Jeg skjønner ikke hva du mener med det?

Det er vel tilfellet for alle, enten man må gå på en ordinær jobb? eller på trening som toppidrettsutøver.

Det er garantert ikke morro for noen å måtte gjennomføre den treningsmengden som må til for å nå toppen. Enten det er folk eller trekkhunder.

Og utifra antallet tråder om manglende treningsiver hos alminnelige hushunder med utolmodige førstegangseiere? så er pause i treningen, og det å gjøre noe helt annet alltid velykket.

Så alle blir jo lei av tralten sin?

Og det at flere eksprimenterer med gjennomgående purunge spann er kanskje en måte å få til et fortrinn i forhold til akkurat dette?

Zapp:

Jeg skjønner ikke hva du mener med det?

Det er vel tilfellet for alle, enten man må gå på en ordinær jobb? eller på trening som toppidrettsutøver.

Det er garantert ikke morro for noen å måtte gjennomføre den treningsmengden som må til for å nå toppen. Enten det er folk eller trekkhunder.

Og utifra antallet tråder om manglende treningsiver hos alminnelige hushunder med utolmodige førstegangseiere? så er pause i treningen, og det å gjøre noe helt annet alltid velykket.

Så alle blir jo lei av tralten sin?

Og det at flere eksprimenterer med gjennomgående purunge spann er kanskje en måte å få til et fortrinn i forhold til akkurat dette?

Ok, det jeg prøver å gjøre noen tanker om er at hundekjørermiljøet promoterer dette (langdistansekjøring) som noe fantastisk flott og gøy for hundene.  Jeg legger merke til at når miljøet (kjørere) får litt kritiske spørsmål i fra pressen så er de veldig på hugget og avviser enhver mulighet for at dette ikke alltid er like "gøy" for hundene.  Det er for såvidt forståerlig, men innad i miljøet bør det i hvert fall gjøres noen tanker om hviletid m.m. 

Jeg tror også som du sier at det garantert ikke er så moro, men det tror jeg sitter veldig langt inne å få noen av de aktive til å innrømme.  Alt males med rosenrød pensel.

Som sagt; hvor "moro" er det for hundene når f eks den som kommer inn på en glimrende 4 plass kommer over målstreken med bare 6 hunder?  Da er det altså 8 hunder som ikke har klart distansen.  Og husk at dette er et spann i fra det ypperste av sledehunder i Norge, og antakelig i verden.  Det var også mange andre som kom i mål med bare 6 - 7 hunder.

Det er litt vanskelig å forklare dette uten å selv ha sett, og opplevd det jeg prøver å formidle.

Zapp:
Sledeløpene har kommet i en tid hvor kontroll og dyrevelferd her i Norge allerede var omhendetatt. Mer enn i mange andre land.

Så OM det sportslig sett er for krevende for hundene? så vil sannsynligvis viletiden øke? distansen miniseres eller hva som anses nødvendig. Uten å fjerne sporten?

Det er nokså nytt at Tv dekker som de gjør. Og det skal lite til før sporten får en knekk. Om folk skal innta "aktivistholdninger" som til pelsdyrnæringen?

Tror jeg leste at forrige hund som døde under F.L var i 07.

Antallet deltagere som brøt i år var vel høyere enn normalen? så alt i alt tror jeg vi kan overlate dette i hendene på de som driver med det. Både kjørere og arrangørene. Og ikke bidra til å skade sporten med overdrevne dyrevelferdsbetenkeligheter.

Alle som har hund på hjernen burde jobbe mot en bedre rettsikkerhet for hunder ved lovendring i Norge. Der hund gis en egenidentitet. Det vil gavne alle hunder. Tilogmed sledehunder:)

Den "offisielle" dyrevelferden er bra. Man må likevel huske at den handler om minimumskrav som nok mat, vann, tilsyn og stell, oppstalling osv. Forøvrig er det eiers skjønn som gjelder, og som kan være påvirket av den kulturen man er en del av. F.eks i forhold til dyrevelferdslovens bestemmelse om at dyr i trening og konkurranse ikke skal utmattes eller skades.

Skader som ikke leges av seg selv etter ro og hvile, forekommer vel sjeldent. Frostskader forekommer, noen av dem blir hunden aldri bra av. Jeg vet ikke hvordan en utmattet husky ser ut. Jeg synes mange ser nesten syke lite "tent" ut inne på sjekkpunkt, men friske og raske igjen ute på sporet. (Av og til etter startvansker og iblandet "parkeringer".) En AH (som aller best liker å jobbe, trekke, løpe) er vel veldig nær en eller annen grense når den ikke lenger vil eller er i stand til det den "liker aller best".

Jeg er også nokså sikker på at kjørerne spesielt og hele miljøet er veldig dyktige innenfor rammene og kulturen de lever i. Likevel er det sånn at dyrevelferd (i Norge) ikke bare er en privatsak. Debatt er bra, da kan vi som har denne lille tvilen kanskje bli trygge på at tvilen er ubegrunnet.

Ja, mediedekningen har tatt seg opp. Derfor må man regne med granskende blikk fra både kyndige og ukyndige. Dette er nok miljøet veldig obs. på. Jeg har ikke sett "ekstremistholdninger og overdrevne betenkeligheter."

Ok. Jeg skjønte ikke den:) men er helt enig:)

Men DET er hva som kjennetegner alle med overdrevne konkurranseinstinkter innenfor hund.

Hundene ELSKER det, selvfølgelig.....ikke:)

Jeg er totalt blottet for konkurranse-evner. Og forsøker etter beste evne å ikke se ned på de som lider av det:)

Fordi jeg vet det er en drivkraft enkelte mennesker har "noeslags" behov for.

Et godt elsempel er Bjørn Dæhli kontra Thomas Alsgård i glansdagene deres.

Bjørn Dæhli var en toppidrettsutøver som gav alt og satte absolutt alt inn på å vinne. Og vant:)

Thomas Alsgård var skiløper med modifikasjoner:) han ofret IKKE alt for å bli best. Selvom også han gjerne ville vinne?

Men det å ha en fot i vennegjengen, ta en fest og spise usunn mat var et valg.

Og det blir litt som de som starter med S.H-spann:)

De konkurrerer ikke for å vinne. Men for å teste segselv og hundene og utøve SPORTEN.

AH-avlen er ikke noe annerledes enn utstyrsfokuset i andre toppidretter. Man fokuserer på maksimal fart enten det går på metallegeringer eller opptrening av egen superblanding:)

I all toppidrett er det en hårfin balanse mellom topptrent, overtrent eller dårlig form for "dagen" i form av redusert helse. Og mye handler om å holde maskineriwet velsmurt:) 

Som den stygge andelen mavesår som nevnes i tråden har man til sammenligning en nokså merkelig andel astma hos f.eks skiløpere:)

Og det å late som alt er bare lutter glede og IDYLL er bare sånn hundesportmennesker er skapt. Hadde de ikke vært skapt sånn? så hadde de ikke vært konkurransemennesker.

Det er en egen sort.

Og akkurat OMSORGEN deres for "kjøretøyet" sitt er ikke noe å sette skarpt fokus på. Det er bare å sammenligne med de som kjører  "døde" gjenstander:) Og gir de alt man kan begjære........fordi stell og pleie er med på å muligjøre seier!

lurer:

jarvi:

 

Løve:

 

jarvi:

 

Angelcharm:

 

 OG de fleste sledehunder jeg har sett.. har sett temmelig lykkelige ut når sleden kommer frem :)

 

 

 

Ja, men jeg har også sett sledehunder som går vekk i fra sleden, går til huset sitt og legger seg.....

Jeg har aldri sett en jakthund som ikke blir yr av glede når jaktdekkenet tas frem.

Jeg har sett utrolig mange "sledehunder" og deres glede når de skjønner de skal ut på tur. Dersom en har trekt seg unna og gått og lagt seg, har det utelukkende vært et tegn på at de er syke. En hund som ikke vil trekke er ikke "medlem av" et løpsspann. 

 

 

Jeg kan ikke gå i detalj på dette, men det er nok ikke helt riktig det du skriver her.

den dagen en av mine hunder går vekk fra sleden og legger seg i huset når vi skal ut å trene, er det noe veldig galt med den... Selv den som ikke jobber, men bare "er med" er yr av glede hver gang vi skal ut på trening. Har man hunder som går og legger seg, må man se nøye etter hva som er galt...  De jeg kan slippe (= 2) fra hus til henger/slede, går og stiller seg på "ledig" plass i spannet. "Jeg skal være med, og jeg kan stå HER"

Skjønner hva du mener; men driver du virkelig HARDtrening for langdistansekjøring?  Hvis svaret er nei, så er det vel nettopp her det går et skille på hva som virkelig er gøy, og hva som etterhvert ofte viser seg å bli et slit.

Jeg opplevde trekkhundmiljøet på nært hold tidlig på søttitallet:) OG jeg trente inn hverdagslydighet med godbiter. På begynnelsen av søttitallet.

Og dengang, som nå handler alt om hvem du er som menneske. Jeg var fullstendig forlest på bragder innenfor hundekjøring og sprengte min første egne valp fullstendig:)

Og jeg var god nok på ski, til å opprettholde rovdriften.

På hunden:)

På en av mine første "stasjoner" skulle det hentes ut et lik som hadde ligget i vann vinteren over og jeg fikk ikke være med:)  det var ikke noe for 14-15 år gamle jenter. Liksom:) Og sur ble jeg!

Men poenget er at uansett "tider" så er mennesker i stand til å utøve EMPATI eller ikke. Ingen hindret meg i mine overdrivelser og jeg har kjørt villmann med hundespann nedover Slemdalsveien:( fordi den tilfeldigvis var stengt for biltrafikk.) Men når noen kjørte i fylla med hundespann ned Tryvannskleiva pga et veddemål var det ingen som applauderte. Fordi om det gikk bra.

Og veddemålet ble vunnet.

Det er mange rare mennesker som havner i hundesportmiljøer. Og ikke alle har samme kjærligheten til dyrene. Noen bruker sin kunnskap om hundetrening (uansett  gren) for å hevde segselv. Og driver rovdrift på hundene sine. Og disse finner man i alle grener........hundekjøring intet unntak. Men desto større "vansklighetsgrad" desto færre "hillbiillies". Fordi de ikke når opp:)

Så jeg bekymrer meg mye mer for alle de førstegangseierne som tror de skal konkurrere i lp eller annet:) enn jeg gjør for hundekjørerne i langdistanse.

Tore:

 En AH (som aller best liker å jobbe, trekke, løpe) er vel veldig nær en eller annen grense når den ikke lenger vil eller er i stand til det den "liker aller best".

Og det er vel egentlig essensen i det som diskuteres.

Etter mitt syn vil det være en like spennende konkurranse om det ble innført mer og lengre obligatorisk hvile, og ikke minst ville jo hundevelferden i langt større grad ivaretas.  Jeg skjønner ikke helt hvorfor disse løpene må legges opp slik at både kjørere og hunder presses helt ned i kjelleren.  Og slettes ikke alle kommer opp igjen.

(Zapp:  siste gangen en hund døde i Fl var ikke i 2007, men i 2011, på vinnerspannet.  2 stk røyk også med i årets Femundsløp.)

Mulig det. Jeg siterte bare fra siden. Men egentlig er vel antallet som har brutt en sterkere indikasjon? enn at noen har dødd?

Dødsfallstallenew er lave. Og antallet som ikke fullførte er veldig høyt? og får vi kanskje høre mer om årsaken til. Etterhvert?

Zapp:

Mulig det. Jeg siterte bare fra siden. Men egentlig er vel antallet som har brutt en sterkere indikasjon? enn at noen har dødd?

Dødsfallstallenew er lave. Og antallet som ikke fullførte er veldig høyt? og får vi kanskje høre mer om årsaken til. Etterhvert?

Ja, helt enig. 

Det bekymrer egentlig ikke meg at to hunder døde, slik sett.  Men det er veldig uheldig for sporten, løpet og hundesaken.  Med tanke på folk flest.

jarvi:

 

Zapp:

 

Mulig det. Jeg siterte bare fra siden. Men egentlig er vel antallet som har brutt en sterkere indikasjon? enn at noen har dødd?

Dødsfallstallenew er lave. Og antallet som ikke fullførte er veldig høyt? og får vi kanskje høre mer om årsaken til. Etterhvert?

 

 

Ja, helt enig. 

Det bekymrer egentlig ikke meg at to hunder døde, slik sett.  Men det er veldig uheldig for sporten, løpet og hundesaken.  Med tanke på folk flest.

Dødsfall er alltid bekymringsverdig med tanke på rykte og anseelse. Men ikke mulig å unngå alltid, uansett hva man gjør. Fordi alle levende vesener dør til syvende og sist, og tidspunktet for en naturlig avgang er ikke alltid like lett å forutse. Så istedetfor å gjøre dødsfall til noe som angår "sporten" som sådan, bør obduksjonsrapporten foreligge før man spekulerer i om hundene døde PGA sporten. 

Som en parallell: Vi tester kondisjon på hjertesyke. Kondisjonstesten er hard fysisk, også for topp-idretts-utøverne. Likevel tester vi også hjertesyke. For det å presse dem så hardt fysisk i seg selv ikke øker sannsynligheten eller risikoen for at de skal falle død om. Likevel legger vi inn ekstra kontroll-rutiner på de hjertesyke (som er for dyre å legge inn på alle "angivelig" friske vi tester) fordi HVIS en skulle dø-tilfeldig (som kan skje, fordi sannsynligheten for at en med alvorlig hjertesykdom skal falle død om er større til enhver tid enn at en frisk skal falle død om) -mens vi tester, så vil det dødsfallet pålegges testen automatisk, hos de som ser det utenfra uten samme kunnskapsnivå. Så derfor, av hensyn til rykte og anseelse, legger vi inn de helgarderinger som er mulig. Og har aldri hatt dødsfall under test. 

Slike tester kan ikke gjøres under konkurranser, heller ikke på hunder. Og anses som ikke nødvendige på friske. 

jarvi:

lurer:

jarvi:

 

Løve:

 

jarvi:

 

Angelcharm:

 

 OG de fleste sledehunder jeg har sett.. har sett temmelig lykkelige ut når sleden kommer frem :)

 

 

 

Ja, men jeg har også sett sledehunder som går vekk i fra sleden, går til huset sitt og legger seg.....

Jeg har aldri sett en jakthund som ikke blir yr av glede når jaktdekkenet tas frem.

Jeg har sett utrolig mange "sledehunder" og deres glede når de skjønner de skal ut på tur. Dersom en har trekt seg unna og gått og lagt seg, har det utelukkende vært et tegn på at de er syke. En hund som ikke vil trekke er ikke "medlem av" et løpsspann. 

 

 

Jeg kan ikke gå i detalj på dette, men det er nok ikke helt riktig det du skriver her.

den dagen en av mine hunder går vekk fra sleden og legger seg i huset når vi skal ut å trene, er det noe veldig galt med den... Selv den som ikke jobber, men bare "er med" er yr av glede hver gang vi skal ut på trening. Har man hunder som går og legger seg, må man se nøye etter hva som er galt...  De jeg kan slippe (= 2) fra hus til henger/slede, går og stiller seg på "ledig" plass i spannet. "Jeg skal være med, og jeg kan stå HER"

Skjønner hva du mener; men driver du virkelig HARDtrening for langdistansekjøring?  Hvis svaret er nei, så er det vel nettopp her det går et skille på hva som virkelig er gøy, og hva som etterhvert ofte viser seg å bli et slit.

tilbake til langdistansetemaet: Hva var det lance mackey sa på et foredrag en gang? At- de hunder som ikke kommer ut av husene, de blir ikke med på treningstur den dagen. Man tar ikke med hunder som ikke er motivert. og i avlen selekterer man på dyr som tåler den treningsmengden. Når det er sagt, har jeg selv (dog for 11 år siden) selv sett den store forskjellen på spann som deltar i finnmarksløpet. Enkelte spann nærmest flyr ut av sjekkpunktet, også sent i løpet. mens andre må lokkes eller kommanderes ut.  Enkelte spann kom inn, friske og fine. Andre hadde stive, slitne hunder. mye kan ha skjedd på de åra, men etter hva man ser på tv og hva folk forteller tror jeg fortsatt det er store forskjeller. Årets løp var tøft mht føreforhold og temperaturer (VARMT!). 

jarvi:

 

men jeg har Jeg har aldri sett en jakthund som ikke blir yr av glede når jaktdekkenet tas frem.

Da har du bare sett den den første dagen.... Blir de kjørt for hardt de første dagene så er det ikke så kult på slutten av uka.  Derfor legger også enkelte jegere inn hviledager hvis de har tilgang på flere hunder...

jarvi:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Forøvrig, (som jeg allerede har vist til); legg merke til kommentaren til en av Norges mest erfarne kjørere; "de er så rutinerte, de har gått så mange løp, de synes ikke det er så gjevt lenger".  Det bør være et tankekors, synes jeg. 

Det var jo nettopp derfor han brøt.  Når hundene ikke synes det er gøy lenger så vil en erfaren hundekjører som regel bryte.  Nettopp for at hundene ikke skal få en dårlig opplevelse.  Dette er de svært bevisst på særlig hvis hundene er unge.  Mange setter opp rene unghundspann til femundløpet og lar en handler o.l kjøre disse.  Kun med målet om at de skal bruke den tiden de trenger for å komme igjennom og gjøre dette til en positiv opplevelse.

jarvi:Som sagt; hvor "moro" er det for hundene når f eks den som kommer inn på en glimrende 4 plass kommer over målstreken med bare 6 hunder?  Da er det altså 8 hunder som ikke har klart distansen.  Og husk at dette er et spann i fra det ypperste av sledehunder i Norge, og antakelig i verden.  Det var også mange andre som kom i mål med bare 6 - 7 hunder.

Det er litt vanskelig å forklare dette uten å selv ha sett, og opplevd det jeg prøver å formidle.

Selv om en kommer i mål med bare 6 hunder, så vil ikke det si at en ikke hadde kunnet komme i mål med flere....  Ingen spann går fortere enn den hunden som trekker dårligst.  Dermed kan en kjører få bedre fart på et 6 spann enn et 8 spann.  Robert Sørlie sa engang at : Man vinner med de hundene man tar ut..  Altså evnen til hele tiden å se hvilke hunder som ikke er på topp lenger, og ikke bidrar fullt nok i spannet.  Det er ikke det samme som at de andre hundene ikke hadde kunnet være med.  Da Robert vant Iditarod så tok han ut hunder som ikke var skadet underveis, de hadde bare ikke samme gutsen som de andre til å bidra.

En kan ikke tvinge en AH til å trekke, det nytter ikke å gå bak og skyve....

Artistic:

jarvi:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Forøvrig, (som jeg allerede har vist til); legg merke til kommentaren til en av Norges mest erfarne kjørere; "de er så rutinerte, de har gått så mange løp, de synes ikke det er så gjevt lenger".  Det bør være et tankekors, synes jeg. 

Det var jo nettopp derfor han brøt.  Når hundene ikke synes det er gøy lenger så vil en erfaren hundekjører som regel bryte.  Nettopp for at hundene ikke skal få en dårlig opplevelse.  Dette er de svært bevisst på særlig hvis hundene er unge.  Mange setter opp rene unghundspann til femundløpet og lar en handler o.l kjøre disse.  Kun med målet om at de skal bruke den tiden de trenger for å komme igjennom og gjøre dette til en positiv opplevelse.

Ja, jeg er selvsagt klar over det.  Men det bare underbygger min påstand om at dette er ikke alltid så "moro" for hundene, som det stadig hevdes i fra miljøet.

Artistic:

jarvi:

 

men jeg har Jeg har aldri sett en jakthund som ikke blir yr av glede når jaktdekkenet tas frem.

Da har du bare sett den den første dagen.... Blir de kjørt for hardt de første dagene så er det ikke så kult på slutten av uka.  Derfor legger også enkelte jegere inn hviledager hvis de har tilgang på flere hunder...

Etter 30 aktive år med jakthund vet jeg det meste om dette.....  Er en jakthund godt nok trent vegrer de seg aldri for å gå ut, i den grad det kan sammenlignes med trekkhundene, da.

Artistic:

jarvi:Som sagt; hvor "moro" er det for hundene når f eks den som kommer inn på en glimrende 4 plass kommer over målstreken med bare 6 hunder?  Da er det altså 8 hunder som ikke har klart distansen.  Og husk at dette er et spann i fra det ypperste av sledehunder i Norge, og antakelig i verden.  Det var også mange andre som kom i mål med bare 6 - 7 hunder.

Det er litt vanskelig å forklare dette uten å selv ha sett, og opplevd det jeg prøver å formidle.

Selv om en kommer i mål med bare 6 hunder, så vil ikke det si at en ikke hadde kunnet komme i mål med flere....  Ingen spann går fortere enn den hunden som trekker dårligst.  Dermed kan en kjører få bedre fart på et 6 spann enn et 8 spann.  Robert Sørlie sa engang at : Man vinner med de hundene man tar ut..  Altså evnen til hele tiden å se hvilke hunder som ikke er på topp lenger, og ikke bidrar fullt nok i spannet.  Det er ikke det samme som at de andre hundene ikke hadde kunnet være med.  Da Robert vant Iditarod så tok han ut hunder som ikke var skadet underveis, de hadde bare ikke samme gutsen som de andre til å bidra.

En kan ikke tvinge en AH til å trekke, det nytter ikke å gå bak og skyve....

Jo, jeg ser den, men likevel sier det noe om at dette ikke er så fantastisk "morsomt" som miljøet hevder.  De har klart og skapt en mye, etter min mening.  Ta forøvrig en kikk på Postlista, og les spørsmålene til Kjetil Svanemyr.  Godt spurt, og godt dokumenert synes jeg.

Jeg synes det sier mye om sporten når man kommer inn med 6 hunder, og har startet med 14.....  uansett er det 8 hunder som ikke holder til mål.  Det er en annen virkelighet i Iditarod, ser det ut til.

jarvi:

Jeg synes det sier mye om sporten når man kommer inn med 6 hunder, og har startet med 14.....  uansett er det 8 hunder som ikke holder til mål.  Det er en annen virkelighet i Iditarod, ser det ut til.

Er ikke noe annerledes der.  Og de tallene ville sett annerledes ut i år hvis de hadde hatt det like varmt som de på Finnmarksløpet i år.  I Iditarod starter en med 16 hunder, og det er helt normalt å droppe fra 6-10 hunder underveis.  Både i Iditarod og Finnmark må en komme i mål med minst 6 hunder for ikke å bli disket.

Belastningen på hundene i Iditarod er kanskje enda større, husk at de har ytterligere 600 km. før de er i mål.

Ser at noen nevnte en høy prosent av magesår tendenser på hundene som kom til mål i Iditarod.  Så vidt jeg vet var det luftveisproblemer som ble påvist, og disse var i nesten 100% borte etter et par dagers hvile.  Forøvrig det samme en finner på toppidrettsfolk og veddeløpshester.  Med andre ord ingen sykdom/lidelse, men noe som kan utarte seg til å bli det..

jarvi:

 

Artistic:

 

jarvi:Som sagt; hvor "moro" er det for hundene når f eks den som kommer inn på en glimrende 4 plass kommer over målstreken med bare 6 hunder?  Da er det altså 8 hunder som ikke har klart distansen.  Og husk at dette er et spann i fra det ypperste av sledehunder i Norge, og antakelig i verden.  Det var også mange andre som kom i mål med bare 6 - 7 hunder.

Det er litt vanskelig å forklare dette uten å selv ha sett, og opplevd det jeg prøver å formidle.

Selv om en kommer i mål med bare 6 hunder, så vil ikke det si at en ikke hadde kunnet komme i mål med flere....  Ingen spann går fortere enn den hunden som trekker dårligst.  Dermed kan en kjører få bedre fart på et 6 spann enn et 8 spann.  Robert Sørlie sa engang at : Man vinner med de hundene man tar ut..  Altså evnen til hele tiden å se hvilke hunder som ikke er på topp lenger, og ikke bidrar fullt nok i spannet.  Det er ikke det samme som at de andre hundene ikke hadde kunnet være med.  Da Robert vant Iditarod så tok han ut hunder som ikke var skadet underveis, de hadde bare ikke samme gutsen som de andre til å bidra.

En kan ikke tvinge en AH til å trekke, det nytter ikke å gå bak og skyve....

 

 

Jo, jeg ser den, men likevel sier det noe om at dette ikke er så fantastisk "morsomt" som miljøet hevder.  De har klart og skapt en mye, etter min mening.  Ta forøvrig en kikk på Postlista, og les spørsmålene til Kjetil Svanemyr.  Godt spurt, og godt dokumenert synes jeg.

Jeg synes det sier mye om sporten når man kommer inn med 6 hunder, og har startet med 14.....  uansett er det 8 hunder som ikke holder til mål.  Det er en annen virkelighet i Iditarod, ser det ut til.

Jeg er helt enig i at det er viktig å være spørrende og utøve kritikk ovenfor all aktivitet der man involverer dyr som forventes å prestere noe. Jeg for min del er ikke overbevist om at det "bare" er selve løpet og den måten det er lagt opp på som  utgjør forskjellen mellom Finnmarksløpet og Iditarod. Jeg har lenge, og er fremdeles (og dette er ikke populært sett med en del hundekjøreres øyne) skeptisk og kritisk til den måten en del avl bedrives, (mye linjeavl med altfor mye innavl, samt overdreven avls-bruk av importerte "populære" hannhunder der man vet for lite om sykdommer på linjene bak) med produksjon av tildels mange hunder som nok enten er latent syke, ev er bærere av tildels alvorlige tilstander. Og jeg har en mistanke om at DET kan forklare noen av de plutselige og uventede dødsfallene og det faktum at mange hunder må tas ut undervegs. 

Og selvfølgelig den måten det trenes på sett i forhold til hva som kreves av hundene under et langt løp. Man MÅ ha opparbeidet en viss treningsmengde og holde denne ved like for at hundene skal ha kondisjon og utholdenhet NOK, og da tenker jeg ikke primært på hjertet, men på muskler, ledd, sener og det totale bevegelsesapparatet. Og jeg er ikke overbegeistret for at mange bruker veldig unge hunder i utstrakt grad. Og utsetter disse for en belastning som de ennå burda ha ventet 1 - 2 år med å bli utsatt for. 

Pelskåpa: 

Jeg er helt enig i at det er viktig å være spørrende og utøve kritikk ovenfor all aktivitet der man involverer dyr som forventes å prestere noe. Jeg for min del er ikke overbevist om at det "bare" er selve løpet og den måten det er lagt opp på som  utgjør forskjellen mellom Finnmarksløpet og Iditarod. Jeg har lenge, og er fremdeles (og dette er ikke populært sett med en del hundekjøreres øyne) skeptisk og kritisk til den måten en del avl bedrives, (mye linjeavl med altfor mye innavl, samt overdreven avls-bruk av importerte "populære" hannhunder der man vet for lite om sykdommer på linjene bak) med produksjon av tildels mange hunder som nok enten er latent syke, ev er bærere av tildels alvorlige tilstander. Og jeg har en mistanke om at DET kan forklare noen av de plutselige og uventede dødsfallene og det faktum at mange hunder må tas ut undervegs. 

Og selvfølgelig den måten det trenes på sett i forhold til hva som kreves av hundene under et langt løp. Man MÅ ha opparbeidet en viss treningsmengde og holde denne ved like for at hundene skal ha kondisjon og utholdenhet NOK, og da tenker jeg ikke primært på hjertet, men på muskler, ledd, sener og det totale bevegelsesapparatet. Og jeg er ikke overbegeistret for at mange bruker veldig unge hunder i utstrakt grad. Og utsetter disse for en belastning som de ennå burda ha ventet 1 - 2 år med å bli utsatt for. 

Nå er vel AH kanskje den hunden som er friskest i landet. Og avlen er også såpass bred, og på såpass stort hundemateriell, at påstanden om linjeavl kjøper jeg ikke helt.  Og alle vet at de som virkelig gjør det skarpt i langdistansekjøringen trener så til de grader.... Ja, det finnes de som mener de trener for mye... Amerikanske Iditarodkjørere fikk litt hakeslepp da de fikk greie på hvor mange km. hundene til nordmennene hadde i beina før løpet... De norske kjørerene har ca 6000 km trening bak seg før løpene kommer under sesongen.  Mange kjørere har forholdsvis stor suksess med unghunder.  Tror en kombinasjon av litt forsiktig trening, konkurranse og hundens psyke er avgjørende for når hunden kan brukes fullt ut.  Var mange unghunder som fullførte årets Finnmark.

Artistic:

Ser at noen nevnte en høy prosent av magesår tendenser på hundene som kom til mål i Iditarod.  Så vidt jeg vet var det luftveisproblemer som ble påvist, og disse var i nesten 100% borte etter et par dagers hvile.  Forøvrig det samme en finner på toppidrettsfolk og veddeløpshester.  Med andre ord ingen sykdom/lidelse, men noe som kan utarte seg til å bli det..

Luftveisproblemer?  I følge bl.a. foredrag av dr. A Reynolds er det magesår.

Artistic:

Selv om en kommer i mål med bare 6 hunder, så vil ikke det si at en ikke hadde kunnet komme i mål med flere....  Ingen spann går fortere enn den hunden som trekker dårligst.  Dermed kan en kjører få bedre fart på et 6 spann enn et 8 spann.  Robert Sørlie sa engang at : Man vinner med de hundene man tar ut..  Altså evnen til hele tiden å se hvilke hunder som ikke er på topp lenger, og ikke bidrar fullt nok i spannet.  Det er ikke det samme som at de andre hundene ikke hadde kunnet være med.  Da Robert vant Iditarod så tok han ut hunder som ikke var skadet underveis, de hadde bare ikke samme gutsen som de andre til å bidra.

En kan ikke tvinge en AH til å trekke, det nytter ikke å gå bak og skyve....

Jeg er ikke så sikker på akkurat dette. Man kan selvsagt ikke skyve hunder som ikke vil, men jeg tror marginen mellom trekk og utmattelse er veldig liten. Det er sikkert indiviuelle forskjeller her som ellers. Disse hundene har jo ikke lært at det å gi seg er en mulighet, tvert i mot. Sammen med mentaliteten (avl) innbiller jeg meg at det lett fører til at hunden går til den "stuper." (Særlig kanskje når det er konkurranse og kjøreren ikke har sovet av betydning på en ukes tid. Man hører historier om kjørere som hallusinerer pga. søvnmangel. Ser de hundene tilstrekkelig?) Startvankser og parkeringer er heller ikke imponerende. Hundene vegrer seg for "det de liker aller best."

jarvi:

Artistic:

Ser at noen nevnte en høy prosent av magesår tendenser på hundene som kom til mål i Iditarod.  Så vidt jeg vet var det luftveisproblemer som ble påvist, og disse var i nesten 100% borte etter et par dagers hvile.  Forøvrig det samme en finner på toppidrettsfolk og veddeløpshester.  Med andre ord ingen sykdom/lidelse, men noe som kan utarte seg til å bli det..

Luftveisproblemer?  I følge bl.a. foredrag av dr. A Reynolds er det magesår.

Artistic:

Pelskåpa: 

Jeg er helt enig i at det er viktig å være spørrende og utøve kritikk ovenfor all aktivitet der man involverer dyr som forventes å prestere noe. Jeg for min del er ikke overbevist om at det "bare" er selve løpet og den måten det er lagt opp på som  utgjør forskjellen mellom Finnmarksløpet og Iditarod. Jeg har lenge, og er fremdeles (og dette er ikke populært sett med en del hundekjøreres øyne) skeptisk og kritisk til den måten en del avl bedrives, (mye linjeavl med altfor mye innavl, samt overdreven avls-bruk av importerte "populære" hannhunder der man vet for lite om sykdommer på linjene bak) med produksjon av tildels mange hunder som nok enten er latent syke, ev er bærere av tildels alvorlige tilstander. Og jeg har en mistanke om at DET kan forklare noen av de plutselige og uventede dødsfallene og det faktum at mange hunder må tas ut undervegs. 

Og selvfølgelig den måten det trenes på sett i forhold til hva som kreves av hundene under et langt løp. Man MÅ ha opparbeidet en viss treningsmengde og holde denne ved like for at hundene skal ha kondisjon og utholdenhet NOK, og da tenker jeg ikke primært på hjertet, men på muskler, ledd, sener og det totale bevegelsesapparatet. Og jeg er ikke overbegeistret for at mange bruker veldig unge hunder i utstrakt grad. Og utsetter disse for en belastning som de ennå burda ha ventet 1 - 2 år med å bli utsatt for. 

Nå er vel AH kanskje den hunden som er friskest i landet. Og avlen er også såpass bred, og på såpass stort hundemateriell, at påstanden om linjeavl kjøper jeg ikke helt.  Og alle vet at de som virkelig gjør det skarpt i langdistansekjøringen trener så til de grader.... Ja, det finnes de som mener de trener for mye... Amerikanske Iditarodkjørere fikk litt hakeslepp da de fikk greie på hvor mange km. hundene til nordmennene hadde i beina før løpet... De norske kjørerene har ca 6000 km trening bak seg før løpene kommer under sesongen.  Mange kjørere har forholdsvis stor suksess med unghunder.  Tror en kombinasjon av litt forsiktig trening, konkurranse og hundens psyke er avgjørende for når hunden kan brukes fullt ut.  Var mange unghunder som fullførte årets Finnmark.

 friskest i landet? det har man ikke noe belegg for å si i den tid man ikke foretar helsesjekker på individene før man benytter dem i avl. Man har sett både HD, AA, tyroksinmangel, nevrologiske lidelser ++ på AH.  Men jevnt over er det en frisk og rask hundetype ja. Men friskeste? det kan vi ikke si!

og når det gjelder linjeavl: hvor mange kull har de beste hanhundene produsert? linjeavl benyttes for å beholde gode egenskaper, og er mye brukt i avlen. mange hunder med bilbo (feks) i stamtavla.

......

Jeg synes hundekjøring er en fantastisk sport.   Der en fryd å se på et spann der hunder og kjører virkelig er et lag. 

Artistic:

jarvi:

Jeg synes det sier mye om sporten når man kommer inn med 6 hunder, og har startet med 14.....  uansett er det 8 hunder som ikke holder til mål.  Det er en annen virkelighet i Iditarod, ser det ut til.

 

Er ikke noe annerledes der.  Og de tallene ville sett annerledes ut i år hvis de hadde hatt det like varmt som de på Finnmarksløpet i år.  I Iditarod starter en med 16 hunder, og det er helt normalt å droppe fra 6-10 hunder underveis.  Både i Iditarod og Finnmark må en komme i mål med minst 6 hunder for ikke å bli disket.

I Iditarod var gjennomsnittet 10,5 av 16 blant de som fullførte = ca 65%. 53 av 66 spann fullførte = 80%.

I Finnmarksløpet 7,5 av 14 blant de som fullførte = ca 54%. 24 av 52 spann fullførte = 46%.

Det er forskjeller her.