Pelskåpa:

Angelcharm:

 

Jerko:

 

Pelskåpa:

Jerko:

 

 

Ikke uenig i det, men en skal være forsiktig med å legge alt for stor vekt på det dressurmessige syns jeg. Har hunden den rette personligheten/ mentaliteten osv. er det ihvertfall ikke for meg så farlig om den ikke er så perfekt når jeg overtar den. På den andre side har den "feil" peronslighet/mentalitet for MEG hjelper det ikke om den er aldri så lydig og "grei". Men jeg er nå litt rar da:)

Men jo det å ta seg god tid og sjekke ut alt fra helse, atferd, forhistorie etc. er avgjørende. Og så er det greit å ikke bli blendet av at hunden ser pen ut på utsiden:) Det å være ærlig med seg selv er det aller viktigste.

 

Dette tror jeg er det viktigste punktet av alle! At man skal være ærlig med seg selv. For meg har det vært helt uvesentlig hva hunden kan og ikke kan. Jeg starter alltid med blanke ark og null forventninger uansett. Det jeg derimot har vært pinlig nøye på, er at hundens personlighet og egenskaper , så langt det lar seg gjøre, skal matche min personlighet og hva jeg kan tilby den. Om det grunnlaget er på plass, går resten igrunnen ganske greit :)

 

Jeg tror jeg blir litt misforstått, eller mulig jeg ordlegger meg klønete. Jeg er ikke opptatt av hva hunden KAN, men summen av mange punkter som kan gi meg en indikasjon på både ADFERD som uttrykk for egenskaper ved hunden, og personlighet. Og mange av de spørsmålene i "lista mi" har hjulpet meg til å avdekke trekk som jeg VET jeg ikke kan leve med. Jeg er ute etter å luke bort individer som vil gi meg flere problemer enn gleder.Eller som rett og slett ikke passer inn i mitt liv. Og mataggresjon er et slikt eksempel -jeg har erfart at det er et trekk som overhodet ikke er forenlig med det å leve i min flokk (summen av tobente og firbente). Og hunden kan være så sjarmerende den bare vil, men gir den nok av problemer - feks at den stadig biter etter andre hunder og medfører regninger av den grunn, så blir begeret fyllt opp en dag. Eller at den ødelegger nok inventar (der har jeg ennå ikke møtt MIN grense, men andre er nok strengere der enn meg) eller bjeffer hele dagen mens man er på jobb og naboene klager osv. Og alt betyr ikke at hunden nødvendigvis er en problemhund heller, bare at den ikke passer inn i det livet man har. Og altfor mange skaffer seg hunder, både valper og voksne, som overhodet ikke passer inn. Fordi man ikke er kritisk nok i forkant. 

Det er bare å lese alle problemtrådene..... 

Hadde alle vært mer kritiske i anskaffelse av hund hadde vi hatt mindre ukritisk avl og unødvendig omsetning av hunder også. Fordi markedet hadde begrenset det. Men dessverre viser det seg at de fleste førstegangs -eiere er totalt ukritiske ved anskaffelse av sin første hund. Fordi mange tror at en hund er en hund er en hund.

Men i det store og det hele, er jeg veldig enig med deg :)

Pelskåpa:

Hadde alle vært mer kritiske i anskaffelse av hund hadde vi hatt mindre ukritisk avl og unødvendig omsetning av hunder også. Fordi markedet hadde begrenset det. Men dessverre viser det seg at de fleste førstegangs -eiere er totalt ukritiske ved anskaffelse av sin første hund. Fordi mange tror at en hund er en hund er en hund.

Jeg synes nå ikke at dette kun gjelder førstegangseiere.

Bergljot:

Jeg synes nå ikke at dette kun gjelder førstegangseiere.

Veldig enig i det siste der:)

Særlig når det gjelder førstegangseiere og valper. De tror de kan "trene" de akkurat som de ønsker resultatet skal bli. Helt uavhengig av utgangspunktet!

Jerko:

 

Pelskåpa:

 

Hadde alle vært mer kritiske i anskaffelse av hund hadde vi hatt mindre ukritisk avl og unødvendig omsetning av hunder også. Fordi markedet hadde begrenset det. Men dessverre viser det seg at de fleste førstegangs -eiere er totalt ukritiske ved anskaffelse av sin første hund. Fordi mange tror at en hund er en hund er en hund.

 

Jeg er enig, men for meg handler det mer om giddesløshet, selv om det kan være upopulært å si det. Som uerfaren og rimelig uvitende må en forsøke å skaffe seg kunnskap før en tar en beslutning, slik er det med alt her i livet. En må ansvarliggjøre folk, ikke stakkarsligjøre dem, det siste er mer blitt som en trend etter mitt syn.

 

Jeg kan ikke se at noen stakkarsliggjør dem i denne tråden...

Det å gi folk redskaper er en annen sak. Det gjør vi ofte innen mitt fag (og ditt også tror jeg), og dermed har de det man trenger for å kunne hjelpe seg selv. Uvitenhet handler like ofte om mangel på redskaper, som på mangelen på engasjement. Hvor mange helt ferske i ett eller annet felt, vet HVA man skal se eller spørre etter?  

Bergljot:

Jeg synes nå ikke at dette kun gjelder førstegangseiere.

Jeg nevnte førstegangs-eiere spesifikt fordi jeg nettopp leste en undersøkelse (husker ikke i farta hvor) gjort på akkurat dette: Hvor mange som skal kjøpe hund for første gang gjør "hjemmeleksene" i forhold til oppdretter, helse, osv osv og som stiller kritiske spørsmål. Veldig få -var konklusjonen. 

At mer erfarne hunde-eiere gjør samme feilen syns jeg er verre enn at en som er helt ny  i gamet gjør det. 

Pelskåpa:

Jeg kan ikke se at noen stakkarsliggjør dem i denne tråden...

Det å gi folk redskaper er en annen sak. Det gjør vi ofte innen mitt fag (og ditt også tror jeg), og dermed har de det man trenger for å kunne hjelpe seg selv. Uvitenhet handler like ofte om mangel på redskaper, som på mangelen på engasjement. Hvor mange helt ferske i ett eller annet felt, vet HVA man skal se eller spørre etter?  

Jerko:

 

Pelskåpa:

 

Jeg kan ikke se at noen stakkarsliggjør dem i denne tråden...

Det å gi folk redskaper er en annen sak. Det gjør vi ofte innen mitt fag (og ditt også tror jeg), og dermed har de det man trenger for å kunne hjelpe seg selv. Uvitenhet handler like ofte om mangel på redskaper, som på mangelen på engasjement. Hvor mange helt ferske i ett eller annet felt, vet HVA man skal se eller spørre etter?  

 

Nå ja det er mulig å utvide sin horisont selv om en er uvitende på ett felt, lese, oppsøke, kurse osv. osv. men en må legge inn en liten innsats, og ut fra min erfaring er det ikke alle som gidder det. Det gjelder selvsagt ikke alle, men det å tro at en får i pose og sekk, får ferdig vare der en selv ikke behøver å gjøre så mye er en innstilling jeg syns å ha sett i større og større grad. Da er det lett å slutte å spørre, slutte å være kritisk fordi en som unskyldning har "jeg vet ikke hva jeg skal spørre om" . Da er det greit å likevel spørre om alt mellom himmel og jord og så vurdere og sammenligne de ulike svarene en får både ut fra egen livserfaring og etisk ståsted. Og gjerne få de en spør til å begrunne sine svar skikkelig, da vil mange etterhvert falle fra:) Så får en spørre seg selv er dette bare synsing eller kan det kvalitetssikres opp i mot noe.

 

På ingen måte uenig. 

Pelskåpa:

Bergljot:

Jeg synes nå ikke at dette kun gjelder førstegangseiere.

Jeg nevnte førstegangs-eiere spesifikt fordi jeg nettopp leste en undersøkelse (husker ikke i farta hvor) gjort på akkurat dette: Hvor mange som skal kjøpe hund for første gang gjør "hjemmeleksene" i forhold til oppdretter, helse, osv osv og som stiller kritiske spørsmål. Veldig få -var konklusjonen. 

At mer erfarne hunde-eiere gjør samme feilen syns jeg er verre enn at en som er helt ny  i gamet gjør det. 

Joda, jeg er enig. Har bare opplevd flere som ikke er så veldig ny med hund gjøre de mest utrolige blundere i anskaffelse av ny hund. Jeg tenker da at denne stakkarsliggjøringen som Jerko nevnte kan være en del av bildet på hvorfor det utvikler seg slik. Og det er jo også mange som lever på flaks lenge til de plutselig får seg en trykk-16. ^^

Bergljot:

 

Pelskåpa:

 

Bergljot:

Jeg synes nå ikke at dette kun gjelder førstegangseiere.

Jeg nevnte førstegangs-eiere spesifikt fordi jeg nettopp leste en undersøkelse (husker ikke i farta hvor) gjort på akkurat dette: Hvor mange som skal kjøpe hund for første gang gjør "hjemmeleksene" i forhold til oppdretter, helse, osv osv og som stiller kritiske spørsmål. Veldig få -var konklusjonen. 

At mer erfarne hunde-eiere gjør samme feilen syns jeg er verre enn at en som er helt ny  i gamet gjør det. 

 

 

Joda, jeg er enig. Har bare opplevd flere som ikke er så veldig ny med hund gjøre de mest utrolige blundere i anskaffelse av ny hund. Jeg tenker da at denne stakkarsliggjøringen som Jerko nevnte kan være en del av bildet på hvorfor det utvikler seg slik. Og det er jo også mange som lever på flaks lenge til de plutselig får seg en trykk-16. ^^

Man blir vel også preget av sine egne erfaringer. Hvis man hele tiden, gang etter gang, opplever kun friske hunder uten noen form for adferdsforstyrrelser, så lever man i den tro at hundeverdenen er slik. Jeg hadde "flaks" lenge selv, inntil jeg fikk en hund som hadde medfødt sjelden sykdom for noen år tilbake. Og da fikk jeg for alvor opp øynene for hvor mange syke hunder som finnes. Og når jeg da i tillegg opplevde en til (i fjor) med genetisk sjelden sykdom om enn av annen sort, så blir jeg i alle fall ekstremt opptatt av akkurat det med avl og helse. 

Og har man hatt hund med frykt eller skyhet eller angst, så blir man opptatt av DE kvalitetene også. Så der er en del som kommer med erfaring også. Det er ikke en selvfølge at man skal greie å ta alle typer forbehold bestandig, om ikke der er andre med mer erfaring som informerer om det. 

det er to forskjellige ting. Førstegangseieren tror en hund er en hund er.... som pelskåpa skriver det. Og at de selv kan skape sin drømmehund ut av en hvilken som helst hundetype. Som f.eks at en av de mest kjente bjefferasene kan bli helt lydløse:) om eieren bare "trener" på å ikke bjeffe.

Mens feilvalgene hos de mer ærfarne handler om overvurdering av egen kapasitet i forhold til "vansklighetsgrad" på hundetypen eller overvurdering av egen kapasitet på tid og ork om de i tilegg skulle få en for rasetypen ekstra krevende hund.

Så første gruppen feilvurderer hunden. Mens andre gruppen kanskje mer feilvurderer segselv?

Pelskåpa:

Bergljot:

 

Pelskåpa:

 

Bergljot:

Jeg synes nå ikke at dette kun gjelder førstegangseiere.

Jeg nevnte førstegangs-eiere spesifikt fordi jeg nettopp leste en undersøkelse (husker ikke i farta hvor) gjort på akkurat dette: Hvor mange som skal kjøpe hund for første gang gjør "hjemmeleksene" i forhold til oppdretter, helse, osv osv og som stiller kritiske spørsmål. Veldig få -var konklusjonen. 

At mer erfarne hunde-eiere gjør samme feilen syns jeg er verre enn at en som er helt ny  i gamet gjør det. 

 

 

Joda, jeg er enig. Har bare opplevd flere som ikke er så veldig ny med hund gjøre de mest utrolige blundere i anskaffelse av ny hund. Jeg tenker da at denne stakkarsliggjøringen som Jerko nevnte kan være en del av bildet på hvorfor det utvikler seg slik. Og det er jo også mange som lever på flaks lenge til de plutselig får seg en trykk-16. ^^

Man blir vel også preget av sine egne erfaringer. Hvis man hele tiden, gang etter gang, opplever kun friske hunder uten noen form for adferdsforstyrrelser, så lever man i den tro at hundeverdenen er slik. Jeg hadde "flaks" lenge selv, inntil jeg fikk en hund som hadde medfødt sjelden sykdom for noen år tilbake. Og da fikk jeg for alvor opp øynene for hvor mange syke hunder som finnes. Og når jeg da i tillegg opplevde en til (i fjor) med genetisk sjelden sykdom om enn av annen sort, så blir jeg i alle fall ekstremt opptatt av akkurat det med avl og helse. 

Og har man hatt hund med frykt eller skyhet eller angst, så blir man opptatt av DE kvalitetene også. Så der er en del som kommer med erfaring også. Det er ikke en selvfølge at man skal greie å ta alle typer forbehold bestandig, om ikke der er andre med mer erfaring som informerer om det. 

Ja, men jeg opplever at det er forskjell på å være uheldig og å være ubetenksom eller si tåpelig. Selv med det grundigste forarbeid kan man være utrolig uheldig. Men folk som får smuglerhunder som dør etter ei uke eller to, eller tilsvarende scenario de har jeg ikke mye medlidenhet for. Det er måte på hvor uvitende man skal ha lov til å være. Det er noe i at man har mye makt på markedet og for hver tulling som ikke gjør forarbeid før anskaffelse og dermed ender opp med å støtte valpefabrikker og det som verre er sørger for at hjulene går rundt i slike "bedrifter". Men nå har jeg kanskje havnet litt på siden av temaet, selv om jeg synes at en liste av ting man vurderer før anskaffelse av hund alltid er lurt.

Zapp:

det er to forskjellige ting. Førstegangseieren tror en hund er en hund er.... som pelskåpa skriver det. Og at de selv kan skape sin drømmehund ut av en hvilken som helst hundetype. Som f.eks at en av de mest kjente bjefferasene kan bli helt lydløse:) om eieren bare "trener" på å ikke bjeffe.

Mens feilvalgene hos de mer ærfarne handler om overvurdering av egen kapasitet i forhold til "vansklighetsgrad" på hundetypen eller overvurdering av egen kapasitet på tid og ork om de i tilegg skulle få en for rasetypen ekstra krevende hund.

Så første gruppen feilvurderer hunden. Mens andre gruppen kanskje mer feilvurderer segselv?

Og her tror jeg utfordringen ligger idet å skulle overta omplasseringshunder, spesielt de av ofte uklare blandingsraser. Eller rasehunder med ekstra utfordringer utover det som er typisk for rasen som sådan. 

Jeg kan feks godt ha en vorsteh eller tre i hus. Men å ta over en vorsteh med mataggresjon eller fryktaggresjon er totalt uaktuelt. For jeg vet hvor "store, sterke og krevende" de da kan bli. 

Leste ikke alle svarene. Men det jeg synes er bra med slike spørsmål og det å vite mest mulig, det er jo at man får en viss aning om hva man kan eller bør få til med hunden. F.eks innkalling. Kan den det så er det svært sannsynlig at dette går enkelt hos ny eier.

Zapp:

det er to forskjellige ting. Førstegangseieren tror en hund er en hund er.... som pelskåpa skriver det. Og at de selv kan skape sin drømmehund ut av en hvilken som helst hundetype. Som f.eks at en av de mest kjente bjefferasene kan bli helt lydløse:) om eieren bare "trener" på å ikke bjeffe.

Mens feilvalgene hos de mer ærfarne handler om overvurdering av egen kapasitet i forhold til "vansklighetsgrad" på hundetypen eller overvurdering av egen kapasitet på tid og ork om de i tilegg skulle få en for rasetypen ekstra krevende hund.

Så første gruppen feilvurderer hunden. Mens andre gruppen kanskje mer feilvurderer segselv?

Det er også greit å få med seg at hundeverden er full av klisjeer og "vedtatte" sannheter om det nå dreier seg om rase / hundetype eller dressur osv., og at en bør være kritisk og ikke svelge alt for god fisk:)

Jeg lånte bort en valp litt til og fra til en mulig forvert.

Som da kjente han litt og visste at han kunne littegranne. Som innkalling uten ukjente forstyrrelser. Og jeg innprentet jenta at hun ikke fikk lov å slippe han løs, hverken på tomta eller på tur i skogen.

Fordi han ikke var kjent på stedet. Og får de panikk da. Så løper de bare rett fram:)

Men hun klarte ikke la vær når de var i hundeskogen:) for det var så "stilig" å vise fram at han var så "lydig" liksom:)

Dessuten kunne jo jeg ha han løs på trygge områder, så hvorfor skulle ikke hun kunne?

Var det noen forskjell på det kanskje?

Som om ikke hun kunne "klare" det jeg klarte?

Den type missforståelser er veldig vanlige.

Og veldig mange omplasseringer går galt kun fordi ny eier tror hunden ER og at det er bare å gå vidre på det. Og at det ikke er nødvendig å gå tilbake til skrætsj. Og starte helt på nytt.

Men det er det.

I beste fall går det bare raskere med innlæringen neste gang.

Sukk...!! Jeg trodde at jeg LÆRTE litt mere,ang det og skaffe seg en ommpl-hund.. men tror jeg skipper det jeg har lest til nå. For her er det så mange ulike erfaringer og meninger..at jeg tror jeg for min del bare skal følge min egen mage. Og kanskje det er det beste for min del...-) Jeg blir bare enda mere forvirret.

Tammymor:

Sukk...!! Jeg trodde at jeg LÆRTE litt mere,ang det og skaffe seg en ommpl-hund.. men tror jeg skipper det jeg har lest til nå. For her er det så mange ulike erfaringer og meninger..at jeg tror jeg for min del bare skal følge min egen mage. Og kanskje det er det beste for min del...-) Jeg blir bare enda mere forvirret.

Spør deg mest mulig frem ang aktuell hund, om den ennå da frister, treff den og følg magefølelsen. Og behandle den som en valp første ukene.

Dette greier du fint.  

Pelskåpa:

 

Tammymor:

 

Sukk...!! Jeg trodde at jeg LÆRTE litt mere,ang det og skaffe seg en ommpl-hund.. men tror jeg skipper det jeg har lest til nå. For her er det så mange ulike erfaringer og meninger..at jeg tror jeg for min del bare skal følge min egen mage. Og kanskje det er det beste for min del...-) Jeg blir bare enda mere forvirret.

 

 

Spør deg mest mulig frem ang aktuell hund, om den ennå da frister, treff den og følg magefølelsen. Og behandle den som en valp første ukene.

Dette greier du fint.  

Takk,snille du-) Skal gjøre det. Lover-)

Tammymor:

Sukk...!! Jeg trodde at jeg LÆRTE litt mere,ang det og skaffe seg en ommpl-hund.. men tror jeg skipper det jeg har lest til nå. For her er det så mange ulike erfaringer og meninger..at jeg tror jeg for min del bare skal følge min egen mage. Og kanskje det er det beste for min del...-) Jeg blir bare enda mere forvirret.

Tammymor, jeg overtok ei voksen tispe i Oktober i fjor og det er ett av de beste valgene jeg har tatt :) Vi to har blitt bestevenner og hun er helt suveren. (Malteseren er suveren også, men hun fikk jeg jo som liten valp :P )

Så jeg har nesten bestemt meg at ´fra nå av´ blir det litt voksne hunder på meg fremover, for det finnes så mange som trenger et nytt hjem - eller en ny sjanse - og alle mine tidlige bekymringer om at man er ´sikrest´ med en valp har blitt sterkt redusert. Sier ikke at det bare er solskinnshistorier rundt omkring, men jeg er ihvertfall kjempeglad for valget mitt :)

Jerko:

 

Tammymor:

 

Sukk...!! Jeg trodde at jeg LÆRTE litt mere,ang det og skaffe seg en ommpl-hund.. men tror jeg skipper det jeg har lest til nå. For her er det så mange ulike erfaringer og meninger..at jeg tror jeg for min del bare skal følge min egen mage. Og kanskje det er det beste for min del...-) Jeg blir bare enda mere forvirret.

 

Nå er det heller ikke rakettforskning det å skaffe seg hund da selv om noen kan påstå noe annet, du har mye erfaring som er god og ha, bruk den! Med litt bruk av hode og ikke minst hjerte parret med en passende dose tålmodighet går det nok helt greit. Og ja jeg kan ihvertfall anbefale det å skaffe seg en omplasseringshund, gjerne en i unghundfasen

 

Skal bruke alle sansene mine. Garantert!-) Men..tror likevel at jeg skal styra unna Canis,i akkurat dette-)

Har lagret dette nå. Blir nok garantert å tenke på disse punktene senere, for omplasserinsghunder blir jeg garantert å ta til meg i fremtiden. :-)

Tammymor:

Sukk...!! Jeg trodde at jeg LÆRTE litt mere,ang det og skaffe seg en ommpl-hund.. men tror jeg skipper det jeg har lest til nå. For her er det så mange ulike erfaringer og meninger..at jeg tror jeg for min del bare skal følge min egen mage. Og kanskje det er det beste for min del...-) Jeg blir bare enda mere forvirret.

Har en følelse av at magefølelsen din blir ett godt kompass jeg ;)