se scenario etter scenario utspille seg med barnet i hovedrolle og en voksen som "bekrefter" sine mistanker. Hadde den voksne tatt seg tid til å virkelig se barnet så hadde man sett mye mer enn den stakkarslige båsen barnet var plassert i og forklaringer på adferd som barnet utviste. Selvoppfyllende profetier. Hvor er barnelisensen!??

Skriver under på den. Skulle ønske flere tenkte som deg, jeg vet det trengs.

Har egentlig ikke tenkt så mye på det sånn. Har vel med at jeg (heldigvis) ikke har så mye med barn å gjøre. Men du sier noe der.

Hvor er det jeg nekter for at barn har flere sider da, eller at de konstant er drittunger? Jeg er lei av denne antagelsen bare fordi jeg ikke skriver om ALT et barn kan være! Det er derfor det blir så vanskelig å diskutere slike ting med folk over nett, fordi man ALDRI klarer å forklare seg BRA nok. Og hvis man IKKE skriver noe så antar forumdeltakere at den personen som ikke forklarer bra nok, sikkert også tenker sånn og sånn. Nei jeg GJØR ikke det og VET at barn er BARN!! Få det med dere nå da.

Er det bare jeg som ser at ENKELTE unger kan være eklere enn andre? Jeg sier ikke at ALLE er sånn og sånn pga EN hendelse jeg har sett! Jeg har erfaringer med drittunger, som igjen og igjen oppfører seg på en måte som ikke kan bortforklares med hverken "diagnoser" eller det at de rett og slett er barn. Man skal huske på at de er barn, men i barnekategorien finnes det like stor variasjon som med voksne mennesker.

Er det slik at ALLE mobbere sliter selv? Eller ER det faktisk noen som er ufyselige rett og slett...? Det blir for teit å påstå at alle de som mobber har det fælt selv. Skal man bare anta det da eller fordi den gjennomsnittlige mobbegjengen gjerne har det sånn? Eller skal man ta hensyn til at dette er en gruppe med barn, som er individer og som handler på forskjellige måter?

Og at alle mennesker fortjener en sjanse har jeg aldri sagt noe på. Og jeg mener alle bør få en sjanse. Jeg vil bare ha frem at alle barn hverkern er sukkersøte eller sliter psykisk.

Jerko:

 

Hemulen:

 

 

Jeg har fremeldes ikke orket å lese gjennom hele, men her har vi vært innom evolusjon, yrkestitler (faktisk), ganske grove personkarakteristikker av hverandre, og nå et ganske ekstremt moralsk dilemma. 

 

Ja sier det noe om de som er opptatt av moral at de det ene øyeblikket retter en moraliserende pekefinger mot andre, mens de i det neste øyeblikket kommer med grove personkarakteristikker? 

 

Å anklage andre mennesker for å være syke (og i denne diskusjonen antar jeg ikke at det har vært snakk om fysisk) er faktisk ganske ille synes jeg. Det er langt over sak og person, og rett og slett skikkelig dårlig debattskikk.

Alle dere som er uenige med meg er forferdelige mennesker, og jeg nekter i diskutere med folk som er sånn og sånn. Produktivt!

Peregrin:

men_kjære_deg...:

 

Peregrin:
Sånn for å snakke om å like barn eller ikke.. Hvofor er det så sort/hvitt hos alle de som selv HAR barn?? Og hvorfor teller meningene deres så mye mer enn andres? MÅ man ha født et visst antall barn før man liksom vet noe som helst om de?

 

 Så ang. de som "ikke fordrar unger" mener jeg banna bein at jo, det er så sort/hvitt- og jo vi som har egne barn vet hva vi snakker om. Det handler om læring og forståelse, og frykten for det ukjente og uforutsigbare.

Så det går ikke an å forstå barn uten at man har født noen selv? Sludder... Jeg er ikke redd barn! Det har ikke noe å gjøre med frykt! Hvorfor må vi som ikke ELSKER ALLE barn være redde? Hvorfor?? Det er ikke så sort/hvitt. Jeg har mer en nok fortåelse jeg, for barn.

Hvor har jeg skrevet at du må like alle barn? Eller at du hater alle barn? Jeg har heller ikke skrevet at du ikke kan forstå barn uten å ha født noen selv.

Jeg skriver om de som ikke fordrar barn- punktum. Og at veien til barnet kommer til gjennom læring forståelse, mestring av sin egen frykt og mestring av uforutsigbarheten til barn. De fleste søker ikke dette, men får det når de selv får barn. Og da åpner en annen verden og et annet syn seg. Det er dette som er forskjellen på foreldre og ikke- foreldre. Teori kan man lese seg blå på, praksis må man erfare. Det ER en absolutt forskjell på tilfeldige møter med barn, frivillig barnevakt eller interaksjon med sine barneslektninger- eller å jobbe i barnehage, og det å være forelder 24/7. Og når man blir det, får man en annen kunnskap og viktigst- en annen forståelse. Som en ikke-forelder som "ikke liker unger" aldri vil kunne erverve seg før de blir foreldre selv.

Balsam kan være nyttig om man er hårsår.  

Det er da VELDIG forskjell på det å ikke kunne tenkt seg barn selv og synes det virker veldig "masete", enn å generelt hate/mislike alle barn?

Selv er jeg veldig glad i barn generelt, og jeg er helt sikker på at jeg en dag skal ha barn, men jeg må ærlig innrømme at jeg elsker hunder generelt mye mer, er sjelden slik at jeg blir helt frelst i et vilt fremmed barn og får en følese av at jeg blir enormt "verpesyk", men det hender ikke sjelden med vilt fremmede hunder/valper. Haha.

Peregrin:

 Eller ER det faktisk noen som er ufyselige rett og slett...?

 

Jeg må si at etter å ha tenkt meg om en stund, ikke kan komme på ett eneste menneske som jeg kjenner som BARE er ufyselig.

Red; Eller sågar kjenner til, vet om.

Kanskje mange her egentlig mener at de ikke er så interessert i alle barn?

For det er ikke jeg heller. Enda. Det vil nok endre seg dersom jeg får barn selv, og det gjør jeg sikkert en dag.

Men pr i dag er jeg fryktelig interessert og uendelig glad i niesen min på 2 år og min kommende nevø. Så at jeg ikke er interessert i alle barn, liksom noen av mine venninner som omtrent må stikke hodet nedi hver eneste forbipasserende barnevogn, er ikke det samme som at jeg ikke liker barn.

egen:

 

Og Moffasah, det å angripe meg som person og ikke meningene mine er en velkjent hersketaktikk som du kunne spart deg for. Du vet heller ingenting om hvilke sko jeg har måttet gå i og heller ingenting om hvor mange år jeg har gått med dem.

Her drar jeg en liten tur til kr.sand og på veien har det tatt helt av tydeligvis. Festlig.

Mange har sagt det bedre, men får vel prøve å få frem en siste gang hva jeg ville frem til.

Jeg hverken hater barn eller føler for å kaste de foran en buss. (noen foreldre derimot, men det er en annen sak) Jeg bare ønsker meg ikke barn eller synes de er søte eller spennende å omgås. Selv om jeg ikke ønsker dette har jeg fremdeles like mye respekt for dem som jeg har for andre fremmede. Ei venninne er gravid nå og kommer helt sikkert til å like den ungen. Fordi jeg kjenner den og blir glad i den. Den vil gro på meg.

Det med hvem man ville redde er et teit spørsmål. For det første vil sannsynligheten for at begge har like stor sannsynlighet for å overleve og jeg må velge en være veldig lite. For det andre vil man nok handle på instinkt uten å tenke så mye først om det haster. For det tredje har det ikke noe med saken å gjøre.

Hvem som er mest verd? Tja. Naturen og dyrene i den vil klare seg utmerket uten oss. Vi derimot vil dø ut uten dyr og natur.

MarteB:

Kanskje mange her egentlig mener at de ikke er så interessert i alle barn?

For det er ikke jeg heller. Enda. Det vil nok endre seg dersom jeg får barn selv, og det gjør jeg sikkert en dag.

Men pr i dag er jeg fryktelig interessert og uendelig glad i niesen min på 2 år og min kommende nevø. Så at jeg ikke er interessert i alle barn, liksom noen av mine venninner som omtrent må stikke hodet nedi hver eneste forbipasserende barnevogn, er ikke det samme som at jeg ikke liker barn.

Det er nok der de fleste av oss er. Jeg kan bli sjamert av noen babyer, men jeg springer ikke etter nybakte mødre og trygler om å få holde, helst vil jeg slippe og jeg stikker ikke hode i barnevogner, du finner meg heller ikke på gulvet i lek med barn annet enn mitt eget eller andre barn som står meg nære. Og jeg føler at de aller fleste godtar dette ganske greit, også når jeg sier at jeg usikker på om jeg har så lyst til å bli flerbarnsmor. Jeg elsker sønnen min over alt, og han gir meg mer glede enn sorger, men like vel er jeg usikker på om flere barn er det rette for meg. Noen kunne fylt huset med unger og det hadde gitt de energi og enorm glede, andre er fornøyd med 1-3 barn og noen lever godt uten, uten at de trenger å uttrykke sterk forakt for barn av den grunn, og de høster nok bedre forståelse for sine valg enn de som går rundt og sier at barn er ufyselige og ufordragelig.

noen sleivspark der en har gått på person istedenfor sak syns jeg denne tråden har vært knakende morsom, særlig for slike som meg som har en noe "sær" form for humor.

Det morsomme består i at enkelte av de som beskriver det vemmelige "barnet" og alle dets uutholdelige sider, selv i stor grad har vist disse sidene i fullt monn. Om de ser dette selv er jeg imidlertid noe usikker på:) 

Jeg kom på en aldeles uhyrlig tanke i sted, tenk om disse aldri har blitt helt voksne, at de ennå på mange måter bare er barn. Da har de skrevet innlegg etter innlegg der de har rakket ned på seg selv. Med andre ord de liker ikke seg selv, og om en ikke kan like seg selv er det vel også vanskelig å like andre?

Bare noe vannvittige tanker som ploppet ned i hodet mitt dette, det har selvsagt ingen rot i virkeligheten. Men igjen takk for en morsom tråd:)

Modning er vel først og fremst en arvbetinget prosess og da.... nei beklager nå skal jeg slutte, kan ikke oppføre meg som en bortskjemt drittunge heller;)

zombiecat:

Hvem som er mest verd? Tja. Naturen og dyrene i den vil klare seg utmerket uten oss. Vi derimot vil dø ut uten dyr og natur.

Dyrene vil også dø uten natur. Vi klarer også fint å leve uten f.eks. hunder, sjimpanser, orangutanger, løver og zebraer, til med uten alle sammen. Om en eller alle de artene dør ut, vil vi likevel klare oss fint, som art. Det der ble et litt for lettvint poeng.

Når du forventer så veldig mye av andre, og de seriøst prøver å forklare, så kan du i det minste ha anstendighet til å i det minste prøve å være litt seriøs selv.

Jerko

Modning er vel først og fremst en arvbetinget prosess og da.... nei beklager nå skal jeg slutte, kan ikke oppføre meg som en bortskjemt unge heller;)

Nei for da liker jeg deg ikke. For det bryr du deg næmlig kjempe masse om :P