Vi har jo en leonbergervalp som nærmer seg 6 mnd. Igår når vi var på skogstur i mørket gikk hun løs som vanlig så kom det en person og som vanlig ble hun kommandert i sitt (som hun blir når hun er løs) og det gjorde hun gjerne. MEN! Hun flekket først tenner og begynte å knurre noe voldsomt mot personen. Her sa jeg bare kutt ut og hun ga seg (hun satt fortsatt) så fikk hun fri når personen var borte og vi gikk videre. 

Jeg tenkte det var at hun ble usikker pga mørket, fremmed person som bråkte når det ble trakket på grener og hun hadde på høy skrikemusikk og gikk fort og nærmt.

MEN! Idag skjedde det igjen. Mamma og en liten gutt (som hun har møtt en gang før) kom på besøk. Greit, de kom litt brått og ringte ikke på først (men det pleier heller ikke mamma og det "vet" hun jo). Hun lå og sov på sofaen når det skjedde og i det de åpnet døren til stuen reiste hun seg opp på 0,0001 sekund, reiste full bust, flekket tenner og knurret virkelig aggresivt (følte ihvertfall jeg). Jeg gikk rett bort til henne, kommanderte i sitt og holdt armen bøyd foran henne slik at om hun hadde gjort noen form for utfall hadde hun "sittet" fast i armene mine. Hun ga seg med knurringen når de hadde satt seg og jeg tok henne litt nærmere og sa sitt og lot henne sitte der til hun var så rolig at hun la seg ned frivillig. Da sa jeg at mamma kunne hilse, og etterpå gutten.

Har jo opplevd tidligere at hun skygger unna barn, men ikke i en sånn sammenheng. Gutten det er snakk om her er 13 år mens de hun rygger unna er mye yngre og kommer da gjerne løpende i flokk med bråkete sekker, tramper og alle veiver med armene og når de kommer bort skriker de til henne og gjør merkelige bevegelser og trommer på hodet hennes. Så jeg skjønner ikke dette helt.

Jeg har ingen erfaring med aggresivitet eller knurring i det hele tatt (mopsen vår har vel knurret EN gang i sitt liv, og det til valpen) så jeg lurer på - er dette noe jeg skal ta seriøst eller kan dette være en del av spøkelsesalderen (hun har vært ganske merkelig i det siste)? Og i såfall - hvis dette er seriøst eller kan bli noen form for aggresivt - hva er beste fremgangsmåte? 

Dette kan helt fint vaere alderen ja, og så kan det vel vaere at første løpetid naermer seg, eller er det vel tidlig.. Ville likevel tatt det på alvor, kan jo ikke la det "skure og gå" og satse på at det går over av seg selv når hun bli eldre liksom.. :P Nå kjenner ikke jeg rasen så godt, men kan leonbergere ha litt vokt i seg..

Jeg ville jobbet med hun spesielt rundt barn, om du har trygge barn du kan bruke som "figuranter", og så kan du jo finne noen voksne figuranter som kan "overraske" dere på tur, kanskje helst folk hun ikke kjenner. Ville vaert litt obs på fremmede så hun i hvert fall ikke får noen negative opplevelser nå. Er sikkert andre her inne som kan gi deg mer spesifikke treningstips :) 

stella82:

Dette kan helt fint vaere alderen ja, og så kan det vel vaere at første løpetid naermer seg, eller er det vel tidlig.. Ville likevel tatt det på alvor, kan jo ikke la det "skure og gå" og satse på at det går over av seg selv når hun bli eldre liksom.. :P Nå kjenner ikke jeg rasen så godt, men kan leonbergere ha litt vokt i seg..

Jeg ville jobbet med hun spesielt rundt barn, om du har trygge barn du kan bruke som "figuranter", og så kan du jo finne noen voksne figuranter som kan "overraske" dere på tur, kanskje helst folk hun ikke kjenner. Ville vaert litt obs på fremmede så hun i hvert fall ikke får noen negative opplevelser nå. Er sikkert andre her inne som kan gi deg mer spesifikke treningstips :) 

Synes det høres ut som alder/løpetid jeg da:) Men ja, god ide å ikke ha hun løs og å unngå negative opplevelser,  alltid la hun bestemme om hun vil hilse og respekter om hun trekker seg unna. Om det ikke er verre enn at hun reagerer på høylytte folk i mørket og av og til ikke vil hilse på alle som stikker hånden i fjeset på henne, så ville jeg ikke bekymret meg veldig mye helt enda altså :)

Nei, selvfølgelig, er bare at siden hun blir så stor og vi har tusen bleiebarn i nabolaget og sure naboer føler jeg at jeg må gjøre mitt for å unngå aggresjon xD hehe. :) vi får bare se!

Det skjønner jeg godt! Følger litt ekstra ansvar med en så stor pels :)

Hun begynner kanskje å gå inn i de voksenes rekker? :) Jeg merket ihvertfall flere endringer da min var en 5-6 mnd. Aldri knurret, bjeffet, trukket i båndet eller andre unoter før den tid, vips over natta var han pubetal og med en "skal bestemme sjøl" attitude! Sjarmerende!!

1 gang har han knurret og reist bust på forbipasserende, jeg ble veldig overrasket. Men det var i samme setting som du nevner. Her var det MØRKT, mannen hadde på SKI, og HODELYKT, og han hadde en HUND. Det ble to much for denne karen,han sto på to og knurret og laget liv.

Ellers styrer han mye på her hjemme. Er det stille, og han sover og det går ett eller annet forbi huset, knurrer han og bjeffer. Da går jeg bare imellom og ber han gå å legge seg. Dette har vi trent masse på, sitter i vinduet og på verandaen med godbiter hver gang det passerer noen, og da er han flink kan du tro, men det er bare med godis i bildet. Har man vakthund, så har man vell det. Kanskje hun skvatt litt når mammen din kom, og hun lå å sov?

Det er vell kanskje en periode frøkena er gjennom?

Når det gjelder usikkerhet rundt barn, hva med å sitte litt et stykke utenfor skole, barnehage? Vi gjorde det senest i dag. Sitter å ser på disse morroklompende i fargerike støvler som roper og skriker.

Nå er dyret 10 mnd, og vi er i en rolig periode og det er så flott! Må bare nyte denne før neste periode kommer trampende.

Det høres ut som det kan være alderen. Evt litt ekstra stress om det har skjedd litt mye de siste dagene, men alderen høres veldig logisk ut. 

Jeg ville ikke akkurat blitt livredd for at dette har skjedd, men jeg ville likevel tatt tak i det. Men det kan hende at sålenge du "skjermer" henne fra slike situasjoner der hun kan skvette og det er større sjangs for at hun kan reagere, så kan det hende det er nok og at det vil gå over av seg selv.

Med det jeg skriver mener jeg da at på tur f.eks,  så ikke gå på de aller smaleste stiene der du kan møte på barn, evt menn med skumle hatter etc, sørg for at du ha litt plass rundt dere, og prøv å bare gå i en bue vekk, og gi hun større avstand enn hun vanligvis trenger så hun ikke får det "skumle" så tett oppi seg. Og ellers og prøve å gå turer dere dere møter på minst mulig. Og hjemme, så om du vet du får besøk, så bare gå utenfor å møt besøket, evt få de til å ringe på først, om det er bedre så hun ikke skvetter. Vet at man ikke alltid kan styre omivelsene, men til en viss grad med litt praktisk tilrettelegging kan man styre en god del. men dette er KUN for en periode, ikke hele livet hennes akkurat. Men dette er kun for å unngå at det skaper seg noen lærte adferder, i og med at dette antageligvis vil gå over, om det kun har med hormoner og spøkelsesalder å gjøre.

Men jeg ville unngått å "kjefte" på henne i slike sutuasjoner, da kan du lett forsterke redselen hennes. Hun holder jo munn der og da, men det kan likevel ha "bakvendt" effekt og faktisk gjøre ting værre på sikt. få hun heller med vekk fra situasjonen, og da prøv aller helst å være i forkant. Du kan og om du har mulighet pøve å gå i mellom hun og det hun er redd for, for å vise at du "tar over" situasjonen. Men akkurat dette vet jeg kan være vanskelig ute i friluft alene, men kan i allefall brukes inne.

Ellers syns jeg også at Misstik hadde gode foslag ifht barn. Men kanskje starte med denne treningen når du merker at denne "skvettne" perioden er over. Jeg sier ikke du ikke skal trene noe med hunden din, men i slike perioder er det bare lurt å "skåne" de litt. 

om an klarer å unngå flest mulige situasjoner der hunden kan reagere, og man ikke gir noe oppmerksomhet på dette, pleier det som oftest å plutselig forsvinne og dere kan gå over til "normal" hverdag igjen. Men om det vedvarer ville jeg fått noen hundetrenere til å hjelpe deg litt.

Fluehjerne:

Har jo opplevd tidligere at hun skygger unna barn, men ikke i en sånn sammenheng. Gutten det er snakk om her er 13 år mens de hun rygger unna er mye yngre og kommer da gjerne løpende i flokk med bråkete sekker, tramper og alle veiver med armene og når de kommer bort skriker de til henne og gjør merkelige bevegelser og trommer på hodet hennes. Så jeg skjønner ikke dette helt.

Jeg tror du skal regne med at det har litt med alderen å gjøre, men også sette deg litt inn i hva det vil si å ha en hund med utviklede vokteregenskaper. Et godt råd er å tilvenne hunden at du styrer i de fleste situasjoner. Så hunden venner seg til at det stort sett er DU som ordner opp, så slipper hunden. Du skal mao rett og slett motarbeide de egenskapene hunden har. 

Synes det høres ut som om du håndterer det veldig greit, jeg.

Gi tydelig beskjed om hva du vil hun skal gjøre (f.eks. sitt og bli, eller komme på plass), og fortell henne på en eller annen måte at "takk, jeg har sett dem, dette går helt greit og jeg har kontroll så du trenger ikke bekymre deg". Hvordan man gjør det siste må du nesten finne ut av selv :) men ettersom situasjonene du beskriver endte med at hunden roet seg høres det bra ut.

Min (chesapeake hannhund 23 mnd, rasen er kjent for å ha mer vakt enn andre retrievere) knurrer iblant på folk han synes oppfører seg mistenkelig - det kan være på litt øde steder i mørket, noen som beveger seg veldig rart, naboer som dukker opp litt plutselig like ved VÅR hage (og på hytta varsler han skikkelig på ALLE [sjelden det kommer folk forbi der]). Min innstilling er at det er helt greit at han sier ifra, dvs. bjeffer eller knurrer - på hytta VIL jeg virkelig at han skal gjøre det! - men han skal slutte når jeg sier det er greit. På sikt vil jeg helst også at han selv ser til / oppsøker meg for å "spørre hva vi skal gjøre", altså at spontan "sladring" også skal fungere i slike situasjoner. 

Jeg har ikke noen egen kommando for "vær stille/slutt å bjeffe" på ham ennå, men det kan jo også være greit. (Det går an å lære inn uten å trene bjeffing samtidig, f.eks. ved å belønne for å snuse på godbit i lukket hånd.) Men vil tro at inntrykket hunden får av din holdning her er viktigere enn bestemte kommandoer.

Det jeg gjør i praksis med Ridder nå er vel nettopp å si et eller annet à la "Det er bare naboen, han får lov til å være der" eller "Takk, jeg har sette det, det er greit nå" (på skumle folk i mørket) med litt bestemt tonefall - som selvfølgelig er den delen som betyr noe for hunden!

Hvordan jeg ordlegger meg er dels for å hjelpe meg selv å finne riktig innstilling, og dels for å fortelle personen som blir knurret på (hvis de er nær nok til å høre det) at hunden min ikke er "farlig" samt at jeg er i ferd med å gripe inn og kontrollere ham. (Det er naturlig for meg å "si noe" i denne situasjonen - kan sikkert funke fint å holde kjeft og bare bruke kroppsspråk også for de som det faller mer naturlig for.)

Om nødvendig ber jeg ham komme/bli. Har et par ganger lagt hånden LETT over snutepartiet hans for å markere at han skal slutte å lage lyd. Ros + en håndfull godbiter i trynet ;) når han gir seg. Om vi så nærmer oss den skumle eller bare lar dem gå/være der kommer helt an på situasjonen, jeg er ikke så opptatt av det siden jeg hittil synes reaksjonene hans har vært ganske "fornuftige" og helt til å leve med. I de tilfellene han har fått hilse løser han veldig fort opp til lettet (min tolkning) logring og vanlig hilsemodus.

Hvis det er ting som er ORDENTLIG skumle (redd, vedvarende bjeffing), som har skjedd oss bare et par ganger, så bruker jeg gjerne "gjentatt sladring" (Look At That, fra Leslie McDevitt), dvs. at jeg ber ham (egen kommando) om å titte på Forstyrrelsen (kan også brukes med positiv opphisselse, f.eks. en kompis han er supergira på å hilse på) og så skal han (helst frivillig, evt. hjelper jeg med navnet hans) titte tilbake på meg og få godbit. Gjentatt mange ganger etter hverandre: Titte på Forstyrrelsen, titte på meg, nam. Titte på forstyrrelsen, titte på meg, nam. For hunder som er kjent med dette rammeverket virker det ganske raskt beroligende. Så det kan være et alternativ som er mer i lærings/treningsjangeren fremfor generell relasjon/kommunikasjon (eller "lederskap" om man vil!).

Jeg tenker at når unghunder kommer i denne fasen er det lurt å:

1) Ikke overreagere, type få panikk eller bli kjempesint og gå inn med masse fysisk korrigering

men heller ikke

2) drite i det fullstendig og la hunden finne ut av det på egen hånd. Hunden sier jo fra om at noe (kanskje) er farlig her - og slik varsling er noe de aller aller fleste hunderaser er blitt oppfordret og avlet til så lenge vi har hatt hunder! - og da må man respondere på det.
Noen dyktige hundefolk jeg kjenner hevder riktignok at det fungerer aller best for dem å *le hjertelig* av slike "overreaksjoner", altså slik vise hunden at dette virkelig bare er tull og ikke noe å bry seg om, men jeg har nok ikke helt den personligheten som skal til for å gjøre dét. ;)

Forøvrig enig i at hvis det virker som om hunden er eller er i ferd med å bli - og det kan endre seg over tid - *generelt* og *ofte* skeptisk til en eller annen bestemt kategori (barn, gutter i pøbelalderen, folk som kommer inn hjemme hos dere uten å ringe på, folk som hører på høy musikk i mørket) så er det aldri feil å trene litt direkte på det. Da ville jeg arrangert situasjoner der jeg holdt hunden under terskelen for reasksjon og kunne assosiere slike personer/situasjoner med godbit/andre positive ting gjentatte ganger. (Det er en av de effektene gjentatt sladring/LAT har også.)

Et annet generelt råd som sjelden gjør skade ;) er å skrive ned en liten logg over disse hendelsene - når, hva, hvor, hva gjorde du, hvordan endte det, osv. For å finne evt. mønstre du ikke er klar over, og kanskje vurdere hva slags reaksjon fra deg som virker best, både der og da og over tid.

Misstik: Ja, er noe sånt jeg har tenkt... Hun har for litt siden hatt et par episoder hvor hun har begynt å ule sånn helt uten videre også, men var usikker på om knurring også kunne komme i den perioden ettersom de to andre hundene jeg har hatt ikke noen gang har knurret. Men det er jo greit å få vite at det kan være forklaringen =)

Når det gjelder barneskolen, så har vi prøvd å sitte der og se på barna, vi har også prøvd å sitte utenfor barnehagen (der er det gjerde) og jeg gir henne godbiter og snakker oppmuntrende med henne når hun gjør positive atferder i nærheten av barn. Problemet her er at altfor ofte så kommer de STORMENDE bort i svære klaser om de oppdager oss uansett hva jeg sier til de, så vi får kanskje prøve å finne oss et gjemmested.... Haha :) 

Kan absolutt være at hun kvapp også ja! Men hun har ligget og sovet når det har kommet folk plutselig før også, så må nok være puberteten som er på vei vil jeg tro :) 

Tetty88: Heller alder enn at det har skjedd mye, vi har hatt oss noen rolig-dager (absolutt minimum med ting som skjer, kun lette turer i skog og mark uten trening) så tror ikke det er stress :p

Kan prøve å skjerme henne litt som du sier ja :)

Det er det vi trener på - med besøk. At de ringer på, vi åpner, hun skal sitte og vente til hun får beskjed at det er greit. Eller ja, nesten. Men dette begynte vi også med pga hun har hoppet et par ganger på fremmede og det passer dårlig med så stor hund :p

Hvis jeg ikke gir noen oppmerksomhet til henne, så er jeg redd noe kan skje. Igår følte jeg det 100% nødvendig å blokkere henne fysisk for jeg var ærlig talt ikke sikker på hva hun skulle gjøre for det virket som hun skulle til å gjøre snikmanøveren sin (flyge på) og det passer dårlig med en liten gutt i hus :P men sånn ellers kan jeg jo gjøre det, når det ikke er noen det er "fare" for eller som blir redd.

Normanna: Ja, skal passe på henne rundt barn og selvfølgelig alle andre. Vil ikke ha noen situasjoner! Hun vet godt at hun ikke bestemmer og hun har ingen vokteregenskaper utenom dette her (de 2 gangene) og hun reagerer f. eks. aldri på ringerklokken og i 99% av tilfellene når det kommer noen (selv min samboer) så reagerer hun ikke engang. Men skal sjekke litt. :)

Aase_Lange: Takk for det. Ja, det er det jeg har prøvd å liksom "vise henne". At jeg ba henne sitte (bak meg) og viste henne at alt var ok på en måte.

Vi har den "spørre hva vi skal gjøre" til flere ting, så det kan vi jo også anvende her :)

Kutt ut er vår slutt-å-bjeff-undøvendig-dust kommando :P det fungerer veldig greit. Hun slutter også å knurre av det. Og sånn jeg tolker henne skjønner hun at det er hun som har misforstått/dummet seg når jeg sier det. Sier også "det går fiiiiiint" og det er det samme jeg har brukt mot alt hun er redd, f. eks. gravemaskiner da hun var valp.

Det med vanlig hilsemodus som du nevner var samme som skjedde igår etter hun ga seg og situasjonen roet seg. Så det tok jeg som et godt tegn =)

Det med gjentatt sladring har vi trent på med begge våre i mange situasjoner, så det kan vi jo også bruke her :) 

Fysisk korrigering bruker jeg aldri. Eller ja, jeg kan blokkere henne fra å gjøre noe hun ikke skal, men aldri f. eks. slå, sparke eller sånne ting! Blir heller aldri sint på hundene mine :)

Men det jeg tenker er at jeg må prøve å finne ut akkurat HVORFOR og om det er i noen spesielle situasjoner det skjer (om det skjer igjen) og ikke overreagere eller overdrive, men bare være KLAR over det så det ikke blir en vane. :)

Jeg kunne godt ledd hvis jeg visste at det fungerer, men det er ikke så kult hvis jeg står med latterkrampe og hunden min har bitt en unge i trynet :P Hehehe. Jeg tenker ihvertfall at jeg må foreta meg såpass at personene det gjelder ikke blir redd.

Det med å skrive ned var en god idè! Har en liten hundedagbok der vi skriver ned alt mulig, så det kan jeg også gjøre :)

Idag tenkte vi å trene på mennesker med rart kroppsspråk. Fordi jeg mistenker at hun blir skeptisk av det. Og truende bevegelser. Har gjort det selv mtp utstilling og slikt, men idag har jeg med meg en venninne som hun kjenner godt så vi kan prøve oss litt frem og bare gjøre så hun blir vant til bevegelser hun er var for og skjønne at ingenting gale skjer (hittil rykker hun bare vekk - ikke fra meg da men andre - så hun finner aldri ut at de bare skal klappe eller sånn) :) 

Fluehjerne:

Normanna: Ja, skal passe på henne rundt barn og selvfølgelig alle andre. Vil ikke ha noen situasjoner! Hun vet godt at hun ikke bestemmer og hun har ingen vokteregenskaper utenom dette her (de 2 gangene) og hun reagerer f. eks. aldri på ringerklokken og i 99% av tilfellene når det kommer noen (selv min samboer) så reagerer hun ikke engang. Men skal sjekke litt. :)

For å være ærlig ville jeg ikke brukt så mye tid på å finne ut HVORFOR. Pass heller på at du ikke presser henne i sosiale situasjoner, avled mye slik at hun er lett-motagelig for avledning, og "styr" henne endel. Gjør møtene med alle mennesker og dyr positive (så langt det er mulig) og ikke minst lær henne at hun bare skal la være å bry seg. Selv når du har besøk som hun ikke bryr seg om, bør du være konsekvent med å beordre henne til plassen sin, forlange sitt og dekk osv. Hun skal ikke hilse før hun får lov osv. Alt dette, i det daglige, er med på å påvirke henne til å overlate ansvar til deg.

For som regel er det DET det handler om. Hvem tar ansvaret? Du eller hunden din. For du kan bare til en viss grad påvirke hva hunden din opplever som en trussel. Min har f.eks funnet ut - helt på egen hånd... at alt i fart er noe hun skal mene noe om. I tillegg synes hun at folk som krysser gaten mot oss eller som innhenter oss bakfra er skumle greier som må snakkes til. Dette har ingenting med manglende sosialisering å gjøre, jeg aner ikke hvorfor hun gjør det. Og bruker heller ikke tid på å finne ut hvorfor, jeg bare sørger for å størst mulig grad å få henne til å akseptere at det er jeg og ikke hun som skal mene noe om slike ting. 

Inne har jeg lært inn en god "gå og legge seg" som betyr "nå skjer det ikke mer som involverer deg, du kan bare slappe av". Den bruker jeg også om hun reagerer på lyder e.l. Jeg er rolig og bekreftende i stemmen, som om jeg signaliserer at jeg er glad for at hun sier i fra, men herfra overtar jeg. 

Husk at raser med vokteregenskaper er hunder som BRYR seg om hva som skjer rundt dem. De mener noe om det meste. Hadde de ikke gjort det hadde de ikke vært mye til voktere. Og det er det som er utfordringene for oss eiere. Vi må dempe dette, slik at det ikke blir noe problem i hverdagen. Vi liker jo at hunden er våken og bryr seg, men ikke at de gjør utfall mot naboen. 

Dyret mitt har det med å knurre og småbjeffe når det kommer folk, spesiellt hvis hun ligger på sofaen og sover når de kommer. Hvis hun TROR hun hører noen (noe hun meget ofte gjør når vi er hos min mor som bor i et gammelt hus på en gård) spretter hun opp med bust og bjeffing iblandet knurring. Men når hun ser det er folk (fremmede eller kjente) så er alt flott og fint :P Så at de reagerer når de ligger og sover er jo ikke unormalt vel?

Jeg lurer nå ofte på om det spøker hos oss, for hun kan våkne av tilsynelatende ingenting, ingen biler, folk, bevegelse, ingenting, og bjeffe og knurre :P Skremmer vettet av meg og gubben hvis vi alle har sovnet på sofaen eller noe sånt :P Pussig skapning x)

Normanna: Ja, mente at hun ikke har vokteregenskaper utenom knurringen igår NÅ.

Jeg vil finne ut hvorfor. Fordi da kan jeg avverge det, unngå det og vite best hva jeg gjør når det skjer. Men med hvorfor så mener jeg mer - i hvilke situasjoner, hva er hun var for og hvordan ter det seg. Hvis hun f. eks. da viser seg å være var for la oss si.. Røde klær. Så kan jeg jo trene med folk så har røde klær. Hvis det kun gjelder folk med røde klær er det jo mer effektivt å trene med det også enn bare grønne. Hvis du skjønner hva jeg mener.

Nå har vi vært ute på tur. Det vi gjorde var at venninnen min kom mot oss på mange forskjellige måter, og hun skulle sitte hver gang hun kom så og så nærmt (dette gjør vi også pga hopping som sagt). Når hun satt kom hun helt bort og hun fikk belønning for å være rolig, sitte fint og la henne plukke og klappe på rare måter (som andre folk kan finne på å klappe henne). Dette gjorde vi i bånd, siden når hun er løs så pleier hun å rygge vekk, men da fikk hun liksom se at "okei, det er faktisk ikke noe farlig de skal når de gjør den bevegelsen". Ba henne også om å variere veldig med kroppspråk og hun spilte både sint, redd, lei seg, utagerende, voldsom, brukte barns kroppsspråk osv. Vi reperte litt og det gikk faktisk overraskende bra. Hun satt fint alle gangene med en gang hun skjønte hva hun skulle (etter 1. gangen) og hun lot henne til og med plukke inni munnen hennes. 

Etter dette kom det to jenter (barn) bort og spurte om å klappe. De virket rolige og sjenerte mer enn mange andre, så sa til de at hvis hun ville, så var det ok. Hun satte seg ned på eget initiativ med en gang de kom bort og det virker som hun likte å bli klappet av de. Så det var jo kjempebra, syns jeg.

Vi gikk også forbi barneskolen uten å bli klappet (sa nei til de som spurte liksom) og da var hun også kjempeflink.

Men ja, det med å ta ansvar har vi alltid gjort bevisst med begge. Hun har ikke noen fast liggeplass, dette har jeg ikke trent inn enda pga hun legger seg veldig vilkårlig og sjeldent samme sted + vi har helt åpen løsning så det er litt vanskelig føler jeg å få henne til å gå der og bli når det er så mye åpent rom. Men pleier når det kommer besøk som sagt å få henne til å sitte og at hun ikke skal hilse før de går til henne. Og etter det så sier jeg gjerne bare "gå vekk" eller sånn, for da går hun i 97% av tilfellene vekk og legger seg. Eller bare vekk.

Saerwen: Neida, det tror ikke jeg heller. Men vil ikke at hun skal tilvenne seg å knurre hver gang det kommer noen når hun sover, for det skjer så og si hver dag. Men det var som sagt også den situasjonen på tur, og da lå hun jo ikke og sov :)

Fluehjerne:

Jeg vil finne ut hvorfor. Fordi da kan jeg avverge det, unngå det og vite best hva jeg gjør når det skjer. Men med hvorfor så mener jeg mer - i hvilke situasjoner, hva er hun var for og hvordan ter det seg. Hvis hun f. eks. da viser seg å være var for la oss si.. Røde klær. Så kan jeg jo trene med folk så har røde klær. Hvis det kun gjelder folk med røde klær er det jo mer effektivt å trene med det også enn bare grønne. Hvis du skjønner hva jeg mener.

Nå har vi vært ute på tur. Det vi gjorde var at venninnen min kom mot oss på mange forskjellige måter, og hun skulle sitte hver gang hun kom så og så nærmt (dette gjør vi også pga hopping som sagt). Når hun satt kom hun helt bort og hun fikk belønning for å være rolig, sitte fint og la henne plukke og klappe på rare måter (som andre folk kan finne på å klappe henne). Dette gjorde vi i bånd, siden når hun er løs så pleier hun å rygge vekk, men da fikk hun liksom se at "okei, det er faktisk ikke noe farlig de skal når de gjør den bevegelsen". Ba henne også om å variere veldig med kroppspråk og hun spilte både sint, redd, lei seg, utagerende, voldsom, brukte barns kroppsspråk osv. Vi reperte litt og det gikk faktisk overraskende bra. Hun satt fint alle gangene med en gang hun skjønte hva hun skulle (etter 1. gangen) og hun lot henne til og med plukke inni munnen hennes. 

Etter dette kom det to jenter (barn) bort og spurte om å klappe. De virket rolige og sjenerte mer enn mange andre, så sa til de at hvis hun ville, så var det ok. Hun satte seg ned på eget initiativ med en gang de kom bort og det virker som hun likte å bli klappet av de. Så det var jo kjempebra, syns jeg.

Vi gikk også forbi barneskolen uten å bli klappet (sa nei til de som spurte liksom) og da var hun også kjempeflink.

Likevel reagerer hun på en del ting. Fordi hun er den litt uheldige kombinasjonen av mye vaktmester og litt usikker. Det er ikke det at hun synes at sykler er skummelt, antagelig reagerer hun på alt i fart fordi hun er litt usikker, og vil dermed ha full kontroll. Og full kontroll er vanskellig når ting (sykler, joggere, rullebrett) bare suser forbi. Kontrollbehov er noe voktere har i større eller mindre grad.  Og jo mer du styrer hunden din jo mindre vil kontrollbehovet få utløp. En annen egenskap voktere som regel har til felles er ønsket og behovet for å TA kontroll - å håndtere situasjonen. De kan liksom ikke la ting de reagerer på bare gå sin gang - de MÅ inn og mene noe om det. Og det kan det være lurt å forebygge for. 

Normanna:

 

Fluehjerne:

 

Jeg vil finne ut hvorfor. Fordi da kan jeg avverge det, unngå det og vite best hva jeg gjør når det skjer. Men med hvorfor så mener jeg mer - i hvilke situasjoner, hva er hun var for og hvordan ter det seg. Hvis hun f. eks. da viser seg å være var for la oss si.. Røde klær. Så kan jeg jo trene med folk så har røde klær. Hvis det kun gjelder folk med røde klær er det jo mer effektivt å trene med det også enn bare grønne. Hvis du skjønner hva jeg mener.

Nå har vi vært ute på tur. Det vi gjorde var at venninnen min kom mot oss på mange forskjellige måter, og hun skulle sitte hver gang hun kom så og så nærmt (dette gjør vi også pga hopping som sagt). Når hun satt kom hun helt bort og hun fikk belønning for å være rolig, sitte fint og la henne plukke og klappe på rare måter (som andre folk kan finne på å klappe henne). Dette gjorde vi i bånd, siden når hun er løs så pleier hun å rygge vekk, men da fikk hun liksom se at "okei, det er faktisk ikke noe farlig de skal når de gjør den bevegelsen". Ba henne også om å variere veldig med kroppspråk og hun spilte både sint, redd, lei seg, utagerende, voldsom, brukte barns kroppsspråk osv. Vi reperte litt og det gikk faktisk overraskende bra. Hun satt fint alle gangene med en gang hun skjønte hva hun skulle (etter 1. gangen) og hun lot henne til og med plukke inni munnen hennes. 

Etter dette kom det to jenter (barn) bort og spurte om å klappe. De virket rolige og sjenerte mer enn mange andre, så sa til de at hvis hun ville, så var det ok. Hun satte seg ned på eget initiativ med en gang de kom bort og det virker som hun likte å bli klappet av de. Så det var jo kjempebra, syns jeg.

Vi gikk også forbi barneskolen uten å bli klappet (sa nei til de som spurte liksom) og da var hun også kjempeflink.

 

Det er  veldig fint den treningen dere gjør. Det er utmerket å tilvenne hunder f.eks at folk går rart, at barn kan være brå, at menn med hette er ok osv. Poenget mitt er bare at det ofte ikke er tilstrekkelig. Ei heller alltid nødvendig. Min ble også trent på at folk gikk rart. Hun har vokst opp midt i Oslo-gryta, hun har sett "alt" fra hun var 8 uker gammel. Jeg gikk rolig frem og mener jeg har gjort "alt" riktig.

 

Likevel reagerer hun på en del ting. Fordi hun er den litt uheldige kombinasjonen av mye vaktmester og litt usikker. Det er ikke det at hun synes at sykler er skummelt, antagelig reagerer hun på alt i fart fordi hun er litt usikker, og vil dermed ha full kontroll. Og full kontroll er vanskellig når ting (sykler, joggere, rullebrett) bare suser forbi. Kontrollbehov er noe voktere har i større eller mindre grad.  Og jo mer du styrer hunden din jo mindre vil kontrollbehovet få utløp. En annen egenskap voktere som regel har til felles er ønsket og behovet for å TA kontroll - å håndtere situasjonen. De kan liksom ikke la ting de reagerer på bare gå sin gang - de MÅ inn og mene noe om det. Og det kan det være lurt å forebygge for. 

Har du vurdert om du skal ta kontakt med en atferdsterapeut for å få råd eller hjelp til å trene henne? 

Det kan godt vere alderen :) Om hun har bust så kansje hun har opplevd noe ubehagelig ! Har hun det ? 

Mirabebis: Nei, hvorfor skulle jeg det? Det klarer vi da utmerket fint selv. Grunnen til at jeg spurte her inne var om kanskje noen hadde bedre/mer erfaring med knurring siden vi ikke har hatt det på andre hunden vår eller de jeg har vært med tidligere, men jeg føler meg helt kompatibel fordi om. Syns bare det er greit å få synspunkter på ting. 

Rex12: Det er nok det ja :) Noe som våkner i henne er det ihvertfall. Ja, hun hadde bust, så hun ble nok litt "tatt på sengen" :)