Det er ingenting i veien med å ta den roligste valpen om det er rolig hund dere ønsker dere (selv om det i og for seg ikke nødvendigvis er sammenfall på sikt - noen klarer fint å hevde seg i sammenhenger hvor det ikke er hele resten av kullet sitt de må forholde seg til).  Alle kan ikke få midt-på-treet valpen. 

Det dere bør styre unna er valper som er redde eller nervøse, og de litt mer forsiktige valpene trenger litt mer oppfølging i sosialiseringa enn dem som bare buser på (selv om sistnevnte også må passes på så de ikke får seg en smell).

En rolig valp som samtidig er tillitsfull og kontaktsøkende må jo være optimalt - ihvertfall hvis man ikke skal ha en hund med spesielt sterke drifter med tanke på f eks bruks- eller tjenestehund.

Men en redd og paralysert hund kan også virke rolig - noen hunder stivner/fryser alle bevegelse når de er redde. Jeg ser ofte dette skjer på hele valpekullet dersom noe uforutsett skjer - f eks hvis jeg mister noe i gulvet i nærheten av dem. Men etter få sekunder er de i full gang igjen. En valp som forblir i "frosset" positur i lengre tid ville jeg vært litt skeptisk til. Det er relativt lett å se forskjell på en valp som er rolig og avslappet (men litt forsiktig) og en valp som er "stiv av skrekk" - ihvertfall om man har litt innsikt i hunders kroppspråk og atferd.

Jeg pleier også å minne mine valpekjøpere om at det ikke alltid er et riktig bilde av aktivitetsnivået de ser når de er hos meg. Det kan være valper som har vært svært aktive tidligere på dagen og som derfor er trøtte og uopplagte når valpekjøperne kommer eller motsatt.