belgerine:

Kaisi:

Bare for å innrømme det med en gang: Jeg har mistet oversikten over denne diskusjonen, har ikke lest absolutt alt og heller ikke forstått alt... men bare et par små spørsmål:

Er det noen som mener at "sosialt relaterte belønninger" ikke eksisterer som annet enn et signal om at det ikke er noen umiddelbar fare for straff? Eller som mener at slike belønninger finnes men vil være så "svake" positive forsterkere at man stort sett ikke har noen nytte av dem i praktisk trening? Mener dere i såfall at en sosial relasjon mellom menneske og hund (sett fra hundens side) er så ubetydelig at den ikke er til nytte som forsterkning i trening, dvs. at det kun er "ting" i form av godbiter, leker m.m. som kan brukes for å forsterke hunden "så det monner"?

Nei. Men at de fleste hunder er såpass mettet på sosial omgang (oppmerksomhet fra?) med sin eier at verdien av det er tilsvarende minskende. Når vi snakker om et scenario uten aversiver. :-)

(red. jeg legger ikke lek inn under sosiale belønninger selv om det ikke er noe problem å leke med en hund uten leke.)

Red: Og bare for å ha sagt det.. de er ikke depriverte ift kos og ros i det daglige heller.

belgerine:

Nei. Men at de fleste hunder er såpass mettet på sosial omgang (oppmerksomhet fra?) med sin eier at verdien av det er tilsvarende minskende. Når vi snakker om et scenario uten aversiver. :-)

(red. jeg legger ikke lek inn under sosiale belønninger selv om det ikke er noe problem å leke med en hund uten leke.)

jarvi:(Forøvrig:  En bekjent av meg er en meget dyktig klikkertrener, og trener hund på høyt nivå.  Altså svært avanserte atferder.  Han hevder at klikkertrening for slike hunder er veldig effektivt såfremt det kombineres med bruk av korrigeringer.  Men ikke bare med pf / ns).

Nordenstam har vel moderert seg betraktelig fra oss som leste førsteutgaven av "du er sjefen" :)

På den tiden var det andre boller. Etter å ha lest den boken første gang og startet med en Ridgeback gikk det jo selvfølgelig nesten galt, og man måtte bare komme seg ut fra denne filosofien.

Heldigvis har både Nordenstam og de fleste andre aktører fulgt med i timen til en mildere og mer moderne forståelse.

Hunder er ikke ulver og hunder er ikke like.

Mer positivitet jobber vi mer for i dag :)

syvendefar:

Vetta søren jeg :) Men jeg innbiller meg at "sosialt relaterte belønninger" i form av eierkontakt - som i denne sammenhengen er å etablere en "kunstig kulisse" for "nærhet"  er av mindre betydning for hunden enn det vi mennesker ønsker å tro at de er.

Jerko:

syvendefar:

Vetta søren jeg :) Men jeg innbiller meg at "sosialt relaterte belønninger" i form av eierkontakt - som i denne sammenhengen er å etablere en "kunstig kulisse" for "nærhet"  er av mindre betydning for hunden enn det vi mennesker ønsker å tro at de er.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener og er ikke fullstendig uenig;), men målet bør jo være å lage en slik kulisse som du omtaler det som, så ekte og naturlig som mulig. Nærhet skal bikkjene ha uansett syns nå jeg da og det får de også i fult monn.

Det er mulig at jeg IKKE skjønner hva som menes her, men jeg mener at de aller fleste hunder har et stort behov for nærhet.  Og at de liker det veldig godt.  Og at sosialt relatert forsterkning fungerer veldig bra for "hverdags dressur".  Og for å lage denne "kunstige kullissen" (hva nå det er??) så ekte og naturlig som mulig er (langvarig) opphold i naturen særlig godt egnet.  For å holde seg teorien, og det vi kan observere, så kan man jo vurdere om sosial belønning fungerer eller ei.  Og så vidt jeg har observert har jo atferden økt ved å bruke denne type belønning, og da må det jo fungere. 

Men det er kanskje ikke det man tenker på her?

jarvi:

Jerko:

syvendefar:

Vetta søren jeg :) Men jeg innbiller meg at "sosialt relaterte belønninger" i form av eierkontakt - som i denne sammenhengen er å etablere en "kunstig kulisse" for "nærhet"  er av mindre betydning for hunden enn det vi mennesker ønsker å tro at de er.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener og er ikke fullstendig uenig;), men målet bør jo være å lage en slik kulisse som du omtaler det som, så ekte og naturlig som mulig. Nærhet skal bikkjene ha uansett syns nå jeg da og det får de også i fult monn.

Det er mulig at jeg IKKE skjønner hva som menes her, men jeg mener at de aller fleste hunder har et stort behov for nærhet.  Og at de liker det veldig godt.  Og at sosialt relatert forsterkning fungerer veldig bra for "hverdags dressur".  Og for å lage denne "kunstige kullissen" (hva nå det er??) så ekte og naturlig som mulig er (langvarig) opphold i naturen særlig godt egnet.  For å holde seg teorien, og det vi kan observere, så kan man jo vurdere om sosial belønning fungerer eller ei.  Og så vidt jeg har observert har jo atferden økt ved å bruke denne type belønning, og da må det jo fungere. 

Men det er kanskje ikke det man tenker på her?

Jerko:

syvendefar:Vetta søren jeg :) Men jeg innbiller meg at "sosialt relaterte belønninger" i form av eierkontakt - som i denne sammenhengen er å etablere en "kunstig kulisse" for "nærhet"  er av mindre betydning for hunden enn det vi mennesker ønsker å tro at de er.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener og er ikke fullstendig uenig;), men målet bør jo være å lage en slik kulisse som du omtaler det som, så ekte og naturlig som mulig. Nærhet skal bikkjene ha uansett syns nå jeg da og det får de også i fult monn.

Hva skjer når man når man tar en hund eller et menneske med seg på fjelltur, på rypejakt eller hva nå formålet måtte være. Etter min mening handler det om å fjerne/isolere individet fra dets naturlige eller vante omgivelser med et eller annet formål for øye. Tosomhet i fjellet/vidda eller andre steder langt fra folk må vel oppfattes som en isolasjon fra andre påvirkninger?  En situasjon som er velegnet for å skape et eller annet relasjonsforhold mellom de to eller flere som deltar. Men etter min mening betyr ikke denne relasjonen at hunden nødvendigvis gjør det den gjør p g a bindingen mellom den og eieren men også fordi det ligger andre og kanskje mer "egoistiske" motiver bak atferden.

Eksempelvis: for en del år tilbake tilbrakte et par kolleger og jeg mye av vinteren utendørs i telt over flere uker. Bikkjene var endel av "teamet" og bodde i telt sammen med oss. Ikke rent sjelden opplevde vi at hundene krøp inntil soveposene og av og til skulle de gjerne inn i posene vi lå i. Ikke tror jeg at dette var fordi vi var spesielt kule hundene ville ha den fysiske nærheten, men heller at nattetemperaturen krøp så langt ned at de godt pelsede hundene ville ha den ekstra varmen. Hadde det vært "kulheten" som var avgjørende ville vel hunden gjort det samme om sommeren/høsten når temperaturen var mer komfortabel?

Sansynligvis vil en periode vekk fra "alt som minner" i tosomhet med en hund knytte sterke bånd mellom hund og eier, men jeg lurer litt på hvem av de to som føler bindingen mest?

syvendefar:

Jerko:

syvendefar:Vetta søren jeg :) Men jeg innbiller meg at "sosialt relaterte belønninger" i form av eierkontakt - som i denne sammenhengen er å etablere en "kunstig kulisse" for "nærhet"  er av mindre betydning for hunden enn det vi mennesker ønsker å tro at de er.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener og er ikke fullstendig uenig;), men målet bør jo være å lage en slik kulisse som du omtaler det som, så ekte og naturlig som mulig. Nærhet skal bikkjene ha uansett syns nå jeg da og det får de også i fult monn.

Jeg har nok forklart meg uklart :) Med kulisse og isolat/isolasjon mener jeg ikke et "redigert studio" eller en kunstig avskjæring fra virkeligheten, snarere tvert i mot.

Hva skjer når man når man tar en hund eller et menneske med seg på fjelltur, på rypejakt eller hva nå formålet måtte være. Etter min mening handler det om å fjerne/isolere individet fra dets naturlige eller vante omgivelser med et eller annet formål for øye. Tosomhet i fjellet/vidda eller andre steder langt fra folk må vel oppfattes som en isolasjon fra andre påvirkninger?  En situasjon som er velegnet for å skape et eller annet relasjonsforhold mellom de to eller flere som deltar. Men etter min mening betyr ikke denne relasjonen at hunden nødvendigvis gjør det den gjør p g a bindingen mellom den og eieren men også fordi det ligger andre og kanskje mer "egoistiske" motiver bak atferden.

Eksempelvis: for en del år tilbake tilbrakte et par kolleger og jeg mye av vinteren utendørs i telt over flere uker. Bikkjene var endel av "teamet" og bodde i telt sammen med oss. Ikke rent sjelden opplevde vi at hundene krøp inntil soveposene og av og til skulle de gjerne inn i posene vi lå i. Ikke tror jeg at dette var fordi vi var spesielt kule hundene ville ha den fysiske nærheten, men heller at nattetemperaturen krøp så langt ned at de godt pelsede hundene ville ha den ekstra varmen. Hadde det vært "kulheten" som var avgjørende ville vel hunden gjort det samme om sommeren/høsten når temperaturen var mer komfortabel?

Sansynligvis vil en periode vekk fra "alt som minner" i tosomhet med en hund knytte sterke bånd mellom hund og eier, men jeg lurer litt på hvem av de to som føler bindingen mest?

 Men selvsagt er det slik at det på fjellet finnes andre stimuli enn hjemme, ikke nødvendigvis færre men andre. De fleste hunder tror jeg er gode på å bytte modus og de ser også forhåpentligvis at eier i bunn og grunn er den samme selv om de akkurat nå befinner seg i telt på fjellet:) Men som sagt jeg har hatt følelsen av at nå er det "bare du og jeg og sammen skal vi mestre", det tror jeg kan bidra til å styrke båndet mellom hund og eier. Nå har ikke jeg hatt med jakthund på slike turer men en hund som i utgangspunktet er det en kan kalle førernær/fokusert. Det er mulig at det i seg selv kan spille en liten rolle, men jeg tror at den mulige effekten ligger der for alle hundetyper / eiere. Når det er sagt syns jeg ikke det er en god ide å dra på fjelltur for å lage bånd som før turen er ikke eksisterende/dårlige. Da er en igjen inne på det jeg har sagt om helheten.

syvendefar:

Jerko:

syvendefar:Vetta søren jeg :) Men jeg innbiller meg at "sosialt relaterte belønninger" i form av eierkontakt - som i denne sammenhengen er å etablere en "kunstig kulisse" for "nærhet"  er av mindre betydning for hunden enn det vi mennesker ønsker å tro at de er.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener og er ikke fullstendig uenig;), men målet bør jo være å lage en slik kulisse som du omtaler det som, så ekte og naturlig som mulig. Nærhet skal bikkjene ha uansett syns nå jeg da og det får de også i fult monn.

Jeg har nok forklart meg uklart :) Med kulisse og isolat/isolasjon mener jeg ikke et "redigert studio" eller en kunstig avskjæring fra virkeligheten, snarere tvert i mot.

Hva skjer når man når man tar en hund eller et menneske med seg på fjelltur, på rypejakt eller hva nå formålet måtte være. Etter min mening handler det om å fjerne/isolere individet fra dets naturlige eller vante omgivelser med et eller annet formål for øye. Tosomhet i fjellet/vidda eller andre steder langt fra folk må vel oppfattes som en isolasjon fra andre påvirkninger?  En situasjon som er velegnet for å skape et eller annet relasjonsforhold mellom de to eller flere som deltar. Men etter min mening betyr ikke denne relasjonen at hunden nødvendigvis gjør det den gjør p g a bindingen mellom den og eieren men også fordi det ligger andre og kanskje mer "egoistiske" motiver bak atferden.

Eksempelvis: for en del år tilbake tilbrakte et par kolleger og jeg mye av vinteren utendørs i telt over flere uker. Bikkjene var endel av "teamet" og bodde i telt sammen med oss. Ikke rent sjelden opplevde vi at hundene krøp inntil soveposene og av og til skulle de gjerne inn i posene vi lå i. Ikke tror jeg at dette var fordi vi var spesielt kule hundene ville ha den fysiske nærheten, men heller at nattetemperaturen krøp så langt ned at de godt pelsede hundene ville ha den ekstra varmen. Hadde det vært "kulheten" som var avgjørende ville vel hunden gjort det samme om sommeren/høsten når temperaturen var mer komfortabel?

Sansynligvis vil en periode vekk fra "alt som minner" i tosomhet med en hund knytte sterke bånd mellom hund og eier, men jeg lurer litt på hvem av de to som føler bindingen mest?

For å beskrive litt banalt hva jeg mener.. så kan man sammenligne det litt med Emils forhold til Alfred I Astrid Lindgrens historier.... Selv om Emil er glad i foreldrene sine, så er det ikke den samme gjensidige nærheten, tilliten, denne ordløse forståelsen og den samme sterke tilliten som han har med Alfred. For Alfred gir Emil fåmælte opplevelser, og ordløs innsikt gjennom det som kanskje kan virke som ubetydelige hendelser...Men det er opplevelser de to har sammen, i tosomhet, og som ikke handler om krav og regler. Han er f. eks den som lærer Emil å spikke tregubber,eller  han og Emil sitter på steinen nedenfor gården og bare ser utover vannet..og når de er ferdige.. har de en slags felles forståelse av opplevelsen, som skaper både trygghet og samhørighet. Alfred krever ikke alle de daglige tingene av Emil, som foreldrene gjør..men har fokus på de viktige mellommenneskelige tingene. For å si det på en annen måte.. så er Alfred kanskje den, som gjør Emil til et stort lite menneske, som på tross av alle sine hyss og påfunn.. har en basal trygghet og tillit til tilværelsen.

Du och jag Alfred.. du och jag...

Mulig det er en snål måte å forklare dette på.. men det er bildet jeg får i hodet, når jeg tenker over temaet ;)

Angelcharm:

belgerine:

Kaisi:

Bare for å innrømme det med en gang: Jeg har mistet oversikten over denne diskusjonen, har ikke lest absolutt alt og heller ikke forstått alt... men bare et par små spørsmål:

Er det noen som mener at "sosialt relaterte belønninger" ikke eksisterer som annet enn et signal om at det ikke er noen umiddelbar fare for straff? Eller som mener at slike belønninger finnes men vil være så "svake" positive forsterkere at man stort sett ikke har noen nytte av dem i praktisk trening? Mener dere i såfall at en sosial relasjon mellom menneske og hund (sett fra hundens side) er så ubetydelig at den ikke er til nytte som forsterkning i trening, dvs. at det kun er "ting" i form av godbiter, leker m.m. som kan brukes for å forsterke hunden "så det monner"?

Nei. Men at de fleste hunder er såpass mettet på sosial omgang (oppmerksomhet fra?) med sin eier at verdien av det er tilsvarende minskende. Når vi snakker om et scenario uten aversiver. :-)

(red. jeg legger ikke lek inn under sosiale belønninger selv om det ikke er noe problem å leke med en hund uten leke.)

Veeel... våre er da vitterlig ikke utsatt for særlig med aversiver. Men ros og kos med litt intensitet i, fungerer da utmerket som forsterker innimellom andre ting ;) Da snakker jeg selvsagt om alminnelig lydighet, enkle øvelser osv. Ikke avanserte konkurransemomenter, som nok sikkert trenger litt mer presis og temposatt forsterkning.

Red: Og bare for å ha sagt det.. de er ikke depriverte ift kos og ros i det daglige heller.

Fordi den er betinget, og i et variabelt forstertkningsskjema? :-)

syvendefar:

Ikke rent sjelden opplevde vi at hundene krøp inntil soveposene og av og til skulle de gjerne inn i posene vi lå i.

Det minner meg som min siste telttur med hund. Jeg våknet av at bikkja hadde presset seg ned ved siden av meg i posen, og holdt på å sparke meg ut. Jeg krabbet sjokkert unna de klorende beina og observerte en svært fornøyd hund som la seg til og lukket øynene. :-o

Sosiale ja, egoistiske også.

belgerine:

Angelcharm:

belgerine:

Kaisi:

Bare for å innrømme det med en gang: Jeg har mistet oversikten over denne diskusjonen, har ikke lest absolutt alt og heller ikke forstått alt... men bare et par små spørsmål:

Er det noen som mener at "sosialt relaterte belønninger" ikke eksisterer som annet enn et signal om at det ikke er noen umiddelbar fare for straff? Eller som mener at slike belønninger finnes men vil være så "svake" positive forsterkere at man stort sett ikke har noen nytte av dem i praktisk trening? Mener dere i såfall at en sosial relasjon mellom menneske og hund (sett fra hundens side) er så ubetydelig at den ikke er til nytte som forsterkning i trening, dvs. at det kun er "ting" i form av godbiter, leker m.m. som kan brukes for å forsterke hunden "så det monner"?

Nei. Men at de fleste hunder er såpass mettet på sosial omgang (oppmerksomhet fra?) med sin eier at verdien av det er tilsvarende minskende. Når vi snakker om et scenario uten aversiver. :-)

(red. jeg legger ikke lek inn under sosiale belønninger selv om det ikke er noe problem å leke med en hund uten leke.)

Veeel... våre er da vitterlig ikke utsatt for særlig med aversiver. Men ros og kos med litt intensitet i, fungerer da utmerket som forsterker innimellom andre ting ;) Da snakker jeg selvsagt om alminnelig lydighet, enkle øvelser osv. Ikke avanserte konkurransemomenter, som nok sikkert trenger litt mer presis og temposatt forsterkning.

Red: Og bare for å ha sagt det.. de er ikke depriverte ift kos og ros i det daglige heller.

Fordi den er betinget, og i et variabelt forstertkningsskjema? :-)

Angelcharm:Du och jag Alfred.. du och jag...

Mulig det er en snål måte å forklare dette på.. men det er bildet jeg får i hodet, når jeg tenker over temaet ;)

syvendefar:

Angelcharm:Du och jag Alfred.. du och jag...

Mulig det er en snål måte å forklare dette på.. men det er bildet jeg får i hodet, når jeg tenker over temaet ;)Neida, jeg forstår utmerket godt hva du skriver, men jeg tror bare ikke at alt hunden gjør er basert på den enorme nærhetsfølelsen som enkelte åpenbart mener er årsaken til at hunden gjør som den gjør. Ikke alt nei :)

syvendefar:

Angelcharm:Du och jag Alfred.. du och jag...

Mulig det er en snål måte å forklare dette på.. men det er bildet jeg får i hodet, når jeg tenker over temaet ;)Neida, jeg forstår utmerket godt hva du skriver, men jeg tror bare ikke at alt hunden gjør er basert på den enorme nærhetsfølelsen som enkelte åpenbart mener er årsaken til at hunden gjør som den gjør. Ikke alt nei :)

Angelcharm:

syvendefar:

Angelcharm:Du och jag Alfred.. du och jag...

Mulig det er en snål måte å forklare dette på.. men det er bildet jeg får i hodet, når jeg tenker over temaet ;)Neida, jeg forstår utmerket godt hva du skriver, men jeg tror bare ikke at alt hunden gjør er basert på den enorme nærhetsfølelsen som enkelte åpenbart mener er årsaken til at hunden gjør som den gjør. Ikke alt nei :)

Nei, men det mener jo ikke jeg heller.. ikke alt :) Bare at slike opplevelser gir en ekstra dimensjon til forholdet, som kan være med på å gjøre samhandlingen enklere på noen områder til daglig :)

syvendefar:

Angelcharm:

syvendefar:

Angelcharm:Du och jag Alfred.. du och jag...

Mulig det er en snål måte å forklare dette på.. men det er bildet jeg får i hodet, når jeg tenker over temaet ;)Neida, jeg forstår utmerket godt hva du skriver, men jeg tror bare ikke at alt hunden gjør er basert på den enorme nærhetsfølelsen som enkelte åpenbart mener er årsaken til at hunden gjør som den gjør. Ikke alt nei :)

Nei, men det mener jo ikke jeg heller.. ikke alt :) Bare at slike opplevelser gir en ekstra dimensjon til forholdet, som kan være med på å gjøre samhandlingen enklere på noen områder til daglig :)

En ekstra dimensjon.... vel ja, kanskje? At det gjør noe med oss som hundeeiere er jeg rimelig trygg på, men jeg tror ikke at hunden tenker tilbake på dette som .... eh ... jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg .... men altså ... at det skal bety så mye for den daglige samhandligen? Jeg tror jeg må fundere litt i den grad det er mulig for en innskrenket gamling som meg,

syvendefar:

Angelcharm:

syvendefar:

Angelcharm:Du och jag Alfred.. du och jag...

Mulig det er en snål måte å forklare dette på.. men det er bildet jeg får i hodet, når jeg tenker over temaet ;)Neida, jeg forstår utmerket godt hva du skriver, men jeg tror bare ikke at alt hunden gjør er basert på den enorme nærhetsfølelsen som enkelte åpenbart mener er årsaken til at hunden gjør som den gjør. Ikke alt nei :)

Nei, men det mener jo ikke jeg heller.. ikke alt :) Bare at slike opplevelser gir en ekstra dimensjon til forholdet, som kan være med på å gjøre samhandlingen enklere på noen områder til daglig :)

En ekstra dimensjon.... vel ja, kanskje? At det gjør noe med oss som hundeeiere er jeg rimelig trygg på, men jeg tror ikke at hunden tenker tilbake på dette som .... eh ... jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg .... men altså ... at det skal bety så mye for den daglige samhandligen? Jeg tror jeg må fundere litt i den grad det er mulig for en innskrenket gamling som meg,

Jerko:Behøver egentlig hunden å tenke særlig tilbake på noe som helst for at det skal ha en effekt?

syvendefar:

Jerko:Behøver egentlig hunden å tenke særlig tilbake på noe som helst for at det skal ha en effekt?

Neppe, men et minnebilde er vel viktig i alle sammenhenger?

Jerko:

 

syvendefar:

 

Angelcharm:

syvendefar:

Angelcharm:Du och jag Alfred.. du och jag...

Mulig det er en snål måte å forklare dette på.. men det er bildet jeg får i hodet, når jeg tenker over temaet ;)Neida, jeg forstår utmerket godt hva du skriver, men jeg tror bare ikke at alt hunden gjør er basert på den enorme nærhetsfølelsen som enkelte åpenbart mener er årsaken til at hunden gjør som den gjør. Ikke alt nei :)

Nei, men det mener jo ikke jeg heller.. ikke alt :) Bare at slike opplevelser gir en ekstra dimensjon til forholdet, som kan være med på å gjøre samhandlingen enklere på noen områder til daglig :)

En ekstra dimensjon.... vel ja, kanskje? At det gjør noe med oss som hundeeiere er jeg rimelig trygg på, men jeg tror ikke at hunden tenker tilbake på dette som .... eh ... jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg .... men altså ... at det skal bety så mye for den daglige samhandligen? Jeg tror jeg må fundere litt i den grad det er mulig for en innskrenket gamling som meg,

 

Behøver egentlig hunden å tenke særlig tilbake på noe som helst for at det skal ha en effekt? 

 

Tenke i betydning "bevisst tanke" trenger den vel strengt tatt ikke. Men noen synapser må ha blitt dannet på vegen om der skal bli en effekt av noe som helst. 

Rent nevrologisk er læring, uansett av hva, ikke annet enn dannelse av nye synapser. 

Angelcharm:

syvendefar:

Jerko:Behøver egentlig hunden å tenke særlig tilbake på noe som helst for at det skal ha en effekt?

Neppe, men et minnebilde er vel viktig i alle sammenhenger?

Men opplevelsene og det man gjør sammen f. eks på en slik tur, er vel erfaring og læring på lik linje med annen læring? Så hvorfor skulle minnebildene om dette være annerledes eller færre enn i livet forøvrig for hunden?

syvendefar:

Jerko:Behøver egentlig hunden å tenke særlig tilbake på noe som helst for at det skal ha en effekt?

Neppe, men et minnebilde er vel viktig i alle sammenhenger?

syvendefar:

Angelcharm:

syvendefar:

Jerko:Behøver egentlig hunden å tenke særlig tilbake på noe som helst for at det skal ha en effekt?

Neppe, men et minnebilde er vel viktig i alle sammenhenger?

Men opplevelsene og det man gjør sammen f. eks på en slik tur, er vel erfaring og læring på lik linje med annen læring? Så hvorfor skulle minnebildene om dette være annerledes eller færre enn i livet forøvrig for hunden?

Spørsmålet var om "nærhet" hadde større verdi for hunden enn annen belønning har? Altså om "en selv" er belønning mer enn f eks godbit, ball, fille eller annet. At man reiser til fjells for å øke den verdien av "nærhet" som man angivelig ikke kan få i nærmiljøet.

Hvilke belønninger som har hvilken verdi, vil jo være avhengig av kontekst, individ og erfaring?