|
Jeg er personlig mest begeistret for hanner. Da det er lettere å plukke av en hannhund samkjønnssaggresjon, enn en tispe. Hvis du da først får dette på en hund.
Ellers kommer det mye ann på hvordan eier er, og hva eier forventer av hunden sin.
En schæfer er en kjappere gjeter, de tar lydighet fort, og er lettere å trene med. De jobber for lite belønning, syns eieren er utrolig spennende med minimal innsats fra deg.
De har lett for å utagere på tur, men det er enklere å håndtere og trene en schæfertispe på passering. Med mye sosialisering og kontrollering av busete adferd, så får du og en hund som bør gå med andre hunder.
Negative sider er lettere forhøyet stress, mer lyd, og rett og slett en mer aktiv hund.
En rottis blir og like lydig, det tar bare lenger tid før de reagerer. Syns de eieren ikke er helt istand til å ta avgjørelser, så vil de selv vurdere om de skal komme når du roper, eller om de må sjekke ut det som kommer (hund/menneske) En rottweiler hannhund som bestemmer seg for at hunden på andre siden må settes på plass, er mye hund å håndtere på glatt underlag. Til gjengjeld tar en godt trent rottis livet mer med ro (der schæferen blir mer "hysterisk")
Jeg vil si det er ett større spenn fra schæfer tispe, til rottweiler hannhund, enn tispe vs hann på begge raser. Jeg ville først bestemt meg for rasen, og SÅ om jeg skulle hatt tispe eller hann.
Da kan man diskutere dette med oppdretter av det aktuelle kullet, da det er endel forskjeller innen linjene på rasene.
Skal man ha omplassert voksen hund derimot, så må jo bare hvert enkeltindivid vurderes.
|