Fortell om rasen du har og hvorfor du valgte den rasen. 

Jeg har ikke rasen ennå, men jeg får en hund av den rasen løpet av året. Vet ikke helt når ennå.
Grunnen til at jeg valgte sheltie er fordi jeg ønsker en mellomstor, råbust rase som kunne være med på det aller meste. Enten det er lydighet eller turer i marka.  Har planer om å bruke henne i agility når hun blir voksen, så sheltie rasen passer utmerket i og med at de er en av de mest populære rasene til det. Lærevillige små krabater. :) 

jeg har elghund og det fordi pappa driver med jakt og jeg tenkte jeg skulle være med å gå med hund. jeg angrer ikke på valget av rase. mitt syn på rasen er at de kan være flinke til å jage andre dyr. min bjeffer ganske mye. ellers så er de kjempe gode jakthunder. kunne ha fortalt mye mer men gidder ikke nå.

Jeg valgte mine to raser fordi jeg ville ha et par meget krevende brukshunder med mye lyd

Vi har en fransk bulldog på snart 5 måneder.

Vi valgte den rasen etter å ha lest om en helt drøss med forskjellige raser, den passet oss best i personligheten, også utseende som ble en bonus.

De er noen små klovner, de gjør masse rart som får oss til å le hver eneste dag, holder med to-tre turer om dagen, de har heller ikke behov får å løpe ut flere timer hver eneste dag som mange hunder må.

De eier ikke vakt- eller jakt innstinkt (veldig positivt)

De slapper av hjemme når vi slapper av, og de elsker mennesker og alt på fire bein, kommer godt overens med andre hunder (om de blir sosialisert), de vil helst være med på alt vi gjør, og de elsker å ligge på fanget og inntil oss i sofaen.

De lager de merkeligste lyder noen ganger.

De er også veldig lettlærte, og akkurat passe i størrelsen:)

Jeg har Japansk Spisshund fordi jeg ønsket en liten hund som tålte litt og som var med på det meste :) 

JS er en herlig rase, liten hund som tåler en trøkk. Er alltid med på alt, og veldig "glad" rase. Bjeffer litt vel mye. Lettstelt og selvrensende pels. 

Vi valgte vel egentlig ikke rase, vi valgte Kaino!!  Angrer ikke et sekund, og har falt veldig for rasen generelt, Kaino spesielt..

Jeg har to tibber fordi jeg er tibbefrelst ;) Snart en kineser for jeg vil prøve ut noe nytt :)

Jeg har dalmatiner fordi jeg ville ha en aktiv hund med god humor, som er lettlært og utømmelig for energi :) Barnslig personlighet og artige klovnefakter... Jeg digger alt med dalmisen egentlig, unntatt røytingen da. Og de KUNNE vært mer bruksegnet. Meeen det kommer nok en dalmis til i hus etterhvert mye fordi jeg ELSKER personligheten og væremåten deres :)

Har en staffordshire bullterrier og en bc/elghundblanding. Staffen er liksom et must, kan ikke tenke meg og ikke ha en. Blandingsen måtte vi bare ha fordi den var helt uimotståelig som liten valp. Er kjempefornøyd med begge to. :)

Vi har AH, fordi det på nåværende tidspunkt passer oss best. Det er såpass hektisk her at vi ikke kan ha en mentalt mer krevende hund rett og slett. Ut på tur i skog og mark, og nye miljøimpulser (gammel trekkhund) er det vi gjør- og hunden er strålende fornøyd.

Så blir det noe annet igjen etterhvert, når ting roer seg i hjemmet- og `a mor får frigjort litt mer mental kapasitet...

Jeg har dalmatiner fordi det er en sunn og frisk rase. Som i tillegg ser fin ut. Med det mener jeg at jeg overhodet ikke ønsker å støtte avl på raser som er deformerte (dvs mangler snute, mangler hale, har bakbein som ikke greier å bære kroppen (=schafer) o.l.)

Blandingshunden min er en omplasseringshund. Helt tilfeldig at jeg fikk henne :-)

Jeg har pumi fordi jeg ønsket en mellomstor hund med mye motor, arbeidslyst og som kan være med på alt og det fikk jeg. Hun er bare helt perfekt for meg!

Jeg har dvergschnauzere fordi de er som meg: Litt store i kjeften, litt egenrådige, men til å stole på når det virkelig gjelder (og gode på bunnen).

Jeg har en papillon.

Det ble denne rasen blandt de som var på senteret for omplassering. Leste mye om de rasene som var der inne på den tiden, og kom frem til at han passet perfekt til oss.

Vi ha en aktiv hund, som er robust og tåler lange turer. Men som også er liten i størrelse, og trives på fanget i sofaen. Vi også ha en hund som jeg etterhvert kan prøve ut hundesporter/aktiviteter sammen med. På hobbybasis. Krevde nok litt mer psykisk trening en det jeg trodde (dette er min første hund), men jeg synes det er like gøy som hunden å leke og trene.

Ville ha en hund som er skarp/smart, lærevillig, energisk og lojal. 

En hund som jeg kan utfordre, men som også utfordrer meg :)

Papillon er en fantastisk rase! og blir ofte undervurdert, med tanke på dens utrolige potensiale! Og fy søren for en personlighet :D

Jeg har Alaskan Husky fordi jeg ville ha en allsidig hund, forholdsvis frisk, samt en hund med godt gemytt og mye kjærlighet. Også en som elsker å dra på tur, kløve og trekke. Det er den perfekte rasen for meg! Det eneste jeg savner, og som jeg sikkert kommer til å oppdatere med seinere, er mer motor i mentaltreninga. Men jeg stortrives med dyret her og har en følelse av at det alltid kommer til å være en AH i hjemmet!

Ëg har ein Border collie og ein Drever :) Bc fikk vi når bestefaren min døde !  Og Dreveren kjøpte pappa ;) 

Blandingshunden valgte jeg fordi vi var tilfeldigvis på besøk hos noen som hadde valper som spurte om jeg ville ha en. Så satt han der å gnegde på foten sin og da kunne jeg jo ikke si nei. (Var 17 år og ante ingenting om hunder da)

Alaska huskyen valgte jeg fordi jeg ville ha en hund som ikke krevde så mye mentalt (for det gjør virkelig blandingshunden) men som jeg også kunne trene trekk med.

Meget fornøyd med begge hundene :) Blandingshunden er den perfekte agility/lydighets/tur hunden og huskyen er kjempeflink trekkhund.

Golden retriever har jeg fordi jeg var veldig ung og falt for henne pga hennes litt triste oppvekst samt hun var super søt. Nå som hjernen min er ferdig utviklet, og jeg faktisk tenker langsiktig;) falt valget på pinscher. Passer utmerket godt at det er en gårdshund, at det er fart i den, siden hun skal bli min ag stjerne. Hendig størrelse, god å ha i armkroken! super bonus at den er lettstelt. Kan være med på lange turer i alle tempo.

Jeg har en blanding mellom staff og rottweiler, og begge disse har alltid hatt en stor plass i hjertet mitt. Jeg har alltid likt store og kraftige raser, men jeg kommer nok aldri til og bli sett uten en staff. 

Jeg har Bedlington fordi jeg ønsket meg en røytefri hund som ikke er stor, men heller ikke liten. Jeg trodde at jeg hadde hundeerfaring nok til å takle en terrier på godt og vondt. Og selv om ting begynner å bli utfordrende nå som han er midt i puberteten, er jeg ikke blitt skuffet. 

Jeg ønsket i tillegg en frisk rase, en hund med passe lange bein, med snute, rett rygg og uten ekstremer i noen retning (bortsett fra at han må klippes, da). 

Det var også veldig viktig for meg å ha en hund med minst mulig lyd, og som har en ekstrem av-knapp inne. Mer av-knapp enn Bedlis har nok bare "rene" mynder, og det ville jeg ikke ha av andre årsaker.

Jeg får i tillegg litt kick av å ha Terrier, ettersom det er så veldig mange som er så utrolig negative mot terriere. Ja, det er utfordrende på en helt spesiell måte jeg ikke hadde opplevd før, men det er så utrolig mer givende å få det til, mye mer utfordrende enn med en enklere hund (f.eks. Labbe og Collie som jeg hadde før)

Jeg har en Grand Danois gutt. Valget falt på GD pga dens utrolig behagelige og stødige vesen og væremåte :)
Mannen har også en rottweiler, og valget falt på den pga den gode evne som familiehund, og er en kjekk og ivrig hund å jobbe med.

Jeg har langhåret collie. Dette er en rase jeg valgte fordi de er fanatstiske hunder og utrolig vakre.

Ja si det, jeg har 2 hunder av rsen Flat og Amerikansk Cocker Spaniel ( amris)

Flaten er min manns favoritt rase, og vi fikk tilbud om en som trengte fosterhjem, selv om han var nesten 6 år når vi fikk han. Han er en rolig og bedagelig herre mann. Amrisen valgte jeg pga deres personlighet, men siden vi eller jeg ikke drar på utstilling har jeg valgt å ha henne kortklipt.

Leonberger, fordi vi ville ha en stor hund som var kjent for å være sosial, ha godt gemytt, med god avknapp samtidig som den er aktiv ute. En som ikke krevde mye, men ble glad for mye.

Det har vi fått! I tillegg har vi kronisk gulvteppe av ekte leonbergerhår, autentiske grushauger som er vellagret i to lag med pels, og en haug med dyre børster og kammer. 
Hun har nemlig pels med stor P. Som trenger mye kamming, ellers floker den seg. Dessuten elsker hun vann og gjørme, og ingenting slår et realt gjørmebad. Heldigvis er det ingen problem å skylle beina, brystet, magen og halen etter tur.

Liker leonbergeren veldig godt, men er usikker på om jeg kommer til å ha flere, er så mange andre raser jeg også tror passer veldig bra i heimen vår :)