Jeg har en liten skrue av en hannhund, som jeg har akseptert for den han er.

Men så kunne det vært greit å få høre om det finnes noe håp for å forbedre denne hannhund-aggressiviteten han har.. 

Han liker få hunder generelt. Store hunder er skumle (både hannhunder og tisper), og han holder seg unna de, samtidig som han bråker og bjeffer voldsomt hvis de er nær. Men generelt så går det greit om han må omgås dem etter å ha blitt vant med dem.

Små tisper er det beste i verden, men små hannhunder skal spises...

Det er liksom det største problemet. Han føler seg ikke truet av dem, og skal dermed virkelig vise seg.

Har jo noen venner med små hannhunder, så det hadde vert greit å fått dem til å gå overens.

Men jeg vet hverken hvor jeg skal begynne, eller hvilken metode som går ann å bruke..

Noen tips? Eller må vi bare leve med det, og holde oss unna små hannhunder?

Jeg vet jeg anbefaler dette veldig ofte, men jeg ville kikket på BAT, Behaviour Adjustment Training.

Hei :)

Takk for svar! 

Jeg har kikket litt på det jeg fant på nett om det nå, og det ligner forhåndsvis mye på det vi allerede bruker som trening på passering av hunder på tur. 

Vi har kommet til det punktet at han kan se på en hund på avstand, av og til begynner han å reagere (blåser seg opp, peser) og likevel (uten noe signal fra meg) snur seg vekk og har blikkontakt med meg, og får en godbit som belønning. Direkte passering er fortsatt problemer med, og da får jeg ikke kontakt med han..

Ang. hannhundaggressiviteten hans, (som kommer veldig godt tilsyne de få gangene vi har vert på treff med andre småhunder, eller når vi har vert på besøk med andre som har en liten hannhund) vet jeg ikke helt hvordan jeg skal bruke BAT. Altså, jeg vet ikke hva jeg skal "belønne" han med.. Godbiter vil han ikke ha i en sånn situasjon, og jeg aner ikke hva han "vil" (eks, å gå vekk fra situasjonen tror jeg ikke han vil). Triggerene hans er når en annen hannhund er nær (under 1-2m radius), når en annen hannhund hilser på tisper han kjenner, og da spesielt tispa han deler hus med, og generelt når en annen hannhund stirrer på han.

Jeg har observert at han kan gå supert ilag med små hannhunder om de er dominante. På en ferietur i utlandet bodde det en liten tøff JR-mix på samme tomt, og de gikk ilag som erteris etter bare noen minutter. Og en venn av meg hadde også en gammel (10 år) Jack Russel, som "styrte huset" som han gikk svært godt overens med. Det største problemet er altså yngre hannhunder, som blir redde når han setter igang å bjeffe/glefse/buse på.. 

Hvis han blåser seg opp og ikke tar imot godbiter er dere altfor nær. Dere skal kun være nære nok til at han har sett at det er en annen hund i nærheten, men ikke så nær at han faktisk reagerer.

Hele poenget med BAT er at hunden har kontroll over om han møter andre hunder eller ikke, hvis han trenger mer avstand lærer han å vise dempende signaler.

Hvis han blåser seg opp har han gått langt forbi det punktet hvor han er i stand til å dempe.

Og mens dere trener på dette kan dere ikke møte andre hunder. Dvs dere kan ikke gå på hundetreff og ikke passere andre hunder på tur så nært at han reagerer. Så hvis dere ser andre hunder i det fjerne må dere snu eller løpe opp en sidegate el.l. Hva som helst for å unngå kontakt.

Hvis han noen ganger opplever at han ikke har kontroll, dvs dere ikke praktiserer BAT, og noen ganger har han kontroll, kan han ikke lære en ny standardoppførsel for møter med andre hunder, siden situasjonen ikke er den samme hver gang. Hvis du skal bruke BAT må du bruke det konsekvent helt til han er bedre.

Mvjnz:

 

Hele poenget med BAT er at hunden har kontroll over om han møter andre hunder eller ikke, hvis han trenger mer avstand lærer han å vise dempende signaler.

Hvis han blåser seg opp har han gått langt forbi det punktet hvor han er i stand til å dempe.

Mener du at hunden viser fryktagresjon?

Ikke nødvendigvis, men BAT skal virke både for fryktaggresjon og sinnaaggresjon. Og personlig har jeg brukt det til å få hundene til å ikke bry seg om katter på tur, så det virker på mye rart.

Hvis det er sinnaaggresjon er det spesielt viktig å ikke gå så nær at hunden reagerer og når det punktet at den har lyst til å slåss. Aggresjon er selvforsterkende.

Prøblemet jeg da har, er at han reagerer på andre hunder uansett hvor langt unna de er. Så lenge han vet de er der (hører bjeffing, eller ser hunden) så blåser han seg opp og knurrer.

Eneste framgangen vi har hatt er at han har sjønt at om han kutter ut adferden sin selv, og gir meg blikkontakt, så får han godbit. Men dette fungerer bare på hunder han ser på god avstand (100m) som ikke er på vei MOT oss.

Jeg TROR at han har fryktaggresjon/usikkerhet for andre hunder når han bare SER dem (på tur etc) og mot større hunder (10-15kg og større), mens mot små hannhunder (som han har fått luktet på og funnet ut hva-for-en hund det er) så er det sinna-aggresjon.

Han er foresten kastrert. Han hadde samme problemene før han ble kastrert også, men forbedringene med å kunne klare å få blikkontakt med han når han ser andre hunder på avstand kom først etter kastreringen. ellers ingen synlig forbedring eller forverring ift andre hunder.

Da er det ca 100 m som er hundens "threshold". Da er det ikke noe annet å gjøre enn å jobbe med den avstanden til å begynne med. Skulle han reagere er det bare å snu og fjerne seg fra situasjonen.

Hvis du kan alliere deg med venner/familie som har hund er det best, siden du da kan kontrollere avstanden.

Du kan f eks følge etter en annen hund på trygg avstand og belønne med å øke avstanden hver gang hunden din demper.

Er litt vanskelig når hunden trenger så stor avstand, men det som er bra er at hvis man er konsekvent og legger litt krefter i det burde man se ganske stor forbedring ganske raskt. Selv om han kanskje ikke blir så bra at han kan møte andre hunder, kan man redusere den kritiske avstand fra 100 m til 50, eller kanskje 20. Og da er det mye lettere å jobbe med det.