Min engang så stødige valp er nå blitt nesten to år, og er blitt skikkelig redd for torden, skudd og fyrverkeri. Første året reagerte han ikke på torden, lite på tur i høre-rekkevidde av skytebanen, og overhodet ikke på fyrverkeri på litt avstand. Nå tordnet det nettopp her, og han var berørt i over en halv time etterpå. Sukk.

Er det egentlig noe å gjøre, annet enn å skjerme så godt som mulig? Jeg har søkt på gamle tråder her, mange skriver om CD med lyder, men veldig få har konkret erfaring med dette, enn si positiv erfaring. Jeg fant også dette sitatet (fra forumbruker Tani), som jeg synes er interessant:

En del støyvare hunder er på et eller annet tidspunkt blitt skremt ut over deres tålegrense, de trenger ikke ha vært redde i utgangspunktet, men en gang skremt alltid skremt. Derfor er det dumt å ta hunden med seg ut for å se på nyttårsrakettene, det er ikke mulig å vite på forhånd hvordan den kommer til å reagere.

Og det er nok riktig at menneskenes oppførsel påvirker hundene, men det er langtfra eneste grunn til problemer.

Skremt ut over tålegrense, det gir mening for meg. Første nyttårsaften var vi på besøk i en bygd som jeg forventet skulle være rolig, men som tvert imot viste seg å bli en 8 timer lang blitzkrieg av raketter. Hunden meget redd, vi oppførte oss vanlig og gjorde ingenting. Var liksom fanget i området og visste ikke annet å gjøre enn å holde oss innendørs.

Men spørsmålet mitt er egentlig, er det noen som har konkret, egen erfaring på at det nytter å trene når hunden er meget lydberørt/redd?

Ja, det nytter. men man kan ikke ha stor forventning til superresultat. Individuelle forskjeller også, og noe blir aldri bedre. Men de fleste kan trenes til å takle slikt bedre.Min elste tispe på nå 12 år, ble skremt litt før hun fylte 3 år. raketter og uheldige omstendigheter. De siste årene takler hun å være sammen med oss og ligge rolig uten å få panikk når det smeller som værst.

er det påført og ikke arvet så kan det trenes bort

Det er en del man kan gjøre. Kikk på thundershirt og/eller ttouch wrap. De kan hjelpe litt. I tillegg kan du kjøpe cd´er med lyd av torden som du kan spille på veldig lavt volum mens hunden gjør noe han liker veldig godt, f eks tygge på kong, trene eller leke. Du kan også massere i forkant slik at hunden er veldig rolig og avslappet før du setter på cd´en.

Hunden må ikke få lov til å løpe til andre enden av huset og gjemme seg mens du spiller cd´en, men du burde heller ikke spille den så høyt at hunden får panikk. La den stå på en god stund, til hunden slutter å bry seg. Gradvis kan du øke volumet.

Kanskje hunden blir helt bra igjen, kanskje han bare blir litt bedre, men det er uansett verdt forsøket.

Vinterbarn:

Ja, det nytter. men man kan ikke ha stor forventning til superresultat. Individuelle forskjeller også, og noe blir aldri bedre. Men de fleste kan trenes til å takle slikt bedre.Min elste tispe på nå 12 år, ble skremt litt før hun fylte 3 år. raketter og uheldige omstendigheter. De siste årene takler hun å være sammen med oss og ligge rolig uten å få panikk når det smeller som værst.

Tror du ikke, med en så gammel hund, at den økte toleranse rett og slett skyldes at hunden er mer eller mindre døv, og derfor ikke får så voldsomme impulser som i yngre år.

Det er i alle fall tilfeldet med min eldste på 12 år, en omplasseringshund som fra ungdommen var vettskremt for alle skarpe og høye lyder. I dag tar han alt med knusende ro. Han hører det rett og slett ikke.

TommyTT:

er det påført og ikke arvet så kan det trenes bort

Det er nok en påstand som kan diskuteres. Skuddredsel vil alltid være påført. Hvis hunden aldri har vært utsatt for smell, vet du ikke om den vil reagere.

Men en viss disposisjon for redsel for skarpe lyder finnes hos mange hunder, den er nok arvelig og kan påvirkes ved forsiktig trening, men når skaden er skjedd, vil det i mange tilfeller ikke nytte med trening. Men kanskje vi ikke trener riktig nok og godt nok?

Tani:

 

Skuddredsel vil alltid være påført.

Skudd (og lyd-)redsel er noe av det mest arvelige som finnes, derfor er det veldig viktig å ta hensyn til dette i avlen! Mange tror at skudd bare gjelder pistolskudd på mentaltest og at det ikke er et problem ellers, men det henger svært ofte sammen med lydredsel/berørthet.

Ofte kan berørte hunder trenes til å bli noe bedre, mens lydredde hunder ikke endrer seg, de må bare skjermes så godt man kan.

Ang alder og hørsel på gammelhunden min, nå 12 år, så er hun nok i beste velgående hva hørsel angår... og, det er jo dessuten flere år siden hun gradvis ble bedre i forhold til fyrverkeri mm.

Den beste medesinen var rett og slett å ignorere og dessuten bare gjøre trivelige ting når det startet med ubehageligheter utendørs. Nyttårsaften med noen dager + - er jo ikke så lett å bli vant med. Men ettersom hun er og alltid har vært marvrak, så funket det med skikkelige tørrfiskbiter som hun måtte jobbe med.

De første årene etter at hun ble skremt var panikken fullstendig når det smalt. Men jeg skjønte fort at det var viktig å ikke la henne gjemme seg, men være sammen og vise at dette går bra.

Jeg trente ved alle mulige naturlige anledninger. tordenvær = masse godiser, sittøvelser og kos. så slappe av i band.

Lavtflygende jagerfly = godbitsøk i hagen, ut å gå tur,  børsting av pels og godiser. osv.

medesinen for oss var å gjøre disse ubehagelighetene til ting hun kunne assosiere med positive aktiviteter. jeg passet jo da på å repitere det vi hadde gjordt flere ganger uavhengig av om bråket var der eller ikke.

Takk for innspill alle sammen

løsbitt:

 

Ofte kan berørte hunder trenes til å bli noe bedre, mens lydredde hunder ikke endrer seg, de må bare skjermes så godt man kan.

Tror jeg må innse at han er blitt lydredd. Bare pussig at han ikke var det første året. Men har lest flere som sier det har forverret seg veldig med årene.

vinterbarn:

De første årene etter at hun ble skremt var panikken fullstendig når det smalt. Men jeg skjønte fort at det var viktig å ikke la henne gjemme seg, men være sammen og vise at dette går bra.

Jeg trente ved alle mulige naturlige anledninger. tordenvær = masse godiser, sittøvelser og kos. så slappe av i band.

Lavtflygende jagerfly = godbitsøk i hagen, ut å gå tur,  børsting av pels og godiser. osv.

Altså i går kom tordenværet mens han lå og ble børstet. Jeg fortsatte bare rolig, men han skalv mer og mer. Godbitene som ofte hører med i pelsstell nektet han å ta. Han løper ikke og gjemmer seg, men står tett opp til meg med halen mellom beina og skjelver og ryster. Mens jeg fortsetter med mitt, klapper ham på samme måte som ellers og ser fjernsyn. Han klarte ikke å respondere på sitt-kommando etc eller hyggelige ting vi ellers gjør. Tok en halvtime før han rørte godbit, matvraket. Uff.

Men jeg fortsetter da med å vise at alt er normalt etc, og skjermer så godt jeg kan.

(og nei, blir ikke noe avl her, gitt!)

Liten oppdatering lydredd: Men i morges da, står det plutselig en gravemaskin med sånn hydraulisk meisel eller hva det heter. Rett foran huset, og river noe betongkonstruksjon. Det bråker noe så inn i #§%$#!!  at jeg vurderer hørselvern for å gå morgenluftetur. Men hunden? Han bare kikker på uhyret, tisser litt, og går rolig forbi. Så høy lyd er ikke nødvendigvis det samme som høy lyd, forstår jeg!

Det går ann å søke på youtube og spille forsjellige lyder for hunden og belønne masse. Du må selvfølgelig spille dem så lavt at hunden ikke reagerer.