bie:

Gir du blod? Hvorfor/hvorfor ikke?

Jeg meldte meg opp for å bli blodgiver for litt over et år siden, men fikk ikke lov fordi jeg ikke tilfredsstillte vektkravet. Etter en stund med trening har jeg nå gått opp de kiloene jeg trengte, og ligger innenfor - så jeg lurer på om jeg skal melde meg opp på nytt.

Det eneste jeg er litt engstelig for er jernmangel og svimmelhet som følger med - begrenser dette seg til dagen man gir eller vil man merke det hele tiden? Mener også å ha hørt at det har positive effekter for kroppen å gi blod? Vil jo gjerne gi for å gjøre en god gjerning, men hvis det gjør at jeg går rundt og er svimmel og slapp i hverdagen frister det jo mindre med tanke på at jeg har en ganske travel skolehverdag og trenger mye overskudd til lesing osv.!

Ja jeg gir blod. Har gjort dette i et par år nå. Ble litt svimmel første gang, men du får ofte beskjed om å ligge å hvile deg i 20 min første gangen. En får også som regel med seg jerntabletter(et brett på 10 stk) som en tar etterpå, en tablett i 10 dager. En skal heller ikke trene hardt den dagen en har gitt blod, og ta det litt med ro med evt. trening dagen etterpå. En får ikke jernmangel av å gi blod, derfor får du jerntabeletter. De sjekker jernlageret ditt hver gang du gir. en kan gi opp til 4 ganger i året, og en får en ting hver gang etterpå, jeg samler på mummi koppene

Å gi blod ta ca. 10 min. Jeg har ikke blitt svimmel noe etterpå, kun første gangen, etter det har det gått helt fint. Kroppen din produserer nytt friskt blod veldig fort igjen. Bare positivt altså

Da jeg var og skulle bli blodgiver men ikke fikk lov skulle jeg allikevel få en gave fordi jeg hadde reist så langt til ingen nytte og ingen hadde informert meg om vektgrensa på forhånd. Jeg fikk velge mellom diverse "Jeg gir blod"-t-skjorter, kopper, krus eller at de donerte 50 kr i mitt navn til barneavdelingen på Ullevål sykehus. Hmm, vanskelig valg? Haha.. Tok selvfølgelig sistnevnte, synes det var en grei ordning jeg :)

Rexo:

 

 

Tro meg jeg er veldig dum snill og elsker og glede andre . Men for det første har jeg også sykehus angst Og skal man overleve i dagens samfunn må man være kynisk . Man overlever ikke på Veldedighet og hjelpe andre såpass har jeg lært . Og viss det er så viktig som dem skal ha det til så burde man få enn liten slant igrunn da .Men om jeg ligger med Blodtap enn gang og får blodoverføring ville jeg nokk fått ett annet perspektiv at det er god grunn til og bli stukket i Armen og overvinne angsten for sykehus . Men tror nokk fortsatt jeg ville ment at blodgivere burde fått penger .

Jeg har selv slektning som var avhengig av  overføring og det reddet livet og mener like forbannade at folk burde fått penger for det

Okei, se på det sånn da; Som blodgiver blir man sjekket grundig, og skulle det være noe feil med en så får man beskjed med en gang. Det er en betryggende følelse synes jeg. For det andre så er jeg frisk og fin og har mer enn nok blod å gi av. Tanken fylles av seg selv etter et par uker, så jeg går ikke i minus akkurat. Flere brett med jerntabletter får man og. Ja, og så blir vel blodprosenten høyere når man er blodgiver. 

Jeg får litt psykosomatiske symptomer når jeg er på et sykehus og må finne frem til forskjellige avdelinger. Det stresser meg ganske mye, og jeg finner det veldig ubehagelig. I tillegg så tenker jeg at "alle som er her, har det vondt på et vis" - og det er ikke noe særlig å tenke på. Og jeg har ved flere anledninger unngått å besøke besteforeldre som har lagt på dødsleiet.. noe jeg får litt dårlig samvittighet av.

Ved at jeg gir blod flere ganger i året, må jeg faktisk tvinge meg selv til å være på et sykehus, finne veien inn og ut av Blodbanken uten å rote meg for mye bort. Nå som jeg har vært der en del ganger føler jeg meg relativt trygg på slike korte opphold, og jeg synes det ikke er så ubehagelig å være der lenger.

For min del så har jeg fått såpass mye igjen for det, at jeg ikke føler jeg trenger penger. Det kan sykehuset bruke på viktigere ting:)

Vela:

 

jeg samler på mummi koppene

Får du MUMMIkoppene!? De synes jeg er så fine!! :)

Får og rette opp litt dårlig inntrykke av forkjelige ytringer jeg har hatt vil jeg si jeg har lært og unskylder det og herved prøver jeg og spre litt humor og glede Og takker alle blodgivere :)

http://www.youtube.com/watch?v=wOgVe8H4iuU

Jeg forsøkte å gi blod en gang, men jeg fikk ikke lov grunnet at de ikke klarte å ta pulsen min. Jeg dro til legen og ble videresendt til hjertespesialist, og fant ut at hjertet mitt slår litt annerledes. Men det er ganske vanlig og helt ufarlig, så jeg kan fint gi blod. Problemet er at jeg ikke har bevis fra legen på at jeg kan gi blod, så jeg tror jeg skal spørre legen om jeg kan få det neste gang jeg besøker legekontoret. Det fungerer vel ikke å bare fortelle dem at jeg kan gi blod, uten at de får bevis?

Jeg har vurdert det, men glemte det helt etter at jeg var i Sør-Afrika, og dermed måtte vente en stund. Tok også piercing og tatovering omtrent da, så det var mange grunner for at jeg ikke kunne.

Takk for påminnelse :) Kanskje jeg skal få fingern ut og faktisk melde meg? Jeg er type 0, ikke helt sikker på hva mer.

Jeg syns egentlig alle som kan, bør gi blod. Det er livsviktig for de som trenger det! Tenk om du selv, eller en av de du er glad i, skulle miste livet fordi det rett og slett ikke er nok blod av deres blodtype? Å gi blod er en samfunsnyttig oppgave, som alle som har helse til det kan bidra med, uten at det koster dem det minste :)

For min egen del, merket jeg aldri noe ubehag eller svimmelhet etter blodgiving. Men nå hører jeg til de som har 99 i blodprosent etter jeg har tappet da ;) Og jeg syns det var skikkelig leit, at jeg ikke kunne bidra lenger, da jeg fikk påvist sykdommen. Men blodet man gir skal jo være risikofritt.. så da måtte det bare bli sånn dessverre.

Men til dere som kan.. Brett opp ermet, og GI blod ;)

Egi:
 Jeg er type 0, ikke helt sikker på hva mer.

Da blir du populær, vet du!

Hvor mange er organdonor da?

zombiecat:

Hvor mange er organdonor da?

zombiecat:

Hvor mange er organdonor da?

Jeg! :) Har i allefall det grønne kortet i lommeboka!

Egi:

O = universalblodgiver, så det trenger de alltid!! :)

giblod.no

Organdonor er jeg, ikke blodgiver , for lite blod i kroppen. Men har donorkort og informert alle mine nærmeste.

zombiecat:

Hvor mange er organdonor da?

Hehe, det er jeg og!

Eller, jeg har et sånt grønt kort i lommeboka, så hvisomatte noe skulle skje med meg, og familien min får spørsmålet om de kan donere mine organer, så vet de at jeg ØNSKER å være det.

Men det er vel til syvende og sist pårørendes avgjørelse?

Bergljot:

Silje&Cazo:

Får ikke gi pga piercingene mine...

Har i navlen og madonna "føflekk" og det går vist ikke.

Ellers hadde jeg gitt, for synes det er en veldig fin ting å gjøre

Navlen har ikke noe å si, det er piercinger i slimhinner som stopper blodgivning pga infeksjonsfaren. Jeg kan heller ikke gi pga mine piercinger. Heldigvis gir mannen min for oss begge, han gir alltid dobbel :-) Og oftere enn andre. Men nå er vi ikke så ofte i Norge lenger, så hmm. Spørs om han må gi her i stedet så han ikke blir syk.

Madonna`n, altså "skjønnhet føflekken" sitter rett over overleppen. Så fikk beskjed om at jeg ikke kan siden den er i kontakt med munnen...

Jeg er ikke blodgiver, jeg fikk ikke lov pga at jeg ikke veier nok. Tok med papirene hjem og registrerte samboeren min istedet, så vi har begynt å få en grei samling Mummikopper likevel

Organdonor synes jeg egentlig alle skulle vært automatisk, så kunne de som ikke ønsket ha meldt seg ut aktivt. Jeg ville ikke hatt noenting imot å være organdonor, men synes det er vanskelig å huske å registrere seg.

Red: Men jeg har gitt beskjed til samboeren min om at jeg godt kunne tenkt meg å være organdonor, så han kan kanskje ta den avgjørelsen i tilfelle?

Synes det er så teit at det er de pårørende som bestemmer det med organdonasjon. Skulle vært et register for de som ville. Eller egentlig burde alle blitt registrert også måtte man melde seg ut om man ikke ville være det. Litt som statskirka.

Jeg er organdonor, i hvert fall, om jeg skulle gå ad undas. Mannen står i beinmargsregisteret også, det kan ikke jeg med piercingene mine. Men de som kan gi blod, kan stort sett gi beinmarg også. http://www.kreftforeningen.no/aktuelt/trenger_flere_benmargsdonorer_17801

Bergljot:

 

Egi:
 Jeg er type 0, ikke helt sikker på hva mer.

 

 

 

Da blir du populær, vet du!

Egi:

Bergljot:

 

Egi:
 Jeg er type 0, ikke helt sikker på hva mer.

 

 

 

Da blir du populær, vet du!

Jeg vet ;)

Så inn på linken og se :)

Liker ikke så godt å bli stukket da, men det får bare være.

De pleier å være veldig flinke å stikke på blodbanken, så det går nok helt fint :-)

Bergljot:

 

Egi:

 

Bergljot:

 

Egi:
 Jeg er type 0, ikke helt sikker på hva mer.

 

 

 

Da blir du populær, vet du!

Jeg vet ;)

Så inn på linken og se :)

Liker ikke så godt å bli stukket da, men det får bare være.

 

 

De pleier å være veldig flinke å stikke på blodbanken, så det går nok helt fint :-)

Egi:

Ja, regner med det. Og jeg kan fortelle dem hvilke årer de ikke får stikke i, for det har vi prøvd før, med blodprøver.

Nå er det for seint. Det sto på skjermen min at de skulle ta kontakt med meg snarest :S

Veldig mange av dem som tar blodprøver er ikke i nærheten av så flinke som de på blodbanken. Merkelig nok, de skulle hatt vel så mye erfaring.

Har hørt at blod av vanlig type som oftest ikke blir brukt. Mye av det som blir kastet, siden det ikke er så stor etterspørsel av det og det er for lite lagringsplass. Noen som vet om det stemmer? 

Har planer om å gi blod ihvertfall, særlig etter at jeg var på sykehuset og så hvor mye blod det faktisk gikk der, tenker også å bli benmargsdonor, man kan faktisk redde noens liv:)