I helgen ble en liten hund i nabohuset angrepet av to hunder som tilhører en annen nabo. Hunden overlevde heldigvis, men det var nære på. Et par minutter til så hadde hun vært død, sa dyrlegen.

 Og jeg sitter igjen med noe spørsmål og ting jeg tenker på.

Er det greit å sende ei jente på 13 år ut med to store hunder som en voksen hadde hatt problemer med å holde tilbake pga størrelse? (stor golden blanding og rottweiler/flatcoat blanding.) Jeg ville ikke latt mi jente på 12 gå med min hund. Ikke fordi han er et problem, men fordi vi ikke vet hvem hun kunne møte (mye løse hunder i området.) Hva tenker dere?

Hundene slet seg fra jenta da de så hund i hagen hos naboen. Begge angrep de den lille og hun endte opp med 7 dype kutt/ rifter, brukket fot, opprevet lunge og løsnet bukvegg.

Jeg har alltid tenkt at jeg har ansvar for min hund, samme hme hvem vi møter, Mitt ansvar å sørge for at hunden min ikke kan gjøre skade på andre. Men er det riktig? Kommer en løs hund mot meg og hunden min, har jeg likevel et ansvar for at min hund ikke angriper den andre?

Capt.Jack:

Jeg har alltid tenkt at jeg har ansvar for min hund, samme hme hvem vi møter, Mitt ansvar å sørge for at hunden min ikke kan gjøre skade på andre. Men er det riktig? Kommer en løs hund mot meg og hunden min, har jeg likevel et ansvar for at min hund ikke angriper den andre?

Usikker på om jeg forstår dette siste spørsmålet ditt. Også litt usikker på hva du legger i "angripe". Hvis en løs hund kom bort til min hund, ville jeg ikke bekymret meg veldig hvis den andre fikk seg en klar beskjed av min hund - det er jo da den andre eieren som ikke har fulgt med, og vedkommende kan ikke ta for gitt at alle hunder er greie. 

Samtidig har du naturligvis fortsatt et ansvar for at din hund ikke gjør skade på andre hunder. Det er ikke greit at din hund angriper og skader en annen hund til tross for at den andre hunden var løs og kom bort til deg.

Nei, det er egentlig ikke greit, og viktigst av alt - det er ikke rettferdig at noen så unge skal stå til ansvar for slike situasjoner, og sannsynligvis bære traumer resten av livet pga det som har skjedd.

For slike angrep fritar jo ingen skyld, det er jo tross alt noen som ikke klarte å holde igjen de angripende hundene, og den straffen burde foreldrene ta. Og betale vetrinærutgifter for offeret. Og tenke nøye igjennom om disse unge er innforstått med situasjoner som kan oppstå.

Om jenta ikkje greide å passe på dem så nei ! Man kan ikkje la barn som ikkje greier å passe på hunden(e) alene !  Men om jenta grier å holde dem og takle ein slik sitvasjon så kan man la barn vere med hunden(e) !

Men disse hundene var det uansvarlig for di voksene å la henne vere med hundene alene ! 

Thorbjørn:

Capt.Jack:

Jeg har alltid tenkt at jeg har ansvar for min hund, samme hme hvem vi møter, Mitt ansvar å sørge for at hunden min ikke kan gjøre skade på andre. Men er det riktig? Kommer en løs hund mot meg og hunden min, har jeg likevel et ansvar for at min hund ikke angriper den andre?

 

Usikker på om jeg forstår dette siste spørsmålet ditt. Også litt usikker på hva du legger i "angripe". Hvis en løs hund kom bort til min hund, ville jeg ikke bekymret meg veldig hvis den andre fikk seg en klar beskjed av min hund - det er jo da den andre eieren som ikke har fulgt med, og vedkommende kan ikke ta for gitt at alle hunder er greie. 

Samtidig har du naturligvis fortsatt et ansvar for at din hund ikke gjør skade på andre hunder. Det er ikke greit at din hund angriper og skader en annen hund til tross for at den andre hunden var løs og kom bort til deg.

 

Jeg mente at... jeg har ment at det er meg som eier, som er ansvarlig for at min hund ikke skal volde skade. Så derfor mener jeg når hunder angriper, så er man som eier vel ansvarlig nesten uansett? Og ikke minst, når man som eier overlater hundene til en 13 åring (som ikke har sjans til å holde tilbake eller avverge/stoppe en farlig situasjon, særlig når det er to hunder over en viss størrelse) har man da tatt det ansvaret?

Capt.Jack:

 

 

Jeg mente at... jeg har ment at det er meg som eier, som er ansvarlig for at min hund ikke skal volde skade. Så derfor mener jeg når hunder angriper, så er man som eier vel ansvarlig nesten uansett? Og ikke minst, når man som eier overlater hundene til en 13 åring (som ikke har sjans til å holde tilbake eller avverge/stoppe en farlig situasjon, særlig når det er to hunder over en viss størrelse) har man da tatt det ansvaret?

Eg tror eg hadde greid å stoppe ein hund som skulle til å angripe mine hunder !  Kan vell si at hadde gjort alt for at hundene skulle overlevd og hadde faktisk sparket om eg hadde havnet i ein farlig sitvasjon ! Hadde også prøvd å løft min hund  !  

Misky:

Nei, det er egentlig ikke greit, og viktigst av alt - det er ikke rettferdig at noen så unge skal stå til ansvar for slike situasjoner, og sannsynligvis bære traumer resten av livet pga det som har skjedd.

For slike angrep fritar jo ingen skyld, det er jo tross alt noen som ikke klarte å holde igjen de angripende hundene, og den straffen burde foreldrene ta. Og betale vetrinærutgifter for offeret. Og tenke nøye igjennom om disse unge er innforstått med situasjoner som kan oppstå.

Det er det samme som jeg tenker. Det er ikke rettferdig ovenfor jenta å gi henne et større ansvar enn hun kan makte å ta (i alle fall rent fysisk).

Hunder som angriper og nesten dreper en annen hund er et problem tenker jeg. De har jo på en måte krysset en terskel. De stoppet jo ikke. 3 voksne menn hadde problemer med å få de to hundene til å slippe tak i den angrepne hunden. Hva om dette skjer igjen og en ikke har 3 voksne menn til rådighet?

Rex12:

Capt.Jack:

 

 

Jeg mente at... jeg har ment at det er meg som eier, som er ansvarlig for at min hund ikke skal volde skade. Så derfor mener jeg når hunder angriper, så er man som eier vel ansvarlig nesten uansett? Og ikke minst, når man som eier overlater hundene til en 13 åring (som ikke har sjans til å holde tilbake eller avverge/stoppe en farlig situasjon, særlig når det er to hunder over en viss størrelse) har man da tatt det ansvaret?

 

 

Eg tror eg hadde greid å stoppe ein hund som skulle til å angripe mine hunder !  Kan vell si at hadde gjort alt for at hundene skulle overlevd og hadde faktisk sparket om eg hadde havnet i ein farlig sitvasjon ! Hadde også prøvd å løft min hund  !  

Jeg tror også at jeg ville prøvd det meste jeg kunne for å stoppe en hund som hadde prøvd å angripe min hund.

Og jeg tar helt klart ansvar for at min hund ikke er den som angriper. Jeg kan ikke styre andre, bare meg selv. Så derfor legger jeg mest vekt på det.

Rex12:

Om jenta ikkje greide å passe på dem så nei ! Man kan ikkje la barn som ikkje greier å passe på hunden(e) alene !  Men om jenta grier å holde dem og takle ein slik sitvasjon så kan man la barn vere med hunden(e) !

 

Men disse hundene var det uansvarlig for di voksene å la henne vere med hundene alene ! 

Jeg tenker også at to hunder og særlig to store hunder, kan bli litt for mye for en ung jente å holde styr på. Nettopp fordi en ikke vet hvordan hundene...og jenta vil reagere om en uvanlig situasjon oppstår.

Men ok, kanskje det bare er meg som er litt sånn føre var.  

Jeg har aldri sendt en ung jente/gutt med min(e) hunder. Det er mitt ansvar som hundeeier at hundene ikke gjør noe skade. Jeg hadde i alle fall ikke gjort det med store hunder, selv om hundene hadde vært greie og lydige. En vet aldri, en dag kan det skje noe og derfor ønsker jeg ikke at et barn skal ha skyld i at det gikk galt. 

LaVofs:

Jeg har aldri sendt en ung jente/gutt med min(e) hunder. Det er mitt ansvar som hundeeier at hundene ikke gjør noe skade. Jeg hadde i alle fall ikke gjort det med store hunder, selv om hundene hadde vært greie og lydige. En vet aldri, en dag kan det skje noe og derfor ønsker jeg ikke at et barn skal ha skyld i at det gikk galt. 

Der sier du det som også er mine tanker om dette. Jeg ville ikke pålagt et barn dette.

Capt.Jack:

 

 

Jeg mente at... jeg har ment at det er meg som eier, som er ansvarlig for at min hund ikke skal volde skade. Så derfor mener jeg når hunder angriper, så er man som eier vel ansvarlig nesten uansett? Og ikke minst, når man som eier overlater hundene til en 13 åring (som ikke har sjans til å holde tilbake eller avverge/stoppe en farlig situasjon, særlig når det er to hunder over en viss størrelse) har man da tatt det ansvaret?

De fleste hunder er jo greie dyr, og kan fint håndteres av en noenlunde hundevant 13-åring, men i dette tilfellet gikk det da tydeligvis galt. Hvorvidt eier hadde forutsetning for å vite at dette kunne skje på forhånd, er ikke godt å si.

Thorbjørn:

Capt.Jack:

 

 

Jeg mente at... jeg har ment at det er meg som eier, som er ansvarlig for at min hund ikke skal volde skade. Så derfor mener jeg når hunder angriper, så er man som eier vel ansvarlig nesten uansett? Og ikke minst, når man som eier overlater hundene til en 13 åring (som ikke har sjans til å holde tilbake eller avverge/stoppe en farlig situasjon, særlig når det er to hunder over en viss størrelse) har man da tatt det ansvaret?

 

De fleste hunder er jo greie dyr, og kan fint håndteres av en noenlunde hundevant 13-åring, men i dette tilfellet gikk det da tydeligvis galt. Hvorvidt eier hadde forutsetning for å vite at dette kunne skje på forhånd, er ikke godt å si.

De fleste hunder og de fleste 13 åringer klarer nok takle en vanlig tur, det er jeg enig i. Men har en 13 åring mulighet til å kunne stoppe to store hunder som vil løs? Har en 13 åring nok å stille opp med om det skulle komme til konflikter med andre hunder? Og ikke minst, vil vi sette 13 åringen i en situasjon der slikt kanskje kan oppstå? 

Jeg synes ikke det er rett å la en 13-åring gå tur alene med to store hunder. 

Rent juridisk har eier og innehaver skyldansvar når hunder skader en annen hund, jfr. skadeerstatningsloven § 1-5 fjerde ledd, jfr. tredje ledd annet punktum.  Innehaver er etter forarbeidene den som har umiddelbar rådighet over dyret, men etter rettspraksis vil som regel eier sitte med ansvaret med mindre innehaver har hatt dyret over noe tid (mer enn en luftetur). 

Spørsmålet videre er om det er utvist skyld.  Det kan vel kanskje sies å være utilbørlig å la en 13-åring gå alene med to store hunder.  Jeg vil uansett tro at eier vil være ansvarlig etter det ulovfestede objektive erstatningsansvar. På skadevolders side er det påregnelig at ting kan skje når et barn går alene med store hunder alene, samtidig som at man bør kunne forvente at man kan ha hund ute i egen hage uten at den blir utsatt for angrep.

BichonEier:

Jeg synes ikke det er rett å la en 13-åring gå tur alene med to store hunder. 

Rent juridisk har eier og innehaver skyldansvar når hunder skader en annen hund, jfr. skadeerstatningsloven § 1-5 fjerde ledd, jfr. tredje ledd annet punktum.  Innehaver er etter forarbeidene den som har umiddelbar rådighet over dyret, men etter rettspraksis vil som regel eier sitte med ansvaret med mindre innehaver har hatt dyret over noe tid (mer enn en luftetur). 

Spørsmålet videre er om det er utvist skyld.  Det kan vel kanskje sies å være utilbørlig å la en 13-åring gå alene med to store hunder.  Jeg vil uansett tro at eier vil være ansvarlig etter det ulovfestede objektive erstatningsansvar. På skadevolders side er det påregnelig at ting kan skje når et barn går alene med store hunder alene, samtidig som at man bør kunne forvente at man kan ha hund ute i egen hage uten at den blir utsatt for angrep.

Takk for godt svar!

Jeg tenker jo at en hund må tåle å se en annen hund, uten å angripe den.

Om eier prøver å unndra seg ansvar ved å vise til at det var et barn som gikk tur med hundene, så holder trolig ikke det. 

Kan eier av den skadde hunden kreve at eier av de to hundene betaler veterinærutgiftene (som er betydelige?) Hvordan gå frem i så fall?  Bør det foreligge en anmeldelse først, eller er det ene uavhengig av det andre?  

Og jeg som himler med øynene når naboungen går tur med en dachs...

Mener at barn har ingenting å gjøre på tur med hund. Uansett om det er chihuahua eller sankt bernard. Dette fordi mye forskjellig kan oppstå. F. eks. at en ANNEN hund angriper din hund og barnet blir kanskje redd og løper. Eller andre ting.

Så her er det foreldrene som har dritt på leggen mener jeg.

Enkelt og greit; Ingen skal gå med en hund/flere hunder man ikke har kontroll over og klarer å holde igjen, uansett alder.

Havanaislove:

Enkelt og greit; Ingen skal gå med en hund/flere hunder man ikke har kontroll over og klarer å holde igjen, uansett alder.

Capt.Jack:

 

 

Takk for godt svar!

Jeg tenker jo at en hund må tåle å se en annen hund, uten å angripe den.

Om eier prøver å unndra seg ansvar ved å vise til at det var et barn som gikk tur med hundene, så holder trolig ikke det. 

Kan eier av den skadde hunden kreve at eier av de to hundene betaler veterinærutgiftene (som er betydelige?) Hvordan gå frem i så fall?  Bør det foreligge en anmeldelse først, eller er det ene uavhengig av det andre?  

Forutsetningen for å få dekket utgifter, er at det foreligger ansvarsgrunnlag.  Grunnen til at det etter skadeerstatningsloven § 1-5 er gjort unntak for et objektivt ansvar (ansvar uten skyld) når hund volder skade på hund, er at det ikke er regnet som unormalt at hunder kan ryke i tottene på hverandre.  Det betyr jo ikke at man ikke har ansvar for å unngå at det skjer, derav skyldansvaret som innebærer at hunder skal være under tilbørlig tilsyn.  Et ulovfestet objektivt ansvar gjelder som sagt i tillegg til loven.  Dette er formulert som "alminnelige erstatningsregler" i lovens § 1-5 femte ledd.  Jeg mener at det i denne saken er ansvarsgrunnlag og at utgiftene kan kreves dekket.

Eier og innehaver er solidarisk ansvarlige slik at det uansett er opp til eier og foreldrene til jenta å avgjøre hvem som skal dekke utgiftene.  Jeg tenker at det beste er å henvende seg til eieren.  Det er også slik at de flestes innboforsikring dekker skade voldt av ens hund.  Eier er dermed etter min mening i alle tilfelle den nærmeste til å dekke utgiftene.  

I første omgang ville jeg bare henvendt meg til eier og krevd å få utgiftene dekket.  Hvis eier nekter, er anmeldelse eneste veien å gå.       

Jeg syns ikke barn skal gå alene med hund uansett størrelse på hunden jeg, nettopp fordi de kan komme opp i situasjoner barn har vanskelig for å takle. Så et barn på 13 år bør ikke gå alene med noen hunder, om det så er en chihuahua uten oppsyn av en voksen ansvarlig person... For det er ikke hundens størrelse som gjelder, for det kan komme andre hunder også, folk og situasjoner som ikke er lett å håndtere for et barn. Om barnet går med en chihuahua så kan man plutselig møte en stor løshund f.eks? eller en liten en for den del? Og da kan det bli vanskelig for barnet å gripe inn og klare å skille hundene og redde den lille...

Man må selvsagt se an barnet litt, noen barn er faktisk veldig "voksne" og ansvarsfulle. Men jeg synes 10-13 år er for ungt jeg altså... 14-15 år kan jeg gå med på hos ansvarsfulle ungdommer :)

Barn kan også ha vanskelig for å vurdere forskjellige situasjoner, samtidig som det er ikke å legge skjul på at om de kommer opp i noe bråk så kan det bli svært ubehagelig da de lett kan få huden kjefta full...

I gata der jeg bor er det en barnefamilie som har en chihuahua, den var valp i fjor. Barnet er 6-8 år gammel, hadde sine venninner med seg. De satt ute på plena og lekte med denne chivalpen ved å dytte den rundt, rykke i båndet og kose seg veldig... Det er selvsagt ikke greit så jeg gikk bort og forklarte de at de ikke kunne behandle hunden slik og at de måtte være snill med dem... Barna stakk inn i huset med valpen på slep! Men dette sier litt om hvor viktig det er at barn blir overvåket av voksne, de vet ikke alltid forskjell på rett og galt og hva som er ok å gjøre mot et levende vesen og må derfor fortelles dette og bli fulgt med...

BichonEier:

 

 

Forutsetningen for å få dekket utgifter, er at det foreligger ansvarsgrunnlag.  Grunnen til at det etter skadeerstatningsloven § 1-5 er gjort unntak for et objektivt ansvar (ansvar uten skyld) når hund volder skade på hund, er at det ikke er regnet som unormalt at hunder kan ryke i tottene på hverandre.  Det betyr jo ikke at man ikke har ansvar for å unngå at det skjer, derav skyldansvaret som innebærer at hunder skal være under tilbørlig tilsyn.  Et ulovfestet objektivt ansvar gjelder som sagt i tillegg til loven.  Dette er formulert som "alminnelige erstatningsregler" i lovens § 1-5 femte ledd.  Jeg mener at det i denne saken er ansvarsgrunnlag og at utgiftene kan kreves dekket.

Eier og innehaver er solidarisk ansvarlige slik at det uansett er opp til eier og foreldrene til jenta å avgjøre hvem som skal dekke utgiftene.  Jeg tenker at det beste er å henvende seg til eieren.  Det er også slik at de flestes innboforsikring dekker skade voldt av ens hund.  Eier er dermed etter min mening i alle tilfelle den nærmeste til å dekke utgiftene.  

I første omgang ville jeg bare henvendt meg til eier og krevd å få utgiftene dekket.  Hvis eier nekter, er anmeldelse eneste veien å gå.       

Ser at jeg må legge til at hvis skadelidtes hund er forsikret, er det verdt å ta en telefon til forsikringsselskapet for å fortelle hva som har skjedd.  Det er mulig de vil være villige til å ta på seg saken.  De vil i tilfelle dekke utgiftene og reise regresskrav mot skadevolders forsikringsselskap gitt at denne har innboforsikring.

Jeg syns ikke på noen måte at det er greit å overlate ens hund til et barn til lufting, fordi det er så mange variabler og man vet faktisk ikke hva som kan skje. Og det handler ikke bare om rå styrke, dog jeg ville aldri latt barn lufte knotten. Mye fordi han er så sterk som det han er.

Hunder bør luftes av mennesker som er voksne nok i alder til å eventuelt ta den økonomiske støyten om noe skulle skje. Og som kan håndtere hunden.

Shlush:

Jeg syns ikke barn skal gå alene med hund uansett størrelse på hunden jeg, nettopp fordi de kan komme opp i situasjoner barn har vanskelig for å takle. Så et barn på 13 år bør ikke gå alene med noen hunder, om det så er en chihuahua uten oppsyn av en voksen ansvarlig person... For det er ikke hundens størrelse som gjelder, for det kan komme andre hunder også, folk og situasjoner som ikke er lett å håndtere for et barn. Om barnet går med en chihuahua så kan man plutselig møte en stor løshund f.eks? eller en liten en for den del? Og da kan det bli vanskelig for barnet å gripe inn og klare å skille hundene og redde den lille...

Man må selvsagt se an barnet litt, noen barn er faktisk veldig "voksne" og ansvarsfulle. Men jeg synes 10-13 år er for ungt jeg altså... 14-15 år kan jeg gå med på hos ansvarsfulle ungdommer :)

Barn kan også ha vanskelig for å vurdere forskjellige situasjoner, samtidig som det er ikke å legge skjul på at om de kommer opp i noe bråk så kan det bli svært ubehagelig da de lett kan få huden kjefta full...

I gata der jeg bor er det en barnefamilie som har en chihuahua, den var valp i fjor. Barnet er 6-8 år gammel, hadde sine venninner med seg. De satt ute på plena og lekte med denne chivalpen ved å dytte den rundt, rykke i båndet og kose seg veldig... Det er selvsagt ikke greit så jeg gikk bort og forklarte de at de ikke kunne behandle hunden slik og at de måtte være snill med dem... Barna stakk inn i huset med valpen på slep! Men dette sier litt om hvor viktig det er at barn blir overvåket av voksne, de vet ikke alltid forskjell på rett og galt og hva som er ok å gjøre mot et levende vesen og må derfor fortelles dette og bli fulgt med...

Jeg fikk min egne hund (Bichon Havanais´en som jeg har den dag i dag), i en alder av 11 år.

Vil anse meg selv som langt over gjennomsnittet voksen og ansvarlig på den alderen, og tok ansvaret veldig seriøst, var ALDRI noe annet som kom før hunden min, og prioriterte alltid han, han var rett og slett høydepunktet i livet mitt, selv i en så ung alder.

Skulle jeg være med venner etter skoletid, var det alltid tur med hunden først, så var vi enten ute sammen med hunden, hos meg, eller jeg tok med meg hunden til venners hjem dersom det var greit for foreldrene (noe det ofte var). Annenhver helg og litt i ferier var jeg hos min far, og da ble selvsagt hunden også med meg. Det har aldri bydd på noen problemer, han har alltid vært tilfreds i enhver situasjon/sted så lenge jeg har vært med han.

Han ble dessverre angrepet som unghund av en Newfoundlandshund, og jeg klarte faktisk å skille den digre hunden fra min, hvordan jeg klarte det aner jeg ikke, for den hunden hadde overhodet ingen hensikt om å slippe min fra den digre kjeften. Men var vel rett og slett ren impuls og "superkrefter" i det øyeblikket som gjorde at jeg klarte å redde livet til hunden min.

Han måtte sy i buk og nakke, og var bokstavelig talt sengeliggende en god stund etter angrepet. Ble selv bitt også av den andre, men det var småtterier iforhold.

Dette kan skje hvem som helst, og alder har faktisk svært lite å si, det kommer fullstendig an på hvordan vedkommende er, hvor godt forberedt på ansvaret/arbeidet og villighet til å lære/ta til seg gode råd på veien.

_

Og det angående å klare å holde igjen en hund. Jeg skrev da tross alt at man har kontroll og klarer å holde igjen hunden, det henger veldig sammen.

Selv veier jeg 54-55 kg. og har klart å holde igjen en Rottweiler/Dalmatiner-blanding (som jeg passet ofte tidligere) med mye jaktinstinkt på 62 kg. selv når det har løpt katter o.l over veien.

Man må passe veldig mye på, men vekt kontra hundens vekt har svært lite å si, så lenge man er obs, viljesterk og har kontroll/lydighet på hunden.

Å ha en så diger hund man ikke har kontroll over i enhver situasjon, er direkte farlig. Både for deg selv, hunden og evt. andre. 

Hadde selv aldri turt for noens del å gå med den hunden, om jeg ikke visste at jeg hadde kontroll, selv med katter eller andre dyr som trigget han.

Fluehjerne:

Og jeg som himler med øynene når naboungen går tur med en dachs...

Mener at barn har ingenting å gjøre på tur med hund. Uansett om det er chihuahua eller sankt bernard. Dette fordi mye forskjellig kan oppstå. F. eks. at en ANNEN hund angriper din hund og barnet blir kanskje redd og løper. Eller andre ting.

Så her er det foreldrene som har dritt på leggen mener jeg.

Eg da ? HAr ikkje eg bevist at eg kan gå tur med 2 hunder ? Mener du at eg også ikkje skal gå tur med hundene ? 

Havanaislove:Selv veier jeg 54-55 kg. og har klart å holde igjen en Rottweiler/Dalmatiner-blanding (som jeg passet ofte tidligere) med mye jaktinstinkt på 62 kg. selv når det har løpt katter o.l over veien.

Det handler om god mental kontroll, ikke fysisk kontroll...og ikke STORT jaktinstinkt, for da glipper det mentale.