CM er veldig opptatt av at vi ikke skal menneskeliggjøre hunden, men jeg lurer på når han skal slutte å "hundeliggjøre" seg selv.

Baaaaaaaaaaaah, nå er jeg så lei av å lese cm ditt og cm datt! Blir jo aldri ferdig jo!!!

(Men, men ingen som tvang meg å lese over heller)

God helg.............!

ralfdog:

Når jeg ser CM på TV hvor han skal rehaibilitere disse rødsone hundene med egentlig helt vanlige adferdsproblemer, så ser jeg ikke en trener med ett rolig kroppspråk.

Han er bare så forbaska masete og uhyggelig å se på. Og den dominante holdningen han har ovenfor levende individer, den er rett og slett stygg.

Når han løper etter en hund i en bakgård med en kost (eller rake), da lurer jeg på hva andre ser, som skryter sånn av hvor flink han er til å trene hunder. Hva har det med trening å gjøre? Egentlig?

At han råder folk til å trimme hunden sin, eller gir tips på hvordan man kan gjøre det lettere når man skal kle på seg å gå ut døren er ikke ting han har funnet ut av. Det er bare generelle råd alle kan gi, hva er da så spessielt med dette?

Jeg tror helt ærlig at ferske hundeeiere kommer mye lengere av å bruke sin egen, sunne fornuft enn å sitte å se på disse programmene. Kanskje man faktisk beholder litt av den empatien man har ovenfor dyr, også.

Tsssh til faenskapet.

ralfdog:

Når jeg ser CM på TV hvor han skal rehaibilitere disse rødsone hundene med egentlig helt vanlige adferdsproblemer, så ser jeg ikke en trener med ett rolig kroppspråk.

Han er bare så forbaska masete og uhyggelig å se på. Og den dominante holdningen han har ovenfor levende individer, den er rett og slett stygg.

Når han løper etter en hund i en bakgård med en kost (eller rake), da lurer jeg på hva andre ser, som skryter sånn av hvor flink han er til å trene hunder. Hva har det med trening å gjøre? Egentlig?

At han råder folk til å trimme hunden sin, eller gir tips på hvordan man kan gjøre det lettere når man skal kle på seg å gå ut døren er ikke ting han har funnet ut av. Det er bare generelle råd alle kan gi, hva er da så spessielt med dette?

Jeg tror helt ærlig at ferske hundeeiere kommer mye lengere av å bruke sin egen, sunne fornuft enn å sitte å se på disse programmene. Kanskje man faktisk beholder litt av den empatien man har ovenfor dyr, også.

Tsssh til faenskapet.

*Klikk* + Godbit. 

Jeg har bare vært hundeeier i 4 år. Da jeg fikk hund og kjøpte parabol såg jeg dem plutselig begynte å reklamere for hundehviskeren på TV.. Jeg tenkte at det programmet må jeg få med meg, for å lære litt om hundespråket. Jeg trodde dette var en mann som kunne kommunisere på ekspert nivå med hunder, og jeg var en fersk hundeeier. Da episoden ble vist på TV fulgte jeg med, men jeg ble så irritert av hele programmet fordi jeg skjønte aldri hvordan problemene ble lært bort.. Skjønte heller ikke hvordan han kommuniserte med hundene. Jeg mente det var for godt til å være sant, og det har jeg funnet ut at det er. Jeg har aldri kjøpt noe ifra hundehviskeren, ikke engang da jeg var fersk. Den første boken jeg kjøpte var Klikkertreningen skrevet av Morten og Cecilie. Jeg ble ledd av da disse Cesar elskerne fikk se hva jeg hadde kjøpt. Jeg mente hunder ikke kunne trenes på den måten Cesar gjorde, jeg mente det ikke var mye til hvisking, men mer harde tak i hundene der de psykes ned og får endel smertelige øyeblikk som spark i mage osv. Jeg er glad jeg ikke ble sugd med i Cesar gjengen, men heller valgte å gå positivt rimelig kjapt da jeg kjøpte hunden. Jeg ble medlem her inne i 2010, og har lært mer om hvordan jeg kan trene hunden på en positiv måte. Målet mitt er ikke å ha lydige hunder, men å trene de på en positiv måte. Finner jeg ikke ut hvordan jeg kan trene et problem bort på en positiv måte så setter jeg problemet til side og tar det frem senere.

Kari_b:

Chalos:

Jeg synes bildet viser veldig godt hvordan han opptrer som en flokkleder, hvor det er han som bestemmer. Du har nok rett i at en flokk ikke ville sett slik ut i naturen, men det er nok ikke hvem som helst som hadde fått til det der, så jeg har respekt for han.

Jeg lurer på hva "mye av det andre han har gjort" er? Det er det jeg vil ha svar på. Hva gjør han som ikke er akseptabelt og ulovlig her i landet? Det jeg har hørt til nå er strømhalsbånd og pigghalsbånd, men er det noe mer? Har liksom ikke fått ett godt svar her på dette. Jeg leser meg fremdeles opp ved hjelp av søkemotoren her på forumet, så ikke bit meg om det er nevnt før, kanskje jeg finner det snart...

 

Men denne tråden kan vel egentlig bare slettes, så kan jeg heller hive meg på en av de mange andre trådene om det samme emnet her på forumet.

. Det at han bruker strøm og pigghalsbånd trenger vel ikke noe nærmere forklaring? Syns det er godt nok svar/argument for å ikke like han.. Trenger man noe mer enn det liksom? ALT han gjør er jo ikke tortur...Hvis venninna di har en mann som slår henne, må det da være noe mer? Holder det ikke med den ene ubehageligheten? Han er jo sikkert snill noen ganger, men er jo ikke hyggelig når han ikke er det.

Ok alle som liker : Rykking i bånd , strøm halsbånd , sparking  liker CM ...

Alle som liker positiv trening  skriv dette tegnet : 

At hunder går på geledd og lystrer hvert minste vink fra eier betyr ikke at de er lykkelige eller at de har funnet sin plass i en velfungerende "flokk". Jeg har feks en veldig selvstendig og oppfinnsom og ekstremt energisk irsk setter (IKKE problemhund!!). Å få henne til å gå "pent på plass" ute, kunne jeg nok greidd å få til, om jeg hadde brukt harde nok metoder. Men jeg vil heller ha en hund som uler av glede og begeistring når vi skal ut fordi vi har det morsomt sammen ute, og som løper tvers gjennom utstillingsringen (hvorfor gå pent når der er så mange hunder som er potensielle leke-kompiser rundt?) og kysser dommeren saftig på haka mens ho logrer intenst av glede (blir nok ikke så mange utstillinger på oss nei.... ). 

En nabo har tre stk settere/pointere som alle tre går pent på geledd hver gang de er ute. Uansett hvor lange turer de går og hvor jeg enn treffer dem, så går de på geledd, side om side (ev rett bak hverandre), i eierens tempo. Og klart det ser "imponerende" ut for noen, og ja -en del hadde sikkert tatt seg nær av de nedlatende blikkene fyren sender i min retning der jeg flyr av gårde i løpefart med to stk hunder trekkende foran meg og som jeg må tviholde idet vi løper forbi han og hans hunder fordi mine gjerne vil hilse og hans får ikke lov (selv om de vil - ene stakk en gang og var veldig sosial fant jeg ut). Men det JEG tenker hver gang jeg treffer dem er: "Stakkars bikkjer som ikke får løpe av gårde og utforske verden rundt seg og som er tvunget til å gå på geledd resten av livet." Og så lurer jeg veldig på HVA han har gjort for å kue tre stk energiske rasehunder i en slik grad at de ikke tør annet enn å gå pent og stivt i rekke og rad..... 

Men KONTROLL! -DET har han. Og det ser imponerende ut. 

Pelskåpa:

Men KONTROLL! -DET har han. Og det ser imponerende ut. 

Kontroll og kontroll fru blom. Det er egentlig ikke så imponerende med fullstendig passiviserte hunder synes jeg. Jeg liker bedre at hundene kan gis litt frihet samtidig som eieren har kontroll. Det krever hundetrening, ikke bare passivisering.

Tore:

 

Pelskåpa:

 

Men KONTROLL! -DET har han. Og det ser imponerende ut. 

 

 

Kontroll og kontroll fru blom. Det er egentlig ikke så imponerende med fullstendig passiviserte hunder synes jeg. Jeg liker bedre at hundene kan gis litt frihet samtidig som eieren har kontroll. Det krever hundetrening, ikke bare passivisering.

Helt enig. Jeg for min del innser at jeg har kontroll over dyrene så lenge det ikke dukker opp en firbent kompis som frister mer enn meg . Ev en fugl/sau/rådyr..... Og foretrekker å leve i det spenningsfeltet, noe som i praksis betyr at hundene (ikke huskyene da) får løpe løs der det ikke forventes å møte vilt eller mange andre hunder. Og jeg har, bank i bordet, aldri opplevd en av mine hunder faktisk ta sau/vilt,(en satte etter en sau en gang, men lystrer etterhvert, og en avbrøt jakt på rådyr på første innkalling) eller stikke av mens de har vært løse i marka. 

i overført betydning handler det for meg mer om at hunden skal ha kontroll, det vil si at den skal være istand til å takle på en slik måte at den føler seg vel. Det er jeg som må bidra til det, jeg har ikke så stort behov for å ha kontroll på andre enn meg selv:)

Jerko:

i overført betydning handler det for meg mer om at hunden skal ha kontroll, det vil si at den skal være istand til å takle på en slik måte at den føler seg vel. Det er jeg som må bidra til det, jeg har ikke så stort behov for å ha kontroll på andre enn meg selv:)

Det enkle er ofte det beste :-) Men jeg må ellers innrømme at jeg har et visst kontrollbehov, uten at det betyr at hundene mine ikke selv skal kunne mestre. Jeg er nok litt: jatakk, begge deler!

Bergljot:

Jerko:

i overført betydning handler det for meg mer om at hunden skal ha kontroll, det vil si at den skal være istand til å takle på en slik måte at den føler seg vel. Det er jeg som må bidra til det, jeg har ikke så stort behov for å ha kontroll på andre enn meg selv:)

Det enkle er ofte det beste :-) Men jeg må ellers innrømme at jeg har et visst kontrollbehov, uten at det betyr at hundene mine ikke selv skal kunne mestre. Jeg er nok litt: jatakk, begge deler!

Jerko:

i overført betydning handler det for meg mer om at hunden skal ha kontroll, det vil si at den skal være istand til å takle på en slik måte at den føler seg vel. Det er jeg som må bidra til det, jeg har ikke så stort behov for å ha kontroll på andre enn meg selv:)

Jo,men samtidig krever loven at vi skal ha hunden under kontroll. 

Jeg føler selv at jeg HAR kontroll, dvs -hun som kan gå løs kommer på innkalling, stort sett. Men siden hun er jakthund, lar jeg henne ikke gå løs rundt sau og småvilt/rådyr. For da regner jeg med at naturen overgår oppdragelsen. 

Og innkalling har hun lært stort sett under lek, med unntak av et par økter med langline der hun ble tvunget til å forstå at når jeg sier KOM, så mener jeg KOM. Og ikke "vent litt og tenk over om du vil komme". 

De gangen hun føler at hun ikke takler verden kommer hun løpende til meg og forventer at jeg skal ordne opp. Hvilket jeg selvfølgelig da gjør. Jeg er mamman. 

Pelskåpa:

At hunder går på geledd og lystrer hvert minste vink fra eier betyr ikke at de er lykkelige eller at de har funnet sin plass i en velfungerende "flokk". Jeg har feks en veldig selvstendig og oppfinnsom og ekstremt energisk irsk setter (IKKE problemhund!!).

1)  Å få henne til å gå "pent på plass" ute, kunne jeg nok greidd å få til, om jeg hadde brukt harde nok metoder. Men jeg vil heller ha en hund som uler av glede og begeistring når vi skal ut fordi vi har det morsomt sammen ute,

 og som løper tvers gjennom utstillingsringen (hvorfor gå pent når der er så mange hunder som er potensielle leke-kompiser rundt?) og kysser dommeren saftig på haka mens ho logrer intenst av glede (blir nok ikke så mange utstillinger på oss nei.... ). 

2)  En nabo har tre stk settere/pointere som alle tre går pent på geledd hver gang de er ute. Uansett hvor lange turer de går og hvor jeg enn treffer dem, så går de på geledd, side om side (ev rett bak hverandre), i eierens tempo. Og klart det ser "imponerende" ut for noen, og ja -en del hadde sikkert tatt seg nær av de nedlatende blikkene fyren sender i min retning der jeg flyr av gårde i løpefart med to stk hunder trekkende foran meg og som jeg må tviholde idet vi løper forbi han og hans hunder fordi mine gjerne vil hilse og hans får ikke lov (selv om de vil - ene stakk en gang og var veldig sosial fant jeg ut). Men det JEG tenker hver gang jeg treffer dem er: "Stakkars bikkjer som ikke får løpe av gårde og utforske verden rundt seg og som er tvunget til å gå på geledd resten av livet." Og så lurer jeg veldig på HVA han har gjort for å kue tre stk energiske rasehunder i en slik grad at de ikke tør annet enn å gå pent og stivt i rekke og rad..... 

Men KONTROLL! -DET har han. Og det ser imponerende ut. 

1)  Javel ?  Etter og hatt mange settere i 30 år, samt dressert flere andres fuglehunder kan jeg forsikre deg om at dette er ikke så vanskelig.  Hvorfor tror du at dette må inneholde harde metoder?  Har du så liten tiltro til de metodene som du selv er talsmann for her på forumet at du tror at for å klare dette med en energisk IS så må du trå hardt til?  Joda, mine settere er også elleville når de skjønner at vi skal ut på tur, selv om de kan å gå pent i bånd uten å være kuet til det.

2)  Når jeg møter andre hundefolk med hunder som oppfører seg fint tenker jeg alltid at dette er nok en dyktig hundemann som har LÆRT hundene sine god "folkeskikk".  Hvorfor er det alltid slik på canis at når det referes til, eller vises film av lydige hunder, så kommer det slike negative bemerkninger som kuet, ikke tør, de er blitt gjort passive osv.  Hvorfor ikke berømme folk som har lydige hunder som ikke er til sjenanse for andre?

Jeg er ofte ute å løper med mine tre settere.  Med slakt bånd..........  Er det fordi jeg har kuet de ?  At de ikke tør noe annet?  Eller kan det være så enkelt som at jeg har tatt meg den jobben det er å LÆRE de f eks kommandoen på plass !, eller kommandoen gå bak! ?  Jeg kan forsikre om at det er fordi jeg har LÆRT de dette.  Og ikke ved hjelp av harde metoder.

Senest i går møtte jeg en annen som ofte løper med sine hunder.  Han har også tre fuglehunder som løper ved siden av / delvis bak.  Akkurat som mine.  Sikkert en flink hundemann tenker jeg.  Når vi møttes sa vi hei, og løp forbi hverandre uten noen form for høye haler, murring eller noen form for utagering.  Ingen av hundene trakk i mot de andre for å hilse.  Er ikke det positivt da?  Jeg ser heller ingen grunn til at mine hunder alltid skal bort til andre hunder å hilse.

Jeg vet ikke hvem du referer til, men jeg vil tro at dette er hunder som brukes aktivt til jakt, og lever et rikt liv der de også er masse løse.  Det skulle ikke forundre meg om også disse hundene er godt jaktpremiert, og at mannen også har meget god kontroll selv om hundene er løse.

jarvi:

 

Pelskåpa:

 

At hunder går på geledd og lystrer hvert minste vink fra eier betyr ikke at de er lykkelige eller at de har funnet sin plass i en velfungerende "flokk". Jeg har feks en veldig selvstendig og oppfinnsom og ekstremt energisk irsk setter (IKKE problemhund!!).

1)  Å få henne til å gå "pent på plass" ute, kunne jeg nok greidd å få til, om jeg hadde brukt harde nok metoder. Men jeg vil heller ha en hund som uler av glede og begeistring når vi skal ut fordi vi har det morsomt sammen ute,

 og som løper tvers gjennom utstillingsringen (hvorfor gå pent når der er så mange hunder som er potensielle leke-kompiser rundt?) og kysser dommeren saftig på haka mens ho logrer intenst av glede (blir nok ikke så mange utstillinger på oss nei.... ). 

2)  En nabo har tre stk settere/pointere som alle tre går pent på geledd hver gang de er ute. Uansett hvor lange turer de går og hvor jeg enn treffer dem, så går de på geledd, side om side (ev rett bak hverandre), i eierens tempo. Og klart det ser "imponerende" ut for noen, og ja -en del hadde sikkert tatt seg nær av de nedlatende blikkene fyren sender i min retning der jeg flyr av gårde i løpefart med to stk hunder trekkende foran meg og som jeg må tviholde idet vi løper forbi han og hans hunder fordi mine gjerne vil hilse og hans får ikke lov (selv om de vil - ene stakk en gang og var veldig sosial fant jeg ut). Men det JEG tenker hver gang jeg treffer dem er: "Stakkars bikkjer som ikke får løpe av gårde og utforske verden rundt seg og som er tvunget til å gå på geledd resten av livet." Og så lurer jeg veldig på HVA han har gjort for å kue tre stk energiske rasehunder i en slik grad at de ikke tør annet enn å gå pent og stivt i rekke og rad..... 

Men KONTROLL! -DET har han. Og det ser imponerende ut. 

 

 

1)  Javel ?  Etter og hatt mange settere i 30 år, samt dressert flere andres fuglehunder kan jeg forsikre deg om at dette er ikke så vanskelig.  Hvorfor tror du at dette må inneholde harde metoder?  Har du så liten tiltro til de metodene som du selv er talsmann for her på forumet at du tror at for å klare dette med en energisk IS så må du trå hardt til?  Joda, mine settere er også elleville når de skjønner at vi skal ut på tur, selv om de kan å gå pent i bånd uten å være kuet til det.

2)  Når jeg møter andre hundefolk med hunder som oppfører seg fint tenker jeg alltid at dette er nok en dyktig hundemann som har LÆRT hundene sine god "folkeskikk".  Hvorfor er det alltid slik på canis at når det referes til, eller vises film av lydige hunder, så kommer det slike negative bemerkninger som kuet, ikke tør, de er blitt gjort passive osv.  Hvorfor ikke berømme folk som har lydige hunder som ikke er til sjenanse for andre?

Jeg er ofte ute å løper med mine tre settere.  Med slakt bånd..........  Er det fordi jeg har kuet de ?  At de ikke tør noe annet?  Eller kan det være så enkelt som at jeg har tatt meg den jobben det er å LÆRE de f eks kommandoen på plass !, eller kommandoen gå bak! ?  Jeg kan forsikre om at det er fordi jeg har LÆRT de dette.  Og ikke ved hjelp av harde metoder.

Senest i går møtte jeg en annen som ofte løper med sine hunder.  Han har også tre fuglehunder som løper ved siden av / delvis bak.  Akkurat som mine.  Sikkert en flink hundemann tenker jeg.  Når vi møttes sa vi hei, og løp forbi hverandre uten noen form for høye haler, murring eller noen form for utagering.  Ingen av hundene trakk i mot de andre for å hilse.  Er ikke det positivt da?  Jeg ser heller ingen grunn til at mine hunder alltid skal bort til andre hunder å hilse.

Jeg vet ikke hvem du referer til, men jeg vil tro at dette er hunder som brukes aktivt til jakt, og lever et rikt liv der de også er masse løse.  Det skulle ikke forundre meg om også disse hundene er godt jaktpremiert, og at mannen også har meget god kontroll selv om hundene er løse.

 

 

Vel, jeg refererer ikke til DEG. Vi er ikke naboer. 

Jerko:

Av den grunn får jeg også av og til en liten bismak når det snakkes om lederskap etc.:)

Det må være fordi du har "bestemt" deg for at lederskap er noe negativt.  Jeg assoiserer imidlertid lederskap med noe positivt ut i fra min bakgrunn. Ikke bare som hundeeier, men også som mangeårig leder for mennesker vet jeg at det er behov for et godt lederskap.  Dette innebærer at vi som ledere har et ansvar for å ta godt vare på folkene vårene.  Slik at de trives og har det fint på jobben.  I tilegg handler det også om i korthet å tilrettelegge, veilede, lære opp, trekke opp grensene for god oppførsel på arbeidsplassen og en skjelden gang irettesette.   Effekten er at de produserer bedre.  Dette er direkte overførbart til hund. 

Pelskåpa:

jarvi:

 

Pelskåpa:

 

At hunder går på geledd og lystrer hvert minste vink fra eier betyr ikke at de er lykkelige eller at de har funnet sin plass i en velfungerende "flokk". Jeg har feks en veldig selvstendig og oppfinnsom og ekstremt energisk irsk setter (IKKE problemhund!!).

1)  Å få henne til å gå "pent på plass" ute, kunne jeg nok greidd å få til, om jeg hadde brukt harde nok metoder. Men jeg vil heller ha en hund som uler av glede og begeistring når vi skal ut fordi vi har det morsomt sammen ute,

 og som løper tvers gjennom utstillingsringen (hvorfor gå pent når der er så mange hunder som er potensielle leke-kompiser rundt?) og kysser dommeren saftig på haka mens ho logrer intenst av glede (blir nok ikke så mange utstillinger på oss nei.... ). 

2)  En nabo har tre stk settere/pointere som alle tre går pent på geledd hver gang de er ute. Uansett hvor lange turer de går og hvor jeg enn treffer dem, så går de på geledd, side om side (ev rett bak hverandre), i eierens tempo. Og klart det ser "imponerende" ut for noen, og ja -en del hadde sikkert tatt seg nær av de nedlatende blikkene fyren sender i min retning der jeg flyr av gårde i løpefart med to stk hunder trekkende foran meg og som jeg må tviholde idet vi løper forbi han og hans hunder fordi mine gjerne vil hilse og hans får ikke lov (selv om de vil - ene stakk en gang og var veldig sosial fant jeg ut). Men det JEG tenker hver gang jeg treffer dem er: "Stakkars bikkjer som ikke får løpe av gårde og utforske verden rundt seg og som er tvunget til å gå på geledd resten av livet." Og så lurer jeg veldig på HVA han har gjort for å kue tre stk energiske rasehunder i en slik grad at de ikke tør annet enn å gå pent og stivt i rekke og rad..... 

Men KONTROLL! -DET har han. Og det ser imponerende ut. 

 

 

1)  Javel ?  Etter og hatt mange settere i 30 år, samt dressert flere andres fuglehunder kan jeg forsikre deg om at dette er ikke så vanskelig.  Hvorfor tror du at dette må inneholde harde metoder?  Har du så liten tiltro til de metodene som du selv er talsmann for her på forumet at du tror at for å klare dette med en energisk IS så må du trå hardt til?  Joda, mine settere er også elleville når de skjønner at vi skal ut på tur, selv om de kan å gå pent i bånd uten å være kuet til det.

2)  Når jeg møter andre hundefolk med hunder som oppfører seg fint tenker jeg alltid at dette er nok en dyktig hundemann som har LÆRT hundene sine god "folkeskikk".  Hvorfor er det alltid slik på canis at når det referes til, eller vises film av lydige hunder, så kommer det slike negative bemerkninger som kuet, ikke tør, de er blitt gjort passive osv.  Hvorfor ikke berømme folk som har lydige hunder som ikke er til sjenanse for andre?

Jeg er ofte ute å løper med mine tre settere.  Med slakt bånd..........  Er det fordi jeg har kuet de ?  At de ikke tør noe annet?  Eller kan det være så enkelt som at jeg har tatt meg den jobben det er å LÆRE de f eks kommandoen på plass !, eller kommandoen gå bak! ?  Jeg kan forsikre om at det er fordi jeg har LÆRT de dette.  Og ikke ved hjelp av harde metoder.

Senest i går møtte jeg en annen som ofte løper med sine hunder.  Han har også tre fuglehunder som løper ved siden av / delvis bak.  Akkurat som mine.  Sikkert en flink hundemann tenker jeg.  Når vi møttes sa vi hei, og løp forbi hverandre uten noen form for høye haler, murring eller noen form for utagering.  Ingen av hundene trakk i mot de andre for å hilse.  Er ikke det positivt da?  Jeg ser heller ingen grunn til at mine hunder alltid skal bort til andre hunder å hilse.

Jeg vet ikke hvem du referer til, men jeg vil tro at dette er hunder som brukes aktivt til jakt, og lever et rikt liv der de også er masse løse.  Det skulle ikke forundre meg om også disse hundene er godt jaktpremiert, og at mannen også har meget god kontroll selv om hundene er løse.

 

 

Vel, jeg refererer ikke til DEG. Vi er ikke naboer. 

Nei, jeg er klar over det.  Nå var også mitt svar av mer generell karakter.

jarvi:

 

Jerko:

 

Av den grunn får jeg også av og til en liten bismak når det snakkes om lederskap etc.:)

 

 

Det må være fordi du har "bestemt" deg for at lederskap er noe negativt.  Jeg assoiserer imidlertid lederskap med noe positivt ut i fra min bakgrunn. Ikke bare som hundeeier, men også som mangeårig leder for mennesker vet jeg at det er behov for et godt lederskap.  Dette innebærer at vi som ledere har et ansvar for å ta godt vare på folkene vårene.  Slik at de trives og har det fint på jobben.  I tilegg handler det også om i korthet å tilrettelegge, veilede, lære opp, trekke opp grensene for god oppførsel på arbeidsplassen og en skjelden gang irettesette.   Effekten er at de produserer bedre.  Dette er direkte overførbart til hund. 

Og her er første "problem" -definisjonen på have et GODT lederskap er..... Så jeg forstår godt -og er enig med Jerko vedr bismaken. 

Jeg hare en sjef (dvs TO-både nærmeste og øverste) som i SITT "lederskap" bla gir frie tøyler. Fordi de vil spille på det beste og det mest kreative i sine medarebidere og ansatte. Og resultatet er produksjon. 

Så det du sier er ikke verken "fasiten" på hvordan oppnå produksjon, eller den endelige definisjonen av "lederskap". 

jarvi:

 

Jerko:

 

Av den grunn får jeg også av og til en liten bismak når det snakkes om lederskap etc.:)

 

 

Det må være fordi du har "bestemt" deg for at lederskap er noe negativt.  Jeg assoiserer imidlertid lederskap med noe positivt ut i fra min bakgrunn. Ikke bare som hundeeier, men også som mangeårig leder for mennesker vet jeg at det er behov for et godt lederskap.  Dette innebærer at vi som ledere har et ansvar for å ta godt vare på folkene vårene.  Slik at de trives og har det fint på jobben.  I tilegg handler det også om i korthet å tilrettelegge, veilede, lære opp, trekke opp grensene for god oppførsel på arbeidsplassen og en skjelden gang irettesette.   Effekten er at de produserer bedre.  Dette er direkte overførbart til hund. 

Jeg opplever at mange definerer lederskap utifra tanken om at hunder gjennom å være flokkdyr er veldig hierariske og med et alltid iboende ønske om å klatre på rangstigen. Derfor mener de at de konstant må markere seg ovenfor hunden som den absolutt leder, så ikke hunden "innbiller seg noe". De oppfatter alle former for ulydighet eller unøskede adferder som tegn på at hunden ikke har tilstrekkelig "respekt" for deg som leder. Mao har de et snevert og forenklet og delvis feilaktig syn på hva en hund faktisk er. 

Pelskåpa:

jarvi:

 

Jerko:

 

Av den grunn får jeg også av og til en liten bismak når det snakkes om lederskap etc.:)

 

 

Det må være fordi du har "bestemt" deg for at lederskap er noe negativt.  Jeg assoiserer imidlertid lederskap med noe positivt ut i fra min bakgrunn. Ikke bare som hundeeier, men også som mangeårig leder for mennesker vet jeg at det er behov for et godt lederskap.  Dette innebærer at vi som ledere har et ansvar for å ta godt vare på folkene vårene.  Slik at de trives og har det fint på jobben.  I tilegg handler det også om i korthet å tilrettelegge, veilede, lære opp, trekke opp grensene for god oppførsel på arbeidsplassen og en skjelden gang irettesette.   Effekten er at de produserer bedre.  Dette er direkte overførbart til hund. 

Og her er første "problem" -definisjonen på have et GODT lederskap er..... Så jeg forstår godt -og er enig med Jerko vedr bismaken. 

Jeg hare en sjef (dvs TO-både nærmeste og øverste) som i SITT "lederskap" bla gir frie tøyler. Fordi de vil spille på det beste og det mest kreative i sine medarebidere og ansatte. Og resultatet er produksjon. 

Så det du sier er ikke verken "fasiten" på hvordan oppnå produksjon, eller den endelige definisjonen av "lederskap". 

Ja, hva vi legger i ulike ord og uttrykk vil alltid være noe forskjellig.  Men når man opplever denne "bismaken" har man vel bestemt for at dette er negativt, og slik sett har man blokkert seg selv for læring om hva godt lederskap innebærer.

Jeg vil tro at på de fleste arbeidsplasser er det visse regler og rammer å forholdet seg til.  Jeg gir også i visse tilfeller "frie tøyler" - når det er formålstjenelig.

Men dessverre ser man i alt for mange tilfeller frie tøyler innen hundeholdet, og da går det galt.  Da får man hunder hvor eier henger som en strikk etter, hunden skal "hilse" på alt og alle, utagering osv., osv.

Forøvrig overrasker det meg at du skriver dette:  "Å få henne til å gå pent på plass, kunne jeg nok fått til, om jeg hadde brukt harde nok metoder".  Så vidt jeg vet er du en forkjemper for "positive" metoder.  Mener du at du ikke er i stand til å få til dette med disse metodene på din IS? 

jarvi:

 

Pelskåpa:

 

jarvi:

 

 

Jerko:

 

 

Av den grunn får jeg også av og til en liten bismak når det snakkes om lederskap etc.:)

 

 

 

 

Det må være fordi du har "bestemt" deg for at lederskap er noe negativt.  Jeg assoiserer imidlertid lederskap med noe positivt ut i fra min bakgrunn. Ikke bare som hundeeier, men også som mangeårig leder for mennesker vet jeg at det er behov for et godt lederskap.  Dette innebærer at vi som ledere har et ansvar for å ta godt vare på folkene vårene.  Slik at de trives og har det fint på jobben.  I tilegg handler det også om i korthet å tilrettelegge, veilede, lære opp, trekke opp grensene for god oppførsel på arbeidsplassen og en skjelden gang irettesette.   Effekten er at de produserer bedre.  Dette er direkte overførbart til hund. 

Og her er første "problem" -definisjonen på have et GODT lederskap er..... Så jeg forstår godt -og er enig med Jerko vedr bismaken. 

Jeg hare en sjef (dvs TO-både nærmeste og øverste) som i SITT "lederskap" bla gir frie tøyler. Fordi de vil spille på det beste og det mest kreative i sine medarebidere og ansatte. Og resultatet er produksjon. 

Så det du sier er ikke verken "fasiten" på hvordan oppnå produksjon, eller den endelige definisjonen av "lederskap". 

 

 

Ja, hva vi legger i ulike ord og uttrykk vil alltid være noe forskjellig.  Men når man opplever denne "bismaken" har man vel bestemt for at dette er negativt, og slik sett har man blokkert seg selv for læring om hva godt lederskap innebærer.

Jeg vil tro at på de fleste arbeidsplasser er det visse regler og rammer å forholdet seg til.  Jeg gir også i visse tilfeller "frie tøyler" - når det er formålstjenelig.

Men dessverre ser man i alt for mange tilfeller frie tøyler innen hundeholdet, og da går det galt.  Da får man hunder hvor eier henger som en strikk etter, hunden skal "hilse" på alt og alle, utagering osv., osv.

Forøvrig overrasker det meg at du skriver dette:  "Å få henne til å gå pent på plass, kunne jeg nok fått til, om jeg hadde brukt harde nok metoder".  Så vidt jeg vet er du en forkjemper for "positive" metoder.  Mener du at du ikke er i stand til å få til dette med disse metodene på din IS? 

JOda, om jeg hadde prioritert å bruke nok tid på det. Men jeg prioriterer å LØPE, TREKKE, SYKLE osv med hundene når jeg er ute. 

Ordkløveri. 

Lagt til: 

I et valpekull vil der være ulike typer personligheter, vedr blanding av kvalitetene/trekkene FRYKT og NYSKJERIGHET. Noen få prosent hører med til de esktreme ytterkantene, som er enten ekstremt nyskjerrige med lite frykt, og andre siden de ekstremt fyktsomme som har liten grad av nyskjerrighet. De som hører til de ekstremt nyskjerrige, er ofte vanskeligere å dressere, de krever mye mer tid, spesielt hvis man bruker positive metoder. Rett og slett pga den nyskjerrigheten de har ovenfor alle slags forstyrrelser. Min IS er slik. Ekstremt nyskjerrig, uredd, modig og skal undersøke alt mellom himmel og jord. 

Derfor må jeg bruke tid på å lære henne en del ferdigheter, fordi hun lar seg avlede av sin egen nyskjerrighet hele tiden. Hadde jeg brukt harde metoder hadde hun nok lært RASKERE, fordi jeg hadde tvunget henne til å dempe sin egen nyskjerrighet. 

Men da hadde jeg dempet den delen av personligheten hennes som jeg liker best også. Og jeg tror ikke på "harde metoder" som en relasjonsbyggende måte å lære på. Så jeg prioriterer heller hva jeg syns er viktig. Og det å gå pent på geledd km etter km er IKKE viktig i min verden. 

 jeg husker før jeg ble medlem av forumet så digget jeg han, men nå er det som jeg bare blir irritert av å se på programmet. takk for at canis er til sier jeg bare som har snudd meg.