Mofassah:

 

 

Du har spurt gjentatte ganger etter en forklaring på hvorfor det er sånn at det er verre å mislike barn enn hunder, og jeg har brukt ganske mye tid og energi på å forklare det for deg, og så er det der det beste du kan komme opp med?

 

Dyrene vil også dø uten natur. Vi klarer også fint å leve uten f.eks. hunder, sjimpanser, orangutanger, løver og zebraer, til med uten alle sammen. Det der ble et litt for lettvint poeng.

Når du forventer så veldig mye av andre, og de seriøst prøver å forklare, så kan du i det minste ha anstendighet til å i det minste prøve å være litt seriøs selv.

Jeg mener alle som lever på planeten er like mye verd. Eller jeg mener kanskje vi er litt mindre verd sånn sett fra planetens side siden vi ødelegger ganske så mye. Hvorfor det er sånn, om det er fordi vi kan og er så mye smartere får bare være. Fra menneskes ståsted vil man såklart sette egen art først, hvertfall i de fleste tilfeller.

Jerko:

noen sleivspark der en har gått på person istedenfor sak syns jeg denne tråden har vært knakende morsom, særlig for slike som meg som har en noe "sær" form for humor.

Det morsomme består i at enkelte av de som beskriver det vemmelige "barnet" og alle dets uutholdelige sider, selv i stor grad har vist disse sidene i fullt monn. Om de ser dette selv er jeg imidlertid noe usikker på:) 

Jeg kom på en aldeles uhyrlig tanke i sted, tenk om disse aldri har blitt helt voksne, at de ennå på mange måter bare er barn. Da har de skrevet innlegg etter innlegg der de har rakket ned på seg selv. Med andre ord de liker ikke seg selv, og om en ikke kan like seg selv er det vel også vanskelig å like andre?

Bare noe vannvittige tanker som ploppet ned i hodet mitt dette, det har selvsagt ingen rot i virkeligheten. Men igjen takk for en morsom tråd:)

Modning er vel først og fremst en arvbetinget prosess og da.... nei beklager nå skal jeg slutte, kan ikke oppføre meg som en bortskjemt drittunge heller;)

Ingen lang diskusjon er komplett uten noen "kloke" ord fra Jerko...........

Ja, det er alltid morsomt når folk krangler. Det er EN av de sider ved oss mennesker som er mindre sympatisk.

zombiecat:

Her drar jeg en liten tur til kr.sand og på veien har det tatt helt av tydeligvis. Festlig.

 

Mange har sagt det bedre, men får vel prøve å få frem en siste gang hva jeg ville frem til.

Jeg hverken hater barn eller føler for å kaste de foran en buss. (noen foreldre derimot, men det er en annen sak)

Da er vi tilbake til utgangspunktet og det skurrer med en gang hos meg.

Jeg skjønner at du (forhåpentligvis) i praksis ikke vil kaste noen foran en buss, men at den type antipati overfor andre MENNESKER skal oppstå pga feks sutring i butikken, grining på bussen eller andre høyst normale, dagligdagse ting, er og blir for meg en gåte.

Da mener jeg, som jeg mente i ett av de første innleggene jeg skrev i denne tråden; da har du jamen ikke mye å klage over her i livet, og er i mine øyne, ganske så intolerant.

Amatør.:

 

 

 

Da er vi tilbake til utgangspunktet og det skurrer med en gang hos meg.

Jeg skjønner at du (forhåpentligvis) i praksis ikke vil kaste noen foran en buss, men at den type antipati overfor andre MENNESKER skal oppstå pga feks sutring i butikken, grining på bussen eller andre høyst normale, dagligdagse ting, er og blir for meg en gåte.

Da mener jeg, som jeg mente i ett av de første innleggene jeg skrev i denne tråden; da har du jamen ikke mye å klage over her i livet, og er i mine øyne, ganske så intolerant.

Hvis du ikke kutter halve innlegget mitt og tar med resten så kanskje det blir litt klarere for deg.

At jeg klager over en ting betyr ikke automatisk at det er det verste som finnes i min verden. Skal jeg bare klage over det verste? Trodde det var greit å diskutere småting også jeg.

Mofassah:

egen:

 

Og Moffasah, det å angripe meg som person og ikke meningene mine er en velkjent hersketaktikk som du kunne spart deg for. Du vet heller ingenting om hvilke sko jeg har måttet gå i og heller ingenting om hvor mange år jeg har gått med dem.

Jeg har ikke angrepet deg som person i det hele tatt. Jeg har bare svart på tiltale der du mener at jeg utviser dårlig skjønn og er respektløs overfor andres følelser. Det er faktisk du som går til personangrep. Jeg har bragt til torgs en god del poenger som faktisk bidrar til å klargjøre for TS og andre hvorfor det faktisk er slik i vårt samfunn at det anses som verre å mislike barn (altså ikke enkelte barn, men barn på et generelt grunnlag) enn å mislike hunder. Hvis ikke du tåler å høre at det faktisk er sånn at mennesker tillegges mer verdi av bl.a. loven og av folk flest, at mennesker har en egen status i vår kultur og sivilisasjon, uten å måtte ty til sånne karakteristikker av meg, så burde du kanskje la være å lese denne debatten.

Jeg har heller ikke bragt til torgs mine egne meninger om temaet, det jeg ønsker er at folk må kunne ytre (av-vikende)? meninger uten å bli diagnostisert? Hvorfor er det legitimt å "disse" de som har meninger som ikke er mainstream, når man hevder at menneskeverdet er ukrenkelig for barn? Voksne har vært barn engang...

Og jeg synes fortsatt at det å karakterisere de med en annen oppfatning enn seg selv, er å utvise dårlig skjønn og at det er respektløst.

egen:

Og jeg synes fortsatt at det å karakterisere de med en annen oppfatning enn seg selv, er å utvise dårlig skjønn og at det er respektløst.

Jerko:Modning er vel først og fremst en arvbetinget prosess og da.... 

Seriøst?

Snusken:

 

Jerko:Modning er vel først og fremst en arvbetinget prosess og da.... 

 

Seriøst?

Hvis jeg skal legge bort litt saklighet og være dønn ærlig, så mener jeg at i dagens samfunn så er vi blitt noen hårsåre særinger. Så lenge vi er til, om en ønsker det eller ikke, så vil det være barn. Javel, så liker noen det ikke, eller vil ikke ha, det er helt ok, men skjønner ikke vitsen i å poengtere det så inni granskauen:P Og tradisjon+behovet for å forplante oss er fra naturens side så sterk at det oppfattes veldig rart for de fleste at noen velger å avstå, det er en av de "sånn er det bare"-tingene. Rock and roll, lev med det. 

Og barn en ikke vil ha kontakt med uavhengig av grunn, er det bare å høflig avvise med et smil, som enhver annen person? Jeg slipper for eksempel ikke inn nabobarna uten videre, da jeg mener det er unaturlig for de å komme inn her som det ikke bor barn til vanlig. Har jeg ungene til søsken eller venner ei helg og de vil leke sammen, så er det helt ok.

Personlig setter jeg veldig pris på barns synspunkter, da de ser ting i et helt annet lys en oss voksne, hvis en gidder å høre etter. Pluss at jeg er veldig(!) barnslig selv og synes barn generelt er givende å være sammen med. MEN tar heller i mot fosterbarn enn å få selv..

Jerko:

 

Snusken:

 

 

Jerko:Modning er vel først og fremst en arvbetinget prosess og da.... 

 

Seriøst?

 

Det er en arvbetinget prosess relativt uavhengig av trening /øvelse, det er kortversjonen jamfør psykologien. Trodde du viste det snusken. 

 

Snusken:

 

Jerko:

 

 

Snusken:

 

 

Jerko:Modning er vel først og fremst en arvbetinget prosess og da.... 

 

Seriøst?

 

Det er en arvbetinget prosess relativt uavhengig av trening /øvelse, det er kortversjonen jamfør psykologien. Trodde du viste det snusken. 

 

 

Nei det visste jeg ikke. Jeg spurte for å forsikre meg om at det ikke var ett av dine sleivspark da det er stikk i strid med all min viten, egen erfaring og andres erfaring.

 

Jerko:

 

Snusken:

 

 

Jerko:Modning er vel først og fremst en arvbetinget prosess og da.... 

 

Seriøst?

 

Det er en arvbetinget prosess relativt uavhengig av trening /øvelse, det er kortversjonen jamfør psykologien. Trodde du viste det snusken. 

 

Det kommer også litt an på hvilken modning du refererer til:)

Jeg mener da at de skiller på biologisk og sosial modning, blant annet (modning varierer litt avhengig av hvilke type kilder du referer til)? Selv om de påvirker hverandre..

Jerko:Da må du følge med Snusken, det er som regel en del fakta i mine sleivspark selv om det går mange hus forbi:) 

 

Feil lest, feil svart.

Jerko:

Snusken:

 

Jerko:Modning er vel først og fremst en arvbetinget prosess og da.... 

 

Seriøst?

Det er en arvbetinget prosess relativt uavhengig av trening /øvelse, det er kortversjonen jamfør psykologien. Trodde du viste det snusken. 

Jeg forsto ikke helt det der så jeg googla modning er en arvbetinget prosess, ble ikke noe klokere av det.

I følge Svartdal og Flaten refererer modning til "prosesser som skjer i kroppen og nervesystemet, og som antas å være relativt uavhengige av spesifikke erfaringer. Siden slike prosesser ofte fører til atferdsendring, kan de være vanskelig å skille fra læring". Men det handler altså i hovedsak om indre prosesser.

Erfaring og modning virker sammen  (det epigenetiske prinsipp), jamfør nyere forskning.

De skriver også en del mer omkring dette emnet, men det får dere lete opp selv:) Modning er ett innfløkt emne, så jeg er ikke forbauset over at noen ble noe stuss over "min" korte definisjon, en definisjon som faktisk er benyttet i grunnbøker i psykologi, jeg kortet den bare bittelitt ned. Svartdal og Flaten er dog mer dataljerte og tar opp i seg kompleksitetene i dette emnet samt nyere forskning osv.

Snusken:

Jerko:Da må du følge med Snusken, det er som regel en del fakta i mine sleivspark selv om det går mange hus forbi:) 

 

Hva slags fakta, har du kildehenvisning? Og i forhold til hva slags modning snakker vi om her? Tråden dreier seg vel om barn sånn jeg har forstått det og de er vel svært påvirkelig av ytre faktorer under oppvekst / modning, en typisk konsekvens kan være denne selvsentreringen det har vært snakket om, hvor er genetikken i dette? Hvorfor er f.eks trekant så viktig om dette gikk av seg selv genetisk?

Jerko:

 Modning er ett innfløkt emne, så jeg er ikke forbauset over at noen ble noe stuss over "min" korte definisjon, en definisjon som faktisk er benyttet i grunnbøker i psykologi, jeg kortet den bare bittelitt ned.

Nei, ikke lett for oss enkle sjeler med sånne innfløkte greier.

Amatør.:

 

Jerko:

 

 Modning er ett innfløkt emne, så jeg er ikke forbauset over at noen ble noe stuss over "min" korte definisjon, en definisjon som faktisk er benyttet i grunnbøker i psykologi, jeg kortet den bare bittelitt ned.

 

 

Nei, ikke lett for oss enkle sjeler med sånne innfløkte greier.

Angelcharm:

 

Snusken:

 

Jerko:Da må du følge med Snusken, det er som regel en del fakta i mine sleivspark selv om det går mange hus forbi:) 

 

Hva slags fakta, har du kildehenvisning? Og i forhold til hva slags modning snakker vi om her? Tråden dreier seg vel om barn sånn jeg har forstått det og de er vel svært påvirkelig av ytre faktorer under oppvekst / modning, en typisk konsekvens kan være denne selvsentreringen det har vært snakket om, hvor er genetikken i dette? Hvorfor er f.eks trekant så viktig om dette gikk av seg selv genetisk?

 

Fordi gentetikken bidrar med modningen ( indre påvirkning), mens miljøet bidrar med læringen( ytre påvirkning) . Samspillet mellom disse, skaper utviklingen som gjør mennesker til de personlighetene, med de individuelle egenskapene, de har. Miljø og genetikk vil være i gjensidig påvirkning med hverandre. Men modningen er altså arvelig betinget, så kommer miljøet inn med læring, som er med på å påvirke modningsprosessen ift hvorvidt enkelte egenskaper blir hemmet eller fremmet. Mens den geneteiske modningsprosessen påvirker hvor mottakelige vi er for læring fra miljøet. Sånn omtrent ?

 

Omtrent, men det er ikke noe eksakt vitenskap, men det finnes mer plausible vinklinger enn andre, Jerko har nevnt en som er ganske i tråd med hva som passer inn idagens paradigme:)

Jeg har ikke noe bedre forklaring, bare så det skal være sagt:D

Jerko:

 

Amatør.:

 

 

Jerko:

 

 Modning er ett innfløkt emne, så jeg er ikke forbauset over at noen ble noe stuss over "min" korte definisjon, en definisjon som faktisk er benyttet i grunnbøker i psykologi, jeg kortet den bare bittelitt ned.

 

 

Nei, ikke lett for oss enkle sjeler med sånne innfløkte greier.

 

Hvorfor skal alt være lett:) Jeg syns dette er komplekst og innfløkt, men det er veldig spennende og vi har helt sikkert heller ikke hørt det siste i forhold til forskning osv. i forhold til dette som så mangt annet.

 

Det er du som antyder at dette blir for vanskelig for "noen" her da.  En liten undervurdering, kanskje.

Red; Hvis du mistenker at innholdet i innleggende dine går over hodet på den gemene hop her, ser jeg ikke helt poenget i å skrive det. Utover å briljere med masse fine ord, da.

Jerko:

 

Amatør.:

 

 

Jerko:

 

 Modning er ett innfløkt emne, så jeg er ikke forbauset over at noen ble noe stuss over "min" korte definisjon, en definisjon som faktisk er benyttet i grunnbøker i psykologi, jeg kortet den bare bittelitt ned.

 

 

Nei, ikke lett for oss enkle sjeler med sånne innfløkte greier.

 

Hvorfor skal alt være lett:) Jeg syns dette er komplekst og innfløkt, men det er veldig spennende og vi har helt sikkert heller ikke hørt det siste i forhold til forskning osv. i forhold til dette som så mangt annet.

 

Teoretisk er det veldig innfløkt, men i praksis/allmenoppfattelsen av begrepet er i grunn ganske oppfattelig. Å diskutere teoretiske begreper kontra de som brukes i dagligtalen er to veldig forskjellige ting, og gjøres best der alle parter involvert er inneforstått med begrepenes teoretiske betydning som brukes. Så å vinkle det i den retningen ekskluderer ofte mange, eller skaper misforståelser (men det ER jo et fryktelig spennende tema).

Denne tråden var litt for lang til at jeg orket å lese hele, så jeg bare svarer litt i løse lufta.

Jeg er en av de som ikke er særlig begeistret for barn. Jeg har aldri vært det, heller ikke da jeg var barn selv (og ja... jeg vet det høres rart ut) Jeg føler meg ukonfortabel rundt barn, og jeg klarer ikke omgås de på en måte som kjennes naturlig. At jeg har noen issues? Ganske sikkert. MEN... jeg er da aldri ufin mot barn av den grunn, og jeg hater de selvsagt heller ikke. Det finnes ufyselige unger, akkurat som det finnes ufyselige hunder. Men det er jo som regel ikke deres feil, og de fleste barn er sikkert helt ok som regel. De få gangene jeg tilbringer tid med de, er jeg jo hyggelig og prøver så godt jeg kan. Men jeg kommer aldri til å bli en som dikker, duller og syntes barn er supernydelige. Og kan jeg, så unngår jeg helst hele situasjonen. De som kjenner meg vet at jeg er slik og hvorfor, så de få jeg kjenner som har barn har aldri presset de på meg. Mens jeg på min side prøver å vise interesse for ungen på andre måter, fordi jeg vet det betyr mye for foreldrene.

Det jeg syntes er vanskelig med dette er at det ER en viss forventning fra samfunnet om at man SKAL like barn. Ellers er man rar og ikke helt riktig virker det som, iallefall om man sier det høyt. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått spørsmål om jeg vil ha barn, skal ha barn og om jeg ikke snart skal få barn. Og folk blir direkte sjokkert når jeg svarer ærlig at jeg ikke tror jeg vil ha, før de fortsetter å mase om at jeg MÅ JO FÅ BARN!!! Jeg forstår at for de som har barn finnes det som regel ikke noe mer fantastisk, men for meg er det ikke noe savn. Jeg blir også utrolig provosert av enkelte mennesker som etter å ha fått barn, ser på slike som meg med medlidende øyne, og mener de plutselig har fått all verdens visdom kun fordi de har blitt foreldre. De som plutselig ser på meg som litt lavere på rangstigen og ikke forstår at mitt liv og min tid også er viktig selv om jeg ikke har ett avkom. De menneskene må jeg innrømme at jeg ikke har så veldig mye tålmodighet med.

Red: Skrivefeil

Eleo:

 

Jerko:

 

 

Amatør.:

 

 

Jerko:

 

 Modning er ett innfløkt emne, så jeg er ikke forbauset over at noen ble noe stuss over "min" korte definisjon, en definisjon som faktisk er benyttet i grunnbøker i psykologi, jeg kortet den bare bittelitt ned.

 

 

Nei, ikke lett for oss enkle sjeler med sånne innfløkte greier.

 

Hvorfor skal alt være lett:) Jeg syns dette er komplekst og innfløkt, men det er veldig spennende og vi har helt sikkert heller ikke hørt det siste i forhold til forskning osv. i forhold til dette som så mangt annet.

 

 

 

Teoretisk er det veldig innfløkt, men i praksis/allmenoppfattelsen av begrepet er i grunn ganske oppfattelig. Å diskutere teoretiske begreper kontra de som brukes i dagligtalen er to veldig forskjellige ting, og gjøres best der alle parter involvert er inneforstått med begrepenes teoretiske betydning som brukes. Så å vinkle det i den retningen ekskluderer ofte mange, eller skaper misforståelser (men det ER jo et fryktelig spennende tema).

 

Amatør.:

 

Jerko:

 

 

 

Amatør.:

 

 

 

 

Jerko:

 

 

 Modning er ett innfløkt emne, så jeg er ikke forbauset over at noen ble noe stuss over "min" korte definisjon, en definisjon som faktisk er benyttet i grunnbøker i psykologi, jeg kortet den bare bittelitt ned.

 

 

 

 

Nei, ikke lett for oss enkle sjeler med sånne innfløkte greier.

 

 

 

Hvorfor skal alt være lett:) Jeg syns dette er komplekst og innfløkt, men det er veldig spennende og vi har helt sikkert heller ikke hørt det siste i forhold til forskning osv. i forhold til dette som så mangt annet.

 

 

 

Det er du som antyder at dette blir for vanskelig for "noen" her da.  En liten undervurdering, kanskje.

Red; Hvis du mistenker at innholdet i innleggende dine går over hodet på den gemene hop her, ser jeg ikke helt poenget i å skrive det. Utover å briljere med masse fine ord, da.