Ja, som det står i overskriften. Her er kaster jeg ut noen raser som jeg tenker er i toppklassen, men hva legger man egentlig i begrepet "førerorientert", om noen har noen egne definisjoner og vinklinger på dette er jeg svært intressert i å høre mer! 

- Dobermann

- Rottweiler

- Schæfer

- Border Collie

Så, hvilke kriterier må en hund oppfylle for å gå innenfor rasene som er mest førerorientert? 

Nå skal jeg bare snakke for mine to, men merker rottehunden er MYE mer førerorientert enn malteseren. Jeg er en såpass sentral person i hennes liv føler hun, at hun i nesten en hver situasjon ser på meg for hva som skal skje videre. Jeg tolker ihvertfall det som førerorientering, det er et kjempegreit utgangspunkt for trening og det er betryggende f.eks under frislipp. Malteseren har selvtillitt til tusen, og selv om hun også dilter og følger med på hvor jeg befinner meg, så er hun mye mer selvstendig. Og til tider litt mer egenrådig.

Sjønte det ikkje heilt :P beklager .. 

Hunerasene som faller under kategorien typiske "brukshunder", er nok de som er avlet frem for å være mest førerorienterte. Men det finnes et utall individuelle unntak, og førerorientering mener jeg at i stor grad kan innlæres. Min ene spaniel er ekstremt førerorientert, holder seg innenfor en radius av 1 meter, og slipper meg stort sett aldri av syne. Årsaken er at hun er et matvrak uten like, og at jeg helt fra hun var unghund har utnyttet dette for å forsterke førerorienteringen hos henne. En annen av mine hunder er rake motsetningen, hun levner meg knapt en tanke, men jobber svært selvstendig, og tar seg gjerne en stripe når hun er løs i skogen.

Staffen min er det jeg vil si ekstremt førerorientert. Så lenge vi er i samme rom eller på samme sted vil hun ha full kontroll på hva jeg gjør. Hun har også lært seg å "lese" meg sånn at hun ofte vet hva jeg skal hvis jeg går ut av rommet/starter en aktivitet. Dvs at hun sparer seg for litt dilting hvis jeg bare skal på do.

På treninger/turer  får jeg veldig mye gratis når det kommer til kontakten. Hun stikker aldri av og holder seg i nærheten av meg bestandig. Hun har løpt etter katter noen ganger, men kommer tilbake nesten med en gang. Jeg har vært syk nå og har ligget et par dager, og da ligger hun ved siden av meg 24/7.

Så i mine øyne er har jeg en førerorientert hund. Men når det kommer til å oppgaver hvor hun skal jobbe selvstendig ved HJELP av fører, f eks rundering, vil nok sikkert ikke være så effektiv. Avstanden til mor må være kort. Litt slitsomt med en sånn mammadalt, men man blir vandt til det med disse rasene jeg har hatt. (amstaff/staff)

Fører-orientering som begrep er ikke helt klart definert for min del. Jeg har huskyer, som mange nok oppfatter som IKKE fører-orienterte. Men mine er veldig opptatt av hvor jeg er til enhver tid, og følger etter meg inne, vil veldig gjerne ha masse fysisk kontakt og kos.  Når vi er ute blir denne orienteringen mot meg overkjørt av jaktinstinktet.

Setteren er lik huskyene inne, men ute er forskjellen den at setteren gjerne vil ha kontroll på hvor jeg er, og stikker aldri langt fra meg. Og når jeg beveger meg FRA henne, følger hun alltid etter.  Så i så måte er hun også ganske førerorientert ute.

Hva definerer det å være førerorientert?

For meg er en førerorientert hund en som er interessert i hva eieren holder på med og holder seg nærme føreren og bryr seg om hva føreren vil den skal gjøre :) Det er lett forklart hva jeg legger i det.

Og jeg ser for meg at type gjeterhund og brukshunder er mer førerorienterte. Selv har jeg gjeterhund og synes hun er fin og førerorientert :)

Det jeg legger i førerorientert er at hunden er "willing to please", svært glad i å jobbe for eier. Belønningen er ikke først og fremst godis, men ros og at hunden vet at den utfører oppgaven den er satt til.

Av raser som jeg kjenner til utpeker helt klart border collien seg. Også tolleren, min egen rase, mener jeg er hunder som gjerne er førerorienterte.

@Hilde:

Det jeg legger i førerorientert er at hunden er "willing to please", svært glad i å jobbe for eier. Belønningen er ikke først og fremst godis, men ros og at hunden vet at den utfører oppgaven den er satt til.

Av raser som jeg kjenner til utpeker helt klart border collien seg. Også tolleren, min egen rase, mener jeg er hunder som gjerne er førerorienterte.

Men trekkhunder, type huskyer (AH) er også svært glad i å jobbe for eier -dvs TREKKE, og de utfører den oppgaven de er satt til med stort engasjement og glede. Og likevel oppfattes de som ikke førerorienterte.

@Hilde:

Det jeg legger i førerorientert er at hunden er "willing to please", svært glad i å jobbe for eier. Belønningen er ikke først og fremst godis, men ros og at hunden vet at den utfører oppgaven den er satt til.

Av raser som jeg kjenner til utpeker helt klart border collien seg. Også tolleren, min egen rase, mener jeg er hunder som gjerne er førerorienterte.

Hihi. Sånn som min som viser like stor iver uansett om den får agurk og gulrøtter eller blodferskt kjøtt? 

Nja. Okei. 

Pelskåpa:

 

Setteren er lik huskyene inne, men ute er forskjellen den at setteren gjerne vil ha kontroll på hvor jeg er, og stikker aldri langt fra meg. Og når jeg beveger meg FRA henne, følger hun alltid etter.  Så i så måte er hun også ganske førerorientert ute.

Jeg passet en setter før jul og det var veldig artig å se forskjellen på den og staffen når de var løs i skogen. Setter´n hadde mye større radius fra meg, og staffen stod nesten igjen og måpte over hvor "gæærn" denne bikkja var. Hun kikka etter han og så på meg for å liksom å si; hallooo, ser du ikke at han blir borte for oss??? :) Men han på sin side, hadde full kontroll på hvor vi var hele tiden. Så begge var på en måte førerorienterte, men settern mye mer selvstendig.

Hva som ligger i begrepet rent faglig er vel at hunden klarer å holde fokus på fører slik at den får gjort den jobben den skal, og ikke blir distrahert av omgovelsene.

Har sett hvordan de trener førerhunder på Oslo S. Hunden blir lagt ned og fører beveger seg rundt i kaoset. Hunden holder hele tiden kontakt med fører til tross for alle de forstyrrelsene som kommer på løpende bånd. Da må den være både trygg, førerorientert og selvstendig.

Pelskåpa:

 

@Hilde:

 

Det jeg legger i førerorientert er at hunden er "willing to please", svært glad i å jobbe for eier. Belønningen er ikke først og fremst godis, men ros og at hunden vet at den utfører oppgaven den er satt til.

Av raser som jeg kjenner til utpeker helt klart border collien seg. Også tolleren, min egen rase, mener jeg er hunder som gjerne er førerorienterte.

 

 

Men trekkhunder, type huskyer (AH) er også svært glad i å jobbe for eier -dvs TREKKE, og de utfører den oppgaven de er satt til med stort engasjement og glede. Og likevel oppfattes de som ikke førerorienterte.

Men da ligger vel mye av gleden for hundene i selve jobben, ikke først og fremst det å samarbeide med fører.

Pelskåpa:

@Hilde:

Det jeg legger i førerorientert er at hunden er "willing to please", svært glad i å jobbe for eier. Belønningen er ikke først og fremst godis, men ros og at hunden vet at den utfører oppgaven den er satt til.

Av raser som jeg kjenner til utpeker helt klart border collien seg. Også tolleren, min egen rase, mener jeg er hunder som gjerne er førerorienterte.

 

Men trekkhunder, type huskyer (AH) er også svært glad i å jobbe for eier -dvs TREKKE, og de utfører den oppgaven de er satt til med stort engasjement og glede. Og likevel oppfattes de som ikke førerorienterte.

Ja, godt poeng. Jeg tenkte vel på den slags jobbing som er mer en-til-en fører og hund, som gjeting og en del typer jakt (som tolling). Kanskje lettere å definere hva som ikke er førerorientert? F.eks dachsen som er ekstremt egenrådig, gjør sin egen greie og jobber for seg selv. Den er jo også avlet for å springe avgårde, finne revehiet og bjeffe faen ut av det som beveger seg der inne.

Amatør.:

 

Pelskåpa:

 

 

Setteren er lik huskyene inne, men ute er forskjellen den at setteren gjerne vil ha kontroll på hvor jeg er, og stikker aldri langt fra meg. Og når jeg beveger meg FRA henne, følger hun alltid etter.  Så i så måte er hun også ganske førerorientert ute.

 

 

Jeg passet en setter før jul og det var veldig artig å se forskjellen på den og staffen når de var løs i skogen. Setter´n hadde mye større radius fra meg, og staffen stod nesten igjen og måpte over hvor "gæærn" denne bikkja var. Hun kikka etter han og så på meg for å liksom å si; hallooo, ser du ikke at han blir borte for oss??? :) Men han på sin side, hadde full kontroll på hvor vi var hele tiden. Så begge var på en måte førerorienterte, men settern mye mer selvstendig.

Hva som ligger i begrepet rent faglig er vel at hunden klarer å holde fokus på fører slik at den får gjort den jobben den skal, og ikke blir distrahert av omgovelsene.

Har sett hvordan de trener førerhunder på Oslo S. Hunden blir lagt ned og fører beveger seg rundt i kaoset. Hunden holder hele tiden kontakt med fører til tross for alle de forstyrrelsene som kommer på løpende bånd. Da må den være både trygg, førerorientert og selvstendig.

OK. Kjøper den definisjonen der. Settere skal primært jakte/ta stand, og det krever en viss radius fra eier, samtidig som denne ikke blir FOR stor. Så i så måte mener jeg fremdeles at hun jeg har er ganske førerorientert.

Men klart, sammenligner man antall meter avstand til eier, med en annen type rase/hund, så virker setteren lite førerorientert.

Amatør.:

 

Pelskåpa:

 

 

@Hilde:

 

Det jeg legger i førerorientert er at hunden er "willing to please", svært glad i å jobbe for eier. Belønningen er ikke først og fremst godis, men ros og at hunden vet at den utfører oppgaven den er satt til.

Av raser som jeg kjenner til utpeker helt klart border collien seg. Også tolleren, min egen rase, mener jeg er hunder som gjerne er førerorienterte.

 

 

Men trekkhunder, type huskyer (AH) er også svært glad i å jobbe for eier -dvs TREKKE, og de utfører den oppgaven de er satt til med stort engasjement og glede. Og likevel oppfattes de som ikke førerorienterte.

 

 

Men da ligger vel mye av gleden for hundene i selve jobben, ikke først og fremst det å samarbeide med fører.

Trekk er samarbeid med fører. Uten det samarbeidet spres de hundene som utgjør spannet i hytt og pine, og løper ikke "rett frem" med trekk som mål og oppgave. Da slår de vel heller over i "jakt" etter vilt de måtte få ferten av. Jaktinstinktet lar seg overkjøre når man trekker med dem, så sant man har opparbeidet/utviklet god kontakt med hundene sine.

Jeg mener antall meter mellom hund og eier ikke er viktig. Det vesentlige er at det er fører som bestemmer neste steg, og at hunden venter på at fører skal gi beskjed nettopp hva som er neste steg.

Pelskåpa:

 

 

 

OK. Kjøper den definisjonen der. Settere skal primært jakte/ta stand, og det krever en viss radius fra eier, samtidig som denne ikke blir FOR stor. Så i så måte mener jeg fremdeles at hun jeg har er ganske førerorientert.

 

Denne karen jeg passet var nok 150-200 meter unna, og det synes "vi"var mye, men eier hadde gitt beskjed at han var helt trygg å slippe å ville komme på innkalling. Nå var vi langt ute på landet så jeg synes det var greit å slippe han.

Og joda... han kom på innkaling. :) Så han fulgte jo med på hvor jeg var. Ble positivt overrasket over han. Dette var en gammel irsk setter.

@Hilde:

Jeg mener antall meter mellom hund og eier ikke er viktig. Det vesentlige er at det er fører som bestemmer neste steg, og at hunden venter på at fører skal gi beskjed nettopp hva som er neste steg.

Er enig i det. Min hund vil antagelig miste fokus på oppgaven hvis avstanden blir for stor.

Amatør.:

 

Pelskåpa:

 

 

 

 

OK. Kjøper den definisjonen der. Settere skal primært jakte/ta stand, og det krever en viss radius fra eier, samtidig som denne ikke blir FOR stor. Så i så måte mener jeg fremdeles at hun jeg har er ganske førerorientert.

 

 

 

Denne karen jeg passet var nok 150-200 meter unna, og det synes "vi"var mye, men eier hadde gitt beskjed at han var helt trygg å slippe å ville komme på innkalling. Nå var vi langt ute på landet så jeg synes det var greit å slippe han.

Og joda... han kom på innkaling. :) Så han fulgte jo med på hvor jeg var. Ble positivt overrasket over han. Dette var en gammel irsk setter.

Han høres ut som min da. Hun kan ha radius på ca 100 meter (når hun er alene med meg,  mer sammen med andre fuglehunder), hun vet alltid hvor jeg er, og kommer alltid på innkalling.

@Hilde:

 

Pelskåpa:

 

 

@Hilde:

 

Det jeg legger i førerorientert er at hunden er "willing to please", svært glad i å jobbe for eier. Belønningen er ikke først og fremst godis, men ros og at hunden vet at den utfører oppgaven den er satt til.

Av raser som jeg kjenner til utpeker helt klart border collien seg. Også tolleren, min egen rase, mener jeg er hunder som gjerne er førerorienterte.

 

Men trekkhunder, type huskyer (AH) er også svært glad i å jobbe for eier -dvs TREKKE, og de utfører den oppgaven de er satt til med stort engasjement og glede. Og likevel oppfattes de som ikke førerorienterte.

 

 

Ja, godt poeng. Jeg tenkte vel på den slags jobbing som er mer en-til-en fører og hund, som gjeting og en del typer jakt (som tolling). Kanskje lettere å definere hva som ikke er førerorientert? F.eks dachsen som er ekstremt egenrådig, gjør sin egen greie og jobber for seg selv. Den er jo også avlet for å springe avgårde, finne revehiet og bjeffe faen ut av det som beveger seg der inne.

Ja jeg tror det er lettere å si hvilke raser som absolutt IKKE er fører-orienterte. Som feks harehundene.

Jeg er jo selv oppvokst med gordon setter som ble brukt i jakt, og jeg husker jeg kunne slippe han i skogen, og da kunne han finne på å løpe så langt at jeg ofte ikke hadde peiling på hvor han var, men så fort jeg blåste i fløyta så var han der. Men det morsomme var jo at så fort hagla kom i armene på fattern, så var denne avstanden plutelig kutta drastisk ned på, slik at den kunne jage opp fugl innenfor riktig distanse. 

I dette tilfellet så følte jeg at han på eng måte var svært førerorientert, men med lenger distanse. Men kontra Rottweiler jenta jeg har nå, så kan det ikke sammenlignes. Hun følger etter meg uansett hvor jeg går, når jeg pusser tenna så går hun og legger seg ved siden av senga. Når jeg går på kjøkkenet i mattider, så setter hun se i gangen og venter på mat. Hun vet hva jeg skal, før jeg gjør det.

Så for meg handler det om å være førerorientert primært om at hunden har evnen og lysten til å forutse ditt neste trekk utifra førers rutiner, og at hunden primært basererer sine PLIKTER på førers BEHOV. Men igjen så gjør en jakthund det samme, når den søker opp fuglen og apporterer tilbake til jeger.. 

Dette ble mye rør, men avslutter med å spørre: 

Er en hund som er villig til å "ofre" livet sitt for å forsvare eier høyest opp på "skalaen" for hvor førerorientert rasen eller individet er? 

Reliewttor: Er en hund som er villig til å "ofre" livet sitt for å forsvare eier høyest opp på "skalaen" for hvor førerorientert rasen eller individet er? 

Eg vil ikkje sei at det at den vil ofte livet sitt for eiger betyr at det er en førerorientert hund, det er vell meir det vanelige "Beskytte flokken min" instinktet som finst i alle hunder. Det er selvfølgelig meir utbredt i vakthund raser osv, eg vil påstå at menst en diger mastiff kanskje hadde kunne beskytta deg bedre enn en setter vist det kom til en slikt situasjon så er nokk setteren forstatt meir "førerorientert".

I ordet førerorientert ligg det meir at hunden vil fokusere på kva eigaren vil den skal gjere i flest mulige tilfeller, ikl med bråk/kaos rundt dei.:)

En hund som er førerorientert vil jeg si er en hund som er oppmerksom på hva fører vil Og som følger med hvor fører er, selv om den kansje holder stor avstand. Å klenge synes jeg ikke kommer innunder dette. Det er ofte mer oppmerksomhetsmas.

Synes det går ett skille mellom førerorientert og arbeidsvillig også jeg da. En kombinasjon av dette gir gode brukshunder. Mange selskapshunder er veldig førerorienterte, men kansje ikke så arbeidsvillige, heller late ;-) Mange spisshunder arbeidsvillige så det rekker, men kansje ikke så veldig opptatt av å følge med på fører.