Shlush:
Ja to ting som kom opp da vi diskuterte dette var
1. Det er mange hunder i Norge som allerede trenger et hjem, hvorfor blir utelandske hunder prioritert over dem?
2. Sykdommer... Vi har vært heldige i Norge så langt og har ikke rabbies og så masse sykdom. Men import og reise drar alltid med seg noen sykdommer, og vil man ta sjansen på slikt? Vil vi ha nye sykdommer inn i landet? Det er jo en risiko der når man tar inn hunder man vet såpass lite om.
Altså, jeg skal jo innrømme at jeg har tenkt tanken selv for mange år siden. Men nå har jeg ikke lyst, greit mange av de ser søte ut men man vet da ikke HVA man får å arbeide med :) Jeg synes risikoen for mye vanskelig bagasje hos hunden er for stor. Og samtidig så tror jeg at jeg vil prioritere NORSKE hunder som trenger hjem først, for de trenger da like mye et hjem som disse "budadogs"´ene? :) Det er min tanke rundt dette da.
Vet folk hva de går til? Hvilken risiko de tar? Hva slags hund de KAN ende opp med? Er organisasjonene flinke nok til å opplyse om all jobben de kan ha tatt på seg?
Teksten jeg har uthevet er det punktet som forundrer meg mest. Er det mer verdi i å redde en gatehund fra annet land enn å sørge for at en norsk hund mindre avlives fordi ingen vil ha den?
Jeg hadde svært spesifikke ønsker da jeg skulle ha hund, derfor fant jeg en rase som passet for meg. Skulle jeg hatt en blanding (noe alle hunder uten stamtavle er å anse som), da hadde jeg blitt flau over å skulle påstå at ingen av de norske blandingene på markedet var bra nok for meg. For der er plenty å velge i om man ikke har hastverk, og de hundene kan man få møte før man bestemmer seg.
Å velge ut fra bilder og helt overfladiske salgstekster, det får meg til å tenke at folk velger seg tilbehør...
|
Min konto | Kundeservice | Salgsvilkår | Affiliateprogram
