Zapp:

hørte ikke et pip:)

OT: Men ikke jeg heller. Hadde vært fint å få en SMS om en krig skulle oppstå, sant? Hehe

Ellers tilbake til OT! Jeg har gjort det samme som Kaffedyr, men det slo meg at jeg har aldri brukt trygghetsord når det har vært reelt farlige hunder i nærheten. Det er også de eneste hundene hun har reagert på (trygg hund). Jeg har kanskje sagt en "oida..", så jeg har fulgt opp kroppspråket hennes i stedet, som det å gå i en stor sving rundt hunden eller rett og slett unngå dem helt.

Man kan ikke forsterke frykt ved å gi hunden oppmerksomhet mens den er redd. Tvert imot blir hunden mindre redd fordi den forbinder noe godt (godbiter, klapp osv) med en situasjon som var litt skummel.

Jeg skjønner ikke at folk fremdeles argumenterer for å overse en hund som er redd, slik at man ikke "forsterker frykten". Hvis oppmerksomhet og godbiter forsterker frykt, burde man bruke samme logikk og si at hvis man straffer en hund som er redd vil den bli mindre redd, fordi man har straffet frykten.

Tåpelig.

Frykt er ikke operant, og kan ikke forsterkes eller straffes av noe vi gjør.

kaffedyr:

Jeg ignorerer ikke rare/brå/skumle lyder. Enten så skvetter jeg jo selv, eller jeg gjør ikke men legger merke til det, men sier alltid etellerannet beroligende. I et "pyttsann"-tonefall, med en "pyttsann"-holdning. Jeg snakker mye med hundene, så det faller naturlig og automatisk å snakke om også slikt. Annerkjenner at det var "noe", men formidler at dette "noe" var ikke "NOEH!" i grunn, det ekke no å bry seg med, kom så går vi.

Hehe, ja. Pyttsann var et fint ord :P

Og angående den flyalarmen så burde de skrive om de på nettavisene. Veldig rart at de ikke har gjort det. 

Mvjnz:

Man kan ikke forsterke frykt ved å gi hunden oppmerksomhet mens den er redd. Tvert imot blir hunden mindre redd fordi den forbinder noe godt (godbiter, klapp osv) med en situasjon som var litt skummel.

Jeg skjønner ikke at folk fremdeles argumenterer for å overse en hund som er redd, slik at man ikke "forsterker frykten". Hvis oppmerksomhet og godbiter forsterker frykt, burde man bruke samme logikk og si at hvis man straffer en hund som er redd vil den bli mindre redd, fordi man har straffet frykten.

Tåpelig.

Frykt er ikke operant, og kan ikke forsterkes eller straffes av noe vi gjør.

Mvjnz:

Man kan ikke forsterke frykt ved å gi hunden oppmerksomhet mens den er redd. Tvert imot blir hunden mindre redd fordi den forbinder noe godt (godbiter, klapp osv) med en situasjon som var litt skummel.

Jeg skjønner ikke at folk fremdeles argumenterer for å overse en hund som er redd, slik at man ikke "forsterker frykten". Hvis oppmerksomhet og godbiter forsterker frykt, burde man bruke samme logikk og si at hvis man straffer en hund som er redd vil den bli mindre redd, fordi man har straffet frykten.

Tåpelig.

Frykt er ikke operant, og kan ikke forsterkes eller straffes av noe vi gjør.

 

[/quote

Er vel ingen her som sier at man skal overse hunden helt. Men heller ikke overdrive trøstingen, og lage noe stort ut av det.

Cazo kommer noen ganger og vil opp på fange mitt for å få trøst vist han synes at noe er skummelt.

Han får komme på fanget, og jeg prater med han. Men sitter ikke å sier: Å stakkars deg, det går så bra så lille vennen osv osv med en trøstende stemme.

For ja, jeg tror faktisk man kan gjøre en hund som bare er litt redd for noe, enda mere redd vist man overdriver trøstingen

Man skal anerkjenne at noen er redd noe, og være der, men ikke være noe annerledes i oppførselen verken den ene eller den andre veien.

 

Frk.Fryd:

 

Ellers tilbake til OT! Jeg har gjort det samme som Kaffedyr, men det slo meg at jeg har aldri brukt trygghetsord når det har vært reelt farlige hunder i nærheten. Det er også de eneste hundene hun har reagert på (trygg hund). Jeg har kanskje sagt en "oida..", så jeg har fulgt opp kroppspråket hennes i stedet, som det å gå i en stor sving rundt hunden eller rett og slett unngå dem helt.

Ja, noen er jo mer inkligente enn andre. Om Tønna forteller meg at en hund vi ser komme i mot ikke er noe vi vil passere på nært hold, så kommer jeg til å tro på henne, i motsetning til lille reaktive overreagerende Dotten så vet hun antakelig hva hun snakker om :p Og da er det sikkert like greit å ikke prøve å "pyttsanne" det bort.

Og er mer oppmerksom, for den del ;) Tror vi var "tett" innpå en rev uti skauen for litt siden, hu la seg plutselig pladask i dekk fra travende. Tegnet på at "vi bør ikke gå videre nå". Dotten sto fordypet i ei lyngtue og oppdaget ikke før et halvt minutt var gått at han mente at OISANN det er "noe" der ute et sted, noe som vekte knurring dypt nede i halsen.

Snodig det med reaksjonen på rev. Der vi bodde før var det et rikt dyreliv i skogen. Og allslags ferske spor var hyppig forekommende. Men fy som de reagerte første gangen de kom over helt ferske revespor. Det var visst noe som trigget langt mer enn bare sporsansen. Det var nesten så jeg vil si de oppførte seg litt"aggresivt":)

Jeg tror det var rev pga måten Frost knurra på. Det virka som alvor..

Og han og samboeren min møtte jo en rev tidlig en morgen, for nesten et år siden. Og sitat samboer.. Han ante ikke at bikkja kunne knurre på det viset, det var visst sånn han hørtes ut når det var virkelig NOE. Frost visste tydeligvis at DET DER, det er IKKE EN HUND (revetosken dilta jo omtrent etter dem), og "jeg liker det IKKE, det er noe FEIL her" - skikkelig feil var det visst. Neste dag pekte og forklarte bikkja for meg hvor han og mannen hadde møtt denne reven..

"BarbieFrøken":

 

Mvjnz:

 

Man kan ikke forsterke frykt ved å gi hunden oppmerksomhet mens den er redd. Tvert imot blir hunden mindre redd fordi den forbinder noe godt (godbiter, klapp osv) med en situasjon som var litt skummel.

Jeg skjønner ikke at folk fremdeles argumenterer for å overse en hund som er redd, slik at man ikke "forsterker frykten". Hvis oppmerksomhet og godbiter forsterker frykt, burde man bruke samme logikk og si at hvis man straffer en hund som er redd vil den bli mindre redd, fordi man har straffet frykten.

Tåpelig.

Frykt er ikke operant, og kan ikke forsterkes eller straffes av noe vi gjør.

 

Er vel ingen her som sier at man skal overse hunden helt. Men heller ikke overdrive trøstingen, og lage noe stort ut av det.

Cazo kommer noen ganger og vil opp på fange mitt for å få trøst vist han synes at noe er skummelt.

Han får komme på fanget, og jeg prater med han. Men sitter ikke å sier: Å stakkars deg, det går så bra så lille vennen osv osv med en trøstende stemme.

For ja, jeg tror faktisk man kan gjøre en hund som bare er litt redd for noe, enda mere redd vist man overdriver trøstingen

Man skal anerkjenne at noen er redd noe, og være der, men ikke være noe annerledes i oppførselen verken den ene eller den andre veien.