Jeg gikk forbi en Bull Terrier valp med søsteren min, og sa til henne: Se den søte Bullen.

Mannen var nok vandt til å få helt andre komentarer, for han så surt på meg å sa: Hva kaldte du hunden min.

Sa at jeg syntes hunden hans var utrolig søt, og at jeg bare elsker Bull Terriere, og da lyste han opp med et kjempe smil.

Forstår godt at folk blir såret av stygge komentarer fra folk.

At noen går unna er nå en sak for kan være mange grunner til det.

Opplever selv det til tider med min lille black and tan "Dobermann"...Hehe

Synes ærlig talt at folk er utrolig hårsåre.

Man kan ikke si at hunden er stor, spørre om det er mye arbeid med pelsen, om hunden er "snill" (typisk spørsmål fra andre hundeeiere eller barnefamilier). Man kan heller ikke krysse gata med sin utagerende hund uten at noen tror at man "diskriminerer" deres hund. Alt blir folk fornærmet over. Samtidig så blir folk sure dersom noen viser interesse og vil hilse på hunden, for de trener jo på passering. Det er jammen ikke lett å unngå å fornærme noen.

De fleste kommentarer er utslag av uvitenhet, nysgjerrighet eller engstelse/frykt. Å bli snurt fordi noen kommenterer at en diger hund er diger, eller at en langpelset hund har masse pels synes jeg er barnslig. At folk truer med å drepe eller skade hunden er selvsagt annerledes.

Hvorfor må dere ha anerkjennelse fra alle rundt dere? Dere har valgt de hundene dere har, og folk reagerer ulikt på både eiers og hundens fremtoning. Enten kan man ergre seg hele livet over at ikke andre mennesker er perfekte og sier de perfekte tingene når man treffer dem, det være seg med eller uten hund, eller så kan man løsne litt på snippen og godta at ikke alle liker hunder og at ikke alle er positive. Det er et valg for den enkelte om man skal irritere seg så voldsomt over at ikke folk sier og gjør akkurat det man har ønsket/sett for seg, eller om man skal gi f... og la irritasjonen ligge og heller nyte dagen. Carpe Diem, folkens.

Altså, jeg brydde meg ikke på første, andre eller femte kommentar jeg heller altså.. 

Men når det aldri stopper så blir man jo lei! Og lei seg.. 

Hvis jeg skulle blitt lei meg hver gang folk sier "vrengt polvott", "sau", "putt den i veska" og "ehh... hvorfor gidder du å ha en sånn.. ROTTE??" til meg, hadde jeg hatt et trist liv.  Eller den nye klassikeren nå: "Hvor har du kjøpt den? Den er vel ikke fra en sånn valpefabrikk i Polen vel?"  Sammen med et skeptisk blikk.  Eller når eiere av store hunder går over gaten når jeg kommer gående.  Kan det være at de tror alle små hunder alltid er bjeffemonstre og at jeg blir diskriminert? :O  Eller kanskje de ikke hadde lyst til å møte andre hunder akkurat da..      

Jeg har full forståelse for at folk kan være redd, eller krysse gaten av diverse grunner. Det jeg ikke syns er greit er ondskapsfulle kommentarer om hunden. Nysgjerrige spørsmål eller "morsomme" kommentarer som: hva er det for en? Den var rar. Haha, den ser nesten ut som en gris!, gjør meg ingenting. Irriterer meg heller ikke over folk som spør om: er ikke sånne farlige? Eller: er ikke det en kamphund?, dette er bare naturlige spørsmål som jeg fint kan svare på uten å føle meg støtt eller fornærmet.

Men dersom folk hadde sagt til meg at sånne hunder burde utryddes, eller det er den styggeste hunden de har sett, eller: fysj for et dyr.. Da hadde jeg blitt lei meg. Sånne kommentarer er fullstendig unødvendige, og sies utelukkende for å være slem eller frekk. Da blir jeg nesten fristet til å si (om de har baby f.eks): Fysj for en ekkel unge. Det er den styggeste ungen jeg har sett. Men sånn gjør man bare ikke! Og det burde gjelde for hunder også. Ikke så mange som tenker på at hunden er hjertebarnet til mange.

Syns jeg har vært veldig heldig med de jeg har møtt på. Til og med når hun brukte munnkurv en liten stund (siden jeg var redd hun kanskje skulle glefse mot andre hunder vi møtte), var det få som tok det negativt. Overhørte bare et barn som sa at den kunne være farlig, men etterpå kom og spurte meg, og jeg sa det var bare for sikkerhets skyld, og at hun ikke var farlig. Og da fikk de klappe henne og hun fikk en godbit. :)

Jeg var forberedt selv på mange typisk små-hund kommentarer når jeg kjøpte meg pom.

Har hørt mye rart, og slemme ting om hunden min...lista er lang.

Men Jeg har aldri brydd meg hva andre måtte mene, ikke gidder jeg å prøve å motbevise de. Jeg bare ler å går videre med pommen trippende like glad etter meg.

For jeg vet selv hvor heldig jeg er som har en så bra hund, og ingen skal fortelle meg noe annet!!!

Jeg synes det er rart at mange opplever så mye negativt..

Jeg opplever noe selv også innimellom, men det er ikke særlig ofte.

Mine hunder ser relativt spreke ut og holdes til en hver tid slanke og fine.

Jeg unngår konsekvent hilsing på andre hunder da det er stor sannsynlighet for at det går skikkelig dårlig.

Folk hilser ofte uten å spørre først, da lar jeg det stå til, og hundene får hoppe opp som de vil.

Angelie:

Synes ærlig talt at folk er utrolig hårsåre.

Man kan ikke si at hunden er stor, spørre om det er mye arbeid med pelsen, om hunden er "snill" (typisk spørsmål fra andre hundeeiere eller barnefamilier). Man kan heller ikke krysse gata med sin utagerende hund uten at noen tror at man "diskriminerer" deres hund. Alt blir folk fornærmet over. Samtidig så blir folk sure dersom noen viser interesse og vil hilse på hunden, for de trener jo på passering. Det er jammen ikke lett å unngå å fornærme noen.

De fleste kommentarer er utslag av uvitenhet, nysgjerrighet eller engstelse/frykt. Å bli snurt fordi noen kommenterer at en diger hund er diger, eller at en langpelset hund har masse pels synes jeg er barnslig. At folk truer med å drepe eller skade hunden er selvsagt annerledes.

Hvorfor må dere ha anerkjennelse fra alle rundt dere? Dere har valgt de hundene dere har, og folk reagerer ulikt på både eiers og hundens fremtoning. Enten kan man ergre seg hele livet over at ikke andre mennesker er perfekte og sier de perfekte tingene når man treffer dem, det være seg med eller uten hund, eller så kan man løsne litt på snippen og godta at ikke alle liker hunder og at ikke alle er positive. Det er et valg for den enkelte om man skal irritere seg så voldsomt over at ikke folk sier og gjør akkurat det man har ønsket/sett for seg, eller om man skal gi f... og la irritasjonen ligge og heller nyte dagen. Carpe Diem, folkens.

Jeg kjøpte ikke hund for andre mennesker. Hundene mine er ikke en klesstil ol. Så hvorfor folk skal kommentere hundene sitt utseende skjønner jeg enda ikke. Det blir som om det kommer en tjukk mann på 170 kg kommer å sier hunden min er diger og at den må vel spise mye.. Skal jeg kommentere tilbake til denne mannen da at "du er jo ganske så feit og du må ha spist mye opp igjennom". Skal jeg kommentere utseendet til alle mennesker jeg møter? "Du var jo en liten kortvokst en, hvordan får du handlet på øverste hylle i butikken"? Selv om vi mener det ene og andre om et individ sitt utseendet, så betyr ikke det at vi skal kommentere det. Jeg kjøpte ikke hundene mine for å få kommentarer på utseendet hans, jeg er ikke blind så det ser jeg selv.