Hei!

Jeg har en Kinesisk Nakenhund på litt over ett år. Hannhund.

 Vi sliter en del i hverdagen når vi er ute på tur. Han er litt usikker/redd av seg og liker ikke biler, sykler (det meste med hjul og motor) og vil ikke hilse på fremmede mennesker. Da blir det en masse bjeffing, knurring, utfall og stress!

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med alt dette. Blir så sliten og deppa og føler jeg bruker all min energi på hunden! Det er ikke moro å gå en tur når du vet det bare blir bråk og mas rundt neste sving! Kommer det en bil litt for nære er det full brudulje med en gang. Hopping/jaging av bil med hysterisk bjeffing! Jeg har prøvd alt fra å være rolig, sette med ved han og roe ned. Til å holde han fast i bandet og si strengt nei. Ikke noe hjelper. Har tenkt å begynne å avlede med godbit og kontakt nå. Noen som har noen gode tips? Kan ikke gå langs traffikerte veier og er lei av å bare ta omveier for å unngå bråk.

Vi har sosialisert og trent masse siden han var liten. Har klart å trene bort redselen for andre hunder. Men alt det andre klarer jeg ikke få bort. Føler jeg er på grensen til å slite meg ut nå.

En annen ting som er et stort problem er at han er helt hysterisk når han er hjemme alene. Han har rett og slett separasjonsangst! Vi har øvet masse og han bare hyler og stresser. Jeg kan aldri være lenge borte uten å han "hundevakt". Noe som stort sett er vanskelig å få til. Føler meg veldig låst pga dette. Var jo ikke noe av dette jeg så for meg da jeg fikk hund, så jeg blir så lei meg.

Jeg bor på et lite sted så det er langt til adferdsekspert og er sjelden noen har kurs. Noen gode tips eller råd? Eller noen som har det på samme måte?

Jeg har ingen gode råd og heller ingen god erfaring med rasen. Men det jeg lurer på er om du ikke har en skog i nærheten? Eller ett friområde vekk fra hjul, mennesker og mas. Der vil i såfall turene for dere føles mye bedre, og nå i båndtvangsperioden så kan du jo løpe litt med han, eller gi han litt line så han kan få blomstre litt i skogen.

Det tror jeg kan være morsomt for dere begge to!

Vi er en del i park (uten folk) eller i skog, men må gå der det er biler og folk for å komme dit... Han syns det er kjempemoro! Og jeg ser at han har fått større selvtillit og undersøker mer enn han gjorde før  Er bare disse "hindrene" med biler og mennesker på veien da. Takk for svar

Vet ikke om dette er en fasit akkurat, men det har vist fremgang med hunden min. Jeg har ikke sagt nei eller gjort noe ut av det hunden er redd for. Enten skal han sitte om han viser interesse for bil eller sykkel eller hund eller jogger som kommer, eller så skal vi bare gå rett forbi.

Sitt-greia var litt for å ha kontroll over han da han var valp. Nå blir det mest trening å gå rett forbi. Late som ingenting. Tror ikke det hjelper å si nei til en hund som er redd.... Eller "trøste", for det viser hunden at den har grunn til å være lei seg/redd....

Samtidig må jeg si at jeg langt i fra har "den perfekte hunden", så forsøker ikke å være belærende her.... Jobber stadig videre med piping og trekking på tur.... Om hunden min bare kunne gi totalt f i fremmende mennesker en eneste dag, ville jeg blitt ganske så happy, hehe - så vi har vel alle våre problemer.

Jeg tror denne treningsformen har mye for seg. Har sett den i praksis og ble veldig imponert over hvor fort hunden ble tryggere på seg selv...

Det går i utgangspunktet ut på å la hunden få belønning for dempende signaler. De aller fleste hunder gir dempende signaler når de kommer til en situasjon de ikke er trygge på. Før de evt. gjør utfall. Man må bare være ekstrtremt oppmerksom på hunden og trene på god avstand. Med en gang hunden snuser i bakken, slikker seg rundt munnen, ser vekk osv., skal den få belønning ved at man snur og går en annen vei. Dette gjør hunden trygg på at signalene den gir "virker" og vil etter en stund gi den større selvtillitt ved at den føler den kan kontrollere situasjonen bedre. Det å snu og gå vekk fra situasjonen, er belønning i seg selv. Dersom man venter til hunden gjør utfall, og så snur/ går vekk, vil den tenke ; dette funka!!

Vet ikke om det var så lett å forstå hva jeg mente her, men det ligger noen videoer på youtube.. Eks:

http://www.youtube.com/watch?v=bwf53xwyndw

Ang. biler så har vi rett og slett bare ignorert vår. Prøvde en periode med passeringstrening, men ja, føler han ble mer giret av all godisen så etter vi begynte med ignorering har han bare gidd seg. Ser jeg at han er i ferd med å sprette ler jeg skikkelig intenst, for da ser han rart på meg og glemmer bilen. Eller synger for da bli han sur på meg :)

Kan du gå tur enten veldig tidlig eller veldig sent? Det var det jeg gjorde med min da han fikk samme problem. Jobbet med småting sent om kvelden en periode, deretter begynte vi å gå om dagen, men på formiddagen slik at det nesten ikke var verken biler eller folk.

Men høres ut som hunden trenger profesjonell hjelp, det der er ikke  normalt.

Forresten, hvis du er sånn som meg som blir lei deg av at folk ber deg få profesjonell hjelp så tror jeg dette er fullt mulig å fikse hjemme.

Hunden vår var liksom LIVREDD for AAAAALT når vi fikk han, og vi fikk orden på alt helt til han plutselig bestemte seg for å bli redd igjen men nå virker det som vi har klart å eliminere alt utenom hunder som kommer for nærmt igjen.

Vi har trent passering på de verste tingene, mens noe har vi bare ignorert fordi han - som jeg nevnte - girer seg lett opp av godbiter og sånt.

Det vi har gjort er da å trene masse kontakt på kommando, først inne, så ute uten forstyrrelser så etterhvert med forstyrrelser han driter i og så vanskeligere og vanskeligere. Så har vi gitt han godbit for kontakt FØR han ser det han gjør utfall mot og fått han til å gradvis holde lenger og lenger (her var klikker god hjelp, "kontakt 5 sekunder - klikk - kontakt 5 sekunder ekstra - godbit" også etterhvert klarer han lenger og lenger tid), også en godbit når vi er kommet forbi så han ikke snur seg for å bjeffe eller sånn.

Atferdsterapeut sa også til meg at det var lurt å gjøre hunden trygg. F. eks. i vårt tilfelle så blir vår trygg av å sitte mellom beina mine, så vi kunne bruke det for eksempel. Også skulle vi bare ignorere det totalt hvis vi ikke hadde helt kontroll over situasjonen for å ikke ødelegge. Og korte økter - gi oss når han klarte det bra og et annet tips hun sa var å gå tur først helt rolig så tomt som mulig OGSÅ ta en liten (kort!) treningsøkt og gå hjem igjen. Hun mente det skulle gi forbedring etter maks 4 uker. :)

Lykke til! 

Da blandingshunden min drev på å gjøre utfall mot biler fikk jeg to råd. 1) Unngå biler eller 2) Gå masse langs veien. Siden han "låste" fokuset sitt mot de enkelte bilen som kom, valgte jeg å ta han med til en veldig trafikkert vei. (Som også har et bredt gangfelt ved siden av veien). Jeg tok også med masse godbiter.  Og der kom det så mye biler og busser etc at hunden ikke greide å fokusere på en bil av gangen. Jobbet masse med kontakt og belønnet masse. Vi gikk langs den veien flere ganger i uka. Etterhvert bare en gang i uka (for å holde det ved like). Han har heldigvis ikke lenger problemer med biler.

Jeg syns han ble fort bedre, men jeg har jobbet lenge med det, for å få vekk problemet helt.

Tusen takk for alle svar

I går prøvde jeg med godbiter på tur, og det funket gitt! Fikk kontakt, ba han sitte og ga godbit når noen/noe dukket opp. Han var så flink! Så ut som han syns det var morsomt, og jeg ble så glad. Han satt fint når bilene suste forbi og tom når andre hunder gikk forbi! Så det skal vi fortsette med. Få han til å fokusere på noe annet.

Dett som er så rart er at vi kan gå langs veien på gangsti, og bilene suser forbi, og det går så fint atte. Men går vi i litt roligere gater og èn bil kommer kjørende er det full baluba! Spesielt hvis de kjører fort også...