Litt info om oss først; Adropterte Stella januar 2012 fra en omplasseringsforening her jeg bor i Ungarn. Hun er en chihuahua/dach mix, ca 8 år. Hun hadde en valp da hun ble funnet for 2 år siden, men den er voksen nå. Dette er min aller første hund, men jeg har tatt kurs og satt meg inn i hundehold og trening for å kunne gi hunden det den trenger.

Så til problemet; Stella er en kjempenervøs hund og er redd alt. Riktig nok har jeg kun hatt hun i 2 måneder nå. Men hun er redd for å spise og jeg får vondt av hunden. Når jeg forer roper jeg på henne, hun kommer krypende bort til maten med halen mellom beina og snuser på maten og når hun ser at jeg ikke ser på henne piler hun under et bord å gjemmer seg. Hun kommer ikke bort til maten på eget initiativ. Jeg har lest at man skal ta fra hunder maten som ikke spiser opp på 10 minutter. Men hun er jo ikke tverr, hun er redd.
Om morgenen har jeg ikke all verdens tid før skolen og jeg drar 8 om morgen og er tilbake kl 18 på kvelden. Jeg har roset og belønnet Stella for alt bra hun gjør bra, men når hun først har blitt nærvøs spiser hun ikke godbiter. Hun bare står å skjelver. Hvordan skal jeg få Stellas selvtillit opp slik at hun spiser?

En annen ting er at Stella tisser inne på teppet etter lufteturer av og til, fordi hun er så nærvøs på tur mellom biler og folk på gata, at hun ikke tørr å tisse ute. Jeg har reagert med å bruke mørk stemme når hun setter seg for å tisse på teppet, men da tisser hun bare enda mer og blir SUPER redd meg i fler dager etterpå selv om jeg ikke er langsint.
Hvordan skal jeg reagere når hun tisser inne?  

Lucia:

Litt info om oss først; Adropterte Stella januar 2012 fra en omplasseringsforening her jeg bor i Ungarn. Hun er en chihuahua/dach mix, ca 8 år. Hun hadde en valp da hun ble funnet for 2 år siden, men den er voksen nå. Dette er min aller første hund, men jeg har tatt kurs og satt meg inn i hundehold og trening for å kunne gi hunden det den trenger.

Så til problemet; Stella er en kjempenervøs hund og er redd alt. Riktig nok har jeg kun hatt hun i 2 måneder nå. Men hun er redd for å spise og jeg får vondt av hunden. Når jeg forer roper jeg på henne, hun kommer krypende bort til maten med halen mellom beina og snuser på maten og når hun ser at jeg ikke ser på henne piler hun under et bord å gjemmer seg. Hun kommer ikke bort til maten på eget initiativ. Jeg har lest at man skal ta fra hunder maten som ikke spiser opp på 10 minutter. Men hun er jo ikke tverr, hun er redd.
Om morgenen har jeg ikke all verdens tid før skolen og jeg drar 8 om morgen og er tilbake kl 18 på kvelden. Jeg har roset og belønnet Stella for alt bra hun gjør bra, men når hun først har blitt nærvøs spiser hun ikke godbiter. Hun bare står å skjelver. Hvordan skal jeg få Stellas selvtillit opp slik at hun spiser?

En annen ting er at Stella tisser inne på teppet etter lufteturer av og til, fordi hun er så nærvøs på tur mellom biler og folk på gata, at hun ikke tørr å tisse ute. Jeg har reagert med å bruke mørk stemme når hun setter seg for å tisse på teppet, men da tisser hun bare enda mer og blir SUPER redd meg i fler dager etterpå selv om jeg ikke er langsint.
Hvordan skal jeg reagere når hun tisser inne?  

Men altså; ikke gå turer der det er mye folk og trafikk. Du må i det hele tatt, både inne og ute, prøve å unngå ALT som skremmer henne. Hold henne ev i en veske og gå til et rolig sted der du kan skjerme henne mot mennesker, støy, andre hunder etc. La henne oppleve verden i sitt tempo. At hun f.eks ikke tisser ute er et typisk angst-symptom - hun tør ikke. Inne er det litt tryggere, så da tør hun å tisse der. La henne gjøre det en periode. Legg frem f.eks aviser og la henne gjøre fra seg på dem. 

SÅ; din første prioritet nå er at hun skal bli trygg på deg, og trygg inne. Sett frem maten og gå inn på et annet rom, slik at hun blir alene med maten. La maten stå fremme i starten selv om hun ikke spiser. Ikke lokk på henne eller mas på henne, bare sett maten ned og gå ut av rommet og bli borte en god stund. Du må OVERHODET ikke skjenne på henne!! Hun er livredd, man kjefter ikke på en som er nærmest blokkert av angst. 

Om du oppnår at hun blir tryggere inne, så kan du jobbe for at hun skal bli tryggere også ute. Og det gjøres gradvis, ved - som nevnt - først ta henne med til et rolig sted, og gå til samme sted på alle turene slik at hun opplever dette stedet som trygt ettehvert. Først når hun er trygg DER, kan du ta henne med et annet sted. Og så utvider du "horisonten" hennes ved gradvis å la henne få oppleve nye ting, men du må aldri gå fortere frem enn at hun hele tiden mestrer.

Du har påtatt deg ansvaret for en livredd hund. Det forplikter. 

At hun ikke tar i mot godbiter er bare et tegn på at hun er altfor redd. Dropp godbitene, hun blir bare stresset av at du maser om det også. Ros henne vennlig og rolig med stemmen. Det er foreløpig mer enn nok. 

Jeg syntes hun bør få slippe. Hun er 8 år gammel og ut fra det du beskriver har hun store problemer. Når du i tillegg er opptatt med skole 10 timer til dagen har du ingen mulighet til å gi det en slik traumatisert hund trenger.

Dersom du ønsker å ha hund og samtidig gjøre noe for et dyr som trenger et nytt hjem er det en flott ting. Du har imidlertid ansvar for at du kan gi hunden du tar til deg det den trenger av sosialisering, aktivisering, stimulering osv. Ikke alle hunder kan eller skal reddes, og det er nok hunder som trenger et nytt hjem både her i Norge og i Ungarn.

Det er kjempebra at du vil gå på kurs og sette deg inn i hundehold, siden Stella er redd av seg. Pass på at du velger kurs som baserer seg på positiv innlæring. I tiden fremover vil det være viktig å bygge opp et godt forhold mellom henne og deg. Klikkertrening er en kjekk og effektiv, 100% positiv måte måte å lære inn ferdigheter på, som stryker selvtillitten til en hund på og knytter bånd mellom dere. Jeg kan anbefale bøkene "100% postiv hverdagslydighet" og "Klikkertrening for din hund". Her lærer du mye om hvordan du kan oppdra hunden godt uten å kjefte, noe jeg tror vil være bra for en nervøs hund. Her en noen sider om klikkertrning http://www.clickertraining.com/whatis , http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=205.

At hunden tisser med en gang den kommer inn døren etter en stressende tur ut er naturlig, det er først da hun endelig kan slappe av så mye at hun kommer på at hun må tisse. Hjemme er det trygt nok til å tisse. Det er ikke nødvendig å kjefte med mørk stemme for dette, bare tørk opp. Gå heller til et rolig sted neste gang, og stå der til hun gjør fra seg. Hun kan godt få belønning for dette. Det kan hende det tar ltt tid før hund blir trygg på en ny plass. Pass på å unngå å kjefte, eller snakke strengt med mørk stemme, siden det bare vil gjøre henne usikker på deg.

Anngående maten kan du sette den på et rolig sted og la henne spise i fred der før du tar den vekk. Min hund hadde litt problemer med å spise hvis det skjedde mye rundt han da jeg fikk han. Hvis hun spiser nok til at det ikke går ut over helsen, bare fortsett med å ta vekk maten en og sett den frem til faste tider. En hund vil ikke sulte seg selv lenge, de tåler å hoppe over noen måltider. Hvis hun fortsetter å ikke spise bør du få veterinæren til å skjekke henne for sikkerhets skyld.

Det kan være lurt å kontakte profesjonelle for adferskonsultasjon om du ikke ser noen fremgang. De kan hjelpe deg med å velge gode treningsmetoder og lage et skreddersydd opplegg for deg og din hund, og gi deg annen hjelp. Du vi nok måtte bruke den del tid fremover å få hunden din trygg, og det kan være lurt å søke hjelp for at progressjonen skal gå raskest mulig. Lykke til!

Takk for gode svar :) Å avlive Stella har jeg ikke tenkt på som et alternativ engang...så det fikk meg virkelig til å tenke. Jeg vil vente og se Stellas fremgang i hvertfall frem til sommeren før jeg tar en avgjørelse på det.

Hun går fint i city park og elsker å gå der å møte andre hunder, men det er ikke lys der om kveldene så det er ikke alltid vi kan gå der. Blokka jeg bor i har også en hage, og der føler hun seg trygg. Så jeg tror boplassen min er ypperlig for å rehabilitere Stella, sånn sett.

Jeg får så dårlig samvittighet når jeg tenker på hvor redd Stella er og så blir jeg sint på henne når hun tisser inne... Det fikk meg virkelig til å se litt annerledes på det.

Bøkene puddelpiken ambefaler er nå bestillt! :) Henter de hjemme i Norge i påska.
Tillitten til Stella og meg kunne nok vært bedre. Så det skal jeg jobbe med. 

Hvordan har hun det når hun er alene? Det er jo snakk om 10 timer om dagen, og hvordan hun har det alle de timene er vel nokså relevant for prognosen fremover. Har du filmet henne?

Hei

Jeg har kun erfaring med nærvøse hunder igjennom Gracie (som vi dessverre valgte å avlive når hun var 2 år) Vi gjorde alt på denne jord for henne.

Med Stella tror jeg det er håp. Grunnen til at jeg tror det er at hun har overlevd på gaten i så mange år - jeg tror det krever at man er en ganske så sterk hund for å klare det:)

Ta bort teppet hun tisser på først og fremst - slik at du unngår det problemet. Og som andre sier - gå i et annet rom når hun skal spise - jeg ville også latt maten stått ute for ho dagen lang slik at hun er helt sikker på at den ikke forsvinner. (hun har sikkert vært vant med å kjempe veldig hardt for maten) 

Kjøp dempede signaler av turid rugaas og praktisere det selv. Se vekk, gjespe osv, osv......:) La henne sove i sengen din hvis hun vil (hvis du ikke har kjempemye imot det så klart) Tror nok at hun trenger ekstremt mye nærhet og kjærlighet. Ingen brå bevegelser - prøv å være så trygg og rolig som du klarer:)

Jeg ville også fått en adferdsekspert hjem til deg slik at du kan få masse råd. (det er litt dyrt men jeg ville uansett ha gjort det) 

Det er litt synd at hun må være alene så lenge men skjønner jo at du må gå på skole:( 

Jeg ville ha gjort dette for jeg tror nok det viktigste for henne er at hun blir trygg på deg:)

Lykke til:)

Jeg synes det er litt trist å lese om slike tilfeller. Jeg har min egen erfaring fra en som var usedvanlig redd for ting som bør fungere, som å spise mat f.eks. Det er ekkelt, og jeg forstår deg godt. Å se kroppspråket og hvordan hunden har det er ikke noe særlig.

Men hunder er forskjellige, noen kan helt sikkert bli bedre. Det jeg synes er viktig, særlig etter erfaringen jeg fikk. Det er å tenke seg godt om. Hvordan føler DU at hunden har det. Hva sier din magefølelse.

Det er det aller viktigste, uannsett hva andre måtte mene. Noe mer vil jeg ikke mene om det, jeg synes det er vanskelig nok å tenke på hva jeg evt. skulle gjort anderledes. Det er så vanskelig å vite om hunder blir bedre, om du er rett eier for hunden, om den bør avlives umiddelbart eller testes mer.

Håper du finner ut av det.

Dette synes jeg var trist å lese om, og hjertet mitt verker for den stakkars hunden. Og jeg synes det er for jævlig at en hund skal være alene fra 08 til 18.

Lillebeth:

 Og jeg synes det er for jævlig at en hund skal være alene fra 08 til 18.

Normanna:

 

Lillebeth:

 

 Og jeg synes det er for jævlig at en hund skal være alene fra 08 til 18.

 

Joda, men nå er vel dette denne hundens minste problem. 

 

Sikkert, men uansett leit.

jeg lurer nå på hva du hadde ventet å få??

En trygg og god, godt sosialisert hund??

Det du beskriver sier meg bare at slike hunder bør få slippe, og ikke reddes for enhver pris!

Beklager!

Du må nok gi en slik hund mer enn 2 mnd, den har nok mye bagasje antar jeg og trenger mye tid for å bli tryggere. Samtidig så må jeg spørre, er hunden alene fra 8-18? I såfall gjør nok ikke dette saken noe bedre i heletatt, hunden trenger mye arbeid og å være alene så mange timer kan også påvirke hunden i negativ retning og det kan ta mye lengre tid for hunden å bli trygg på deg som eier... Så første bud må være å ha nok TID til hunden i utgangspunktet...

Ser du ingen bedring frem til sommeren så ville jeg valgt å la hunden slippe. Om hunden går rundt med så mye frykt så har den det ikke bra og det er ikke noe liv for en hund.

Spiser hunden mat om den får være alene med maten? Lag til mat til hunden og la den få matfred, eventuellt om hunden og maten kan være på et eget rom ved mattider.

Ellers så ville jeg notert meg ned situasjoner som gjør hunden nervøs og redd, hva gjør hunden mer redd og hva gjør hunden emr trygg? Hvilke situasjoner er hun ikke mottakelig for godbiter? (eventuellt hva gjør du i disse situasjonene) og når er hun mottakelig for godbiter?

Du skal ikke bli sint/streng når hunden tisser, hunden er allerede kjemperedd og dette vil gjøre hunden redd både deg, miljøet og selve situasjonen. Så her bør du vurdere om du har et sted hvor hun kan føle seg trygg ute, trygg nok til å tisse ute? (en skjermet plass, ikke biler og folk). Om du har en slik plass så bør hunden få dit hver gang den skal tisse... Inne ville jeg lagt frem en avis så kanskje hunden tisser på avisen, du må for all del ikke bli sint på hunden da hunden tydeligvis tar til seg denne situasjonen lett og blir påvirket over flere dager!

Jeg lurer på om denne hunden ville fått det best om den fikk sovne stille inn... Første bud må være at du har tid til henne!

Takk for enda flere svar! :) Setter stor pris på alle tilbakemeldinger.

Ja, Stella er mye alene hjemme. Vi jogger annenhver morgen i parken i 30 min først og så har jeg spisefri innimellom forelesningene som jeg springer hjem å lufter hun (2 ganger) i løpet av de lengste dagene. Ikke alle dager er lange, og har skolefri 4 dager i uka. Jeg tenker også at hun har det bedre hos meg enn på gata tenker jeg. 
De aller fleste i klassen har minst en eller flere gatehunder hos seg nå, og vi har alle like lange dager, men er så heldig å bor 3 minutter unna universitetet (studerer veterinærmedisin) slik at jeg kan følge opp. Det at vi er så mange sammen som har gatehunder er også veldig godt, for da kan man dele erfaringer osv. Men det er ingen som har et problem som Stella og meg (vanligvis går nærvøsitet over etter en måned).

 Men nå skal det jo sies at jeg bor i en storby, og hvis livet her ikke passer for Stella kan vi jo sende henne hjem til Norge hvor hun kan bo på landet.

Lucia:

Takk for enda flere svar! :) Setter stor pris på alle tilbakemeldinger.

Ja, Stella er mye alene hjemme. Vi jogger annenhver morgen i parken i 30 min først og så har jeg spisefri innimellom forelesningene som jeg springer hjem å lufter hun (2 ganger) i løpet av de lengste dagene. Ikke alle dager er lange, og har skolefri 4 dager i uka. Jeg tenker også at hun har det bedre hos meg enn på gata tenker jeg. 
De aller fleste i klassen har minst en eller flere gatehunder hos seg nå, og vi har alle like lange dager, men er så heldig å bor 3 minutter unna universitetet (studerer veterinærmedisin) slik at jeg kan følge opp. Det at vi er så mange sammen som har gatehunder er også veldig godt, for da kan man dele erfaringer osv. Men det er ingen som har et problem som Stella og meg (vanligvis går nærvøsitet over etter en måned).

 Men nå skal det jo sies at jeg bor i en storby, og hvis livet her ikke passer for Stella kan vi jo sende henne hjem til Norge hvor hun kan bo på landet.

oi, du bør ikke si det her på canis... ;p

Jo, alle som oppriktig bryr seg om dyrene sine ville gjort det samme. Har familie og "samboer" hjemme som kan tilby alt Stella trenger og kanskje et bedre liv for henne. Livet på landet hadde vært perfekt for Stella.

Lucia:

Litt info om oss først; Adropterte Stella januar 2012 fra en omplasseringsforening her jeg bor i Ungarn. Hun er en chihuahua/dach mix, ca 8 år. Hun hadde en valp da hun ble funnet for 2 år siden, men den er voksen nå. Dette er min aller første hund, men jeg har tatt kurs og satt meg inn i hundehold og trening for å kunne gi hunden det den trenger.

Så til problemet; Stella er en kjempenervøs hund og er redd alt. Riktig nok har jeg kun hatt hun i 2 måneder nå. Men hun er redd for å spise og jeg får vondt av hunden. Når jeg forer roper jeg på henne, hun kommer krypende bort til maten med halen mellom beina og snuser på maten og når hun ser at jeg ikke ser på henne piler hun under et bord å gjemmer seg. Hun kommer ikke bort til maten på eget initiativ. Jeg har lest at man skal ta fra hunder maten som ikke spiser opp på 10 minutter. Men hun er jo ikke tverr, hun er redd.
Om morgenen har jeg ikke all verdens tid før skolen og jeg drar 8 om morgen og er tilbake kl 18 på kvelden. Jeg har roset og belønnet Stella for alt bra hun gjør bra, men når hun først har blitt nærvøs spiser hun ikke godbiter. Hun bare står å skjelver. Hvordan skal jeg få Stellas selvtillit opp slik at hun spiser?

En annen ting er at Stella tisser inne på teppet etter lufteturer av og til, fordi hun er så nærvøs på tur mellom biler og folk på gata, at hun ikke tørr å tisse ute. Jeg har reagert med å bruke mørk stemme når hun setter seg for å tisse på teppet, men da tisser hun bare enda mer og blir SUPER redd meg i fler dager etterpå selv om jeg ikke er langsint.
Hvordan skal jeg reagere når hun tisser inne?  

To måneder kan være kort tid selv for en relativt godt sosialisert hund med en del bagasje, så tålmodighet er en ting.

En annen ting er hvordan du er når du er sammen med henne...vil du for mye? Har du for mye forventninger?

Når du gir henne mat, står du og ser på at hun spiser? Det høres som du er der når hun skal begynne å spise, i hvertfall. En hund som har måttet kjempe for maten kan fort se på det som en stor trussel og ha grunn til å være redd for å nærme seg. Sett heller maten på et sted hvor hun har full oversikt over omgivelsene, og forlat den...gjerne inn på et annet rom.

Samme kan være grunnen til at hun ikke vi ta godbiter. Kast dem fra deg når du roser i stedet for å gi dem til henne.

Mørk stemme til en redd hund forverrer bare. Fjern henne fra stedet, bær henne ut og tørk opp uten å si noe.

Hvor sover hun om natta?

Sånn jeg ser det så bør absolutt alt du gjør rundt en slik hund være basert på å bygge tillit, å ikke virke truende og å la henne ta initiativ til samhandling.  Ikke krev noe før hun er trygg nok på sin nye situasjon til at hun forstår den fullt ut. 

...og hva du enn gjør, ikke hør på råd om å ta fra etter så og så mange minutter om hunden ikke spiser.  Det gjelder vanlige, trygge, hunder som er matleie. 

mange her sier at to måneder er kort tid for å se an.men kanskje se ann er om ho har forbedret se bitelitt eller ingenting.må jo ikke bety se an=være helt frisk. 

Siden du sier at hun liker å gå i parken og hilse på andre hunder hadde jeg gått der mye. At hun ser deg hilse på og kose med andre hunder som ikke er redd deg kan hjelpe henne.

Undervurder ikke hjelpen en annen hund kan gi

Min hund er også redd fremmede, men fremmede som har med seg hund er ikke skummle sånn som de uten.

Som de andre sier så trenger hunden tid. Alt er fremmed for henne, og det tar tid for henne å vite at hun kan stole på deg.

IKKE ta i fra henne maten, la den stå fremme hele tiden. Å la henne få spise i fred uten deg i nærheten. Som de andre sier så tar man bare fra maten til hunder som er matleie. Ikke en hund som er livredd for å spise.

Masse lykke til

Må først få si at dette er en hund som jeg mener bør få slippe siden hun tross alt er en eldre dame allerede, men om du vil prøve å få hund av henne har du et ENORMT arbeid foran deg.

at hun liker seg i parken er vel ikke så rart, det er jo "hjemme" for henne. Bare det å være innestengt i et hus i 10 timer hver dag kan virke veldig traumatisk på en hund som er vant til å kunne gå hvor den vil når den vil.

Hunden er allerede 8 år gammel og har som jeg forstår levd hele livet sitt på gata, å da å forvente at den skal:

være trygg på folk (sikkert truffet mange slemminger i sitt liv)

bare tisse ute (hvordan skal den vite hva som er forskjellen på ute og inne)

Spise når noen stirrer på den (stirring er en kraftig trussel i hundeverden)

etter bare 2 mnd sammen med deg, et vilt fremmed menneske. Er vel å være litt vel optimistisk.

Hadde du vært hjemmeværende sånn at du hadde vært sammen med hunden hele tiden hadde du kanskje sett litt endring etter så kort tid, men du er tross alt borte det meste av den tiden du er våken.

Ingen kurs i verden kunne ha forberedt deg på en hund som henne, dette er ikke en hund som en nybegynner burde hatt i det hele tatt, hun krever etter min mening en erfaren hundefører. Om du har mulighet til å trene med en adferdsekspert så kan du kanskje klare å få hund av henne, på egenhånd har du ikke nubbesjans dessverre.

Men kommer med noen tips du kan prøve ihvertfall:

Dette er en hund som du ikke kan bruke noen av de "normale" treningsmetodene på. Selv den minste antydning til negativ adferd fra deg vil øyeblikkelig ødelegge alt du har klart å bygge opp så langt. Det har du jo allerede oppdaget.

Det første du bør gjøre er å fjerne gulvteppet og istede gi henne aviser hun kan tisse på, renslighetstreningen får du ta når hun har begynt å stole på deg.

Sitt mye på gulvet med godsaker i nærheten (helst bak ryggen så hun kan hente uten at du ser på henne)Har hun en fast plass hun gjemmer seg så sitt så nært som hun lar deg komme men overlat til henne å ta kontakt.

Får du ta på henne så stryk henne på siden av snuten (det er der hunder slikker hverandre når de hilser)eller klø henne på brystet,  aldri på hodet eller ryggen. Hun har sannsynlig forlengst lært at vonde ting kommer ovenfra fra mennesker. Prat mye til henne med rolig blid stemme, sitere eventyr eller dikt (hunder bryr seg ikke om hva du sier de hører bare på tonefallet i stemmen din)

Ikke rop på henne når du skal gi henne mat, bare sett maten et skjermet sted (f.eks under bordet eller under en stol) hvor hun kan spise uten å være redd for angrep ovenfra og la dette bli hennes faste matsted. Flytt deg unna og la henne spise når hun vil. Sannsynligvis vil hun spise når du er borte eller når du sover.

Om du ikke har sett noen som helst forbedring når mai mnd er gått bør du la henne slippe. Du syns det er leit å se henne sånn, tenk etter hvor ille det er for henne da å være konstant redd 24 timer i døgnet og aldri kunne slappe av og føle seg trygg. Når du overtok henne forpliktet du deg til å tenke på hva som er best for henne til enhver tid og det er IKKE godt å ha det sånn som hun har det nå. Så å pine henne mnd etter mnd om hun ikke viser tegn på bedring er dyreplageri.

Tillemor: Stor LIKER til deg

BuddyTrine:
Det er så synd på disse hundene så respekt til deg som prøver hjelpe :)

Ja, det er synd på disse hundene. Likevel er det forskjell på sentimentalitet og hjelp. Av og til blir jeg så kynisk at jeg spør meg selv om de som henter håpløse tilfeller fra gata i Romania og andre steder (vet det ikke er tilfellet her) gjør det for sin egen selvfølelse snarere enn for hundens...

Jeg vet ikke hvor mange hunder som blir avlivet, både i Norge og de landene vi "redder" hunder fra, for hver hund som blir hentet hit. Bare at det er mange.

Hvorfor skal vi på død og liv redde de vi syntes mest synd på og gi dem et miserabelt liv mens vi lar hunder med gode forutsetninger avlives?