Normanna:

 

Jeg må innrømme at jeg ble ganske paff jeg også over de reaksjonene pølsetante fikk. Jeg reagerte ikke en tøddel på det hun skrev selv.

Det illustrerer iallefall poenget med tråden ganske godt. Det ER ikke stuerent å ikke like barn, det er jo ganske tydelig.

Normanna:

 

Jeg må innrømme at jeg ble ganske paff jeg også over de reaksjonene pølsetante fikk. Jeg reagerte ikke en tøddel på det hun skrev selv. Jeg kjenner da endel både kvinner og menn som har det på samme måte. Som irriterer seg, som plages av å være i nærvær av enkelte barn. Ikke fordi det er barnets feil, det er jo som regel foreldrenes. Men uansett hvem som er ansvarlig for enkelte fullstendig ufordragelige barns oppførsel og adferd, så er de like fordømt ufordragelige.

I min famile er det mange som har små barn. Så i alle større familesammenkomster er det 5 barn fra 7 år og nedover. Noen av dem er utrolig flotte. Et bare er noen sutrete, nebbete puddinger som hyler opp for den minste ting. De stjeler andres leker og blir hysteriske om de blir snakket til. De kan ikke sitte stille ved bordet, de dytter og plager de andre barna osv osv. Vi er som regel 8-10 voksne også. Det er ikke noe behov for at noen av oss legger oss på gulvet og leker kul tante. Barna har nok med sitt, det er i samspillet dem i mellom man ser hvor forskjellige de er. Og jeg er ikke i tvil om hvorfor de har blitt som de har blitt, det ser man på oppdragelsen. 

Jeg må ærlig innrømme at både jeg og sambo puster lettet ut - SVÆRT lettet ut - hver gang vi kan rømme disse familieselskapene. Lykkelige over at det ikke er vi som er småbarnsforeldre. 

Nå er det ikke slik at jeg kan si at "jeg liker ikke barn". Men jeg kan heller ikke si at "jeg liker barn". Det kommer an på. Og jeg har full forståelse for dem som helst ikke vil ha noe med dem å gjøre. I enkelte tilfeller merker sikkert barnet det også. Og så? Må de være sikre på at alle de møter bare synes de er guds gave til menneskeheten? Kan ikke barn vokse opp til å bli trygge og greie inidivider selv om de har en "kjip tante" som ikke lar seg begeistre? Så lenge mor og far og besteforeldre og andre tanter og lærere osv liker dem? Før eller siden vil de oppdage at man ikke må bli likt av alle. Jeg er ganske sikker på at det går helt fint. 

Normanna:

TheT´s:

Jeg synes at en god del av kommentarene her inne illustrerer problemstillingen godt. Hvis man tør å si at man ikke liker barn, så er man mutt, innestengt, har ikke prøvd, det er noe galt med en, man har ikke barn selv og kan derfor ikke forstå, etc. Kort sagt, man er ikke et fullverdig menneske. Takk for den. 

Jeg liker ikke barn. Jeg misliker dem forsåvidt ikke heller, ikke mer enn jeg misliker mennesker generelt. De av den uppdragne sorten, som tror verden er til for dem og alle andre har bare å tilpasse seg. Ikke lar jeg det gå ut over barnet heller, det er tross alt foreldrene som har hovedansvaret der. 

Jeg ønsker ikke barn selv, av ørten gode og mindre gode grunner. 

Jeg forbeholde meg retten å si fra hvis noen dytter en snørrete skrikeunge opp i fanget når jeg sitter i et hjørne med bok og hodetelefoner. Jeg oppsøker ikke barn. Men jeg forholder meg til barn med høflige foreldre når jeg må, leker og er hyggelig og morsom og kan endog sitte barnevakt hvis noen er dum nok til å be meg om det. 

Er jeg et dårlig menneske nå?

 

Jeg må innrømme at jeg ble ganske paff jeg også over de reaksjonene pølsetante fikk. Jeg reagerte ikke en tøddel på det hun skrev selv. Jeg kjenner da endel både kvinner og menn som har det på samme måte. Som irriterer seg, som plages av å være i nærvær av enkelte barn. Ikke fordi det er barnets feil, det er jo som regel foreldrenes. Men uansett hvem som er ansvarlig for enkelte fullstendig ufordragelige barns oppførsel og adferd, så er de like fordømt ufordragelige.

I min famile er det mange som har små barn. Så i alle større familesammenkomster er det 5 barn fra 7 år og nedover. Noen av dem er utrolig flotte. Et bare er noen sutrete, nebbete puddinger som hyler opp for den minste ting. De stjeler andres leker og blir hysteriske om de blir snakket til. De kan ikke sitte stille ved bordet, de dytter og plager de andre barna osv osv. Vi er som regel 8-10 voksne også. Det er ikke noe behov for at noen av oss legger oss på gulvet og leker kul tante. Barna har nok med sitt, det er i samspillet dem i mellom man ser hvor forskjellige de er. Og jeg er ikke i tvil om hvorfor de har blitt som de har blitt, det ser man på oppdragelsen. 

Jeg må ærlig innrømme at både jeg og sambo puster lettet ut - SVÆRT lettet ut - hver gang vi kan rømme disse familieselskapene. Lykkelige over at det ikke er vi som er småbarnsforeldre. 

Nå er det ikke slik at jeg kan si at "jeg liker ikke barn". Men jeg kan heller ikke si at "jeg liker barn". Det kommer an på. Og jeg har full forståelse for dem som helst ikke vil ha noe med dem å gjøre. I enkelte tilfeller merker sikkert barnet det også. Og så? Må de være sikre på at alle de møter bare synes de er guds gave til menneskeheten? Kan ikke barn vokse opp til å bli trygge og greie inidivider selv om de har en "kjip tante" som ikke lar seg begeistre? Så lenge mor og far og besteforeldre og andre tanter og lærere osv liker dem? Før eller siden vil de oppdage at man ikke må bli likt av alle. Jeg er ganske sikker på at det går helt fint. 

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: folk må gjerne mislike hva de enn ønsker og ikke ønsker. Men sånn som enkelte snakker om barn(som uansett hvordan man snur og vender på det faktisk er uskyldige i sinn) her i denne tråden så kjenner jeg at det er langt over en grense for hva jeg mener er normal folkeskikk. Man snakker om at barna er ufordragelige? Kanskje et lite glimt i speilet for å se sin egen rimelig store trespjelk i øyet hadde ikke vært så dumt hos enkelte...?

Men for all del, man må bare mislike. Jeg trenger derimot ikke å like slik oppførsel som jeg referer til her. Og jeg synes det er himmelvid forskjell på å si at jeg liker ikke når unger hyler og skriker, og si at jeg liker ikke unger fordi de hyler og skriker.

Jeg tror en bare må godta at noen ikke liker barn like mye som andre, det er godt mulig noen av disse på grunn av ulike erfaringer vil skifte mening, eller det kan også hende at denne følelsen av å ikke like bare vil forsterke seg og opprettholdes.

Uansett vil nok ikke noe av det som formidles i denne tråden ha noen vesentlig innvirkning verken den ene eller andre veien. Som jeg har nevnt tidligere, handler dette i bunn og grunn slik som det meste annet om følelsen av mestring, altså i hvilken grad føler en at en mestrer ulike ting. Mestring blir ikke bedre av "nå skal du høre her, kan du ikke bare gjør slik osv. osv." i de fleste tilfeller vil nok det tvertimot ha motsatt effekt. Mangel på mestring blir heller ikke bedre av å få høre at en har feil holdninger osv.

Jerko:

. Mestring blir ikke bedre av "nå skal du høre her, kan du ikke bare gjør slik osv. osv." i de fleste tilfeller vil nok det tvertimot ha motsatt effekt. Mangel på mestring blir heller ikke bedre av å få høre at en har feil holdninger osv.

Bergljot:

 

 

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: folk må gjerne mislike hva de enn ønsker og ikke ønsker. Men sånn som enkelte snakker om barn(som uansett hvordan man snur og vender på det faktisk er uskyldige i sinn) her i denne tråden så kjenner jeg at det er langt over en grense for hva jeg mener er normal folkeskikk. Man snakker om at barna er ufordragelige? Kanskje et lite glimt i speilet for å se sin egen rimelig store trespjelk i øyet hadde ikke vært så dumt hos enkelte...?

Men for all del, man må bare mislike. Jeg trenger derimot ikke å like slik oppførsel som jeg referer til her. Og jeg synes det er himmelvid forskjell på å si at jeg liker ikke når unger hyler og skriker, og si at jeg liker ikke unger fordi de hyler og skriker.

Angelcharm:

 

Jerko:

 

. Mestring blir ikke bedre av "nå skal du høre her, kan du ikke bare gjør slik osv. osv." i de fleste tilfeller vil nok det tvertimot ha motsatt effekt. Mangel på mestring blir heller ikke bedre av å få høre at en har feil holdninger osv.

 

Sikkert ikke, men så er da heller ikke dette noe terapiforum, men et diskusjonsforum ;)

 

Jerko:

Angelcharm:

 

Jerko:

 

. Mestring blir ikke bedre av "nå skal du høre her, kan du ikke bare gjør slik osv. osv." i de fleste tilfeller vil nok det tvertimot ha motsatt effekt. Mangel på mestring blir heller ikke bedre av å få høre at en har feil holdninger osv.

 

Sikkert ikke, men så er da heller ikke dette noe terapiforum, men et diskusjonsforum ;)

 

Nja for en del fungerer det nok indirekte som ett slags terapiforum, om de nå får tømt seg for dritt eller får noen til å si hvor flinke de er:) Det ser jeg forøvrig ingenting galt med.

Jerko:

Jeg tror en bare må godta at noen ikke liker barn like mye som andre,

Jeg har ikke noe problem med at enkelte ikke liker barn. Det jeg derimot har et problem med er uttalelser som går over grensen for hva jeg synes at man skal tillate seg å si om barn eller voksne for den slags skyld.

Bergljot:

 

Jerko:

 

Jeg tror en bare må godta at noen ikke liker barn like mye som andre,

 

Jeg har ikke noe problem med at enkelte ikke liker barn. Det jeg derimot har et problem med er uttalelser som går over grensen for hva jeg synes at man skal tillate seg å si om barn eller voksne for den slags skyld.

Helt enig. Og noen av uttalelsene har vært av så grov art, speielt de som har dreidde seg om redning av hund vs barn, at man likegodt kunne spyttet i ansiktet på de som har opplevd å faktisk miste barn.Effekten hadde vært omtrent den samme.  Og siden det å mangle et barn ikke er så uvanlig som mange tror, er der nok en del foreldre med et barn for lite som også slumper innom og leser på slike forum som dette.

Bergljot:

 

Jerko:

 

Jeg tror en bare må godta at noen ikke liker barn like mye som andre,

 

Jeg har ikke noe problem med at enkelte ikke liker barn. Det jeg derimot har et problem med er uttalelser som går over grensen for hva jeg synes at man skal tillate seg å si om barn eller voksne for den slags skyld.

Angelcharm:

 

Jerko:

 

Angelcharm:

 

Jerko:

 

. Mestring blir ikke bedre av "nå skal du høre her, kan du ikke bare gjør slik osv. osv." i de fleste tilfeller vil nok det tvertimot ha motsatt effekt. Mangel på mestring blir heller ikke bedre av å få høre at en har feil holdninger osv.

 

Sikkert ikke, men så er da heller ikke dette noe terapiforum, men et diskusjonsforum ;)

 

Nja for en del fungerer det nok indirekte som ett slags terapiforum, om de nå får tømt seg for dritt eller får noen til å si hvor flinke de er:) Det ser jeg forøvrig ingenting galt med.

 

Det kan godt hende. Men det forplikter uansett ikke de andre som deltar, til å svare på noen bestemt måte. Er man uenig, så sier man vel det, uten tanke på terapeutisk effekt vil jeg tro ;)

 

tråden som i andre sier en fra på en tydelig måte samt bruker de midler som er til rådighet om noen trår over streken, som å trykke på støtende knappen osv. Det regner jeg med allerede er gjort ut fra enkelte av reaksjonene som er framkommet:)

Normanna:

Bergljot:

 

Jerko:

 

Jeg tror en bare må godta at noen ikke liker barn like mye som andre,

 

Jeg har ikke noe problem med at enkelte ikke liker barn. Det jeg derimot har et problem med er uttalelser som går over grensen for hva jeg synes at man skal tillate seg å si om barn eller voksne for den slags skyld.

Jeg tror man også må huske på at avsender ikke nødvendigvis mener det samme som mottager mener å lese. Mitt poeng er at utifra reaksjonene er det tydelig for meg at jeg har tolket noen innlegg annerledes enn andre her har gjort. Og jeg synes også det er en vesensforskjell på hva man sier OM noen, og hvordan man opptrer OVENFOR de samme. Det viktigste er vel hvordan man oppfører seg? 

Selvfølgelig. Men all den tid flesteparten her ønsker å få en aksept for sin "annerledeshet"(i mangel av bedre ord), så blir jeg litt overrasket over at de ikke selv ser at en del av distansen skaper de i måten de ordlegger seg på. Det gjelder selvsagt ikke alle, og jeg er selv en av de som ikke ønsker egne barn. Men jeg reagerer på måten man snakker om barn på i denne tråden.

Bergljot:

 

 

 

 

Selvfølgelig. Men all den tid flesteparten her ønsker å få en aksept for sin "annerledeshet"(i mangel av bedre ord), så blir jeg litt overrasket over at de ikke selv ser at en del av distansen skaper de i måten de ordlegger seg på. Det gjelder selvsagt ikke alle, og jeg er selv en av de som ikke ønsker egne barn. Men jeg reagerer på måten man snakker om barn på i denne tråden.

Nå har jeg faktisk ikke lest noe særlig av svarene i denne tråden, men jeg kan jo fortelle litt hva jeg selv synes :) Selv har jeg ikke barn, men er utrolig heldig over at jeg har en del familie og venner med barn i forskjellige aldre som jeg har litt med å gjøre, og det er jo kjempekoselig :) Særlig niesa mi, hun og meg har samme humor og vi kan le og prate om det meste - hun er 10 år så det sier vel litt mer om meg haha :P

Når det gjelder ´barn´ som generell gruppe, altså barn jeg ser ute i samfunnet så har jeg vel et mye mer ambivalent forhold. Jeg er nok ikke hun som blir overivrig og skal dulle med gravide mager eller ´ooooe´ og ´aaaae´ over fremmede babyer i barnevogner o.l. Ser jeg en valp eller en hund derimot blir jeg nok mer entusiastisk - på generell basis vel og merke. Det positive med IKKE og ha barn, er jo nettopp at man kan legge opp løpet selv, slik man vil ha det i forhold til karriere og sosiale aktiviteter. Jeg ser mange som skal ha barn i tillegg til alt det andre, og det synes jeg er litt trist ofte på barnets bekostning. Jeg er faktisk litt enig i Trude Mostue om at barn trenger sin mor, og har selv jobbet litt i barnehage og sett babyer under året bli levert klokka 07, og henta klokka 17. Og jeg synes egentlig det er litt trist. Men det er nå meg. Kanskje like greit jeg ikke har barn for øyeblikket, for jeg blir vel en sånn overbeskyttende hønemor; som sender inn søknad om Nobels fredspris bare fordi MIN spesielle og ytterst begavede baby kanskje greier å hive et bananskall i brun dunk.. Ikke vet jeg :)

Jeg vil også påminne om at vi alle har vært barn en gang, og noen av oss er det ennå - bare med litt mer ansvar og krav vi må forholde oss til :)

Misky:

 

Jeg vil også påminne om at vi alle har vært barn en gang, og noen av oss er det ennå 

Syns vel at alle må velge som de vil. Og bli respekter for det. Men ikke glem at voksne er forbilder for barn. Er alltid høflig og svarer om de spør om noe, viktig at de får positive erfaringer med seg i livet. Om noen er avvisende, klarer de som regel å tolke det bra. DE FINNER FORT UT HVEM DE KAN PRATE med eller ikke. Alle uansett om de er slik eller sånn, er like verdifulle i mine øyne. Må si at de 3 eldste barna mine vil ikke ha barn. de liker barn men har gode liv for det.

Jeg reagerer litt på hvor lett folk bruker ordet "drittunger" her jeg. Det er da et utrolig nedlatende og direkte fiendtlig ord, helt på nivå med "søppelmennesker".

Det finnes ikke drittunger, bare unger.

Mofassah:

Jeg reagerer litt på hvor lett folk bruker ordet "drittunger" her jeg. Det er da et utrolig nedlatende og direkte fiendtlig ord, helt på nivå med "søppelmennesker".

Det finnes ikke drittunger, bare unger.

Helt enig! Og det samme de som kaller andres hunder for drittbikkjer. Umodent og tankeløst. Det er levende individer man snakker om. Selv om man ikke liker naboungen eller nabobikkja,må det være mulig å formulere seg anderledes.

Tammymor:

 

Mofassah:

 

Jeg reagerer litt på hvor lett folk bruker ordet "drittunger" her jeg. Det er da et utrolig nedlatende og direkte fiendtlig ord, helt på nivå med "søppelmennesker".

Det finnes ikke drittunger, bare unger.

 

 

Helt enig! Og det samme de som kaller andres hunder for drittbikkjer. Umodent og tankeløst. Det er levende individer man snakker om. Selv om man ikke liker naboungen eller nabobikkja,må det være mulig å formulere seg anderledes.

Tammymor:

Helt enig! Og det samme de som kaller andres hunder for drittbikkjer. Umodent og tankeløst. Det er levende individer man snakker om. Selv om man ikke liker naboungen eller nabobikkja,må det være mulig å formulere seg anderledes.

Jeg kaller stadig vekk kattene mine for kattjævler. Er jeg et grusomt menneske nå? Det er jo ikke vondt ment, og det er jo bare ord. Eller er det kanskje vanligere å bruke slike "kraftuttrykk" her oppe i nord uten at det nødvendigvis ligger så mye bak?

Normanna:

 

Tammymor:

 

 

Mofassah:

 

Jeg reagerer litt på hvor lett folk bruker ordet "drittunger" her jeg. Det er da et utrolig nedlatende og direkte fiendtlig ord, helt på nivå med "søppelmennesker".

Det finnes ikke drittunger, bare unger.

 

 

Helt enig! Og det samme de som kaller andres hunder for drittbikkjer. Umodent og tankeløst. Det er levende individer man snakker om. Selv om man ikke liker naboungen eller nabobikkja,må det være mulig å formulere seg anderledes.

 

Jeg bare minner om at det har vært flere saklige innlegg her, helt uten begreper som "drittunger", fra nick som forklarer at de ikke er spesielt begeistret for barn, det være seg noen spesielle eller barn generelt. Jeg er enig i at man ikke skal karakterisere noen med begreper som "drittunger" eller "drittbikkjer". Men jeg synes også det er vesentlig at vi ikke skjærer alle "jeg liker ikke barn" -typene under en kam. 

 

Men jeg har det heller ikke skjært alle under en kam. Jeg skrev "de" som ...etc.

Pølsetante:

 

Tammymor:

 

Helt enig! Og det samme de som kaller andres hunder for drittbikkjer. Umodent og tankeløst. Det er levende individer man snakker om. Selv om man ikke liker naboungen eller nabobikkja,må det være mulig å formulere seg anderledes.

 

 

Jeg kaller stadig vekk kattene mine for kattjævler. Er jeg et grusomt menneske nå? Det er jo ikke vondt ment, og det er jo bare ord. Eller er det kanskje vanligere å bruke slike "kraftuttrykk" her oppe i nord uten at det nødvendigvis ligger så mye bak?

Neida,du er da ikke et grusomt menneske uansett hva du kaller katta di for. Det er jo ikke DET jeg vil frem til.Jeg er da også fra nord,og kan komme med noen salige kraftutrykk. Men ikke om andres barn og dyr.

Tammymor:

 

Pølsetante:

Tammymor:

Helt enig! Og det samme de som kaller andres hunder for drittbikkjer. Umodent og tankeløst. Det er levende individer man snakker om. Selv om man ikke liker naboungen eller nabobikkja,må det være mulig å formulere seg anderledes.

 

Jeg kaller stadig vekk kattene mine for kattjævler. Er jeg et grusomt menneske nå? Det er jo ikke vondt ment, og det er jo bare ord. Eller er det kanskje vanligere å bruke slike "kraftuttrykk" her oppe i nord uten at det nødvendigvis ligger så mye bak?

 

 

Neida,du er da ikke et grusomt menneske uansett hva du kaller katta di for. Det er jo ikke DET jeg vil frem til.Jeg er da også fra nord,og kan komme med noen salige kraftutrykk. Men ikke om andres barn og dyr.