Var hos dyrlegen i dag og ble der anbefalt å kastrere hanndyret mitt.. Han sliter med aggresjon mot inntakte hannhunder og stresser noe veldig når vi er på tur, bryr seg kun om å snuse og å markere både med det ene og det andre..

Han er ellers en livlig og vilter hund som kan virke engstelig når vi møter folk på tur.. Står på trygg avstand og bjeffer..  

Hva tror dere om kastrering? Hva slags forandringer blir det på en hund ved kastrering? Kan han bli engsteligere? Dårlig pelskvalitet??

red: Apropo den tråden under her om at det har blitt for enkelt å kastrere..

Hvor gammel er hunden din?  Dette er jo dels normal hannhundoppførsel.. De fleste hanner snuser og markerer mye når de er ute der det har "skjedd" en del. Og mange hanner er samkjønnsagressive. Noen hannhunder blir så stresset at de nærmest blir syke av det, og har det generelt dårlig pga dette. Da mener jeg kastrering kan være en god idè.

Du kan vente deg en hund som det blir vanskeligere å bygge muskler på, og som fort kan bli overvektig hvis du ikke er påpasselig nok. Når det gjelder agressivitet, ville jeg ikke forventet den store endringen i adferd hvis din hund ikke er veldig ung. De aller fleste hunder er agressive pga at de er redde eller nervøse overfor de andre hannene, og da hjelper det lite å fjerne ballene

Hvis du vil leke og trene med hunden din uten for mye snusing og markering, kan du jo prøve å ta han med på plasser der det ikke går så mange andre.

Han er 2 år og noen måneder, og dyrlegen mente at han måtte kastreres så fort som mulig før han fikk denne atferden for mye i systemet og det ikke gikk ann å fikses.. 

Når vi er på tur så snuser han på ALT, slikker på alle tisseflekker, og stresser seg sånn opp at han går og gjør fra seg hver 50 m. og det kommer bare gugg ut.. Det hjelper ikke om vi går på plasser det ferdes lite folk eller dyr, for det holder at det har gått en hund der før han..

Om vi møter eller går med ei tispe et stykke foran eller bak oss, så enten drar han så mye i båndet at han spyr for å ta igjen tispa foran, eller han legger seg flat og nekter å røre seg før tispa tar igjen han.. Om det er en hannhund vi møter så børter han seg noe veldig, står på to ben å knurrer/bjeffer å gjør utfall mot den andre hannen.. halen står rett til vers så kan bare tro at dette er dominant atferd og ikke mye frykt som ligger bak.. (Det sa hvertfall dyrlegen)

Ene dagen han var ute å luftet seg rundt huset med min samboer, kom en liten sheltie i bånd med sin eier nedi bakken vår som skulle forbi. Og før samboeren min fikk øye på denne andre hunden så tok beistet mitt rennafart å fløy på denne sheltien så det sang etter.. Beistet har også snappet etter en liten dachs, som da bare var 7 mnd gammel.. Både sheltien og dachsen er inntakte hannhunder..

Men hos dyrlegen går det en kastrert hannhund som knurret litt på min hund når vi passerte.. da krøp hunden min sammen og hadde tydelig respekt for denne kastraten.. jeg fikk hakaslepp, for hadde regna med et anna utfall enn det som kom..

Jeg har en kastrert hanne. Han var så hormonell at han ble direkte deprimert, så forstår problemene dine godt. Ut i fra det du skriver, kan nok denne hunden ha godt av en kastrering. Og så får man jo håpe man kan stole på fagpersonell, som veterinærer, sin vurdering, selv om det er store uenigheter.

Jeg ville for sikkerhets skyld hatt en konsultasjon hos adferdsspesialist.

Når det gjelder agressiviteten, er det ikke sikkert det vil hjelpe med kastrering. Min flyr gjerne i tottene på andre hannhunder eller dominante tisper. Men han utagerer heldigvis ikke på avstand, men først når noen kommer helt bort til oss.

Men jeg ser absolutt ingen ulemper ved kastreringen og angrer ikke ett sekund. Han har blitt en mye mer leken og glad gutt. Litt problemer med å holde vekta, så må passe godt på.

Det høres veldig slitsomt ut både for dere og hunden slik det er nå--

Lykke til uansett valg

Takk for svar :) Er så redd for å stole blindt på veterinærer, for har jo hørt mye rart om hva folk har blitt anbefalt og ikke.. Men skal hvertfall tenke på det og muligens få andres meninger på det og :)

Ved  å trene bort negativ adferd, tror jeg du slipper å kastrere hunden. Det kan være mye arbeid og tidkrevende, men vet at det lar seg gjøre hvis man er konsekvent nok. For det om hunden blir kastrert, har du ingen garanti for at det hjelper. Derfor synes jeg kastrering er unødvendig. 

Jeg kan ikke gi noen tips til kastrering av hannbikkje, men adferden du beskriver i forhold til andre hannbikkjer, beskriver en usikker, ung hann i mine øyne.

Jeg har fremdeles til gode å møte en dominant hannbikkje som utreagerer slik som du beskriver. 

Så uansett om du kastrerer eller ei, så ville jeg gått inn for å trene ordentlig på å få bukt med utreageringen.

Ulempen ved å kastrere er jo at muligheten for at hunden blir enda mer usikker absolutt er til stede. Pelsen forandrer seg også på mange. 

Vår kastrerte tispe røyter mer enn 2 ganger i året for å si det sånn;) Kan koste over gulvet hver dag omtrent.

Det er absolutt noe å tenke igjennom, siden situasjonen sannsynligvis vil forværre seg enda mer om han blir kastrert og det bare gjør han mer usikker. 

Når det gjelder turgåing og andre hunder, at han enten trekker mot eller legger seg, så ville jeg gått 100% inn for at ingen av de to er lov. Trekker han, så stopper du kontant opp og går ikke videre før han slapper av (nok avstand til hunden foran vil være viktig i begynnelsen av treningen. kanskje også en god sele han ikke kan vri seg utav, så han ikke kveles i prosessen). Hvis han legger seg for å vente på en hund, så dra han med deg, slep han avgårde om det må til. (pass på at han ikke kan vri seg ut av den eventuellle selen.)

Ja, ikke sant.. er ganske glad for flere syn på saken :)  Har begynt å gå turer på andre tider og det er ikke mange hundene vi møter i løpet av uka, men dette skjer hver gang.. Jeg prøver å trene så mye som mulig, men jeg har ikke tid til å stå å vente på at dyret skal roe seg ned om han ser andre hunder.. ene gangen vi var ute å han fikk øye på en hund som gikk ut på veien 100 meter foran oss. (tror det var no løpetid på gang der og det hjalp jo ikke akkurat..) bikkja ble helt krakil, dro i båndet (jeg sto stille) han stoppa for å spy, så var det pån igjen.. jeg satt meg ned og fikk hunden til å legge seg, lå der i ca 5 min, prøvde gå videre og bikkja klikka igjen... SKULLE bort å lukte på tispa, selv om denne da var ute av synet vårt for lenge siden.. 

Og det hjelper ikke akkurat når jeg har en samboer som ikke ser problemet... (det er jeg som går tur med hunden.)  

Sele bruker vi nå etter den spy-episoden :)

Da setter du en "kastreringschip" i hunden din. Da får du en liten pekepinn på hvordan han vil reagere på en kastrering. 

Kjemisk kastrering varer noen mnd, altså har du "angrefrist" :) Får du en "ny hund" etter ett par mnd, så er jo saken grei. 

Teoball:

Ja, ikke sant.. er ganske glad for flere syn på saken :)  Har begynt å gå turer på andre tider og det er ikke mange hundene vi møter i løpet av uka, men dette skjer hver gang.. Jeg prøver å trene så mye som mulig, men jeg har ikke tid til å stå å vente på at dyret skal roe seg ned om han ser andre hunder.. ene gangen vi var ute å han fikk øye på en hund som gikk ut på veien 100 meter foran oss. (tror det var no løpetid på gang der og det hjalp jo ikke akkurat..) bikkja ble helt krakil, dro i båndet (jeg sto stille) han stoppa for å spy, så var det pån igjen.. jeg satt meg ned og fikk hunden til å legge seg, lå der i ca 5 min, prøvde gå videre og bikkja klikka igjen... SKULLE bort å lukte på tispa, selv om denne da var ute av synet vårt for lenge siden.. 

Og det hjelper ikke akkurat når jeg har en samboer som ikke ser problemet... (det er jeg som går tur med hunden.)  

Sele bruker vi nå etter den spy-episoden :)

Huff så tungvint=/ Alltid litt irriterende med samboere som ikke ser problemet, og dermed kanskje ikke gidder å hjelpe til;)

Vi bor jo ikke sånn voldsomt langt unna hverandre, det er bare å si ifra om du vil finne en gigantisk parkeringsplass/jorde å trene på, så kan jeg og Laika stille opp som forstyrrelser, og du kan finne den avstanden du trenger for å få kontakt med han? =)

hmmm.. det var jo en ide.. tror jeg må høre med dyrlegen om det 

red: ang sånn chip..

Randi: Tror ærlig talt ikke det finnes parkeringsplass som er stor nok :P

Ja, det er ganske irriterende med samboer.. han tar med seg bikkja ut, snur ryggen til så bikkja stikker å gjør hva den vil, og plystrer på han når han skal inn igjen..

Jeg hadde lyst på katt

kastrering koster vel en del på hannbikkjer og? så jeg ville prøvd å trene det bort på en ordentlig måte først.

vi har trent mye på passering og det å være rundt andre hunder uten at Laika skal bli helt bananas, og vi har gjort skikkelig stor fremgang, selv om vi ikke er i mål enda. så jeg tror absolutt at om man går inn for å trene på noe sånn, så kan man få det bort uten å betale dyrlegen i dyre dommer;)

Veterinærer har ingen utdannelse innen adferd. Jeg ville prioritert å bruke de pengene på minst én privattime med adferdsspesialist først, da vil du få en kvalifisert mening på om det er noe poeng å kastrere, og du vil lære noen gode treningsteknikker for å hjelpe hunden å stresse ned.

Jeg skal være helt ærlig å si at jeg ser temmelig mørkt på å trene bort dette her.. Hvertfall når gubben ikke bryr seg noe nevneverdig.. jeg kan trene alt jeg orker, og det kan være fremgang helt til gubben er ute med dyret..

du får tvinge gubben med dere på tur! så får han gå med teo i bånd i nærheten av andre bikkjer, så han får se hvordan han reagerer?

worst case scenario så vil ikke kastrering gjøre noe utslag i det hele tatt, så har du ikke noe annet valg;D

Ja, jeg får prøve på det 

Teoball:

Jeg skal være helt ærlig å si at jeg ser temmelig mørkt på å trene bort dette her.. Hvertfall når gubben ikke bryr seg noe nevneverdig.. jeg kan trene alt jeg orker, og det kan være fremgang helt til gubben er ute med dyret..

AzJare:

Kanskje gubben trenger adferdstrening også?? He..he..du får lokke han med noen godbiter, så kanskje han blir mer medgjørlig.

 

Hehe, har prøvd.. fikk han med på å gå til butikken for å kjøpe sjokolade en gang, men vil jo ikke at han skal bli overvektig heller :P

Hva gjør jeg med stresset som han styrer med da?? 

red. alså stresset som bikkja styrer med, ikke gubben 

Er han alltid stressa? Hvordan er magen hans? 

Hvis han alltid er stressa, altså ikke klarer å roe seg inne eller ute, så ville jeg tenk igjennom hva han opplever i løpet av dagen. Er det for mye, for lite?

Er dere like mye i hundeparken som dere var før? 

Han var 50/50 Border collie og collie var han ikke? Hvor mye/lite hjernetrim får han?

Er han vant med å omgås tisper i rolige omgivelser ( ikke frislipp ) ?

Har han vært vant til å omgå hannbikkjer i rolige omgivelser?

Har han vært stressa hele veien, eller er det kommet plutselig nå rundt 2 års alderen? 

Har han opplevd noe kjipt i forhold til hannbikkjer, siden han er blitt så sinna på de?

RandiogLaika:

Er han alltid stressa? Hvordan er magen hans? 

Hvis han alltid er stressa, altså ikke klarer å roe seg inne eller ute, så ville jeg tenk igjennom hva han opplever i løpet av dagen. Er det for mye, for lite?

Er dere like mye i hundeparken som dere var før? 

Han var 50/50 Border collie og collie var han ikke? Hvor mye/lite hjernetrim får han?

Er han vant med å omgås tisper i rolige omgivelser ( ikke frislipp ) ?

Har han vært vant til å omgå hannbikkjer i rolige omgivelser?

Har han vært stressa hele veien, eller er det kommet plutselig nå rundt 2 års alderen? 

Har han opplevd noe kjipt i forhold til hannbikkjer, siden han er blitt så sinna på de?

Han er stresset på tur, når vi har besøk, eller er på besøk hos andre.. magen er fin første og andre dumping på tur, men så kommer rennamagen de siste 2-6 gangene.. avhengig om jeg har han i bånd eller ikke.. han gjør fra seg færre ganger når han er i bånd, han prøver, men jeg prøver å stoppe han etter 2. dumping..

Han får en tur om morningen før jobb på ca halv time-3 kvarter, pluss en tur til på 3 kvarter-1 times tid på ettermiddagen, samboer røyker så han har endel små tisseturer og utenom dette.. pluss at vi går en lengre tur i skogen 1-2 ganger i uka.. ca 2 timer.. vi har også ca en dag i uka med bare tisseturer og kos ute i hagen og han gjør ingen ting av en rolig dag innimellom.. Han får hjernetrim i form av godbitsøk på plenen/ inne i huset, pluss diverse pyramider og andre leker som jeg tar frem av og til.. og jeg prøver alt jeg kan å lære han diverse triks.. tror hverken dette er for mye eller for lite, men hva vet jeg :P

Hundeparken har vi sluttet å gå i etter at han ble aggressiv, har ikke vert der siden mai tror jeg.. Har heller avtalt turer med andre som har hund som jeg vet min hund går fint sammen med..Og jeg kan ikke huske at han har hatt noen fæle opplevelser med andre hunder anna enn de han har startet selv.. Vi har en familie med flere hunder (både hunner og hanner) så han er vandt til å omgås disse i mer eller mindre rolige omgivelser.. Har lagt merke til noen ganger at han går etter de hannhundene som lar seg dominere, og han underkaster seg de hannene som han ser på som sterkere enn seg selv.. hvis det gir noen mening.. 

stresset har kommet i senere tid.. hvertfall dette som skjer i forhold til tur..

merker jeg blir mer og mer reflektert over min egen hund etterhvert som jeg skriver og kommer på forskjellige oppførsler.. og skulle ønske jeg kunne skru tiden tilbake til han var liten valp og begynne på nytt... er ikke bare bare å være noens første hund, som egentlig ikke har peiling på hva de driver med før det er for sent...

en tidsmaskin hadde vært noe ja! det ønsker jeg meg også! jøsseland så mye jeg skulle gjort annerledels! 
og for sent er det helt sikkert ikke! han er jo bare 2 år! =D jeg har stor tro på at all adferd kan endres! selv om hunden er blitt voksen! men det er klart at man må jo jobbe for å få det til;)

hadde du prøvd litt forskjellig fôr på han? 
er han stressa hver dag eller er det dager inni mellom der magen er helt fin og han er rolig og avslappet?
det sies jo at stresshormoner bruker svært lang tid før de er ute av kroppen, så hvis han regelmessig blir stresset, så klarer han kanskje ikke å komme seg helt ned igjen? 

og så lurer jeg på hvordan han behandles av både deg og samboer, i situasjoner der han gjør noe galt?
grunnen til at jeg lurer er fordi jeg har vært borti en superstressa hannhund før, med akkurat samme tarmproblem som du nevner, og eieren hans var litt uforutsigbar i forhold til hvordan hun håndterte forskjellige situasjoner.

RandiogLaika:

en tidsmaskin hadde vært noe ja! det ønsker jeg meg også! jøsseland så mye jeg skulle gjort annerledels! 
og for sent er det helt sikkert ikke! han er jo bare 2 år! =D jeg har stor tro på at all adferd kan endres! selv om hunden er blitt voksen! men det er klart at man må jo jobbe for å få det til;)

hadde du prøvd litt forskjellig fôr på han? 
er han stressa hver dag eller er det dager inni mellom der magen er helt fin og han er rolig og avslappet?
det sies jo at stresshormoner bruker svært lang tid før de er ute av kroppen, så hvis han regelmessig blir stresset, så klarer han kanskje ikke å komme seg helt ned igjen? 

 

og så lurer jeg på hvordan han behandles av både deg og samboer, i situasjoner der han gjør noe galt?
grunnen til at jeg lurer er fordi jeg har vært borti en superstressa hannhund før, med akkurat samme tarmproblem som du nevner, og eieren hans var litt uforutsigbar i forhold til hvordan hun håndterte forskjellige situasjoner.

 

Det er godt å høre at det ikke er for sent da! :)

Forskjellig for.. han har gått på 3 forskjellige det siste året, så er jo ikke allverdens med forbytte.. gitt på markus muhle en periode, men ble veldig tynn så jeg spedde på med vom og hundemat, men han var fortsatt tynn, så jeg prøvde royal canin og vom og hundemat, og det funker bra.. han er veldig fin i fasongen nå :) De rolige dagene er han fin i magen, og det er kun i forbindelse med tur at han får rennemagen.. når vi har besøk hjemme eller er på besøk hos andre, så går han rundt å peser og maser om oppmerksomhet heeeele tiden, men blir ikke dårlig i magen, bare kjempe masete.. om jeg sier han skal legge seg på plassen sin og slappe av så går han å legger seg å peser å piper.. I skrivende stund så er det bare meg og han hjemme, jeg har hatt ei runde med influensa de siste dagene så det har ikke blitt mye tur på han, men han ligger som et slakt å sover under bordet  det gjør han stort sett når vi er hjemme uavhengig om det er mye tur eller ikke.. så lenge det ikke skjer noe..

Jeg ble lært opp til at en hund skal tas fysisk om den gjør noe galt, og jeg gjorde dette også (tok han i nakken og ristet han og la han i bakken med makt) frem til jeg var på valpekurs når Teo var rundt 8 mnd og lærte at det finnes andre metoder.. Heldigvis.. Jeg vet gubben har ristet ham noen ganger siden, men jeg tyr ikke lengre til "vold" om han gjør noe galt.. jeg overser alt i den grad det er mulig og prøver å roe ham ned ved å få ham i sitt eller andre ting for å få ham ut av situasjonen.. Tror også at jeg har fått samboer over på riktig spor etter å ha rista ham litt og.. men vi henger ikke alltid sammen så jeg er ikke sikker.. Skal innrømme at jeg fortsatt hever stemmen og småkjefter, men roper ikke bare snakker strengt liksom..

Kurs er fine saker ja! Der har jeg og lært mye om hva man skal og ikke skal gjøre! Hurra for kurs! =)

Idag er den store spørrerunden! =D

Er han stressa med en gang dere skal gå tur? Eller begynner det først etter en stund?
Kan du gå rundt huset 5 ganger uten at han blir stressa liksom?

Kanskje det kunne vært en ide å ta et par uker uten noenting som du vet stresser han. Ikke dra på besøk, ikke få besøk, ikke gå turer, men kun hjernetrim og heller gå rundt og rundt i hagen for å holde magen igang? =)

Så går det an å prøve å gå en kjempekort tur og se hvordan han er da?

Dette er bare forslag jeg kommer på, jeg kan jo ikke en masse om dette jeg heller.
Men det er så kjipt når en hund man kjenner til ikke har det greit;) 

RandiogLaika:

Kurs er fine saker ja! Der har jeg og lært mye om hva man skal og ikke skal gjøre! Hurra for kurs! =)

Idag er den store spørrerunden! =D

Er han stressa med en gang dere skal gå tur? Eller begynner det først etter en stund?
Kan du gå rundt huset 5 ganger uten at han blir stressa liksom?

Kanskje det kunne vært en ide å ta et par uker uten noenting som du vet stresser han. Ikke dra på besøk, ikke få besøk, ikke gå turer, men kun hjernetrim og heller gå rundt og rundt i hagen for å holde magen igang? =)

Så går det an å prøve å gå en kjempekort tur og se hvordan han er da?

Dette er bare forslag jeg kommer på, jeg kan jo ikke en masse om dette jeg heller.
Men det er så kjipt når en hund man kjenner til ikke har det greit;) 

Jeg er bare glad noen gidder å hjelpe :) Så takk for det! :)

Han bler stressa etter ei stund, så rundt huset funker han fint :) Er jo verdt et forsøk hvertfall :)

Skal snakke med samboer og få han og med på leken, så får vi prøve å se hva som skjer! :)

Takk igjen!

Kjenner igjen deler av det du beskriver fra min forrige hund. Han var utrolig lettstresset og noe av det endret seg etter at han ble kastrert, men mye gjorde det ikke. Han ble kastrert ved ca 2,5 års alder og var itillegg hyperseksuell (han ble farlig tynn når naboens tispe löp, han var normalt 32 kg og på det minste var han 25 kg).

Jeg hadde forsökt å gå turer på steder der han mestrer omgivelsene, feks gå i skogen der dere ikke möter så mange folk, gå turer utenfor stier og la ham bruke kroppen på å ta seg over og rundt ting samtidig som inntrykkene hunden får i en skog er lettere for dem å takle.
Jeg anbefaler også sterkt spor/viltspor kurs. Det gir hunden noe å bruke hodet og kroppen på på en fin måte. Min ble en helt annen hund når han sporet - som om han sa: Slapp av, dette fikser jeg!
Han var rolig og avslappet i hele seg og veldig målrettet - han var en veldig dyktig sporhund! Og etterpå var han godtrett i hodet og kroppen.

Jeg tror også jeg ville sett over rutinene i hverdagen, mange lettstressede hunder lager sine egne rutiner og blir veldig stressa når noe bryter dem. Tenk over deres rutiner og hvilke rutiner som er dine og hvilke som er hunden sine... Og tenk på at når dere får besök eller går på besök så brytes kanskje noen av de faste rutinene så kanskje det da er en god ide å lage egne få besök, gå på besöks rutiner så hunden får trygghet i det dere skal gjöre.