|
Hei, jeg føler for å skrive og kanskje få delt dette med andre hundereiere . om valpen vår Frida på 8 mnd som forsvant bare en halvtime før nyttårshelvette startet kl 00.00.
Hun smatt ut døra da noen skulle ut å hente noe, i full panikk da en nabo fyrte opp en "bombe". Dette resulterte i en savnet valp i et døgn. men.. Det endte godt, å Frida kom til rette etter 25 timer ute.
Vil bare få sagt at for alle som har hund, er dette noe av det verste man kan gå i gjennom. Dagen igår var helt forferdelig. Vi bor sentralt i Stavanger, hvor begynner man i en by? Hvor kan en liten ukjent valp springe i en slik fart og så redd som den er?
Vet det er mange flere hundeeiere som har mistet sin hun på denne dagen, å jeg håper alle finner sin hund. dette unner jeg ikke noen.
Nyttårsaften er et mareritt for hundene, å alt for få tar hensyn til dette. Da vi var ute på den 3. timen å lette på natten, smalt det fortsatt masse rundt oss.. Å samme dagen derpå. Når stopper rakettene? Når "skal" de slutte å sende de opp? Er ikke "nyttår" kl 00.00?
Det ble lite søvn, å tårene trillet. Hvor skal vi begynne? Vi kjørte litt, så litt til. Helt til vi fant ut, kanskje hun kjenner igjen stemmen vår og lukta av oss? Så da var det bare å traske ivei. En gikk konstant ut i nabolaget og lengre unna, mens en satt hjemme på pc, delte bilde og info på facebook. Ringte politiet og falck annen hver time. Ringte taxiselskapet å spurte om de kunne varsle alle som var på jobb , kunne holde en utkikk etter en liten løs valp som sprang rundt. Sendte inn annonnse i avisen, ringte dere i NRK. Sendte tekstmeldinger til alle vi trodde kunne bo i området. (Det skal sies at vi er nyinnflyttet her i Stavanger, og har kun bodd her i 4 mnd)
Etter alt dette ble dagen som kom bare tyngre.. Ingen hadde sett eller hørt noe! Det var bekymringsverdig. Hvor i all verden kunne hun være?
Det er som vi selv fant ut.. "det er bedre å finne hun død, eller få henne bekreftet funnet død, enn å aldri vite hva som har skjedd med valpen vår og hvor hun er."
Dagen gikk, meldinger på facebook, canis og mobil strømmet på. Etterlysningen om Frida var plutselig blitt veldig godt spredd ut i området, og folk vi møtte på gata og i skogen "kjente" oss igjen og visste hvem vi lette etter.
Hundehjelpen.no sendte plutselig melding om at de var ute å lette etter henne, i tasta området. Slikt e fantastisk gjort! Vi er evig takknemlige for alt alle har gjort.
Etterhvert ble det så vi tenkte kanskje internett ikke er løsningen på å finne henne, kanskje plakater og avis-annonsen som skulle komme dagen etter var svaret? Kanskje noen har tatt henne inn, å venter til to dager etter nyttårsaften med å varsle/prøve å finne eierne? Så mange spørsmål , ingen svar.
Vi dro dit vi hadde brukt å gått turer, kanskje hun var gjemt seg der. Matfar rev av seg t-skjorten sin å hang den ved et tur-område vi hadde vært mye på. som er ca 3 km unna oss. Vi stiftet opp savnet plakater som vi selv hadde skrevet iogmed at skriveren hadde takket for seg. ALT kan hjelpe tenkte vi.
Dagen ble til kveld, fortsatt ingen Frida. Vi prøvde å spise litt mat før vi da skulle ut igjen. Vi gikk i tre timer rundt et vann etpar km unna der vi bor. Det var mange folk der, joggere og turgåere.. Ingen hadde sett henne, men de fleste vi møtte hadde hørt om denne valpen som var stukket av og holdt alltid utkikk mens de var ute.
Folk i nabolaget tok også kontakt å sa hvilke områder de hadde "dekket" . Lett på å ropt etter henne. Ingen Frida.
Timene gikk.. Å kveld ble til natt. Vi ble så desperate at vi faktisk kontaktet klarsynt, i håp om å finne den klarsynte som kanskje hadde funnet savnede hunder før var søket så enkelt som "klarsynt savnet hund" på google. Men det ble ikke så mye klarere for oss, så vi "ga opp" den ganske fort. Det som var hovedspørsmålet hos den klarsynte var om hun var i live. det var det som var viktigst der og da. Han kunne fortelle at hun var i live.
Familie, venner og ukjente ble alle preget av dette. De slet like mye med nattesøvnen som oss. "Godtnyttår" tenkte vi for oss selv.. Sikkert..
Vi dro hjem i 23 tiden igårkveld, etter mange timer leiting. Fant ut at vi kanskje skulle vente til helligdagene var over og smøre oss med litt tålmodighet. Vi gikk fram og tilbake, så ut ruta, der buret hennes sto ut i carporten. Håpet hun skulle finne fram til hjem. men nei.
Vi satt i sofaen, så oppgitt på hverandre. å håper på en bedre dag imorgen.
Plutselig ringer telefonen, hjertet slo plutselig ti ganger fortere (noe som hadde skjedd hver gang den ringte det siste døgnet). klokken var litt over ett.. Jeg ba samboeren ta telefonen, jeg var ikke i stand til å prate. Så hører jeg høyt og tydlig "Hei, er det dere som savner en hund med ett blått og et brunt øye? Du skjønner den sitter her på trappa mi og er ikke særlig folkesky" Det var det vi trengte å høre, før vi ett minutt senere satt i bilen. Vi visste ikke hvor vi skulle gjøre av oss. FRIDA var 400-500 meter nedfor oss, hjemme hos en mann, han hadde åpnet døra, å vips så sprang hun bare inn hos han.
Når vi kom var vi såå spente og håpet det var Frida (ikke mange som har to forskjellige øyne). Å han åpnet, vi takket, å smilte så mye at det nesten ble "vondt" å smile. Så åpnet han døra.. Å der kommer hun. Springende mot oss. Våt, sliten, mager og loggrende!! Hun ble helt GAL da hun så oss, hylte, pep og hoppet på oss. visste ikke helt hva hun skulle gjøre. Det var et veldig fint øyeblikk. Så sa han at det var iallefall ingen fare med å se at vi var matmor og matfar å så smilte han. Vi spurte hvor han hadde fått i telefonummeret mitt på, facebook sa han bare.
Det var kjekt å få vite at facebook delingen gjennom alle de fantastiske menneske som hadde tatt seg tid til å legge ut dette på siden sin, faktisk var til nytte og fikk valpen vår igjen!!:)
Historien er litt "uklar" for det er så mye følelser og erfaringer ang dette å skrive. Alt bare detter ut her :)
Frida var helt sinnsykt sliten etter natten, å man kunne se at hun hadde vært ute i et døgn. Hun hadde sår og kutt under magen,på ører og halsen. (Men ikke no alvorlig) .
Under begge frampotene var det "gnagsår" som har kommer av det hysteriske springingen på asfalten. Altså to kjøttsår. Hun haltet og pep endel. Kom hjem, ga henne vann, mat og et god bein. Ga henne kjærlighet og skrek gledestårer. Hadde tydligvis ganske vondt. Vi rigget oss til på sofaen, Frida la seg i matfar´s armer og sovnet med en gang. Der lå vi alle 3 hele natten. Alle hadde stor brukt for søvn og nærhet.
Morgenen kom, å vi ringte dyrlegen vår. Fikk komme inn i løpet av en time. sjekket alle ledd, bein og mage. Alt var greit såvidt det så ut til. Fikk smertestillende, salve og en krage. Så nå ligger hun på sofaen med "lampeskjermen" og sover.
Poenget med at jeg skriver dette er at ingen må gi opp håpet på en hund som er stukket av. Men pass på hundene, det er fort gjort. Tro meg, hehe.
Men bruk media for alt det er verdt, facebook, radio ,avis, sms. GJØR alt du kan. Å for all del, ring politi og falck ofte. Gå ut å let i områder der dere evt har vært endel på tur osv osv. Dess fortere du får vite at din hund er tatt inn og i god behold, dess fortere får du den hjem!!:)
Dette har vært en lang "kamp" og en ganske dårlig nyttårsaften med en perfekt slutt! Tenk over det jeg har skrevet, for om man ikke er eller har vært hundeeier selv.. Må dere forstå at det er som å ha "et barn". Man har veldig mye kjærlighet, tillit og trivsel med en hund.
Frida betyr iallefall mye for oss, om ikke mer den dag idag. Hun er en tøff liten frøken som faktisk har klart seg alene i et døgn, å samtidig prøvd å finne veien hjem helt alene!
Vil bare takke alle som har stilt opp, brydd seg og delt dette på internett. Er dere evig takknemlig! Dere er gull verdt og mer til!!
Hilsen matmor,matfar og lille Frida :)
|
Min konto | Kundeservice | Salgsvilkår | Affiliateprogram
