Eehm... Det kommer jo fryktelig ann på. Er det din første valp? Og selv om valpene holder hverandre med selskap, så er det fortsatt "dobbelt så mye arbeid" Du har fortsatt to valper som skal læres til alt det hverdagslige, de skal ha alenetid slik at de ikke blir fullstendig avhengig av hverandre, og de skal lære seg å roe seg ned inne, og en hel haug med ting som følger med det å ha valp;) 

Venter selv to valper til sommeren, med 3 ukers mellomrom i alder, men at jeg tror det kommer til å være mindre krevende, DET kan jeg bare drømme om....

All tiden du bruker på å lære en valp å være hjemme alene, hverdagslydighet og miljøtrening må da ganges med 2. I tillegg skal de ha tur hver for seg. Får den ene en uvane kan plutselig begge ha den.

Jeg hadde to velper med 6uker mellomrom for tre år siden. Den ene var min og den andre var søsteren min sin. Det var to helt forskjellige valper, den ene klatret kattestativ, gikk i søppelet etc. mens den andre var lettere å distrahere slik at den ikke gjorde det.

De trenger å få mye alenetid slik at de kan være alene fra hverandre når de blir eldre, de må jo også bli sosialisert mye og helst hver for seg slik at de ikke blir så påvirket av den andre. Så to valper i hus er mye arbeid.

Sapele:

 

Eehm... Det kommer jo fryktelig ann på. Er det din første valp? Og selv om valpene holder hverandre med selskap, så er det fortsatt "dobbelt så mye arbeid" Du har fortsatt to valper som skal læres til alt det hverdagslige, de skal ha alenetid slik at de ikke blir fullstendig avhengig av hverandre, og de skal lære seg å roe seg ned inne, og en hel haug med ting som følger med det å ha valp;) 

 

Venter selv to valper til sommeren, med 3 ukers mellomrom i alder, men at jeg tror det kommer til å være mindre krevende, DET kan jeg bare drømme om....

Pumitrollet:

Jeg hadde to velper med 6uker mellomrom for tre år siden. Den ene var min og den andre var søsteren min sin. Det var to helt forskjellige valper, den ene klatret kattestativ, gikk i søppelet etc. mens den andre var lettere å distrahere slik at den ikke gjorde det.

De trenger å få mye alenetid slik at de kan være alene fra hverandre når de blir eldre, de må jo også bli sosialisert mye og helst hver for seg slik at de ikke blir så påvirket av den andre. Så to valper i hus er mye arbeid.

zombiecat:

All tiden du bruker på å lære en valp å være hjemme alene, hverdagslydighet og miljøtrening må da ganges med 2. I tillegg skal de ha tur hver for seg. Får den ene en uvane kan plutselig begge ha den.

BuddyTrine:

zombiecat:

All tiden du bruker på å lære en valp å være hjemme alene, hverdagslydighet og miljøtrening må da ganges med 2. I tillegg skal de ha tur hver for seg. Får den ene en uvane kan plutselig begge ha den.

Jeg har alltid trodd man kunne gå tur med de sammen jeg ;)

De må også lære seg å gå tur alene. Trenger så klart ikke gå en og en for alltid, men kan være greit til og begynne med og innimellom. De må jo bli selvstendige.

BuddyTrine:

Sapele:

 

Eehm... Det kommer jo fryktelig ann på. Er det din første valp? Og selv om valpene holder hverandre med selskap, så er det fortsatt "dobbelt så mye arbeid" Du har fortsatt to valper som skal læres til alt det hverdagslige, de skal ha alenetid slik at de ikke blir fullstendig avhengig av hverandre, og de skal lære seg å roe seg ned inne, og en hel haug med ting som følger med det å ha valp;) 

 

Venter selv to valper til sommeren, med 3 ukers mellomrom i alder, men at jeg tror det kommer til å være mindre krevende, DET kan jeg bare drømme om....

Ja, det er min første valp og siden jeg stiller så dumt spørsmål er det sikkert åpenbart jeg bør vente med en valp til. Har hørt fra bekjente det nesten er avlastning å ha to aller istedenfor en, men ser jo nå at dere avliver myten for meg :)

Man kan iallefall ikke ta utgangspunkt i det, for å si det slik. Man kan jo for alt man vet, ha rolige, lettlærte og bedagelige hunder fra dag en, men som i tillegg er selstendige. Men man kan også få to helt ulike, eller to helt like (i negativ retning) og som nevnt ovenfor, så kan de også få uvaner sammen med at den ene ser på den andre osv. Mange ting å tenke på, jeg vet ikke helt hvordan det skal bli med to valper, men jeg tar ugangspunkt i at de er akkurat som de andre når de var valper - Turbo, nysgerrige, kontaktsøkende, lekne og måtte ut 4 ganger i løpet av natta for å få dem stueren, miljøtrening, trening, alenetid, alene-hjemme-trening og alt som hører med, bare ganger med to :)

Cabor:
Bare for og motargumentere litt, om du takler dobbel jobben så er jo jobben gjort da. Mot at du venter 2 år og må gjennom det en gang til. Spørs hvor valpesyk du er hehe

Jeg har flere hunder, og har også hatt to valper samtidig. Jeg ser ikke poenget med at man må lære de alenehjemmetrening hver for seg, og heller ikke må de læres opp til å gå turer alene med eieren. Dette er jo flokkdyr, så jeg ser ikke helt hvorfor mange absolutt mener de må gå turer med de alene?

Det at man lærer de "selvstendighet" i så måte, går jo naturlig når man e.g. tar de på valpekurs, og trener med en og en i hagen for eksempel.

Da jeg for mange år siden fikk hund nr 2 etter å ha hatt bare en hund, fikk jeg også beskjed om at det var SÅ viktig å lære den alenehjemmetrening. Jeg gjorde ikke det, og har heller aldri hatt behov for det. Erfaringsmessig så er det uansett vanskelig å gå tilbake til "bare en" når man først har hatt to eller flere ;-)

Om det i så måte er dobbelt så mye arbeid vet jeg nå ikke. Valper aktiviserer jo hverandre på en måte vi mennesker ikke får til, så det er jo positivt. At det er litt mer "jobb" er jo naturlig, men det kommer helt an på hva man er innstilt på mener nå jeg. Det man også skal tenke på er at utgiftene blir ca det dobbelte (forsikring, veterinærbesøk, fòr, utstyr osv).

Har en tid, råd, lyst og mulighet ser jeg ingenting i veien for det. Har man derimot fått sin første valp for noen uker eller md siden, ville jeg nok anbefalt å vente litt.

Jeg har en guttevalp på ca 5 mnd+ en tispe på 6 år som bor hos mamma, men som vi har ofte hos oss. Vi merker en stor positiv forskjell når vi har Wilma hos oss. De går veldig fint sammen, og leker og koser seg.De sliter hverandre ut på en måte, og det ser ut som de har stor glede i hverandre. Det er helt tydelig at det er dama som bestemmer, selv om hun veier 4 kg og han 18..  

Men jeg vet ikke om vi hadde orket å ha to valper..Vi er på utkikk nå etter en voksen hund til omplassering, men vi har en del kriterer så det tar litt tid. Vi har tannfellingen friskt i minnet for å si det sånn, og seppi har nettopp begynt å sove hele natta, så ikke noe mer baby her på en stund!

om di blir holdt med selskap fra starten vil hundene aldrid vere alene ! 

Nøtteliten:

Jeg har flere hunder, og har også hatt to valper samtidig. Jeg ser ikke poenget med at man må lære de alenehjemmetrening hver for seg, og heller ikke må de læres opp til å gå turer alene med eieren. Dette er jo flokkdyr, så jeg ser ikke helt hvorfor mange absolutt mener de må gå turer med de alene?

Det at man lærer de "selvstendighet" i så måte, går jo naturlig når man e.g. tar de på valpekurs, og trener med en og en i hagen for eksempel.

-Kaia:

 

Nøtteliten:

 

Jeg har flere hunder, og har også hatt to valper samtidig. Jeg ser ikke poenget med at man må lære de alenehjemmetrening hver for seg, og heller ikke må de læres opp til å gå turer alene med eieren. Dette er jo flokkdyr, så jeg ser ikke helt hvorfor mange absolutt mener de må gå turer med de alene?

Det at man lærer de "selvstendighet" i så måte, går jo naturlig når man e.g. tar de på valpekurs, og trener med en og en i hagen for eksempel.

 

Det spørs jo litt på individene også. Husker en hund som var innom på miljøtreningene jeg gikk på da hunden min var yngre, som ble helt ødelagt da gammelhunden i familien døde... Den takla rett og slett ikke å ikke ha gamlehunden å støtte seg på. Dette var jo selvfølgelig et ekstremtilfelle, men det gjorde ihvertfall meg oppmerksom på viktigheten med å sørge for at hundene fungerer hver for seg, være seg to valper, eller valp og voksen hund.

Og at de er flokkdyr er i mitt hode nettopp noe av grunnen til at det er greit å trene på at flokken ikke alltid er der... Jeg bor under noen med to hunder, der de av ulike grunner går tur med dem hver for seg noen ganger. Yngstemann uler og bjeffer nesten konstant når den er helt alene hjemme. Hører ingenting når de er alene sammen, og ikke noe når den eldste er helt alene heller.

Så selv om det alt dette selvfølgelig kan gå knirkefritt, ville jeg i aller høyeste grad hatt det i bakhodet, sånn at eventuelle problemer kan fanges opp før det blir et faktisk problem:)

 

Ok. La oss for diskusjonens skyld si en har 2 ganske jevngamle valper. Etter 3 år dør en av hundene. Skal man da trene alenehjemmetrening hele tiden, eller holder det da med å trene dette når de er valp? I så tilfelle; vil dette da ha hjulpet om den ene er borte 3 år senere?

En ting er å ha i bakhodet hva som KAN skje i fremtiden. Men det handler for meg også om å problematisere noe som i utgangspunktet ikke nødvendigvis er et problem.

Har man "bare" to hunder, så er de jo uansett ikke bestandig sammen. Noen ganger tar man den ene ut av bilen når man skal på trening, eller til dyrlegen eller hva nå enn man gjør. Andre ganger trener man litt med den ene ute i hagen og har den andre inne. Noen bor alene, andre har familie eller samboer og hunden er inne/hjemme med den/de når de er ute.

Det er ikke måte på hvilke "gode" (og iallefall velmenende men dog litt misforståtte) råd jeg har fått opp igjennom tidene når jeg har flere hunder. Jeg har hatt alt mellom 1 og 8 hunder samtidig, og med de 6 jeg har nå kan jeg forsikre om at jeg overhode ikke går tur med en og en, eller lærer alle 6 å være helt alene hjemme. Men igjen - det er jo et litt i overkant "ekstremeksempel" dette også :-).

Hadde ikke bekymret meg så veldig for at hundene MÅ gjøre ting hver for seg, det kommer vel litt naturlig etter hvert, for det er vanskelig å trene flere hunder samtidig.

Men jeg tror at to valper er mer tre ganger jobben enn dobbelt. For de vil nok kreve mer av deg med tanke på å passe på at de ikke øser hverandre opp og lærer hverandre uvaner. 
Jeg sier ikke at det ikke går fint å ha to valper på en gang, men jeg sitter her og tenker at èn er mye, så for meg høres det veldig slitsomt ut :p
Det er i hvert fall veldig få ting som blir enklere av å skaffe seg en valp til.

jeg hadde to valper samtidig, det var fem uker forskjell på dem. det største problemet var i starten, da de fem ukene gjorde mye i forskjell størrelsesmessig, og de kunne ikke leke sammen uten tilsyn fordi den eldste ble for hardhendt.  Det gikk seg til etterhvert og etter fire mnd alder kunne de gå mer sammen uten tilsyn. Det største problemet ellers var renslighetstrening. UTROLIG slitsomt å passe på to valper samtidig- for de måtte jo ikke ut samtidig nei! :)

Nøtteliten:

 

 

Ok. La oss for diskusjonens skyld si en har 2 ganske jevngamle valper. Etter 3 år dør en av hundene. Skal man da trene alenehjemmetrening hele tiden, eller holder det da med å trene dette når de er valp? I så tilfelle; vil dette da ha hjulpet om den ene er borte 3 år senere?

En ting er å ha i bakhodet hva som KAN skje i fremtiden. Men det handler for meg også om å problematisere noe som i utgangspunktet ikke nødvendigvis er et problem.

Har man "bare" to hunder, så er de jo uansett ikke bestandig sammen. Noen ganger tar man den ene ut av bilen når man skal på trening, eller til dyrlegen eller hva nå enn man gjør. Andre ganger trener man litt med den ene ute i hagen og har den andre inne. Noen bor alene, andre har familie eller samboer og hunden er inne/hjemme med den/de når de er ute.

Det er ikke måte på hvilke "gode" (og iallefall velmenende men dog litt misforståtte) råd jeg har fått opp igjennom tidene når jeg har flere hunder. Jeg har hatt alt mellom 1 og 8 hunder samtidig, og med de 6 jeg har nå kan jeg forsikre om at jeg overhode ikke går tur med en og en, eller lærer alle 6 å være helt alene hjemme. Men igjen - det er jo et litt i overkant "ekstremeksempel" dette også :-).

-Kaia:

 

Nøtteliten:

 

 

 

Ok. La oss for diskusjonens skyld si en har 2 ganske jevngamle valper. Etter 3 år dør en av hundene. Skal man da trene alenehjemmetrening hele tiden, eller holder det da med å trene dette når de er valp? I så tilfelle; vil dette da ha hjulpet om den ene er borte 3 år senere?

En ting er å ha i bakhodet hva som KAN skje i fremtiden. Men det handler for meg også om å problematisere noe som i utgangspunktet ikke nødvendigvis er et problem.

Har man "bare" to hunder, så er de jo uansett ikke bestandig sammen. Noen ganger tar man den ene ut av bilen når man skal på trening, eller til dyrlegen eller hva nå enn man gjør. Andre ganger trener man litt med den ene ute i hagen og har den andre inne. Noen bor alene, andre har familie eller samboer og hunden er inne/hjemme med den/de når de er ute.

Det er ikke måte på hvilke "gode" (og iallefall velmenende men dog litt misforståtte) råd jeg har fått opp igjennom tidene når jeg har flere hunder. Jeg har hatt alt mellom 1 og 8 hunder samtidig, og med de 6 jeg har nå kan jeg forsikre om at jeg overhode ikke går tur med en og en, eller lærer alle 6 å være helt alene hjemme. Men igjen - det er jo et litt i overkant "ekstremeksempel" dette også :-).

 

Dersom grunnlaget for at hunden er trygg alene hjemme er lagt som valp, og hundene etter det har hatt en hverdag som du beskriver over (med naturlige "avbrekk" fra hverandre ifb med trening, o.l), tviler jeg på at det hadde bydd på store problemer om den ene hunden plutselig hadde dødd. Men det er jo ikke alle som har en hverdag der det er naturlig å skille hundene omtrent overhodet. Si du har to hunder av en liten rase, som du ikke trener aktivt med, bare går tur. Hvorfor skulle du da ikke ta med begge, om du først tar med en? Om det så er til vet du skal, er det jo bare å putte begge i transportburet, det er jo ikke mer stress enn å ha med den ene. (Jeg skal gladelig innrømme at jeg hadde tenkt sånn av å ha to hunder i "reisestørrelse.")
Det er i sånne tilfeller jeg mener det kan være greit å ha i bakhodet at hundene kan ha godt av litt tid hver for seg, om ikke annet nok til at en ser at ingen av de friker helt av å være alene mens den andre er med på butikken, for eksempel.

Dette kan jo sammenlignes med at en hjemmeværende person skaffer seg hund, der hunden så å si aldri må være alene hjemme. Da er det jo greit å trene litt på å være alene hjemme likevel, selv om det ikke er en nødvendighet hverken nå, eller i all overskuelig fremtid? Ikke dermed sagt at en skal forlate hunden åtte timer om dagen på trass, men å trene nok til at en ser at det går bra. Om hunden klarer seg alene en time eller to en gang i blant, kommer den mest sannsynlig ikke til å opparbeide seg separasjonsangst om eieren plutselig begynner å jobbe 100% heller. Det er litt sånn jeg tenker om en har to hunder også (har en åtte, er jo ikke sannsynligheten like stor for at EN må være alene hjemme;) ), greit å vite at minstemann kan være alene innimellom også, uten å plage vettet av naboene.

Jeg mener absolutt ikke man skal gå rundt og tenke "hva om den ene hunden (eller eieren, for den del) dør, eller noe i den retning, og heller ikke at dette er noe en skal gå rundt og stresse med:) I de aller fleste tilfeller skjer jo dette, som flere sier, rimelig naturlig. Men jeg skulle for eksempel ønske at de som bor over meg tenkte på å trene på at valpen takla å være (helt) alene hjemme fra starten av, selv om de i utgangspunktet nok ikke så for seg at det skulle være nødvendig noengang...

 

Ja, og da er vi litt tilbake til hvordan gjør en det, og hvordan vedlikeholdes denne hjemmealenetreningen?

Hvor gammel er valpen du har fra før?

Tur hver for seg kan vel være helt nøvendig hvis det er litt aldersforskjell på valpene. Min dachs var veldig mye sprekere når han var fem måneder enn når han var to måneder for eksempel, og hadde neppe nøyet seg med å gå i tempoet til en to måneder gammel valp da, og på like korte turer. 

Har man tid og krefter vil jeg tro det går fint å ha to valper på noenlunde samme alder. Jeg har en unghund som er midt i pubertet og spøkelsesalder (bjeffer på alt, noe han aldri gjorde før), så for oss er det uaktuelt å få en valp nå. Men når er ferdig med den perioden skal vi ha en valp til. Det blir nok dobbelt opp med det meste av arbeid i starten, men jeg tror gleden ved å ha to hunder og gleden de får av hverandre vil veie opp for det. Det vil nok likevel være lurt å sette seg inn i hvilke utfirdringer som kan oppstå med to hunder, slik at man er forberedt hvis alt ikke går på skinner. 

Nøtteliten:

Ja, og da er vi litt tilbake til hvordan gjør en det, og hvordan vedlikeholdes denne hjemmealenetreningen?

BuddyTrine:
Har en valp og lurer på om det er bra for den å få en søster og om det faktisk ikke er mer krevende med to siden de da holder hverandre med selskap? Bare en drøm og en tanke å få en til valp ;)

Det kommer veldig an på valpene....

Jeg har hatt flere valper samidig flere ganger. Og det oppleves ulikt fra gang til gang. Sist gang, da jeg hadde to kullsøstre, huskyer, gikk det stort sett veldig rolig for seg her i huset. De ble sluppet ut på morgenen for å leke fra seg, og var egentlig rolige resten av dagen. Men jeg brukte ca en uke på å lære dem at vi ikke leker inne. 

To jeg hadde før dem igjen, var litt mer hektiske, en periode. Men roet seg veldig fra 8 - 10 mnd alder. Og da de var rundt året gamle hadde jeg de to pluss en voksen som gikk løse i huset mens jeg var på jobb, uten at det var noe problem. De sov mesteparten av tiden jeg var borte. Samme med de to kullsøstrene, da hadde jeg 4 hunder gående her samtidig. Og det var RO. 

Siste året har jeg hatt en veldig aktiv og energisk og oppfinnsom irsk setter valp. Og hun har vært valp nok alene. For å si det slik. En til sammen med henne, som valp, hadde vært drepen. 

Mye handler om logistikk og hvordan du håndterer hundene. Jeg trener/løper med dem både sammen og hver for seg. Jeg syns begge deler er greit, men skal jeg LÆRE dem noe spesielt, tar jeg dem alene hver for seg. Og de er ikke alltid i takt vedr hva de kan eller orker heller, så noen dager får den ene mer aktivitet enn den andr og vice versa.