Heisann.

For ikke lenge siden fikk jeg i hus en chihuahua gutt. Han er en omplasseringshund på 7 år. Er ikke sikker på hvor lenge, men han ble misshandlet (sparket og slått) i sitt første hjem. Dette var da i Ungarn. Han ble importert hit av en dame som driver oppdrett av chihuahua, men han fikk desverre ikke den oppmerksomheten han trengte med så mange hunder i lamme seg.

Sånn fikk min bror og hans kjæreste tak i den lille krabaten. De har gjort en kjempe jobb med å gjøre han rimelig trygg. Men nå venter de barn, og stakkars lille hunden trives ikke så godt sammen med små barn som lager mye lyder osv. Jeg skulle egentlig bare passe han, men det har bare blitt til at han har blitt værende her.

Han er rimelig uttrygg på fremmede mennesker, spesielt menn (mest sannsynlig en mann som gjorde dette mot han). Dette er ikke det største "problemet". Han får ta ting i sitt tempo når det gjelder det der. Han får masse nammiser når han da tar steget mot de. Han er rimelig tøff til å ha den bakgrunnen han har, og det er tydelig at han er litt nysgjerrig. Spesielt når han ser at mi på snart året er det.

Det er veldig tydelig at han ikke er sosialisert med andre hunder. Han reagerer veldig på disse på tur. Vanskelig for meg å helt skjønne hvorfor han reagerer som han gjør. Får han lukte på de, bryr han seg som oftest ikke om de. Vil at han skal kunne passere uten å bry seg. Når vi møter på noen reagerer han med å bjeffe, knurre og hive seg i båndet. Ikke på en hverken redd eller aggressiv måte. Men mer sånn "HEI, se på meg. Jeg er stor og tøff". Han gjør forresten akkurat det samme når det kommer nye folk som ikke han har møtt før her. Av og til også hvis han ikke fikk med seg at det kom noen inn og han plutselig merker dem.

Noen som kan hjelpe meg? Ble desverre et langt innlegg fra min side nå. Håper noen tar seg tiden til å lese.

Visste ikke helt hvilken kategori jeg skulle legge den under, så la den her.

Håper virkelig på svar.

Det er som du skriver; at han er dårlig sosialisert med andre hunder, for det er tydelig at han bare ikke vet hvordan hunder hilser. Han hilser som mennesker vil gjøre; løpe bort, lage lyd som du sier, og hopping/kaste seg framover. Veldig bra at du har lagt merke til at han egentlig ikke er spes interessert i den andre hunden! Da er du et steg videre i å kunne lese hunden din :) Noen ganger hender det faktisk at andre hunder ikke helt skjønner den type hilsing, og kan reagere på mange måter.

Så kanskje du skal prøve å dra steder du vet at du kan møte hunder, og prøve på å gå sammen med andre hunder så han blir vant til å være med flere av sin art. Så lærer han til slutt av de andre og det kan bli lettere både for han og dere. Altså å bare starte sosialiseringen på nytt rett og slett :)

men, du ønsker jo tydelig å bare kunne passere andre hunder, uten at han bryr seg, så da kan det være en god ide å trene inn kontakt! Ser for meg at klikkertrening kan fungere til dere, da det er en lett og morsom trening for hunden :) Les deg opp på det, og aller lurest er å kontakte en profesjonell hunetrener som driver med klikkertrening, og/eller kontaktetablering! Til slutt vil jeg anbefale deg å slappe av når det kommer en passerende hund og tenkt "hurra! en utfordring!" istedet for "ånei, nå er det på´n igjen.." håper det var til hjelp! :)) og kjempemasse lykke til!:D

red; noen små skriveleifer

Bruker klikkertrening med hun andre mi, og det funker kjempe flott. :) Men det funker overhodet ikke på han, han er så var lyder at han skvetter til når han hører klikket og klarer ikke å assosiere det med noe bra.

Når det gjelder å la han få være med andre hunder, slik at han lærer seg, er noe jeg har prøvd. Desverre så er det ikke mange som er interesserte i å møte han, fordi han er som han er... Synes det er kjempe trist :(

Hunder han kjenner reagerer han ikke på i det hele tatt. Han har faktisk kommet seg så langt her hos meg nå, at han har begynt å løpe rundt med min hund og prøver å leke litt med henne innimellom. Dette har han aldri gjort før. Så det er bra. :)

Men når det gjelder det å passere, har vi en lang vei å gå. For han er så vanskelig å trene kontakt med. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Desverre så mangler han så mange tenner (fra misshandlingen) og han er så redd for det å spise, at når jeg prøver å trene med at han løper og gjemmer seg når han får en godbit.

Jeg overtok en blanding i 2010, som også hadde MYE bagasje. Hadde blitt grovt mishandlet de fire første levemånedene. Ble sparka,slått,spylet med veldig kaldt vann kun for å plage hunden,måtte være på ett rom hele tiden (måtte gjøre fra seg på rommet og) osv osv. Dette sa en nabo av dem som hadde han. Det bærer han tydelig preg av den dag i dag. Når jeg fikk han var han redd så og si ALLE menn og iallefall barn. Hater vann. Var også sint på alle andre hunder, røyste nakkhårene. Nå godtar han nesten alle mennene han møter og logrer og skal slikke dem på handa, det kunne man bare drømme om før. Barn er han fortsatt like usikker på. 

Jeg trente mye miljøtrening med han, lot han få oppleve positive opplevelser med de tingene han fryktet. Lot andre mannfolk kaste ball (han elsker å hente ball) og ba dem å gi hunden godbit fra hånden. Det hjalp enormt. Han takler også andre hunder, i starten kan han være litt sjefete men det går somregel over. Tror ikke han vil bli noe bedre på barn. Knurrer når de kommer inn i huset. Han takler bare ikke alt "støyet". Han var veldig redd i starten for å gjøre noe galt,  han var vant med å få pryl da på en eller annen måte. Har aldri snakket med høy stemme til han eller straffet han (det gjør jeg ikke til vanlig heller). Må være veldig tålmodig og fokuserer kun på det positive han gjør. 

Dette er uten tvil den hunden som har satt mest spor i hjertet mitt, makan for en herlig skapning. Han er ikke bare en hund, han er en hund med ei fantastisk personlighet. Selvom han har hatt en tøff start i livet. Tok ei stund før han følte seg trygg hos oss, nå er han så å si heelt avhengig av oss (noe som kansje ikke er bra, men). Han følger etter oss hele tiden og blir så glad av lykke når noen i familien kommer hjem fra skole eller jobb. 

Uff, kjenner tårene presse fram. Hvordan kan folk være sånn mot dyr.. 

Byttet overskrift

Moderator Nemi-XX

Pernillus:

Bruker klikkertrening med hun andre mi, og det funker kjempe flott. :) Men det funker overhodet ikke på han, han er så var lyder at han skvetter til når han hører klikket og klarer ikke å assosiere det med noe bra.

 

Når det gjelder å la han få være med andre hunder, slik at han lærer seg, er noe jeg har prøvd. Desverre så er det ikke mange som er interesserte i å møte han, fordi han er som han er... Synes det er kjempe trist :(

Hunder han kjenner reagerer han ikke på i det hele tatt. Han har faktisk kommet seg så langt her hos meg nå, at han har begynt å løpe rundt med min hund og prøver å leke litt med henne innimellom. Dette har han aldri gjort før. Så det er bra. :)

Men når det gjelder det å passere, har vi en lang vei å gå. For han er så vanskelig å trene kontakt med. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Desverre så mangler han så mange tenner (fra misshandlingen) og han er så redd for det å spise, at når jeg prøver å trene med at han løper og gjemmer seg når han får en godbit.

Klikkertrening fungerer utmerket uten selve klikkeren. Jeg har ei frøken som hadde en periode der hun ble livredd for klikkerlyden, og da måtte jeg finne en annen måte å signalisere at "DET var bra". 

Jeg sier "bra!". Raskt, monotont og så likt som mulig hver gang. Man lærer det inn på samme måte som med klikkeren. Altså at man lager lyden og gir umiddelbart godbit.
Når man ser at hunden tydelig reagerer på at du lager denne lyden, så kan du bruke det i trening. Start veldig enkelt. Med sitt feks.. 

Det kunne faktisk ha funket Randioglaika! Tusen takk for svar. Det er virkelig ikke noen lett situasjon å være i.

Har jo en unghund som blir året (idag faktisk. gratulerer til henne!) og som jeg trener aktivt med, men nå som han andre tassen har kommet inn her så har det blitt mindre trening på henne. De må også trenes hver for seg.

Men det er ikke aktuelt for meg å skal sende han videre til noen. Han er her nå fordi broren min og dama har funnet ut at de ikke kan ha han lengre, og jeg vil ikke at han skal bli noen kasteball. Derfor får han være her, han er jo skjønn i tillegg da. Men det er bare det at hund nr 2 ikke var helt i tankene mine enda, merkes også at det er litt ekstra økonomisk, men det klarer vi. :)

Når jeg var ute og luftet de i morgest, gikk han helt fint forbi folk som syklet forbi. Så det var jo godt å se at det ikke er alt han reagerer på! Når det gjelder det å møte andre med hunder f.eks, så er det ikke mange som vil møte oss på grunn av måten han reagerer på. Så rop ut dersom det er noen her som bor i bodø, som har lyst til å hjelpe oss :)

RandiogLaika:

Klikkertrening fungerer utmerket uten selve klikkeren. Jeg har ei frøken som hadde en periode der hun ble livredd for klikkerlyden, og da måtte jeg finne en annen måte å signalisere at "DET var bra". 

Jeg sier "bra!". Raskt, monotont og så likt som mulig hver gang. Man lærer det inn på samme måte som med klikkeren. Altså at man lager lyden og gir umiddelbart godbit.
Når man ser at hunden tydelig reagerer på at du lager denne lyden, så kan du bruke det i trening. Start veldig enkelt. Med sitt feks.. 

Selv bruker jeg heller jipp enn bra. bra brukes i så mange andre settinger og det er vanskelig å ikke legge verdi i ordet. Jipp klarer jeg faktisk ikke å variere uttalelsen av i nevneverdig grad, og det brukes ikke i dagligtalen. Dessverre mister man litt av det at det er en ikke-verbal markør og dens fordeler, men går det ikke så går det ikke.

TS: Jeg nevnte i den andre tråden at BAT kan være verdt å sjekke ut, og ville bare nevne det igjen, spesielt med tanke på at godbiter har litt problematikk knyttet til seg.

Pernillus:

Når jeg var ute og luftet de i morgest, gikk han helt fint forbi folk som syklet forbi. Så det var jo godt å se at det ikke er alt han reagerer på! Når det gjelder det å møte andre med hunder f.eks, så er det ikke mange som vil møte oss på grunn av måten han reagerer på. Så rop ut dersom det er noen her som bor i bodø, som har lyst til å hjelpe oss :)

fantastisk! at han gikk fint forbi! Han merket nok at du ble lettet og glad og stolt kan jeg tenke meg ;) og det at han har begynt å leke litt, som du skrev lengre oppe i tråden, er også fantastisk! Dere er på rett vei, og han kommer nok til å bruke lang tid fordi han er så usikker. Et godt tips du fikk var å bruke menn til å gjøre favorittaktiviteten! Det kan være en god hjelpende hånd å ha med for å skape mer tillitt og trygghet! Stå på videre! :))

De som hadde han før meg sier at han ikke var noe særlig til å gå ut, men med meg vil han være med og går med halen på vift og virker veldig fornøyd for at han får være med ut. Lange turer går han også sammen med meg og andre hunden min.

Jeg skjønner hva dere mener med å få fremmede folk til å bli noe artig. Og til nå har jeg brukt godbiter på det, da det er det som funker på han. Han kommer seg sakte men sikkert dersom han blir tilbydd noe godt fra den fremmede. Det som "plager" meg nå da, er måten han reagerer på. Kommer han til å evt. slutte med dette når han kommer seg litt lengre når det gjelder fremmede folk? Og når det gjelder andre hunder, så skal jeg bare la han få være mer med andre? Også ta passeringstrening på det etter hvert når han blir tryggere på andre hunder og at det ikke gjør noe?

Trec: Vi kan forresten hjelpe deg med passeringstrening som jeg så du etterlyste. Dvergen min og jeg altså. Ikke chien :p. God mulighet for oss å trene kontakt, mens andre hunder går forbi. :)

Når det gjelder chi´en, så tror jeg ikke han bryr seg så mye om størrelse. Søskenbarnet mitt har faktisk en schæfer som han fikk hilse på. Etter det brydde han seg ikke noe mer om henne etterpå, sselv om han reagert som jeg beskrev i første innlegget før han fikk hilse. Eneste hunden han egentlig bryr seg om som han har hilset på mi, er vel dvergen min. Og det tror jeg kan ha noe med å gjøre at hun er vokst opp med han.

Pernillus:

De som hadde han før meg sier at han ikke var noe særlig til å gå ut, men med meg vil han være med og går med halen på vift og virker veldig fornøyd for at han får være med ut. Lange turer går han også sammen med meg og andre hunden min.

 

Jeg skjønner hva dere mener med å få fremmede folk til å bli noe artig. Og til nå har jeg brukt godbiter på det, da det er det som funker på han. Han kommer seg sakte men sikkert dersom han blir tilbydd noe godt fra den fremmede. Det som "plager" meg nå da, er måten han reagerer på. Kommer han til å evt. slutte med dette når han kommer seg litt lengre når det gjelder fremmede folk? Og når det gjelder andre hunder, så skal jeg bare la han få være mer med andre? Også ta passeringstrening på det etter hvert når han blir tryggere på andre hunder og at det ikke gjør noe?

Han er tydeligvis trygg på deg, og det er flott. Bare fortsett å bruke godbiter med å oppmuntre han til å være nære fremmede. Han kommer seg etter hvert! Du kan prøve å lag et mål om hvordan du vil at han skal reagere, og jobb deg fram til det. Han har godt av litt utfordringer for å få han ut av den "gamle måten" han har lært å reagere. Han vil til slutt forstå at "disse menneskene er snille og vil bare at jeg skal være rolig og slappe av!"

God ide å la han lære sosialiseringen og være med andre hunder og få trygghet gjennom "flokken" (det er det han har fått gjennom deg og den andre hunden din. han føler seg trygg i deres flokk fordi du og den andre hunden passer på) og så prøve på passering, øve og trene hele tiden. Det kommer til å ta tid, men hvis du er konsekvent med treninga kommer han seg raskere og raskere for hver dag :)  

Tusen takk for svar. Sitter og tenker litt nå, og jeg begynner å bli litt redd for at jeg skal komme så langt med han, også velger "svigersøster" at hun vil ha han tilbake om en stund. Eller moren hennes for den saks skyld, som også har lyst til å ha han. For da vet jeg at han ikke kommer til å bli jobbet med slik han trenger.

Han er veldig trygg på meg og min hund da, det skal det sies. Men jeg lurer på en ting som jeg kanskje har gjort litt dumt. Når det har kommet folk hit som han ikke har møtt før, og som han reagerer sånn på, så har jeg løftet han opp fordi det er der han føler seg trygg. Da slutter han med "reageringen" og hilser gjerne på personen. Men det er nok det dummeste jeg har gjort og? For da tror han vel at det er noe farlig, i og med at jeg løfter han.

Pernillus:

Tusen takk for svar. Sitter og tenker litt nå, og jeg begynner å bli litt redd for at jeg skal komme så langt med han, også velger "svigersøster" at hun vil ha han tilbake om en stund. Eller moren hennes for den saks skyld, som også har lyst til å ha han. For da vet jeg at han ikke kommer til å bli jobbet med slik han trenger.

Han er veldig trygg på meg og min hund da, det skal det sies. Men jeg lurer på en ting som jeg kanskje har gjort litt dumt. Når det har kommet folk hit som han ikke har møtt før, og som han reagerer sånn på, så har jeg løftet han opp fordi det er der han føler seg trygg. Da slutter han med "reageringen" og hilser gjerne på personen. Men det er nok det dummeste jeg har gjort og? For da tror han vel at det er noe farlig, i og med at jeg løfter han.

Ikke tenk på det. Det viktigste er at du fokuserer 100% på å gjøre det beste for han, og hvis de plutselig skal ha han tilbake må du bare forsikre deg om at opplegget blir fulgt, men den tid den sorg, nå er det du som eier han.

Du har helt rett. Å plukke han opp løser aldri problemet, det forverrer det ofte desverre. La han prøve å finne ut av ting på egen hånd, samtidig som at du må passe på så han ikke utsetter seg selv for fare. Da blir din jobb å irettesette den andre hunden eller si ifra til det fremmede mennesket. Da forstår han at du er der for å beskytte. Hvis du alltid viser de andre hundene at du tar hans (den svakes) side, viser du at du beskytter han (og det uten å løfte han opp). Hunder har en unik evne til å endre seg iløpet av noen minutter, så istedet for å føle for mye synd på han så er det viktig at han går gjennom det alene og kommer styrket ut av det, selv. :) til slutt vil du se at han bruker nesen, lukter rundt, gjør seg kjent med lukten av fremmed, og så kommer han inn til deg og det blir belønningen hans, evt en godbit eller et lite klpp på skuldra, flink gutt! :) skjønte du? eller?:b Tror du at det er noe du synes er gjennomførbart? 

Jeg har funnet en link til et par som hadde en nervøs terrier, og som ikke visste hvordan han skulle være med andre hunder. Det er Cesar Millan (vet at mange her inne er imot metodene hans, men dette tror jeg du kan plukke opp litt tips fra! dette handler ikke om agressjon eller noe av det folk assosierer med cesar) den er desverre dubbet litt over på spansk, men spol deg fram til 30 min, og prøv hvertfall :b (hvis du ikke ønsker det så gjør du ikke det altså, synes bare det er mye nyttig for deg; men. hunden din er 7 år og har mye negative erfaringer, men ja. jeg tror det kan være til hjelp.)

http://www.youtube.com/watch?v=6Uz1MhKfEpc
red; nå fungerer linken 

Jeg gjør dette aldri når det er andre hunder tilstedet da. Møter vi på en annen hund som han skal få hilse på, så tar jeg av han båndet og lar han utforske selv. Blander meg ikke inn i det hele tatt da. Har kun løftet han opp hjemme, mest fordi det var en lett løsning for meg for å få han til å være stille (veldig dumt fra min side).

Han har som sagt kommet seg veldig mye, spesielt her hos meg nå. Når jeg går tur med han går han som sagt med halen på vift og er veldig fornøyd. Men er det derimot han "egentlig matmor" (min svigersøster) som går med han, er han tilbake hvor han går med krummet rygg og halen i mellom bena og tydelig usikker. Kanskje han har blitt mer trygg på meg rett og slett?

Skal prøve å finne noen med hunder som vi kan møte og hilse på, da det for meg er det værste "problemet" han reagerer på.

jepp! du har en plan, kompetanse og selvinnsikt, så jeg tror du skal klare det kjempebra :) hvis du vil inkludere "egentlige matmor" så gjør det,så er du sikker på at det blir best for han. hvis han har halen mellom bena kan dere jo prøve å stryke rett under haleroten for å løfte den opp og på den måten oppmuntre han til å ikke være så nervøs, vet at det kan hjelpe, da jeg gjør det med min egen hund når han er usikker eller nervøs. 

red:dobbelpost

Hun er ikke interessert i å ha haan akkurat nå. Grunnen til at jeg nevtne at hun kanskje ville ha han tilbake, er fordi hun godt kan finne på å plutselig ville ha han igjen for sin egen del. For så å bli "lei" av han og så sende han til meg eller moren hennes. Fullstendig uansvarlig.

Med meg så går han ikke sånn på tur :)

Men jeg skal sette opp en plan, og forhåpentligvis finne noen med hund som vil møte oss.