Bump! Til ære for fb-caniserne ;)

Enig med trådstarter! ;)

Stort sett veldig enig med ts, jeg også. 
Ja, det ER forskjell i konsekvensene av dårlig gemytt, oppdragelse og håndtering av små vs store hunder, men det er ikke greit at småhunder får oppføre seg så elendig de bare vil, mens store hunder må unnskylde at de finnes. 
Jeg blir like skitten på buksen om hunden som hopper er 3 eller 30 kg (nesten i hvert fall), og selv om det ikke gjør meg så mye, så er det omtrent like irriterende med søle på låret som søle på leggen.
De fleste jeg kjenner lærer store hunder å ikke hoppe, mens små hunder ikke engang blir hindret i å hoppe på folk som ikke har gitt sitt samtykke engang. 

Jeg mener at det er en selvfølge at man holder hunden under ok kontroll, samme hvor stor den er, og at om man velger å la hunden hoppe på seg selv eller andre den hilser på, så betyr ikke det at den får løpe rundt og hoppe på alle som ikke har bedt om det.

Småhunder har ofte lettere for å bjeffe for ting, mange av dem er jo avlet for å varsle, og ting er ofte skumlere når man er liten. Men jeg synes det er mye svake hoder ute og går på sånne småttiser. Og jeg blir like flau over en gneldrende minihund som av en større, om det er jeg som går med den. Jeg har full forståelse for at det gjerne gir eier mer å jobbe med, om man har en hund som har lett for å bjeffe, men man burde likevel i det minste ta tegnene og ikke bare mene at panikkbjeffing på alt og alle bare er søtt... Jeg mener mange småhunder lider av at de er nettopp det, små og lette å bare slepe med seg. Man trenger ikke bry seg med hvorfor de reagerer som de gjør, det er jo bare å plukke med seg hunden og gå. Dessuten avles det på mye som aldri hadde blitt videreført om hunden var stor nok til at dårlig hode ville lagd problemer.

Så hva er konklusjonen i tråden så langt? At folk man møter i samfunnet burde være like skeptiske til en chihuahua på 1,5 kilo som en Dogo Canario på 40?

Misky:

Så hva er konklusjonen i tråden så langt? At folk man møter i samfunnet burde være like skeptiske til en chihuahua på 1,5 kilo som en Dogo Canario på 40?

Enda et spørsmål. Hva med VALPENE?

Skal man holde like stor kontroll på de som på voksne hunder?

Min ærfaring er at uhell skjer med valper. Sjeldnere unghunder. Og enda sjeldnere voksne.

Skal man få miljøtrent en valp og trent innkalling med forstyrrelser? så er liksom risikoen større for at valpen løper bort til noen. Enn at voksne gjør det.

Og i forhold til valper har jeg ofte tenkt at møtende hunder sjelden er negative til valper. Og om de skulle være det.....så er det valpen det går ut over. Ikke møtehunden.

Fremmede mennesker har ofte høyere toleranse for å bli ufrivillig behilset av en glad liten valp. Enn av en innpåsliten voksen hund?

Eller?

SaraogChico:
Jeg er enig med TS, at hunder skal behandles likt uansett str. Jeg har en irriterende liten gneldrete og utagerende miniatyr selv, og jobber iherdig med problemet, og gjør det jeg kan for å ikke plage andre.. Men siden jeg kanskje ser ut som om jeg ikke har all verdens kontroll når kanskje du og hunden din passerer oss på tur, så blir jeg stemplet som en miniatyrhundeier som ikke bryr seg om andre, og driter i at hunden min oppfører seg som om han har lyst å spise den andre store hunden, når jeg egentlig gjør det ;)

Kan skrive under på dette :) Jeg hadde nok ikke forstått det hvis det ikke var for at jeg ble ´miniatyrhundeier´ for et par år siden selv hehe.

Helt ærlig, jeg liker hverken bjeffing eller hopping uavheng størrelse, likevel jeg har fått ødelagt klær og hatt blåflekker i to uker etter å ha blitt velta av en stor hund, mens det værste en liten hund kan gjøre er å skitne til strømpebuksa mi...

Små hunder bjeffer oftere ja, men selv om jeg IKKE syns det er søtt syns jeg det er veldig forståelig. Eiere slipper ofte større hunder alt for nært miniatyrer så de utvikler angst for større hunder. I tilegg har de små et ekstra gir, sånn er det bare.

At folk enten blir redd eller engstelig for en større hund, mens de bare syns en liten miniatyr er søt er forståelig, og å ikke forstå og ta hensyn til det er rett å slett mangel på sosial inteligens. Det er en av de tingene som er så kjekt med å ha en miniatyr. Forøvrig har flere jeg kjenner som har syns min mimiatyr var lite skummel sagt at de i ettertid har turd å hilse på større hunder fordi de fikk minien min som "prøvehund" først, dermed kan de være en fordel for alle.

Store hunder er ofte som elefanter i glasshus og det må  rett og slett potensielle eiere ta med i betraktning før de kjøper. Jeg kjøpte miniatyr fordi det er praktisk, det har rett og slett utrolig mange fordeler, dog noen ulemper. At eiere av store hunder skal være sjalu på det er rett og slett patetisk. Man har valgt hunden selv.

At hunder på 20 kg + er større drapsmaskiner enn de under 5 kg er vel ikke noen bombe? Om du ikke er mus...

Alle hunder kan bite, skitne til, skremme og irritere, men folk flest tilgir en 4 kg lettere enn en 40 kg pga omfanget!!! Og det er ikke rart i det hele tatt.

Lykke til med videre sutring om størrelse og forskjeller. Uansett, det hjelper ikke forskjellene er der, selv om en bråte folk liker å late som de ikke er der.

 PS! Forøvrig betyr ikke dette at en miniatyr ikke skal ha oppdragelse, men hos meg er det et sett regler for store og ett for små. Store hunder på besøk ødelegger rett og slett for mye til å få lov til de samme tingene som snuppa får. F.eks sitte i sofa. Det kommer jo selvfølgelig av at det er så mye enklere å vaske henne...

trec:

Hehe! Var i sentrum å miljøtrente frøkena mi. Det var noe folksomt, så vi måtte bane oss forbi en gruppe med damer som sto i veien. Bikkja dro litt i båndet og peste litt, men var langt i fra "skummel" (syns nå jeg). MEN, da hun kom borti den ene dama - hun hoppet ikke, bare streifet borti henne i det vi gikk forbi skvatt dama til med et "herregud, pass på hvor du har hunden din!!". Hadde det vært en mindre hund hadde det nok ikke vært samme reaksjon.

På den andre siden så var jeg forberedt på da jeg kjøpte meg denne rasen at folk kom til å være redde så jeg tar meg ikke veldig nær av det. Noen unnskylder seg og sier "jeg har lyst til å hilse, men jeg tør ikke" og da sier jeg at de trenger ikke. Hunden lider ikke nød av det.

RED: Synes forøvrig at det er veldig greit at ikke alle folk har lyst til å hilse, eller at de har lyst til at hun skal hilse på deres hund. Gjør jobben min med å trene fokus mye lettere.

Opplevde det samme jeg og. Lite morsomt! Men man må vell bare godta at folk som ikke har noe til overs for hunder gjør forskjell på små og store hunder...

Avatar:

Helt ærlig, jeg liker hverken bjeffing eller hopping uavheng størrelse, likevel jeg har fått ødelagt klær og hatt blåflekker i to uker etter å ha blitt velta av en stor hund, mens det værste en liten hund kan gjøre er å skitne til strømpebuksa mi...

Små hunder bjeffer oftere ja, men selv om jeg IKKE syns det er søtt syns jeg det er veldig forståelig. Eiere slipper ofte større hunder alt for nært miniatyrer så de utvikler angst for større hunder. I tilegg har de små et ekstra gir, sånn er det bare.

At folk enten blir redd eller engstelig for en større hund, mens de bare syns en liten miniatyr er søt er forståelig, og å ikke forstå og ta hensyn til det er rett å slett mangel på sosial inteligens. Det er en av de tingene som er så kjekt med å ha en miniatyr. Forøvrig har flere jeg kjenner som har syns min mimiatyr var lite skummel sagt at de i ettertid har turd å hilse på større hunder fordi de fikk minien min som "prøvehund" først, dermed kan de være en fordel for alle.

Store hunder er ofte som elefanter i glasshus og det må  rett og slett potensielle eiere ta med i betraktning før de kjøper. Jeg kjøpte miniatyr fordi det er praktisk, det har rett og slett utrolig mange fordeler, dog noen ulemper. At eiere av store hunder skal være sjalu på det er rett og slett patetisk. Man har valgt hunden selv.

At hunder på 20 kg + er større drapsmaskiner enn de under 5 kg er vel ikke noen bombe? Om du ikke er mus...

Alle hunder kan bite, skitne til, skremme og irritere, men folk flest tilgir en 4 kg lettere enn en 40 kg pga omfanget!!! Og det er ikke rart i det hele tatt.

Lykke til med videre sutring om størrelse og forskjeller. Uansett, det hjelper ikke forskjellene er der, selv om en bråte folk liker å late som de ikke er der.

 PS! Forøvrig betyr ikke dette at en miniatyr ikke skal ha oppdragelse, men hos meg er det et sett regler for store og ett for små. Store hunder på besøk ødelegger rett og slett for mye til å få lov til de samme tingene som snuppa får. F.eks sitte i sofa. Det kommer jo selvfølgelig av at det er så mye enklere å vaske henne...

 

Bjeffing er noe som er naturlig hos hunder,  men det kan jo selvfølgelig trenes bort/ikke utvikles. Er jo forskjell på hunder. Noen bjeffer mye, noen bjeffer kun når det kommer folk og noen bjeffer så og si aldri. Og det med strømpebuksa, jeg hadde selv aldri blitt "sint/irritert" overfor at noe materielt ble ødelagt..

Jeg forskjellsbehandler ingen hunder, samma det om den er 2 kg eller 60 kg. Men godtar at folk har forskjellig syn på akkurat dette. Mine hunder får ligge i sofa, det hadde de fått gjort om de var 20 kg tyngre eller 20 kilo lettere og. 

Og det du skrev om angsten. Går man å tror at den lille hunden er redd større hunder, så blir den redd og. Din trygghet/utstråling smitter over på hunden.

Enig der, din egen energi har så mye å si på åssen bikkja di er! :)

Jeg forskjellsbehandler heller ingen hund.. min hund er ca 40 kg, har ei god vennine med en på ca 80 og ei anna god vennine med en på ca 16. Vil den på 16 kg sitte i fanget så får også den på 80 sitte i fanget! :)

Da har du i hvertfall et veldig stort fang:)

Hehe... Han får lov til å komme i fanget om han vil :) Men han bruker ikke gjøre det da! :)

Til TS:

Fordi små hunder er bare såååååå søte å herlige, og de store er såååå skummle og forferdelige! ;)

Neida, men jeg er helt enig med deg, det burde ikke være forskjell på hvordan det blir akseptert at en stor vs liten hund oppfører seg, men desverre så har samfunnet blitt sånn. Mye media som fremstiller større hunder som de farlige og slemme.

Har en ganske liten hund selv, men jeg behandler den som en hund, uavhengig av størrelse, og det er ikke mer greit at min lille står og bjeffer kontra en stor. Dumt at "folk" skal synes det er mer akseptabelt med de små sine "problemer". Ser flere små hunder med lav terksel for glefsing og "agressiv" oppførsel, og vi burde ta det like alvorlig som de større med det samme. Utfaller blir det samme uansett, det er vel bare skadene som er forskjellen. Men et lite bitt vs et stort, er likevel et bitt!

(Red: Nå var det vel ikke "angrep"/biting som var poenget ditt, men var ment som et eksempel...)

Linnin:
Har ikke lest tråden, men kom bare på et eksempel med forskjellige regler for store å små hunder. Var på valpefest når fido var ca 12 uker. Der var det en god miks med valper (bc, sheltie, boxer ++) som var løse. Når jeg da kom med fido, fikk jeg beskjed om å holde han i bånd for de andre kunne bli drept. Så vi måtte pent stå å se på at de andre løp løs.

Seriøst?  hva slags valpefest var dette? For porselenshunder?

(Red: synes det var veldig unødvendig av dem å be deg om å stå på siden å se på..... valper koser seg stort sett sammen, tviler veldig på at din skulle ha drept noen:P)

Ja det var drøyt at dere måtte stå på "sidelinjen"! :/

Synes det kommer veldig an på den store hunden om den bør få leke fritt med små hunder. Sheltie er ingen stor hund som valp, og en bb på 4 mnd er mer enn stor nok til at den kan skade sånne småttinger alvorlig, om den f.eks. leker mye med labbene. 
Har sett noen valper/unghunder som viser tydelig at de ikke kan slippes med småhunder, selv om de bare mener det godt, og jeg synes ikke det er hysterisk av folk at de ikke nødvendigvis går ut i fra at alle har nok selvinnsikt til å la være å la sine vennlige, men voldsomme, hunder være for uforsiktige. 
Men jeg synes det var rart å invitere raser i alle størrelser, og så nekte den største å være med når det kom til stykket. Da ville det vært mer logisk å i så fall bytte litt på om de aller minste og største fikk være med og leke, synes jeg.