Jeg har fulgt med på artiklene i Canis og Tjenestehund av Doctermann og Fossli, om bruken av uttrykket "drifter".

Og jeg føler jeg har falt helt av lasset.. Er det så mye misoppfatninger og feilforklaringer ute og går? Jeg har jo aldri tenkt at MIN oppfatning kan være feil, eller at noen kan mene noe annet. (..;) Uten at jeg skal prøve meg på noen definisjon. Og jeg mener nå fremdeles at den er fornuftig, logisk og den beskriver det jeg trenger å vite. Fosslis uttalelse om at det ene ikke nødvendigvis utelukket det andre fungerer veldig fint for meg også?

Har dere endret oppfatning eller bruk av begrepet drifter? Hvorfor og hvordan?

Jeg har lyst å følge denne diskusjonen, men da jeg ikke har noen av bladene har jeg egentlig ingen anelse om hva grunnlaget er.

Du har ikke lyst å gi en kort introduksjon til hva artikkelforfatterne mener, og hva du mener? Jeg har en stund ønsket meg en skikkelig definisjon på hva drifter er, og hvordan man kan bruke dem i trening - for det jeg har hørt så langt har bare vært tilknyttet abstrakt lederskapssvada og har vært veldig lite matnyttig. Så en seriøs diskusjon på det hadde ikke vært så dumt, hvis jeg bare hadde skjønt grunnlaget ;)

Jeg har muligens lest Doctermanns artikkel. Er en stund siden den kom ut, ikke sant?

Men ellers enig med Maturin, en saklig diskusjon hadde vært supert.

Er dette det samme som kalles "drive" på engelsk?

Det var en diskusjon om dette i et utenlandsk forum en gang, og Schutzhund Australia synes jeg forklarer fint forskjellen på drive og sharpness:

The most useful drives for working dogs are those we can manipulate as trainers to motivate the dog to reach our predetermined human goals. One of the most common of the drives and instincts utilised in the Schutzhund is the PREY DRIVE.  This is a less than critical but highly motivational drive that despite all its explosive hallmarks it is a non-aggressive drive in its essence. This drive is ideal for building confidence in young dogs for motivational-based work.

Prey drive will calm grip on the sleeve and accommodate positive learning experiences, although its drawback is this is a drive that “wears out” if overused. (Example is that of a ball-mad dog which will eventually get tired of chasing the ball if it is thrown enough times.) Like all natural drives, prey drive can be enhanced or suppressed by the quality of the training.  

SHARPNESS is a term that is commonly misunderstood to the extent it creates a negative impression.  Sharpness is a dog’s readiness to react in a hostile manner to real or imagined threats and stimuli.  As trainers, when analysing this, it can be understood that too little sharpness is just as undesirable as too much.  A medium level of sharpness is ideal in a good Sportdog. An ideally sharp dog is more likely to recognise and react to real threat. 

A trait indispensable to the working dog is its predisposition for COURAGE. Canine courage is an instinctive reaction and not a deliberate action to actively stand up to a threat and even to move against that threat, if necessary. Dogs with little or no courage, regardless of how much “sharpness” or “prey drive” they might possess, will withdraw from confrontations involving serious conflict. Without courage, a “sharp” dog may make a good watch dog, but never a trustworthy and reliable Schutzhund.

og:

Drives are instinctive, motivational forces that "drive" a dog to specific actions or behaviours. They are used to give value to what we want the dog to do and to bridge unexpectedly alarming experiences that might incur in the learning process. This is a deeply complex subject that has as much to do with understanding genetics and the laws of inheritance as with understanding the practicalities involved in their selection and use. 

In a nutshell, dogs are motivated by inherent "drives", that, as a wild animal, would ensure their survival.

Jo, Doctermanns artikkel komvel først ut i Canis i 2010, og ble deretter trykket igjen i Tjenestehund (forrige nummer var det vel, nr 1 2012?) og Fossli skrev sin artikkel som kom ut i den siste utgaven av Canis, og som kommer i neste Tjenestehund.

Ja.. Jo. Doctermann skriver såvidt jeg tolker det, at begrepet drifter er så uanvendelig at det ikke er brukendes, det er bare noe vi tror at hunden har i hodet, uten at vi kan vite det (hypotetisk) og at man heller må forholde seg til det man faktisk kan se. Den har vært diskutert her før fant jeg ut etter et forsøk på å finne artiklene online, da den kom ut i 2010: http://www.canis.no/innlegg.php?nr=108097&vside=1

Fossli peker på en del som ser ut til å være poeng som har forsvunnet i oversettelsen i en del av kildene til Doctermann, og mener at begrepet er anvendelig, om enn ikke så presist som atferdsanalyser.

Kanskje noen andre kan utdype dem litt mer? :)

Desverre er ikke alt "forklart" i etologien slik at drifter er noe udefinert, men jeg tenker på det slik.

Drift = lysten til noe

Lysten til å jakte ett bytte sier noe jaktdrift

Byttedrift sier noe om å nedlegge/eie ett bytte. På en måte kan det i etologien sammenlignes med Resource holding potential (RHP)

Kampdrift. Hundens lyst til å kampe om en ressurs.

Hundens evne til å bli sint sier også noe om driftsnanlegget til en hund. En hund som skal jakte, nedlegge og ta ilvet av et bytte må ha nok aggresjon i seg til at den klarer å nedlegge det. Da spiller man gjerne på ord som forsvarsdrift, byttedrift, aggresjonsdrift m.m

tab:

Hundens evne til å bli sint sier også noe om driftsnanlegget til en hund. En hund som skal jakte, nedlegge og ta ilvet av et bytte må ha nok aggresjon i seg til at den klarer å nedlegge det. Da spiller man gjerne på ord som forsvarsdrift, byttedrift, aggresjonsdrift m.m

Jeg er bare helt nødt til å vaske hus nå, men jeg gleder meg til å logge på igjen, for nå klødde det i pekefingeren! :-p

For å kunne drepe ett bytte må hunden ha aggresjon i seg. Den må være "sint" nok til å hente frem de ressurser som skal til for å drepe byttet. I forkant av felling av byttet har man jakten hvor "aggresjonen" ikke er så fremtredende.

Jaktlysten (drift) brukes hvertfall mye her i gården og kombineres med lekslyst hvor aggresjon ikke er "tema" Da får vi det vi kaller "jaktlek" det vil si at hunden jager f.eks en fille og får lov til å gripe denne. Men hunden skjønner selvfølgelig forskjellen på "bytte" og "BYTTE" som i at byttet skal nedlegges og drepes. Det vi "personer" ser kan være forsvar av bytte og da kommer også forsvarsaggresjonen til syne i form av bytteforsvar... Men jah.. kan være litt komplisert dette :D

Tja.. hvor skal man begynne. I sportshundverden så er det poengene som teller. En SINT hund som skal "drepe" figuranten er mindre kontrollerbar enn om den er i jaktfunksjonen. Ergo så er det mange som kun ønsker å ha hunden i jaktfunksjon fordi det da er mer kontrollerbart og man får fine slipper i bitearbeidet som er svært svært viktig. En hund som er aggresiv og har høyt forsvar fordi den anser figurant som en trussel vil være vanskeligere å kontrollere, men dog ikke umulig.

Så langt har jeg i all hovedsak kun trent hunden i jaktfunksjonen og i byttedrift funksjonen. Jeg vet at jeg kan hente frem aggresjon i en reell situasjon og da ser man at hunden enten velger å "flykte" eller å ta opp kampen. Tjenestehunder må ha evnen til å bli sint fordi trusselen kan være stor. En sportshund trenger nødvendigvis ikke å bli sint for å gjøre jobben. Man benytter derfor bitearmen, puta, heldrakten som en svær bitepølse som er synonymt med belønning.

tab:For å kunne drepe ett bytte må hunden ha aggresjon i seg. Den må være "sint" nok til å hente frem de ressurser som skal til for å drepe byttet. I forkant av felling av byttet har man jakten hvor "aggresjonen" ikke er så fremtredende.

Mvjnz:

Er dette det samme som kalles "drive" på engelsk?

Det var en diskusjon om dette i et utenlandsk forum en gang, og Schutzhund Australia synes jeg forklarer fint forskjellen på drive og sharpness:

The most useful drives for working dogs are those we can manipulate as trainers to motivate the dog to reach our predetermined human goals. One of the most common of the drives and instincts utilised in the Schutzhund is the PREY DRIVE.  This is a less than critical but highly motivational drive that despite all its explosive hallmarks it is a non-aggressive drive in its essence. This drive is ideal for building confidence in young dogs for motivational-based work.

Prey drive will calm grip on the sleeve and accommodate positive learning experiences, although its drawback is this is a drive that “wears out” if overused. (Example is that of a ball-mad dog which will eventually get tired of chasing the ball if it is thrown enough times.) Like all natural drives, prey drive can be enhanced or suppressed by the quality of the training.  

SHARPNESS is a term that is commonly misunderstood to the extent it creates a negative impression.  Sharpness is a dog’s readiness to react in a hostile manner to real or imagined threats and stimuli.  As trainers, when analysing this, it can be understood that too little sharpness is just as undesirable as too much.  A medium level of sharpness is ideal in a good Sportdog. An ideally sharp dog is more likely to recognise and react to real threat. 

A trait indispensable to the working dog is its predisposition for COURAGE. Canine courage is an instinctive reaction and not a deliberate action to actively stand up to a threat and even to move against that threat, if necessary. Dogs with little or no courage, regardless of how much “sharpness” or “prey drive” they might possess, will withdraw from confrontations involving serious conflict. Without courage, a “sharp” dog may make a good watch dog, but never a trustworthy and reliable Schutzhund.

og:

Drives are instinctive, motivational forces that "drive" a dog to specific actions or behaviours. They are used to give value to what we want the dog to do and to bridge unexpectedly alarming experiences that might incur in the learning process. This is a deeply complex subject that has as much to do with understanding genetics and the laws of inheritance as with understanding the practicalities involved in their selection and use. 

In a nutshell, dogs are motivated by inherent "drives", that, as a wild animal, would ensure their survival.

Det Doctermann stiller spørsmål ved er hele nytten betegnelsen "drift". Hun henviser til Raiser og boken "Forsvarshunden". "Her finner man en rekke drifter beskrevet: byttedrift, forsvarsdrift, agressjonsdrift, og kampdrift. Raiser beskriver byttedriften som innstinktshandlinger som utløses av byttets atferd, men sier samtidig at: byttedriften hører til de instinkter som kan læres!!! (jeg synes ikke tre utropstegn gjør seg i noe som skal presenteres som seriøst, men det er jo noe helt annet) Raiser er jo allerede her ute på litt tynn is sett fra et vitenskapelig synspunkt. For hva er et instinkt? Jo: den enkleste definisjonen på instinkt er atferd som er lik hos alle individer av en art og IKKE er tillært av det enkelte individ. Så å prate om byttedrift som et instinkt som kan læres er veldig forvirrende (og feilaktig). Og dessuten er denne atferden slett ikke ensartet hos hunden som art." Videre: "Det som ikke er særlig logisk her er  at det på den ene siden tales om instinktiv ikke-lært atferd som utløses og i nesten samme setning at drifter kan fremmes- altså forandres som følge av trening"

Konklusjonen er at det dreier seg om medfødte atferdstrekk, og at de dermed er operante. "Hvis vi jobber med hovedfokus på hva man tror UTLØSER atferden- altså jobber med den som om den er en refleksatferd- så mener jeg at man har fokus på feil sted, fordi man så lett kommer til å overlate forsterkningsbetinglesene til tilfeldighetene, og hvis det er forsterkning eller manglende sådan som avgjør om vi ser atferden igjen eller ikke, ja så har man skutt seg selv i foten. Og det er akkurat dette driftsteorien tilslører." Sitat slutt.

tab:

Desverre er ikke alt "forklart" i etologien slik at drifter er noe udefinert, men jeg tenker på det slik.

Drift = lysten til noe

Lysten til å jakte ett bytte sier noe jaktdrift

Byttedrift sier noe om å nedlegge/eie ett bytte. På en måte kan det i etologien sammenlignes med Resource holding potential (RHP)

Kampdrift. Hundens lyst til å kampe om en ressurs.

Hundens evne til å bli sint sier også noe om driftsnanlegget til en hund. En hund som skal jakte, nedlegge og ta ilvet av et bytte må ha nok aggresjon i seg til at den klarer å nedlegge det. Da spiller man gjerne på ord som forsvarsdrift, byttedrift, aggresjonsdrift m.m

Jeg minnes (skulle ønske jeg husket at annet like lett som jeg husker det jeg leser om hund.. :-) at du fortalte om en malle du figurerte for som fløt på driftene. Den var utilgjengelig og usosial, men den gikk på med busta opp og brumming likevel. Sånn en, liknende ihvertfall, hadde jeg. Nå har jeg aldri trent bitearbeid, men samme viste seg med runderingstrening og ren lek med figuranter. Hunden hadde sosial angst, og hadde vel en komfortsone på ca 5 meter, varierende, før hun angrep (på egenhånd, uten kommando om fot, bli ect.). Men om mennesket hadde en bitefille.. Da bare KLARTE hun ikke la være å gå i den og kampe. Med busta opp og brummingen som fortalte at hvis figuranten gjorde en for brå bevegelse nå så var det ikke bitefilla som ble bitt i lenger, spesielt om fig. gav øyekontakt. Nå forstod jeg at den du snakket om ikke hadde redsler, slik som min, men da har du ihvertfall en ide om hvor jeg vil hen.

Så kan man snakke om premack, verdien man har lagt i arm eller fille, og finne masse logiske og mulige forkalringer. Problemet med min nervebunt var bare at det hadde jeg ikke gjort. Hun synes fra dag 1 at den filla var det gøyeste i verden. Selv når hun ble presentert for det skumleste, så kunne hun bare ikke annet enn å gå i. Hvor kom DEN verdien fra? Kontra andre hunder som slipper om man hoster litt høyt?

For meg er det soleklart at dette er genetisk. Det er like soleklart at det er fullt mulig å bygge opp eller rive ned. Er det ikke dette fuglehundeiere snakker om, RIOS og hvor vanskelig det er for hunden VIL så gjerne, det er da jaktdrift? Som amstaffen sloss i en djevelsk aggressjonsdrift, som mallen som kamper..

Jeg har ikke noe behov for å benytte eller benevne disse driftene annet enn i forbindelse belønning (og lesing av diverse hundemateriell har jeg funnet ut) for min del, det er kanskje derfor jeg ikke ser problemet med bruken av betegnelsen. Men jeg vet også veldig godt at hunden trenger ikke ha lært noe som helst har den sterke nok drifter- det er ikke vanskelig å få kanphunden til å hisse seg opp og ryke på en stakkars hund, det er ikke vanskelig å få en malle til å leke, og det er ikke vanskelig å få mynder til å jage katter. Altså. Det er derimot verre å få mynden til å ryke på amstaffen som logrer og demper, og amstaffen til å jakte. Den "medfødte bagasjen" jeg leser om altså. Det kan jeg også godt kalle det.

SAMTIDIG mener jeg at de er svært mulig å påvirke. Det er ingen konstant faktor som hunden bare gjør uavhengig av alt annet. Man tester valper for å få vite noe om mentaliteten deres. Men den testen er ingen garanti for noe som helst, den sier bare noe som valpen der og da. Hva man evt. må ta med seg videre. Man kan lære hunden  å leke, og man lærer hunden å stå i ro når fuglen letter, man lærer badasspiten at hunder faktisk kan være ganske hyggelig. Det trenger ikke hete instinkt for min del, jeg skal som sagt ikke prøve meg på noen definisjon. Men jeg SER det jo med egne øyne, dette tidligere drifter og nå medfødte atferdstrekk. At de er operante må jo bare være halve sannheten, de er foranderlige i forbindelse med læring yes, men det er da noe de er født med en viss mengde av også?

Jeg mener, når toka mi ser en katt som løper, så SER jeg jo hva som skjer i hodet hennes lenge før en evt. start, på kroppsspråket. Akkurat som når ballen kommer frem. Jeg kan faktisk forsterke/straffe/reagere før en evt. jakt starter- til og med med belger. Og gudene skal vite hvo mye mer trening det kreves før man kan kalle inn en belger fra kattejakt enn en amstaff, enn så mye mer egnet belgeren skal være både til samarbeid og lærevillighet. Skal vi kalle det medfødte atferdstrekk nå tro? Jeg vet med meg selv at jeg kommer til å legge det samme i det som i drifter, men det spiller ikke så stor rolle hva man kaller det for min del. Bikkja forandrer seg jo ikke.

Hva tror dere? Er jeg helt på jordet? Hvor er det jeg ikke oppfatter? Hm.

ordet brukes helt feil:)

Bytt ut drift med LYST og man har begreper som ikke er missvisende?

Kamplyst ,byttelyst,j aktlyst osv.

Det hundene utviser er en kombinasjon av "alt" som ligger der.

Drift blir feilaktig brukt som "intensiteten" eller styrken i. Og den er regulerbar:) og den er varierende.

Drift er det iboende. Det underliggende. Og hvorledes det styres vidre er Mynden et greit eksempel på i jaktsituasjoner. Det er så få "hjemme" der (unnskyld utrykket) at driften står litt uimotsagt (av annet) samme hos enkelte polare hunder og urhundtyper.

Mens førerorienterte hundetyper har så mye læring og så mye forståelse og tilpasning innabords at det de utviser er et resultat av formingen av. 

Så i stedetfor å si en hund er "driftsterk" er det bedre å si den er potent. Har mye guts og vilje. Og stor kapasitet for læring.

Lille selskapshatten min har sterke drifter på det meste. Både jakt, bytte og kamp, for ikke å snakke om FORSVAR:) ligger alt for langt fremme. Og det skyldes et uforsvarlig gemytt. Han har noeslags forhøyet aggresjon i "driftssystemet" sitt. Men han er ikke aggresiv i vanlig forstand. Dvs. i forhold til hunder eller mennesker. Medmindre han blir "sint" i forhold til en av de mange "driftene" sine. At han er såpass lydhør som han er skyldes antageliog at også tilknytningen til meg er forhøyet. Og inngår i driftene hans:)

Jeg ble både lattermild og litt klokere (på han) da jeg leste at derfinisjonen på et sykelig forhøyet ressursjforsvar var temmelig identisk med definisjonen på "sosial dominansaggresjon".

Han er på en måte reinkarnasjonen av alle gamle myter om dominans og rangstiger:) helt uavhengig av at sånnt ikke eksisterer hos oss. Det eksisterer i hans hode. Og snur jeg ryggen til han med den store hannen i nærheten tar det han to minutter å sprute sine edle dråper utover kjempen ved to jukk på halen hans:) og det skyldes absolutt ikke sterk kjønnsdrift:) den er faktisk nokså moderat.

Kamplysten derimot er såpass heftig at han tyner den store til bristepunktet i "nedværdigelse".

Jeg har etterhvert sett at det jeg trodde var høyere jaktlyst hos en av mine bare var sterkere lekelyst. Selvom hun moret seg med å leke jakthund og ta stand osv. Så var det ingen som hadde større kjærlighet til byttedyrene enn henne. De gav henne utløp for lyster:) Og at hun brukte de iboendr "driftene" i den leken gjorde det ikke til mere alvor enn om det hadde vært døde gjenstander. Som noen aktiviserte for henne i lek.

Når en hund dras opp i for høyt stress, uavhengig av om det skjer ved egen hjelp eller med situasjonen eller eierens hjelp. Så er det forhøyet stress. Ikke forhøyet drift:)

For meg.

At driftene ligger "langt fremme" er det som kalles "sharpness".

Slik jeg tolker det er driftene de samme hos alle hunder, spise mat, jakte, ha sex osv, men hvor langt fremme de ligger kommer an på hvor skarp hunden er.

I sitatet mitt over beskrives skarphet slik: Sharpness is a dog’s readiness to react in a hostile manner to real or imagined threats and stimuli. 

Mvjnz:

Men jeg vet også veldig godt at hunden trenger ikke ha lært noe som helst har den sterke nok drifter- det er ikke vanskelig å få kanphunden til å hisse seg opp og ryke på en stakkars hund, det er ikke vanskelig å få en malle til å leke, og det er ikke vanskelig å få mynder til å jage katter. Altså. Det er derimot verre å få mynden til å ryke på amstaffen som logrer og demper, og amstaffen til å jakte. Den "medfødte bagasjen" jeg leser om altså. Det kan jeg også godt kalle det.

Det er dette som kalles "sharpness" i det første sitatet mitt. Ikke "Drive" (men det kan man nok diskuteres opp og ned i mente).

Hæ? Har du sitert riktig? Skarphet er hundens evne til å bli sint/aggressiv? "Sharpness is a dog’s readiness to react in a hostile manner to real or imagined threats and stimuli."

Nå så jeg det du har skrevet over, jeg tror jeg vile tolket det som: skarphet er hundens evne (beredskap) til å reagere på en fiendtlig/sint måte til en reell eller imaginær trussel og stimuli.

Jeg leste Fosslis artikkel og syntes den var bra. Det er vanskelig å komme med et annet beskrivende ord for drifter synes jeg. Lyst er en del av det men ikke alt. En hund kan ha veldig lyst til å utføre noe, men den har ikke det som skal til for å gjøre det. Drifter er kanskje heller en blanding mellom lyst og talent sånn jeg ser det. Noe mer av det ene og noe mer av det andre alt ettersom. Lyst kan jo også opparbeides ved trening, det kan ikke drifter. Talent derimot er noe som ligger der fra starten. Nei disse definisjonene er ikke så gode å forstå seg på. "Alle" vet hva man mener når man snakker om drifter, men og forklare det, se det er en annen sang:)

belle:

Jeg leste Fosslis artikkel og syntes den var bra. Det er vanskelig å komme med et annet beskrivende ord for drifter synes jeg. Lyst er en del av det men ikke alt. En hund kan ha veldig lyst til å utføre noe, men den har ikke det som skal til for å gjøre det. Drifter er kanskje heller en blanding mellom lyst og talent sånn jeg ser det. Noe mer av det ene og noe mer av det andre alt ettersom. Lyst kan jo også opparbeides ved trening, det kan ikke drifter. Talent derimot er noe som ligger der fra starten. Nei disse definisjonene er ikke så gode å forstå seg på. "Alle" vet hva man mener når man snakker om drifter, men og forklare det, se det er en annen sang:)

Vet nå alle hva disse driftene er om det ikke går å forklare det? Er ikke det da en viss sjanse for at man tvert i mot legger noe helt forskjellig i begrepet ut fra egen overbevisning? Selv har jeg en sånn ca formening om hva som menes, men det er ikke absolutt og jeg ville nok vært mye mer komfortabel med en tydeligere begrepsbruk. Jeg liker ikke å gjette eller å være usikker på hva som egentlig menes.

Bergljot: Jeg skrev "alle", ikke alle;) Jeg synes Fossli beskriver begrepet veldig bra. Noen ting kan bare ikke defineres med ett eller to ord tror jeg. Drifter er en såpass kompleks greie at det er en av de tingene. Drifter er på en måte en følelse og følelser er ganske diffuse til tider, når de skal beskrives. Men man vet det når man opplever det likevel.

belle:

Bergljot: Jeg skrev "alle", ikke alle;) Jeg synes Fossli beskriver begrepet veldig bra. Noen ting kan bare ikke defineres med ett eller to ord tror jeg. Drifter er en såpass kompleks greie at det er en av de tingene. Drifter er på en måte en følelse og følelser er ganske diffuse til tider, når de skal beskrives. Men man vet det når man opplever det likevel.

Joda, jeg så "alle", bare glemte det samme i eget innlegg :-P

Og det er ikke det at jeg er totalt uvitende om hva begrepet innebærer, men jeg foretrekker mer konkrete termer. Sånn at jeg er sikker på at jeg snakker om samme greia som den andre jeg snakker med :-)

Det du tenker på er kanskje overlevelsesinstinktet?

En drift vi vel alle har:) på en eller annen måte. Men jeg tror ikke akkurat matvrak er SKARPE hunder? Eller at hverken kjønnsdrift eller matlyst er noe slags form for skarphet:)

Hvis det er selvoppholdelsesdriftene våre du ser som felles for alle slags hunder? så er det vel felles for alle arter?

Men det har vel ingenting med begreper som byttedrift og forsvarslyst eller jaktlyst å gjøre? Det er ikke likt i alle sorter hunder.

Det du tenker på som "skarphet" her må vel være styrke eller mengde drift / lyst?

Som i graden av det?

Og selskapshatten er ikke skarp:) men han har sterke meninger:) Men de er utspekulert kontrollerte. Hjemme er han førstevaktmester i forhold til min styring av de andre hundene. Så nåde den som ikke lystrer.....meg:)

Ute blandt andre er han høflig til tusen, behersket og alt annet enn temperamentsfull. Han fremstår som flink og relativt sindig. Og det er vel nokså motsatt av skarp?

Mange hunder som omtales som i overkant skarpe er noe nærvøse og lettstressa.

Nå kom jeg på ordet tror jeg:) Kan man sammenligne drifter med pågangsmot?

Red. altså i sammenhenger som er tatt opp her.

For å sitere Terje Østlie så benytter han noen begreper ifm. mentaltesting

Når man mentaltester ser man etter følgende adferd.

- Tilgjengelighet - hundens lyst til å ta kontakt, samarbeid og lek med fremmede mennesker
- Jakt/kamplyst - viser hundens lyst til å jage og nedlegge ett bytte
- Sosial kamplyst - hundens lyst til å kjempe med eller mot noe/noen
- Temperament - viser hundens tilpasningsevne og nysgjerrighet
- Forsvarslyst - hundens lyst til å vise forsvarssignaler
- Skarphet - hundens evne til å bli sint

Vi må skille mellom iboende egenskaper som kommer med arv, og egenskaper som er tilegnet eller forsterket gjennom læring, erfaring og miljø.

For å koble dette mot drifter kan vi "tenke" på dette som at i f.eks IPO så ønsker vi å holde en hund i jakten, holde hunden i byttedriften men ikke kanalisere hunden inn i "forsvarsdriften" ... eller vice verca. Det å få en hund til å skifte "drifter" mellom å gå fra jaktmodus til kamp, til lydighet, til forsvarsdrift kalles i miljøene driftsveksling. Dette er jo begreper som ikke finnes i Etologien. Etologien har jo heller ikke svaret på alt desverre

Min hund Frank veksler veldig lett mellom jakt, byttedrift og kamplyst. Nå er det "lite" forsvar i Frank som vi benytter oss noe av, men han er "veldig" enkel til å skifte drift på. Noe som er en stor fordel da du da kan spille på "driftene" og få frem den "driften" du ønsker.

Når det kommer til forsvarslysten/aggresjonen i byttenedleggelse så MÅ hunden hente frem ekstra ressurser og "sinne" når den skal DREPE byttet. (Vi snakker ikke da om filler, bitepølser osv) men et ekte bytte. En hund som IKKE har dette vil ikke klare å drepe byttet og ville da i naturen ikke vært noen god jakter.

Jeg vet ikke om dette blir så mye klarere, men ...

tab:

Når det kommer til forsvarslysten/aggresjonen i byttenedleggelse så MÅ hunden hente frem ekstra ressurser og "sinne" når den skal DREPE byttet. (Vi snakker ikke da om filler, bitepølser osv) men et ekte bytte. En hund som IKKE har dette vil ikke klare å drepe byttet og ville da i naturen ikke vært noen god jakter.

Jeg vet ikke om dette blir så mye klarere, men ...

Lagt til: Jeg mener at når hunden er i flyt i riktig modus er ofte allerede de nøvendige ressurser på plass.