MonaO:

Ikke så veldig rart at jeg sluttet med "barneproduksjon" etter førstemann, siden sønnen min ikke sov natten gjennom før han fyllte to år! Han våknet hver bidige natt og skrek, opptil 7-8 ganger pr natt (en gang i timen var ikke uvanlig). Det var helt grusomt, og de to årene er som i en tåke for meg. Husker nesten ikke noe av den perioden. Og samtidig skulle jeg forsøke å jobbe i heltidsjobb da...

Dette hørtes jo grusomt ut.. :( Søvn er jo en av de essensielle behovene vi har, og å bli fratatt sammenhengende søvn i så lang tid må være helt forferdelig. 

Klinkekula:

Hehe, det der er grunnen til at jeg er litt glad for at jeg ikke kan få barn. :P Jeg har hørt at valper er mer krevende.. Dere som har hatt begge deler: stemmer det?

Kom tilbake om et par mnd., så kan jeg svare deg

8-10 juli kommer både lille(bror/søster) og valpen, men har nok på følelsen at valpen blir enklest

LappeMolly:

 

MonaO:

 

Ikke så veldig rart at jeg sluttet med "barneproduksjon" etter førstemann, siden sønnen min ikke sov natten gjennom før han fyllte to år! Han våknet hver bidige natt og skrek, opptil 7-8 ganger pr natt (en gang i timen var ikke uvanlig). Det var helt grusomt, og de to årene er som i en tåke for meg. Husker nesten ikke noe av den perioden. Og samtidig skulle jeg forsøke å jobbe i heltidsjobb da...

 

 

Dette hørtes jo grusomt ut.. :( Søvn er jo en av de essensielle behovene vi har, og å bli fratatt sammenhengende søvn i så lang tid må være helt forferdelig. 

Barn er ulike. Etter fem spebarnsperioder/småbarnsperioder var det én som ikke sov en enda natt de første 3,5 år. Tre som sov hver natt fra 3 mnd alder, fr akl 1900 til kl 0700. Og en som våknet 1 gang per natt for en "tår" og sovna igjen etterpå. 

Men selv med de som sov hele natten, krever et spebarn mer enn en valp. Mye mer. 

Sønnen min sov maks 1 time om gangen det første året, etter det så har han arvet moras søvnrytme, sovner sent og ligger gjerne lenge på morgenen, dvs lenge for en gutt på 6 år, han står opp av seg selv i 8 tiden i helgene. En trenger ikke lange perioder med lite søvn før en lærer seg å sette pris på søvnen en får. Skulle jeg gått 2år+ med lite søvn måtte jeg nok blitt innlagt, søvn er dyrbart, langt fra like dyrbart som barna, men på det verste kan en begynne å lure.

Jeg led av alvorlig depresjon første året, så husker lite. Så selv om jeg har veldig lyst på 1. barn til, så kvir jeg meg. Det å skulle ha en liten kropp som er så avhengig av deg, særlig de første mnd og årene er for meg meget skremmende. Jeg er sykelig redd for å mislykkes, og går derfor med konstant angst og uro for at jeg ikke skal klare oppgaven. Når jeg hentet Mario gikk jeg på angstdempende de første ukene, for å i det hele tatt klare tanken på at jeg skulle oppfostre og ta vare på den lille hunden. Blir jeg gravid kan jeg ikke ta medisiner, så jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom et svangerskap uten, og sterk angst er ikke bra for verken mor eller barn og resten familien.

De fleste syns spebarn er enklest, og større barn mer krevende med egenvilje og mer til, jeg syns motsatt. Jeg syns det er enklere når barna blir mer selvstendig, selv når de blir litt for selvstendig, og klarer å uttrykke tydelig hva de vil og ikke vil. Men jeg kjenner eggstokkene vibrere når jeg ser og får holde spebarn.

Mesaana:

 Men jeg kjenner eggstokkene vibrere når jeg ser og får holde spebarn.

NÅ måtte jeg le! Det der er den sjukeste steningen jeg noen gang har lest, haha!!

Han miniputten vi har nå, han legger jeg 17:45, og våkner stort sett 08:00. Han nekter å sove på dagen, da er han som en smilende torpedo som vil herje mest mulig. Jeg kjenner flere som har hatt kolikkbarn, det høres tøft ut.

Men med alle barn er det utfordringe og bekymringer, uannsett. Har man ikke søvntrøbbel så er det noe annet. Men til syvende og sist så er det så mye glede over disse små rakkarungene, så man "glemmer" alt annet i løpet av dagen.

Jeg synes ikke det er så tøft som det høres ut som. Men nå er jo jeg mann, og barna hører på meg :)

Det er når jeg leser slike tråder jeg ser hvor heldig jeg er! I begynnelsen var det jeg som vekket henne for å få i henne mat, hun sov nemlig gjerne ti timer i strekk hun. Å ha baby syntes jeg var mye enklere enn å ha valp. Men nå som hun nærmer seg ett år med stormskritt, så merker jeg at hun blir litt mer krevende. Nå kunne jeg godt hatt flere valper på en gang og sett på det som en ferie! Men så er hun jo veldig nydelig med grøt rundt munnen da, selv om mye av grøten også treffer meg...

Pelskåpa:

 

LappeMolly:

 

 

MonaO:

 

Ikke så veldig rart at jeg sluttet med "barneproduksjon" etter førstemann, siden sønnen min ikke sov natten gjennom før han fyllte to år! Han våknet hver bidige natt og skrek, opptil 7-8 ganger pr natt (en gang i timen var ikke uvanlig). Det var helt grusomt, og de to årene er som i en tåke for meg. Husker nesten ikke noe av den perioden. Og samtidig skulle jeg forsøke å jobbe i heltidsjobb da...

 

 

Dette hørtes jo grusomt ut.. :( Søvn er jo en av de essensielle behovene vi har, og å bli fratatt sammenhengende søvn i så lang tid må være helt forferdelig. 

 

 

Barn er ulike. Etter fem spebarnsperioder/småbarnsperioder var det én som ikke sov en enda natt de første 3,5 år. Tre som sov hver natt fra 3 mnd alder, fr akl 1900 til kl 0700. Og en som våknet 1 gang per natt for en "tår" og sovna igjen etterpå. 

Men selv med de som sov hele natten, krever et spebarn mer enn en valp. Mye mer. 

Hvis du ser innlegget jeg skrev før det du har sitert (forrige side), så er jeg ikke enig. ;) (Jeg har barn altså. Hehe!) Selv med veldig rolige valper, så mener jeg baby er vanvittig enkelt i forhold til valp. 

LappeMolly:

 

Pelskåpa:

 

 

LappeMolly:

 

 

MonaO:

 

Ikke så veldig rart at jeg sluttet med "barneproduksjon" etter førstemann, siden sønnen min ikke sov natten gjennom før han fyllte to år! Han våknet hver bidige natt og skrek, opptil 7-8 ganger pr natt (en gang i timen var ikke uvanlig). Det var helt grusomt, og de to årene er som i en tåke for meg. Husker nesten ikke noe av den perioden. Og samtidig skulle jeg forsøke å jobbe i heltidsjobb da...

 

 

Dette hørtes jo grusomt ut.. :( Søvn er jo en av de essensielle behovene vi har, og å bli fratatt sammenhengende søvn i så lang tid må være helt forferdelig. 

 

 

Barn er ulike. Etter fem spebarnsperioder/småbarnsperioder var det én som ikke sov en enda natt de første 3,5 år. Tre som sov hver natt fra 3 mnd alder, fr akl 1900 til kl 0700. Og en som våknet 1 gang per natt for en "tår" og sovna igjen etterpå. 

Men selv med de som sov hele natten, krever et spebarn mer enn en valp. Mye mer. 

 

 

 

Hvis du ser innlegget jeg skrev før det du har sitert (forrige side), så er jeg ikke enig. ;) (Jeg har barn altså. Hehe!) Selv med veldig rolige valper, så mener jeg baby er vanvittig enkelt i forhold til valp. 

Da har du hatt ekstremt rolige barn eller en veldig slitsom valp. Jeg har hatt husky-og settervalper, vorsteh-, labbetroll -og samojed-valper. Og syns likevel et gjennomsnittlig barn krever mye mer enn en valp. Og jeg har hatt rimelig greie barn, kun et kolikkbarn, av 5. 

Vi skaffet oss valp tre mnd før vi skulle ha vår sønn, og det gikk jo. Uheldigvis fikk jeg svangerskapsforgiftning og måtte være mye i ro de siste to mnd. Jeg var sykemeldt, så hadde mye tid til valpen da. Så det gikk! Nå er guttungen 17 mnd, og "valpen" er straks 2 år. Jeg er fortsatt hjemmeværende, og fjerde hunden kommer til påske. Men vi har vært utrolig heldige med sønnen vår, sov natten gjennom fra han var 5-6 mnd gammel, før det måtte vi opp en gang om natten for å gi ham flaske. Han legger seg nå kl 19, og er opp igjen i 08 tiden om morningen. Har vært heldige synes jeg, og synes det har gått veldig bra. Både med tanke på hundene og søvn :-p

Joda, barnet var veldig rolig. Men det har valpene vært også. :) Den første var over tre måneder da vi fikk han, hun andre har jeg nå og hun er så rolig og trygg at jeg egentlig er litt overrasket. 

Har passet andres valper og andres barn, og jeg står på at valp er verre enn baby. Ungen kan man plassere i vogn, lekegrind eller legge på gulvet (før den åler og krabber) uten at den flytter på seg. En valp løper rundt og kan få til ganske mye ugagn på kort tid om man ikke passer på. 

På barn (som ikke forflytter seg, altså vi snakker baby under 5-6mndr) så trenger man jo kun hørselen for å passe på, samme om den sover eller er våken. På en valp er det virkelig ikke nok å lytte, da de plutselig sniker seg avgårde inn på et annet rom e.l. ;) 

Babyen kan ligge for seg selv og pludre, leke med tærne sine, en leke etc. når den er våken. Og da kan man fortsatt gjøre som man vil, dvs lage middag, legge seg ned med en bok e.l. Det er ganske vanskelig med valp når den er våken, man må jo vente til den sover før man kan slappe av og vite at den ikke finner på noe tull. 

Og så slipper man da å lufte en baby da, de sier jo stort sett fra når de har bæsjet, og tissingen kjenner man etter med jevne mellomrom. Det er ingen sånn "hoi-a-meg-krise-løp-ut-på-badet-fort"-greier med baby. Å ligge med våt bleie en liten stund gjør ingenting, men så fort valpen "kanskje" må på do så er det full fart ut ;) 

Og ikke minst om natten da.. Så lenge babyen ikke gråter så sover den. Stort sett ihvertfall, og alt er trygt og fint. Man bekymrer seg jo ikke for at babyen skal våkne, krype ut av senga og gnage over tv-kabelen.. ;)