Misky:

 

Tammymor:

 

 

Misky:

 

Min malteser begynte å bjeffe noe skrekkelig på hunder i møtesituasjoner etter en episode når hun var liten, hvor jeg egentlig burde ha beskyttet henne, for hun ble løpt ned av en slags tervurenhund vi møtte i mørket imens hun gikk i bånd. Etter det sier hun veldig ifra på forhånd, og når jeg tenker etter er det vel det eneste forsvaret hun har..

Men gøy er det ikke, for det ser sikkert ut som hun er vokst opp beskyttet i en veske - noe som absolutt ikke er tilfelle.

 

 

Du eee...Misky...hvordan ser en SLAGS tervuerenhund ut?

 

 

Hehe, en slags blanding med en tervuren i seg

Å..den var sikkert fin

Maries:

 

Og du forresten, hva mener du med "vanlig å bli korrigert av noen i flokken?" Hvis jeg går med mine 3 hunder, 2 hannhunder og en tispe... Så kommer det en annen hund et stykke unna, som først min lille begynner å bjeffe på.. Tror du da at en av hannhundene vil korrigere henne? I såfall, hvordan i alle dager gjør de det? Bjeffer, glefser, knurrer til henne?

Jeg ser for meg at da vil de antakelig bare henge seg på og bjeffe fordi min gjør det. Fordi situasjonen blir bare mer og mer anspent, og de girer opp hverandre.

Og jo, hun får nok utfordringer og trening. Ingen tvil om det.

Ofte er det lederen som ikke ønsker ustabil adferd (type nervøs, anspent, utrygg, usikker osv) i flokken, da det skaper ubalanse. Naturligvis, vet vi at hunder ikke kan snakke, så de lager ikke lyd når de mener noe/noen bør roe seg ned. De korrigerer med fysisk berøring og kroppspråk. Men, det er jo viktig å se på dynamikken i flokken din også, for hvis ingen av hundene reagerer på at hun bjeffer, tyder det på at de er nokså underdanige og ikke orker å bry seg om det. :b 
Men dersom de bryr seg så kan det komme signaler og "stille advarlser" før de gjør noe med det. Det eneste jeg skal fram til er at i hundeverdenen og hundespråket så finnes det ingen forhandlinger, ting bare skjer, fordi hunder reagerer på instinkt, så det er mer naturlig for dem å få en beskjed, som er klar og tydelig for så å lystre det. Dersom hunden er selvsikker dvs dominant vil den prøve seg litt flere ganger enn det en underdaning hund ville gjort. tror det skulle gi et svar på hvordan hunder reagerer inad i naturlig flokk. 

Topphopp:

 

Maries:

 

 

Og du forresten, hva mener du med "vanlig å bli korrigert av noen i flokken?" Hvis jeg går med mine 3 hunder, 2 hannhunder og en tispe... Så kommer det en annen hund et stykke unna, som først min lille begynner å bjeffe på.. Tror du da at en av hannhundene vil korrigere henne? I såfall, hvordan i alle dager gjør de det? Bjeffer, glefser, knurrer til henne?

Jeg ser for meg at da vil de antakelig bare henge seg på og bjeffe fordi min gjør det. Fordi situasjonen blir bare mer og mer anspent, og de girer opp hverandre.

Og jo, hun får nok utfordringer og trening. Ingen tvil om det.

 

 

Ofte er det lederen som ikke ønsker ustabil adferd (type nervøs, anspent, utrygg, usikker osv) i flokken, da det skaper ubalanse. Naturligvis, vet vi at hunder ikke kan snakke, så de lager ikke lyd når de mener noe/noen bør roe seg ned. De korrigerer med fysisk berøring og kroppspråk. Men, det er jo viktig å se på dynamikken i flokken din også, for hvis ingen av hundene reagerer på at hun bjeffer, tyder det på at de er nokså underdanige og ikke orker å bry seg om det. :b 
Men dersom de bryr seg så kan det komme signaler og "stille advarlser" før de gjør noe med det. Det eneste jeg skal fram til er at i hundeverdenen og hundespråket så finnes det ingen forhandlinger, ting bare skjer, fordi hunder reagerer på instinkt, så det er mer naturlig for dem å få en beskjed, som er klar og tydelig for så å lystre det. Dersom hunden er selvsikker dvs dominant vil den prøve seg litt flere ganger enn det en underdaning hund ville gjort. tror det skulle gi et svar på hvordan hunder reagerer inad i naturlig flokk. 

Maries:

Jeg må bare lufte noen tanker her!

.........

Og det irriterer meg, og også gjør meg ganske lei meg at folk bevisst eller ubevisst avler på hunder med dårlig gemytt, bare fordi den er liten. Hva gjør det mer greit at en liten hund er skeptisk enn en stor??

Må si meg enig i mye av innlegget ditt. Jeg har forøvrig også en hund som regnes som "mini" eller "liten" (rett under 10 kg). Min har ingen utagering eller plagsom atferd overfor andre, men vi har møtt vår del av de på tur, ja...! Så jeg har tenkt på temaet mange ganger.

Tenkte på nettopp dette med hva man "tillater" en liten hund å gjøre, kontra en stor, da jeg var ute på tur med hunden min tidligere i dag.

Vi møtte en Jack Russel, en såkalt liten rase. Det luktet trøbbel lang vei, det så jeg... Heldigvis var den i bånd (som min). Den la seg ned på bakken og nistirret da den fikk øye på oss på lang avstand. Da vi var kommet på høyde med dem og ved siden av dem, spratt den opp og gikk til "angrep" mens den bjeffet og knurret hysterisk. Den var sinna, den! Hadde det vært en schäfer eller noe, hadde den kanskje blitt avlivet pga atferdsproblemer!

Men siden den er liten, håndterbar og kontrolllerbar i størrelse, så får den leve (i likhet med mange andre små illsinte bikkjer).

Det er iallefall veldig typisk - de små hunderasene får "lov" til å utagere på det viset uten å måtte bøte med livet. Drittbikkjer får leve fordi de er små, liksom.

MonaO:

Men siden den er liten, håndterbar og kontrolllerbar i størrelse... 

Jeg tror det er mye sannhet i dette; vi møter vår dose med iltre småhunder i området her vi bor og det er klart det ikke er et like "stort problem" når de utagerer med sine 5 - 10 kg som hvis min på 25 kg hadde gjort det. Fordi de ikke oppfattes som en trussel på samme måte; blir det for gæli tar du jo bare bikkja under armen og går. Og dermed er det kanskje et mer levelig problem enn om man har større hund?

Jeg får spørre de av dere som mener en del småhundeiere ikke gjør noe med det utagerende lille monsteret sitt i bånd, hva hadde dere likt og se ble gjort i disse situasjonene? At den lille ble korrigert kraftig? Eller hva tenker dere?

Misky:

Jeg får spørre de av dere som mener en del småhundeiere ikke gjør noe med det utagerende lille monsteret sitt i bånd, hva hadde dere likt og se ble gjort i disse situasjonene? At den lille ble korrigert kraftig? Eller hva tenker dere?

Misky:

Jeg får spørre de av dere som mener en del småhundeiere ikke gjør noe med det utagerende lille monsteret sitt i bånd, hva hadde dere likt og se ble gjort i disse situasjonene? At den lille ble korrigert kraftig? Eller hva tenker dere?

De her i nabolaget gjøres det ingenting med. Annet enn èn eier som sporenstreks snur og løper andre vei når knotten og jeg kommer gående (som jo også virker som litt upraktisk), er det eneste jeg ser eiere som smiler av situasjonen. Litt sånn "hva skal man gjøre" - holdning. Jeg ville vel ha jobbet med det, hadde min hund utagert på den måten ville det vel ha kommet et krav om munnkurv på han ved lufting.

syvendefar:

 

Misky:

 

Jeg får spørre de av dere som mener en del småhundeiere ikke gjør noe med det utagerende lille monsteret sitt i bånd, hva hadde dere likt og se ble gjort i disse situasjonene? At den lille ble korrigert kraftig? Eller hva tenker dere?

Tja. Begynne å trene på vanlig oppførsel, kanskje?

 

Jo, men hvordan? Møter du på et lite gneldretroll med eier, hvordan vil du at vedkommende skal gå fram så du føler noe blir gjort med utageringen?

Misky:

 

syvendefar:

 

 

Misky:

 

Jeg får spørre de av dere som mener en del småhundeiere ikke gjør noe med det utagerende lille monsteret sitt i bånd, hva hadde dere likt og se ble gjort i disse situasjonene? At den lille ble korrigert kraftig? Eller hva tenker dere?

Tja. Begynne å trene på vanlig oppførsel, kanskje?

 

 

 

Jo, men hvordan? Møter du på et lite gneldretroll med eier, hvordan vil du at vedkommende skal gå fram så du føler noe blir gjort med utageringen?

LaVofs:

 

Misky:

 

 

syvendefar:

 

 

Misky:

 

Jeg får spørre de av dere som mener en del småhundeiere ikke gjør noe med det utagerende lille monsteret sitt i bånd, hva hadde dere likt og se ble gjort i disse situasjonene? At den lille ble korrigert kraftig? Eller hva tenker dere?

Tja. Begynne å trene på vanlig oppførsel, kanskje?

 

 

 

Jo, men hvordan? Møter du på et lite gneldretroll med eier, hvordan vil du at vedkommende skal gå fram så du føler noe blir gjort med utageringen?

 

I hvert fall ikke ta lett på det. Alt for mange hundeeiere, både store og små hunder, Det verste jeg ser er hundeeiere som bare ler av det hele, spøker og fjaser.  

 

Er det virkelig så mange som spøker og fjaser når sin lille hund utagerer?

Hadde jeg klypt min i nakkeskinnet når hun utagerer, til hun hyler av smerte, da hadde jeg sikkert skremt vettet av de hun utagerer på. Hadde jeg fort snudd og gått motsatt vei hadde vel vedkommende tenkt at jeg var LIVREDD for hunden dems, så hva skal en gjøre? Det er jo ikke akkurat en Win Win situasjon...

Misky:Er det virkelig så mange som spøker og fjaser når sin lille hund utagerer?

Hadde jeg klypt min i nakkeskinnet når hun utagerer, til hun hyler av smerte, da hadde jeg sikkert skremt vettet av de hun utagerer på. Hadde jeg fort snudd og gått motsatt vei hadde vel vedkommende tenkt at jeg var LIVREDD for hunden dems, så hva skal en gjøre? Det er jo ikke akkurat en Win Win situasjon...

syvendefar:

 

Strengt tatt behøver du vel ikke gjøre noen av delene - men det forutsetter at du allierer deg med noen som har en "stødig" hund som du kan trene sammen med.

 

Problemet er bare at allierte hundevenner man kan trene med, og bli kjent med, får en annen mottagelse enn fremmede man også må forholde seg til. Litt på samme måte som med kattene hundene kjenner - de går det helt OK med, men møter man nye katter i nye omgivelser blir ofte reaksjonen helt annerledes.

Poenget mitt er egentlig at man må ta høyde for at noen raser, gjerne en del av de små, er litt skrudd sammen på en annen måte - og da blir det litt vanskelig å si at man har mislykkes som eier hvis den lille ikke oppfører seg som en lydig, rolig og stille førerhund... :)

Bare mine tanker rundt emnet, for det ble litt av en overgang å gå fra stor hund til bitteliten :)

Misky:

LaVofs:

 

Misky:

 

 

syvendefar:

 

 

Misky:

 

Jeg får spørre de av dere som mener en del småhundeiere ikke gjør noe med det utagerende lille monsteret sitt i bånd, hva hadde dere likt og se ble gjort i disse situasjonene? At den lille ble korrigert kraftig? Eller hva tenker dere?

Tja. Begynne å trene på vanlig oppførsel, kanskje?

 

 

 

Jo, men hvordan? Møter du på et lite gneldretroll med eier, hvordan vil du at vedkommende skal gå fram så du føler noe blir gjort med utageringen?

 

I hvert fall ikke ta lett på det. Alt for mange hundeeiere, både store og små hunder, Det verste jeg ser er hundeeiere som bare ler av det hele, spøker og fjaser.  

 

 

Er det virkelig så mange som spøker og fjaser når sin lille hund utagerer?

Hadde jeg klypt min i nakkeskinnet når hun utagerer, til hun hyler av smerte, da hadde jeg sikkert skremt vettet av de hun utagerer på. Hadde jeg fort snudd og gått motsatt vei hadde vel vedkommende tenkt at jeg var LIVREDD for hunden dems, så hva skal en gjøre? Det er jo ikke akkurat en Win Win situasjon...

Men det er det jo ikke for noen som har en utagerende hund? En win-win situasjon, mener jeg. Men man jobber jo med ting uansett, hva folk måtte syns og tro er vel likegyldig. Og de fleste av oss trener vel uten å fysisk straffe hunden vår for uønsket atferd?

Topphopp:

 

 

Ofte er det lederen som ikke ønsker ustabil adferd (type nervøs, anspent, utrygg, usikker osv) i flokken, da det skaper ubalanse. Naturligvis, vet vi at hunder ikke kan snakke, så de lager ikke lyd når de mener noe/noen bør roe seg ned. De korrigerer med fysisk berøring og kroppspråk. Men, det er jo viktig å se på dynamikken i flokken din også, for hvis ingen av hundene reagerer på at hun bjeffer, tyder det på at de er nokså underdanige og ikke orker å bry seg om det. :b 
Men dersom de bryr seg så kan det komme signaler og "stille advarlser" før de gjør noe med det. Det eneste jeg skal fram til er at i hundeverdenen og hundespråket så finnes det ingen forhandlinger, ting bare skjer, fordi hunder reagerer på instinkt, så det er mer naturlig for dem å få en beskjed, som er klar og tydelig for så å lystre det. Dersom hunden er selvsikker dvs dominant vil den prøve seg litt flere ganger enn det en underdaning hund ville gjort. tror det skulle gi et svar på hvordan hunder reagerer inad i naturlig flokk. 

Råder deg til å lese endel om moderne hundetrening og hva treningen baserer seg på. Dette er ganske gammeldags og dårlig tolkning av hundespråk spør du meg.

Og dropp CM hvis du ser på han :)

Misky:

Jeg får spørre de av dere som mener en del småhundeiere ikke gjør noe med det utagerende lille monsteret sitt i bånd, hva hadde dere likt og se ble gjort i disse situasjonene? At den lille ble korrigert kraftig? Eller hva tenker dere?

Dette her er ganske interessant. Jeg jobber alltid med min hund når vi møter en fremmed hund på gata, jeg trener kontakt og roser henne når hun er stille. Men av og til dukker det opp en hund rundt hjørnet som kommer så brått på at både jeg og hunden skvetter - og hun bjeffer som et lite monster mens jeg bare drar henne med meg. For det går ikke an å trene i en sånn situasjon, da er det bare å komme seg bort.

Og da blir jeg nok sett på som en som "ikke bryr seg". Men jeg gjør jo det :)

Så synes ikke man skal tro stygt om alle hunde-eiere som har små utagerende hunder. For det er noen som bryr seg, selv om det ikke ser sånn ut.

Men man har jo også de som ler det bort, og som slipper sin gneldrende sinna hårball bort til oss i flexibånd.

Maries: Dette her er ganske interessant. Jeg jobber alltid med min hund når vi møter en fremmed hund på gata, jeg trener kontakt og roser henne når hun er stille. Men av og til dukker det opp en hund rundt hjørnet som kommer så brått på at både jeg og hunden skvetter - og hun bjeffer som et lite monster mens jeg bare drar henne med meg. For det går ikke an å trene i en sånn situasjon, da er det bare å komme seg bort.

syvendefar:

 

Maries: Dette her er ganske interessant. Jeg jobber alltid med min hund når vi møter en fremmed hund på gata, jeg trener kontakt og roser henne når hun er stille. Men av og til dukker det opp en hund rundt hjørnet som kommer så brått på at både jeg og hunden skvetter - og hun bjeffer som et lite monster mens jeg bare drar henne med meg. For det går ikke an å trene i en sånn situasjon, da er det bare å komme seg bort.

Jeg tror det skal mer til av trening enn tilfeldige møter på gata. For min egen del tror jeg på kontrollert trening i kjente omgivelser som man selv i stor grad kan påvirke og styre. Akkurat som i serien med Cesar Milan - for det er vel ingen som tror at han jobber uten å ha kontroll med hver minste detalj? :)

 

 

Joda, absolutt enig i det. Og jeg trener ofte i kontrollerte omgivelser, blant annet hos hundeklubben.

Men vi går turer ute vi skjønner du ;) Og det er det visst ikke bare jeg som har hund som gjør! Og da treffer vi på fremmede hunder ganske ofte. Så da er det like så greit å putte godbiter i lomma før man går ut døra og forberede seg på at omtrent hver situasjon med møtende hund er en trenings-situasjon!

Min erfaring er at små hunder får en helt annen oppdragelse enn en stor hund. men ja tror nok små hunder som biter og er litt agressive generelt får lov å leve og blir brukt videre i avl.

Misky:

Poenget mitt er egentlig at man må ta høyde for at noen raser, gjerne en del av de små, er litt skrudd sammen på en annen måte - og da blir det litt vanskelig å si at man har mislykkes som eier hvis den lille ikke oppfører seg som en lydig, rolig og stille førerhund... :)

Bare mine tanker rundt emnet, for det ble litt av en overgang å gå fra stor hund til bitteliten :)

Jerko:

 

Misky:

 

Poenget mitt er egentlig at man må ta høyde for at noen raser, gjerne en del av de små, er litt skrudd sammen på en annen måte - og da blir det litt vanskelig å si at man har mislykkes som eier hvis den lille ikke oppfører seg som en lydig, rolig og stille førerhund... :)

Bare mine tanker rundt emnet, for det ble litt av en overgang å gå fra stor hund til bitteliten :)

 

Jeg er ikke spesielt enig i at en del av de små er skrudd sammen så veldig mye annerledes enn de større rasene, da hopper jeg elegant over de som er avlet ihjel både mentalt og fysisk. Det å tilrettelegge for læring er det samme om hunden er liten eller stor, uansett må en tilrettelegge ut fra det enkelte individ. Og ja jeg har litt erfaring med de små også:)

 

Jeg har litt erfaring med de store også :) Og jeg tør påstå at utgangspunktet for læring varierer en del, selv om læringslovene er stort sett de samme :P

Jerko:

 

Misky:

 

Poenget mitt er egentlig at man må ta høyde for at noen raser, gjerne en del av de små, er litt skrudd sammen på en annen måte - og da blir det litt vanskelig å si at man har mislykkes som eier hvis den lille ikke oppfører seg som en lydig, rolig og stille førerhund... :)

Bare mine tanker rundt emnet, for det ble litt av en overgang å gå fra stor hund til bitteliten :)

 

Jeg er ikke spesielt enig i at en del av de små er skrudd sammen så veldig mye annerledes enn de større rasene, da hopper jeg elegant over de som er avlet ihjel både mentalt og fysisk. Det å tilrettelegge for læring er det samme om hunden er liten eller stor, uansett må en tilrettelegge ut fra det enkelte individ. Og ja jeg har litt erfaring med de små også:)

 

Altså, jada, det er forskjell i gemyttet på alle forskjellige raser, men det skal aldri være verken normalt eller ok med en hund som er nervøs av seg, gneldrer over hver minste ting og på alle fremmede/"skumle" ting, glefser etter folk o.l.

Selvsagt skjer det jo at noen hunder blir slik, enten grunnet genetikk eller miljø, men en slik hund skal iallefall aldri brukes i avl videre, eller generaliseres som stabil eller normal for rasen, da har det skjedd noe totalt feil, mener nå jeg selv.

Havanaislove:

Jerko:

 

Misky:

 

Poenget mitt er egentlig at man må ta høyde for at noen raser, gjerne en del av de små, er litt skrudd sammen på en annen måte - og da blir det litt vanskelig å si at man har mislykkes som eier hvis den lille ikke oppfører seg som en lydig, rolig og stille førerhund... :)

Bare mine tanker rundt emnet, for det ble litt av en overgang å gå fra stor hund til bitteliten :)

 

Jeg er ikke spesielt enig i at en del av de små er skrudd sammen så veldig mye annerledes enn de større rasene, da hopper jeg elegant over de som er avlet ihjel både mentalt og fysisk. Det å tilrettelegge for læring er det samme om hunden er liten eller stor, uansett må en tilrettelegge ut fra det enkelte individ. Og ja jeg har litt erfaring med de små også:)

 

Altså, jada, det er forskjell i gemyttet på alle forskjellige raser, men det skal aldri være verken normalt eller ok med en hund som er nervøs av seg, gneldrer over hver minste ting og på alle fremmede/"skumle" ting, glefser etter folk o.l.

Selvsagt skjer det jo at noen hunder blir slik, enten grunnet genetikk eller miljø, men en slik hund skal iallefall aldri brukes i avl videre, eller generaliseres som stabil eller normal for rasen, da har det skjedd noe totalt feil, mener nå jeg selv.

Men tenk så foskjellige rasene er? Maltesern f.eks ELSKER folk som regel, men scorer oppimot full pott på bjeffometeret ifølge litteraturen, er da gneldring et problem eller noe man nesten bare må akseptere? Andre raser er totalt forskjellige, f.eks Rottehunden som egentlig ikke gidder ofre fremmede så mye som et blikk før hun stirrer opp på matmor i ren trofasthet. Også en bjeffert, men mest som varsler.

Hva er malen alle hunder burde plasseres i for og ikke være en uoppdragen gneldrebikkje?

Beklager jeg blir litt filosofisk, men er bare en enorm tilhenger av raseforskjeller :)

Misky:

Men tenk så foskjellige rasene er? Maltesern f.eks ELSKER folk som regel, men scorer oppimot full pott på bjeffometeret ifølge litteraturen, er da gneldring et problem eller noe man nesten bare må akseptere? Andre raser er totalt forskjellige, f.eks Rottehunden som egentlig ikke gidder ofre fremmede så mye som et blikk før hun stirrer opp på matmor i ren trofasthet. Også en bjeffert, men mest som varsler.

Hva er malen alle hunder burde plasseres i for og ikke være en uoppdragen gneldrebikkje?

Beklager jeg blir litt filosofisk, men er bare en enorm tilhenger av raseforskjeller :)

Å godta varsling fra slike raser er jo en ting (når det faktisk kommer noen på døra), enn å ha en hund som bjeffer over hver minste ting?

Havanais er da ikke så veldig forskjellig fra Malteser f.eks, men her er ikke noe slikt et tema en gang, da det så å si aldri kommer en eneste lyd fra han, men banker det på døren eller ringer på, kommer det etpar bjeff til han ser vedkommende. Det synes jeg er helt normalt, men gneldring - nei.