Det der med at dere seier at barn ikkje skal gå tur med hunder .. Kommer ikkje det mer ann på barnet ? 

Eit barn kan vere flinkere til å lufte ein hund enn ein voksen ! Folk burde heller tenke på  hva som ligger inni hodet til eit menneske enn å beskylde folk pga alder ! Eg er jo 12 og går med 2 hunder på 17 kg ! Har ikkje hatt problemer med å holde igjen hundene  !  Om eg  mister båndet til hundene gjør eg alt for å få det tilbake ! 

Sier meg enig med resten; Barn bør ikke gå turer med hund, om det så er snakk om en Chihuahua eller en Rottweiler. Ser stadig vekk foreldre og naboer som lar barna få gå turer med hunden, og det er ingenting som irriterer meg mer enn nettopp det.

"Jammen hunden er jo så snill at...." Men det trenger slettes ikke alle hundene den møter på å være. Jeg skal heller fortsette å være den kjipe naboen og tanta noen år til, å har heldigvis noen år igjen før junior ytrer ønske om å gå alene med dem ;-)

RRene:

 

Havanaislove:Selv veier jeg 54-55 kg. og har klart å holde igjen en Rottweiler/Dalmatiner-blanding (som jeg passet ofte tidligere) med mye jaktinstinkt på 62 kg. selv når det har løpt katter o.l over veien.

 

Det handler om god mental kontroll, ikke fysisk kontroll...og ikke STORT jaktinstinkt, for da glipper det mentale.

Nettopp, derfor jeg skrev at vekten din har lite å si iforhold til å klare å holde igjen en hund.

Og stor jaktlyst i den forstand, hadde hunden vært løs tviler jeg på at den katten hadde overlevd for å si det slik, derfor ble han heller aldri sluppet løs, iallefall ikke på "min vakt".

Rex12:

Det der med at dere seier at barn ikkje skal gå tur med hunder .. Kommer ikkje det mer ann på barnet ? 

Eit barn kan vere flinkere til å lufte ein hund enn ein voksen ! Folk burde heller tenke på  hva som ligger inni hodet til eit menneske enn å beskylde folk pga alder ! Eg er jo 12 og går med 2 hunder på 17 kg ! Har ikkje hatt problemer med å holde igjen hundene  !  Om eg  mister båndet til hundene gjør eg alt for å få det tilbake ! 

Nei, det handler om omgivelsene og hundene som er der. 

Bor man på et sted med få andre hunder og hvor man har en viss oversikt over hva man kan møte på løst, så trengs det ikke noe særlig mer enn at barnet kan holde igjen hunden og vet når og hvor den kan slippes trygt. 

Bor man eller går man på et sted hvor man kan treffe på mye rart av hunder løse, så er det ikke forsvarlig å sende ut barn med hund, uansett hvor ansvarsfullt barnet er eller hvor lett håndterlig hunden er.

Å slippe ut en trettenåring med to store sterke hunder, som i TS´ tilfelle, er ikke forsvarlig uansett hvor det er.

Havanaislove:

RRene:

 

Havanaislove:Selv veier jeg 54-55 kg. og har klart å holde igjen en Rottweiler/Dalmatiner-blanding (som jeg passet ofte tidligere) med mye jaktinstinkt på 62 kg. selv når det har løpt katter o.l over veien.

 

Det handler om god mental kontroll, ikke fysisk kontroll...og ikke STORT jaktinstinkt, for da glipper det mentale.

Nettopp, derfor jeg skrev at vekten din har lite å si iforhold til å klare å holde igjen en hund.

Og stor jaktlyst i den forstand, hadde hunden vært løs tviler jeg på at den katten hadde overlevd for å si det slik, derfor ble han heller aldri sluppet løs, iallefall ikke på "min vakt".

Mulig du hadde den typen mental kontroll over store hunder som barn, noe som alltid imponerer når jeg ser det, men man kan ikke gå ut i fra at barn har det. 

Når det gjelder jaktinstinkt, så er det mange hunder som gjerne både jager og ser ut som de vil ta katter uten at intensiteten deres er spesielt høy.  Og det er intensiteten som er avgjørende her, ikke hva den ville gjort som løs...fordi den overstyrer den mentale kontrollen eieren har og "lever sitt eget liv" om instinktet er veldig sterkt.

RRene:

 

Havanaislove:

 

RRene:

 

 

Havanaislove:Selv veier jeg 54-55 kg. og har klart å holde igjen en Rottweiler/Dalmatiner-blanding (som jeg passet ofte tidligere) med mye jaktinstinkt på 62 kg. selv når det har løpt katter o.l over veien.

 

 

Det handler om god mental kontroll, ikke fysisk kontroll...og ikke STORT jaktinstinkt, for da glipper det mentale.

Nettopp, derfor jeg skrev at vekten din har lite å si iforhold til å klare å holde igjen en hund.

Og stor jaktlyst i den forstand, hadde hunden vært løs tviler jeg på at den katten hadde overlevd for å si det slik, derfor ble han heller aldri sluppet løs, iallefall ikke på "min vakt".

 

 

Mulig du hadde den typen mental kontroll over store hunder som barn, noe som alltid imponerer når jeg ser det, men man kan ikke gå ut i fra at barn har det. 

Når det gjelder jaktinstinkt, så er det mange hunder som gjerne både jager og ser ut som de vil ta katter uten at intensiteten deres er spesielt høy.  Og det er intensiteten som er avgjørende her, ikke hva den ville gjort som løs...fordi den overstyrer den mentale kontrollen eieren har og "lever sitt eget liv" om instinktet er veldig sterkt.

Jeg gikk ikke med denne hunden som barn, det begynte bare for noen år tilbake (fyller 20 denne mnd.). Avsnittet var delt i to, og det angående. Rottweilerblandingen var svar til noe annet. :-)

Jeg skiller godt forskjellen, min egen hund f.eks eier omtrent ikke jaktinstinkt overhodet da han er oppvokst med katter, fugler og gnagere, men kan finne på å ville jage dem av den grunn, uten noen form for ordentlig "jaktinstinkt", mens den andre hunden blokkerte omverdenen totalt i et slikt møte.

Når det er snakk om barn og hund, så er jeg absolutt enig - på en generell basis.

Det er så mye forskjell på barn/ungdommer, selv ville jeg aldri anbefalt at en 11-åring har ansvaret for en hund, da det er svært ungt og de fleste på den alderen absolutt ikke aner hva et slikt ansvar innebærer, men jeg selv på alderen, var hund livet mitt, og så å si all min fritid gikk til å omgås min egen/andre hunder/voksne hundefolk, trening av hund og til å lese om emnet.

Noen feil begikk jeg nok garantert (som alle førstegangseiere gjør), men ingen så grove at hunden tok "skade" av det, og har blitt en harmonisk, bedagelig og omgengelig hund som takler alle slags situasjoner med strålende ro, eller avreagerer veldig raskt om det først skulle oppstå noe.

Med en så flott hund jeg har i dag, må jeg absolutt ha gjort noe riktig i hans oppvekst, selv om jeg var 11 år da jeg fikk han og hadde alt av ansvar.

Rex12:

 

Fluehjerne:

 

Og jeg som himler med øynene når naboungen går tur med en dachs...

Mener at barn har ingenting å gjøre på tur med hund. Uansett om det er chihuahua eller sankt bernard. Dette fordi mye forskjellig kan oppstå. F. eks. at en ANNEN hund angriper din hund og barnet blir kanskje redd og løper. Eller andre ting.

Så her er det foreldrene som har dritt på leggen mener jeg.

 

 

 

Eg da ? HAr ikkje eg bevist at eg kan gå tur med 2 hunder ? Mener du at eg også ikkje skal gå tur med hundene ? 

BichonEier:

Capt.Jack:

 

 

Takk for godt svar!

Jeg tenker jo at en hund må tåle å se en annen hund, uten å angripe den.

Om eier prøver å unndra seg ansvar ved å vise til at det var et barn som gikk tur med hundene, så holder trolig ikke det. 

Kan eier av den skadde hunden kreve at eier av de to hundene betaler veterinærutgiftene (som er betydelige?) Hvordan gå frem i så fall?  Bør det foreligge en anmeldelse først, eller er det ene uavhengig av det andre?  

 

Forutsetningen for å få dekket utgifter, er at det foreligger ansvarsgrunnlag.  Grunnen til at det etter skadeerstatningsloven § 1-5 er gjort unntak for et objektivt ansvar (ansvar uten skyld) når hund volder skade på hund, er at det ikke er regnet som unormalt at hunder kan ryke i tottene på hverandre.  Det betyr jo ikke at man ikke har ansvar for å unngå at det skjer, derav skyldansvaret som innebærer at hunder skal være under tilbørlig tilsyn.  Et ulovfestet objektivt ansvar gjelder som sagt i tillegg til loven.  Dette er formulert som "alminnelige erstatningsregler" i lovens § 1-5 femte ledd.  Jeg mener at det i denne saken er ansvarsgrunnlag og at utgiftene kan kreves dekket.

Eier og innehaver er solidarisk ansvarlige slik at det uansett er opp til eier og foreldrene til jenta å avgjøre hvem som skal dekke utgiftene.  Jeg tenker at det beste er å henvende seg til eieren.  Det er også slik at de flestes innboforsikring dekker skade voldt av ens hund.  Eier er dermed etter min mening i alle tilfelle den nærmeste til å dekke utgiftene.  

I første omgang ville jeg bare henvendt meg til eier og krevd å få utgiftene dekket.  Hvis eier nekter, er anmeldelse eneste veien å gå.       

Innviklede greier dette forstår jeg. Eier av hundene er jentas forelder, så den delen er grei. Eier nekter ansvar for noe og nekter å dekke noen utgifter i det hele tatt. Hundene har etter eiers syn, ikke gjort noe som helst galt.

Så for meg som står utenfor situasjonen, så er dette en eier som overhode ikke ta noe selvkritikk eller ansvar. Men det er min tanke altså. Og når jeg først deler mine tanker om det, så kan jeg vel like godt innrømme at som nabo til alle involverte, så finner jeg ikke en slik holdning og en slik mangel på ansvarsfølelse (som eier utviser) direkte betryggende.

Nå får jeg sikkert så ørene flagrer, men mitt barneskolebarn går tur med bikkja etter skolen. Hun går bare her i nabolaget, og har hittil ikke møtt på løse hunder. Vi kjenner så å si alle hunder i nabolaget, og hun er fysisk sterk nok til å holde igjen hunden vår, som i tillegg er veldig grei med andre hunder. Han utagerer ikke, men kan trekke veldig i bånd, men hun holder han igjen. 

Jeg kan selvsagt aldri være sikker på at ikke det plutselig kommer en løs hund og angriper vår, men denne risikoen tar jeg faktisk. Jeg har fremdeles til gode å høre om en slåsskamp her i nabolaget, og vi (både vi og hunden vår) kjenner de andre hundene her. 

RRene:

 

Rex12:

 

Det der med at dere seier at barn ikkje skal gå tur med hunder .. Kommer ikkje det mer ann på barnet ? 

Eit barn kan vere flinkere til å lufte ein hund enn ein voksen ! Folk burde heller tenke på  hva som ligger inni hodet til eit menneske enn å beskylde folk pga alder ! Eg er jo 12 og går med 2 hunder på 17 kg ! Har ikkje hatt problemer med å holde igjen hundene  !  Om eg  mister båndet til hundene gjør eg alt for å få det tilbake ! 

 

 

Nei, det handler om omgivelsene og hundene som er der. 

Bor man på et sted med få andre hunder og hvor man har en viss oversikt over hva man kan møte på løst, så trengs det ikke noe særlig mer enn at barnet kan holde igjen hunden og vet når og hvor den kan slippes trygt. 

Bor man eller går man på et sted hvor man kan treffe på mye rart av hunder løse, så er det ikke forsvarlig å sende ut barn med hund, uansett hvor ansvarsfullt barnet er eller hvor lett håndterlig hunden er.

Å slippe ut en trettenåring med to store sterke hunder, som i TS´ tilfelle, er ikke forsvarlig uansett hvor det er.

Men hvorfor er det stor forskjell på ein 13 åring og ein 14 åring ?? 

Fluehjerne:

 

Rex12:

 

 

 

Fluehjerne:

 

 

Og jeg som himler med øynene når naboungen går tur med en dachs...

Mener at barn har ingenting å gjøre på tur med hund. Uansett om det er chihuahua eller sankt bernard. Dette fordi mye forskjellig kan oppstå. F. eks. at en ANNEN hund angriper din hund og barnet blir kanskje redd og løper. Eller andre ting.

Så her er det foreldrene som har dritt på leggen mener jeg.

 

 

 

 

 

Eg da ? HAr ikkje eg bevist at eg kan gå tur med 2 hunder ? Mener du at eg også ikkje skal gå tur med hundene ? 

 

Naboungen er sånn 5 år da.. Men jeg vet ikke hva jeg syns om at du går tur med dine hunder. Syns nok du skulle hatt en voksen med. 

PS: Gikk selv turer med bl. a. berner sennen da jeg var 12, men det betyr ikke at jeg syns det er greit :) 

 

Wow 5 .... Da sjønner eg at du ikkje liker det ! Synest barn på 10 og opp kan gå tur med ein hund  OM di er kloke i hodet når det gjelder hund :) 

Men kan du si hvorfor det ikkje er greit at eg går tur med hundene ? :) 

Rex12:

 

Synest barn på 10 og opp kan gå tur med ein hund  OM di er kloke i hodet når det gjelder hund :) 

Men kan du si hvorfor det ikkje er greit at eg går tur med hundene ? :) 

Det har du vel allerede fått svaret på lenger opp? :) Iallefall så kommer det ikke ann på det mentale til den som går tur med hunden, det går heller ikke på at hunden er liten eller "lett" og kontrollerbar. :)

Det går rett å slett på omgivelsene - Selv om barn går med enkle og greie hunder så behøver slettes ikke de hundene en møter å være like greie. Det skal ikke så mye til for å være fryktelig uheldig, heller ikke som voksen - Men når uhellet først er ute, er det den voksne som kan stå til ansvar for det som har skjedd. Barn bør ikke stå til ansvar eller ha skyld i episoder hvor hunden angriper, eller er den som blir angrepet. 

Rex12:

 

Fluehjerne:

 

 

Rex12:

 

 

 

Fluehjerne:

 

 

Og jeg som himler med øynene når naboungen går tur med en dachs...

Mener at barn har ingenting å gjøre på tur med hund. Uansett om det er chihuahua eller sankt bernard. Dette fordi mye forskjellig kan oppstå. F. eks. at en ANNEN hund angriper din hund og barnet blir kanskje redd og løper. Eller andre ting.

Så her er det foreldrene som har dritt på leggen mener jeg.

 

 

 

 

 

Eg da ? HAr ikkje eg bevist at eg kan gå tur med 2 hunder ? Mener du at eg også ikkje skal gå tur med hundene ? 

 

Naboungen er sånn 5 år da.. Men jeg vet ikke hva jeg syns om at du går tur med dine hunder. Syns nok du skulle hatt en voksen med. 

PS: Gikk selv turer med bl. a. berner sennen da jeg var 12, men det betyr ikke at jeg syns det er greit :) 

 

 

 

 

Wow 5 .... Da sjønner eg at du ikkje liker det ! Synest barn på 10 og opp kan gå tur med ein hund  OM di er kloke i hodet når det gjelder hund :) 

 

Men kan du si hvorfor det ikkje er greit at eg går tur med hundene ? :) 

Rex12:

RRene:

 

Rex12:

 

Det der med at dere seier at barn ikkje skal gå tur med hunder .. Kommer ikkje det mer ann på barnet ? 

Eit barn kan vere flinkere til å lufte ein hund enn ein voksen ! Folk burde heller tenke på  hva som ligger inni hodet til eit menneske enn å beskylde folk pga alder ! Eg er jo 12 og går med 2 hunder på 17 kg ! Har ikkje hatt problemer med å holde igjen hundene  !  Om eg  mister båndet til hundene gjør eg alt for å få det tilbake ! 

 

 

Nei, det handler om omgivelsene og hundene som er der. 

Bor man på et sted med få andre hunder og hvor man har en viss oversikt over hva man kan møte på løst, så trengs det ikke noe særlig mer enn at barnet kan holde igjen hunden og vet når og hvor den kan slippes trygt. 

Bor man eller går man på et sted hvor man kan treffe på mye rart av hunder løse, så er det ikke forsvarlig å sende ut barn med hund, uansett hvor ansvarsfullt barnet er eller hvor lett håndterlig hunden er.

Å slippe ut en trettenåring med to store sterke hunder, som i TS´ tilfelle, er ikke forsvarlig uansett hvor det er.

 

Men hvorfor er det stor forskjell på ein 13 åring og ein 14 åring ?? 

Er det det?  Eksempelet gjalt 13-åring, har ikke sagt noe om 14-åringer, men generelt sett jo eldre jo tryggere fordi evnene til både å lese og håndtere situasjoner blir bedre.

Vi som er voksne er ikke en annen rase, vet du, og vi husker både hvordan det var å være 13 å tro at vi kunne det meste voksne kunne...for vi var tross alt ikke 10 lenger ;-D

Men som sagt, det kommer også an på hvor og hvordan man bor.  Forrige stedet jeg bodde på var bittelite, og eneste løse hunden i hele bygda var snill som et lam...og da var det ganske trygt å la barn gå med hund.  Men plutselig kan ting skje.

En kveld jeg var ute og gikk tur med en av mine møtte jeg en gutt i 12-13-årsalderen.  Jeg ba ham om ikke å slippe hunden sin bort til min fordi hun ikke var særlig glad i andre hunder (når hun var i bånd), men hunden rykket til og kom helt borttil likevel fordi han ikke klarte å holde igjen.  Neste som skjedde var at min hund slo etter hans med labben, klarte å tre labben inn på kroken i halsbåndet slik at det ble hull tvers gjennom mellom to tær.  Gutten prøvde å dra sin hund til seg, min hang fast og hylte som en stukken gris, gutten hylgrein for han trodde det var hans egen hund som skrek og jeg prøvde å overdøve det hele og be ham slutte å dra for det gjorde bare vondt verre.  Så der sto jeg med en vettskremt unge som hylskrek og ropte "unnskyld alt han orka" og en hund som skrek av smerte fordi guttungen ikke klarte å se situasjonen og bare trodde han så en sint voksen.  Til slutt klarte jeg å rykke fra ham hunden sin slik at jeg kunne komme til og få tredd min hunds pote av kroken på den andre hundens bånd.  Hans hund var like hel, men gutten måtte en nabo ta seg av...og jeg måtte hjem og stelle en stygg flenge i poten til min hund.

Det kommer mer an på omgivelsene, enn bare barnet alene, når det kommer til dette med å gå med hund. Da vi hadde samojeden fikk 14-åringen gå tur med han i skogen nedenfor huset vårt. Fordi jeg visste at der var det lite med andre hunder (kun naboenes, og de er ok), og samojeden (på 35 kg, som ikke hadde samkjønnsaggresjon og var en fredelig kar) lystret guttens minste vink. Og en nabojente på 11 år fikk ha med seg setteren da denne var valp, hjem i hagen sin, under oppsyn ev egne foreldre. Men ikke nå som voksen. 

Det har lite med hundens størrelse å gjøre, og jeg blir rimelig provosert når jeg opplever, som en dag i forrige uke, at en gutt på ca 5 år går tur med en miniatyr. Alene. I et område med mange hunder, og en del som jeg vet også er ganske aggressive.  Og da jeg kom med min overivrige setter gjorde gutten det han ikke burde gjøre; han slapp ut mer flexibånd (helvetes-snella) og blokkerte i praksis hele vegen. Jeg kunne ikke gå forbi en miniatyr med en leken unghund på over 25 kg som slår med labbene når hun leker, og måtte fra avstand instruere gutten i hva han skulle gjøre. Han gjorde som jeg sa og vi kom oss forbi uten å skade en liten hund, eller velte en liten gutt. (setteren hopper av hilse-iver....jobber med saken). Hadde denne gutten møtt en viss -ofteløs -golden retriever i området her, hadde han kunnet bli alvorlig skadet, og hunden hadde garantert blitt hakkemat. 

Så bor man slik til at der er få andre hunder, og man har kontroll på hunden, så er det greit at barn fra 11 - 12 år går tur med hund. Går man med jakthund i terreng eller områder med sau så betyr det både mental kontroll OG fysisk kontroll. I tettbebygde strøk, som her jeg bor, er det IKKE greit at barn går med hund. Her er for mange momenter ved miljøet som ikke kan håndteres av et barn. 

Fluehjerne:

 

 

Jeg syns det burde vært med deg en som er over 18. Ikke fordi jeg ikke tror du klarer det fint og at du har kontroll og er flink med hunder - men fordi hvis det en dag skjer noe plutselig som du ikke har erfaring med, eller om Rex eller Raija skulle finne på å bite en annen hund,bli påkjørt eller sånne ting, så tror jeg det hadde vært greit å ha med en person som var voksen. Jeg syns også foreldrene dine burde være med deg med hundene, for å vise at de syns du er flink og at de engasjerer seg :)

Men ja, det er ikke noe negativt ment eller noe, de videoene jeg har sett du har lagt ut og utifra hva du skriver her inne virker du kjempeflink - men jeg tenker bare at jeg (er 19) noen ganger er livredd for hva jeg skal gjøre hvis jeg er alene og en av mine hunder biter noen f. eks., og jeg tenker en som er yngre enn meg igjen må det jo være enda verre for. Det kan også være mange skumle folk ute og går... Det var noen som sparket min hund og han begynte å true meg, skubbe meg bortover og smelte en bildør i ansiktet på meg, og det syns jeg ikke f. eks. en 12-13-14-åring skal oppleve hvis hunden skulle klare å komme seg løs ved et uhell for å vise et eksempel:) 

 

Ok :)  Har vert i sitvasjoner der hunden kommer seg løs ! Eg bor  langt vekk fra skumle menn ! Og så kjenner eg alle som bor her ;) Og alle kjenner mine hunder :)  Har også vert i sitvasjoner der Rex har angrepet ein annen hund ! Han gjorde sitt pga han var irritert på ein hund som plaget han hver eneste dag ! Han skadet ikkje hunden ! Men men :) 

Det er en grunn til at der er aldersgrense for å få lov til å eie et dyr, noen barn er helt klart flinke men likevell kan de komme opp i situasjoner de ikke bør komme opp i. Situasjoner der det burde vært en voksen med, en situasjon barnet ikke takler... Jeg gikk selv tur med hunden vi har da jeg var 13 år, det gikk jo bra det også. Men jeg hadde ikke latt noen på 13 gått tur med min egen hund nå når jeg er eldre selv :) Da jeg var 7-8 år ble jeg dratt på slep etter familiehunden, slått i svime, hjernerystelse og oppkuttet leppe... Ikke særlig kjekt!

Jeg går med 100kg hund nå, de er dobbelt så tunge som jeg er selv. Og jeg vet at om de absolutt ville hadde de hatt null problemer med å dra meg overende og mere til, men de gjør det ikke pga dressur :) Men hadde de hatt lyst så hadde de glatt gjort det... JEG kan ha problemer med å skille to hunder som sloss, jeg er over 20 selv og voksen. Jeg har hatt problemer med å skille, men har klart det. Vil kalle det flaks egentlig! Men et barn hadde kanskje ikke greid det? Som kunne resultert i store skader...

 Så jeg synes et barn på 13 år er for ungt til å gå alene med en hund, synes jeg da. Ikke bare fordi barnet i seg selv er uansvarlig og umoden, men fordi andre kan være være uansvarlig. Barnet kan komme opp i situasjoner med uansvarlige voksne og det er kanskje enda værre for et barn å takle og kan lett få skylden fordi de er unge... Noen barn er kjempeflinke med hund, men det er ikke der det ligger :) Klart de kan være kjempeflinke, men erfaringen og kunnskapen for å takle situasjoner blir noe annet.

Rex12:

  Har også vert i sitvasjoner der Rex har angrepet ein annen hund ! Han gjorde sitt pga han var irritert på ein hund som plaget han hver eneste dag ! Han skadet ikkje hunden ! Men men :)

Men angrepet burde vell ikke skjed i utgangspunktet...

Rex12:

 

Fluehjerne:

 

 

 

Jeg syns det burde vært med deg en som er over 18. Ikke fordi jeg ikke tror du klarer det fint og at du har kontroll og er flink med hunder - men fordi hvis det en dag skjer noe plutselig som du ikke har erfaring med, eller om Rex eller Raija skulle finne på å bite en annen hund,bli påkjørt eller sånne ting, så tror jeg det hadde vært greit å ha med en person som var voksen. Jeg syns også foreldrene dine burde være med deg med hundene, for å vise at de syns du er flink og at de engasjerer seg :)

Men ja, det er ikke noe negativt ment eller noe, de videoene jeg har sett du har lagt ut og utifra hva du skriver her inne virker du kjempeflink - men jeg tenker bare at jeg (er 19) noen ganger er livredd for hva jeg skal gjøre hvis jeg er alene og en av mine hunder biter noen f. eks., og jeg tenker en som er yngre enn meg igjen må det jo være enda verre for. Det kan også være mange skumle folk ute og går... Det var noen som sparket min hund og han begynte å true meg, skubbe meg bortover og smelte en bildør i ansiktet på meg, og det syns jeg ikke f. eks. en 12-13-14-åring skal oppleve hvis hunden skulle klare å komme seg løs ved et uhell for å vise et eksempel:) 

 

 

 

 

Ok :)  Har vert i sitvasjoner der hunden kommer seg løs ! Eg bor  langt vekk fra skumle menn ! Og så kjenner eg alle som bor her ;) Og alle kjenner mine hunder :)  Har også vert i sitvasjoner der Rex har angrepet ein annen hund ! Han gjorde sitt pga han var irritert på ein hund som plaget han hver eneste dag ! Han skadet ikkje hunden ! Men men :) 

Fluehjerne:

 

 

MEn kanskje rex ikke hadde angrepet om det hadde vært en voksen med :) 

 

Jo det hadde han !  Men han hadde fått juling om det hadde vert ein voksen der ! Men om dere vil at hundene mine skal bli litt hardt behandlet så kan eg fikse det ! 

Rex12:

 

Fluehjerne:

MEn kanskje rex ikke hadde angrepet om det hadde vært en voksen med :)

Jo det hadde han !  Men han hadde fått juling om det hadde vert ein voksen der ! Men om dere vil at hundene mine skal bli litt hardt behandlet så kan eg fikse det !

Det kan du ikke vite, om en ansvarlig voksen hadde vært der så kanskje de hadde klart å tatt han ut av situasjonen før det gikk for langt, kanskje de klarte å lese hundene bedre? Eller forutse hva som kunne skje... En ansvarlig voksen ville ikke gitt han juling Rex12!

Du må forhindre at han angriper noen som helst, det skal ikke skje... (uhell kan skje oss alle. Vi alle er menneskelige!!)

Shlush:

 

Rex12:

 

 

Fluehjerne:

MEn kanskje rex ikke hadde angrepet om det hadde vært en voksen med :)

Jo det hadde han !  Men han hadde fått juling om det hadde vert ein voksen der ! Men om dere vil at hundene mine skal bli litt hardt behandlet så kan eg fikse det !

 

 

Det kan du ikke vite, om en ansvarlig voksen hadde vært der så kanskje de hadde klart å tatt han ut av situasjonen før det gikk for langt, kanskje de klarte å lese hundene bedre? Eller forutse hva som kunne skje... En ansvarlig voksen ville ikke gitt han juling Rex12!

Du må forhindre at han angriper noen som helst, det skal ikke skje... (uhell kan skje oss alle. Vi alle er menneskelige!!)

Det var mørkt .. Og Rex gjorde ingen ting mot hunden! Han bare skremte den ! 

Rex12:

Det var mørkt .. Og Rex gjorde ingen ting mot hunden! Han bare skremte den !

Det er fremdeles ikke greit, du skrev angrep :) Synes du har skrevet om det tidligere at rex kan være slik med andre hunder...

Rex12:

 

Shlush:

 

 

Rex12:

 

 

Fluehjerne:

MEn kanskje rex ikke hadde angrepet om det hadde vært en voksen med :)

Jo det hadde han !  Men han hadde fått juling om det hadde vert ein voksen der ! Men om dere vil at hundene mine skal bli litt hardt behandlet så kan eg fikse det !

 

 

Det kan du ikke vite, om en ansvarlig voksen hadde vært der så kanskje de hadde klart å tatt han ut av situasjonen før det gikk for langt, kanskje de klarte å lese hundene bedre? Eller forutse hva som kunne skje... En ansvarlig voksen ville ikke gitt han juling Rex12!

Du må forhindre at han angriper noen som helst, det skal ikke skje... (uhell kan skje oss alle. Vi alle er menneskelige!!)

 

 

 

Det var mørkt .. Og Rex gjorde ingen ting mot hunden! Han bare skremte den !

Jeg fikk min første "egne" hund da jeg var 13, så kan vanskelig argumentere mot at 13-åringer skal gå tur med hund sånn helt bastant, men er enig med andre over her som sier at det kommer ann på situasjonen. I mitt tilfelle var det snakk om en bc som aldri ble større enn 22-23 kg, så jeg kunne helt fint holde han igjen rent fysisk. Jeg fikk han da han var valp, gikk på kurs med han og hadde god kontroll på han (100% innkalling, kunne gå fint i bånd, gå fot osv), han var i tillegg en snill og grei hund, kunne vaere litt murrete med enkelte andre hannhunder, men har aldri opplevd å vaere i en ekkel situasjon (slåsskamp) med han. Vi bodde landlig til, og jeg gikk mye i skogen der jeg omtrent aldri traff folk, eller jeg gikk i turområder der vi som oftest traff de samm folkene/kjentfolk. Han har lite jaktinstinkt, og har aldri brydd seg med sau. Da jeg flyttet hjemmefra, tok min lillebror (som tidligere hadde vaert litt for ung til å gå mye alene med han) over mye av det som hadde vaert mitt ansvar.

Etter at også min lillebror flyttet vet jeg at mine foreldre har latt noen jenter i nabolaget gå med han, jentene var vel 12-13, og hunden var jo da godt voksen. Jentene fikk aldri gå alene med han, de måtte vaere to, de fikk ikke slippe han løs, og de skulle kun gå på avtalte steder og forhåndsavtalte ca hvor lenge de skulle vaere ute med han. 

Med denne hunden, og i dette strøket, har dette gått helt fint i alle år. Han jeg har nå, ville jeg derimot aldri i verden sluppet ut med en 13-åring, og jeg hadde heller aldri latt en 13-åring gå med noen som helst hund der jeg bor nå (bymiljø med mye trafikk, katter, andre hunder osv). 

Edit; for å si at jeg, før jeg fikk egen hund, var av den typen unge som ringte på til alle og enhver i nabolaget som hadde hund, for å spørre om jeg kunne få gå tur med hunden deres.. Og de fleste sa ja. Noen hunder gikk det fint med (som f.eks den lille, veloppdragne goldentispen til vår naermeste nabo), og noen var det egentlig galskap at jeg fikk lov til å gå med (som den i hvert fall over 30kgs tunge blandingshannen som aldri fikk tur, og dermed dro noe helt vilt i båndet, og i tillegg jagde biler..herregud.. etter noen turer tok jeg ansvar selv, og sluttet å spørre om å få gå med han, for jeg skjønte jo at jeg ikke hadde kontroll). Det virker som om folk var en del mer avslappet på det med hund og barn før, synes jeg, men det er godt mulig jeg tar feil mtp en del av det som er blitt skrevet her..