Heisann! Nå flytter jeg og min lille 10 uker gamle valp inn i et bofellesskap hvor det er en hund fra før av. En ting jeg har tenkt på er at den andre hunden er ganske gneldrete av seg, og jeg vil ikke at det skal smitte over på lille Cooper. Er det noen måte å unngå dette på? Foreløpig har jeg bare hørt ham bjeffe om natten når det er leggetid og han vil ha oppmerksomhet (noe han ikke får), så jeg synes han er veldig flink.

Han er forresten en blanding av mops/bolognese og petit brabancon, og den andre hunden er japansk spisshund.

Jeg skjønner at det ikke er optimalt å flytte med en så liten valp, men det måtte bli sånn.

Siden hunden din har hørsel og det ikke er mulig å unngå at den hører den andres bjeffing, tror jeg det er svært lite du kan gjøre i praksis for å unngå at "det smitter", hvis hunden din først er typen til å lett la seg rive med. Det hele kommer vel litt an på din egen hund, hvor bedagelig den er og hvor lett den lar seg gire opp av andre hunders atferd. Det er jo ikke sikkert din hund ser på det som nødvendig eller føler for å bjeffe overhodet.

Men kan jeg ikke for eksempel klikke når den andre hunden bjeffer og Cooper ikke gjør det? Jeg kan ikke så mye om klikkertrening, så jeg vet ikke helt hva som fungerer enda.

Du kan gjerne belønne din hund hver gang den andre bjeffer, ja (før din selv rekker å begynne bjeffinga). Skape assosiasjonen "andre hunden bjeffer" = "belønning hos matmor/matfar".

Men vær litt obs på dette med flere hunder tilstede og godbiter osv. For mange hunder går det helt strålende og bli servert godbiter flere sammen, fra samme kilde eller hver sin kilde (kilde, person) - for andre ikke. Og hvis det kun er din egen hund du skal belønne, så blir det jo straks litt annet enn når flere får utdelt. Fordel om du ikke er alene med hundene når du trener på dette, så det er en annen der med ansvaret for spisshunden (og ergo en egen person for DEN hunden å forholde seg til, få eventuelle godbiter fra, osv). Eventuelt, dersom disse to hundene fint takler situasjonen godbiter-sammen, så kan du jo alltids belønne bjeffespisshunden også, når han/hun avbryter bjeffinga og kommer til deg for å også få smake. Og det kan hende den da begynner å selv "forstå snarveien" til godbit, ett eller to bjeff og så få belønning, istedetfor å bjeffe og bjeffe og bjeffe uten å gi seg i rimelig tid.. Men avklar isåfall det med eiern av den hunden da :)

Om dere (spesielt bikkja) ikke er godt vant med klikker fra før, ville jeg heller brukt et ord, gjerne et eget et som brukes til den type situasjoner. Så kan du jo også benytte dette ordet ved andre anledninger også, når hunden din "kan det der", når det plutselig kommer en lyd det kan se ut som han kan finne på å reagere på.

Jeg er ganske sikker på at valpen forstår at klikker = godbit nå, han blir i alle fall veldig glad når han hører lyden. Skal jeg bruke et eget ord likevel?

Takk for svar, jeg skal snakke med den andre eieren om det.

YriAmanda:

Jeg er ganske sikker på at valpen forstår at klikker = godbit nå, han blir i alle fall veldig glad når han hører lyden. Skal jeg bruke et eget ord likevel?

Det gjør du som du vil med :) Men fordelen med å ha en lyd du kan lage med munnen (enten for akkurat det derre der, eller som et tillegg til klikkeren, altså betyr det samme som "KLIKK" i hundens hode) er at du slipper gå rundt med klikkern i hånda "hele dagen" for å være forberedt til slike plutselige uforutsigbare greier som det der.

Ja, det er jo lurt. Jeg pleier å si "FLINK" når jeg ikke har klikkeren, men jeg synes det er så gøy å klikke så jeg har den stort sett med meg over alt