Havanaislove:

 

Tammymor:

 

Nå er valget tatt,og gutten blir hos meg-) På bare noen få dager har han endret seg betraktelig. Ingen knurring eller napping. Jeg har jobbet mye med han og trodde dette skulle ta flere mnd. Jeg kommer fortsatt til å jobbe en del med han,men både jeg og Silver føler oss tryggere på hverandre. Og DET merkes-) Jeg er mere avslappet og det er han også.

Jeg har lært meg bedre å lese han. Og han har nok begynt å skjønne at her i huset blir man ikke tatt i nakkeskinnet. Han sitter av seg selv når selen skal på,og han går til sin egen plass når jeg spiser. Jeg har vært og er konsenkvent,men gir han masse ros når han gjør det jeg ber om.

Mange turer har vi vært sammens,bare han og jeg. Rolige skogsturer der han har lent seg inntill meg og bare vært nær. Så det virker som om han har fått tillitt til meg og skjønner at mor bare vil han godt-)

Det er så mange andre positve fremganger jeg har sett,men det skal jeg ikke kjede noen med. Så mange små ting i hverdagen.

Jeg vet bare at denne gutten bor det mye godt i-) Vi måtte bare lære hverandre å kjenne.Og føle oss trygg på hverandre. Og enda bedre kjent blir vi nok med tiden-)

 

 

Så godt å høre, Tammymor! :-) Var dette jeg håpet på, og dere fortjener virkelig hverandre.

Takker og bukker-)

Nå ble jeg glad Tammymor, både for deg og Silver.
Herlig med så rask fremgang, og at dere har funnet tonen så fort:)
Virkelig gleder meg til fortsettelsen :)

Nemi-XX:

Nå ble jeg glad Tammymor, både for deg og Silver.
Herlig med så rask fremgang, og at dere har funnet tonen så fort:)
Virkelig gleder meg til fortsettelsen :)

Ja,det gikk fortere og bedre enn jeg kunne forestille meg. -) Gleder meg jeg også til fortsettelsen-) Tusen takk,Nemi-)

Dette var innmari fint å lese Tammymor! Men på den annen side så har jeg ikke tvilt ett sekund på at du fikk til den omprogrammeringa. Silvergutten er vel ikke dummere enn at han skjønner at hos deg har han intet vondt i vente. Jeg gleder meg med deg og Tjodolfen din! Stor klem!:)

Kjempehyggelig lesning, Tammymor. Gutten har tydeligvis havnet i riktige hender :)

belle:

Dette var innmari fint å lese Tammymor! Men på den annen side så har jeg ikke tvilt ett sekund på at du fikk til den omprogrammeringa. Silvergutten er vel ikke dummere enn at han skjønner at hos deg har han intet vondt i vente. Jeg gleder meg med deg og Tjodolfen din! Stor klem!:)

Du Belle,du Belle-) "omprogramering"-). Tusen takk,og en megastor klem tilbake-)

Kongsdattera:

Kjempehyggelig lesning, Tammymor. Gutten har tydeligvis havnet i riktige hender :)

Tusen takk,Kongsdattera-)

Tammymor:

yurij:

Tammymor: Jeg er litt i samme situasjon som deg,en hund med en masse issues som jeg har overtatt av en eks kollega til Runar Næss (man tror jo da i første omgang at NOE stemmer). Han hopper dessverre over knurring og andre advarsler,må ikke sovne eller legge seg feks i sofaen,kan ikke være for nærme når vi spiser,kan ikke få på båndet om han ikke er kommet til døra på eget initsiativ... feks. Lista er lang og vi har gitt det hele en dato....Han er også kastrert,for å toppe usikkerheten liksom.  Jeg gjør som du,prøver å unngå å gi ham anledning til å "forsvare seg" for han er helt klart usikker. Det betyr at vi hele tiden må være i forkant mht hvor han oppholder seg og hva vi har tenkt å gjøre hvor. De andre hundene går fint,de ignorerer for full maskin og går rundt ham med god margin. Fint om vi kan utveksle erfaringer underveis... om du velger å beholde ham. Vi har somsagt satt en dato,hjem igjen dit han kom fra skal han ikke...

 

Takk for at du delte.-) Det høres ut for at dere har litt å jobbe med,ja. Og han har nok flere issues enn Silver. Vedr bånd så har det gått litt bedre de siste dagene,men han må i sitt. Da er jeg rolig og konsenkvent. Han går ikke i sitt med det første,men jeg står der og venter til han har satt seg. Og så roser jeg han når han har gjort det. Fra i dag skal jeg kun benytte sele.Men med samme rituale.

Sofa og seng er ikke tillgjengelig for han lengre.Ikke foreløbig.Jeg trener mye lydighet både inne og ute med han,og han tar det kjapt. Men i enkelte settinger så har han mye voks i ørene-) Men jeg gir meg ikke. Det er slitsomt å ha det slik,men så lenge jeg ser fremgang,så er jo det positivt-)

Alt i alt bunner det nok bare på usikkerhet,pga dårlige erfaringer fra forrige eiere. Jeg velger å tro det men man vet jo ikke...Du får bare fortsette med å jobbe med gutten,du også. Ser ut for at vi trener på samme måte. Jeg ser ikke noen annen måte å gjøre det på.

Håper du ser fremgang etter hvert,du også-) Hadde JEG ikke gjort det,hadde han vært tilbake hos eier nå.Og det hadde vært en stor nedtur både for bikkja og meg.

Tren mye lydighet,vær rolig og konsenkvent i alt du foretar deg med han. Men gi også ros når han gjør det du ber om.Gjerne i form av kos etc-)

Vi får bare brette opp armene og gjøre så godt vi kan.

Nå tror jeg ikke Silver kommer til å angripe meg,dvs bite meg hardt. I så fall så er det ikke noe mere jeg kan gjøre. Da er det over og ut.

Du skal få høre fra meg hvordan det går etter hvert,og fint om du også kan dele dine erfaringer og om hvordan det går-) Send meg gjerne en pm hvis du heller vil det-) Masse lykke til-)

Det er en hund inni her også ser det ut til :) Han byr litt mere på seg selv nå,tar kontakt og er med ut om døra står åpen. Er også ivrig når han skjønner at vi skal avgårde for å treffe jentegjengen vi pleier å omgåes. Så får man bare ta tiden til hjelp og se hvor bra det kan bli... Veldig synd at en egentlig så atletisk hund er passivisert til de grader..... Dessverre er adferden hans ikke oppstått her,og jeg syns det er helt tragisk at han har snappet og forlangt avstand i det hjemmet han kommer fra og burde vært trygg..... Her er jo alt snudd på hodet i forhold til hva han er vant til så om det hadde oppstått her hadde det vært forståelig... http://s1126.photobucket.com/albums/l608/Ataham09/?action=view&current=Ivan.jpg 

yurij:

 

Tammymor:

 

 

yurij:

 

Tammymor: Jeg er litt i samme situasjon som deg,en hund med en masse issues som jeg har overtatt av en eks kollega til Runar Næss (man tror jo da i første omgang at NOE stemmer). Han hopper dessverre over knurring og andre advarsler,må ikke sovne eller legge seg feks i sofaen,kan ikke være for nærme når vi spiser,kan ikke få på båndet om han ikke er kommet til døra på eget initsiativ... feks. Lista er lang og vi har gitt det hele en dato....Han er også kastrert,for å toppe usikkerheten liksom.  Jeg gjør som du,prøver å unngå å gi ham anledning til å "forsvare seg" for han er helt klart usikker. Det betyr at vi hele tiden må være i forkant mht hvor han oppholder seg og hva vi har tenkt å gjøre hvor. De andre hundene går fint,de ignorerer for full maskin og går rundt ham med god margin. Fint om vi kan utveksle erfaringer underveis... om du velger å beholde ham. Vi har somsagt satt en dato,hjem igjen dit han kom fra skal han ikke...

 

Takk for at du delte.-) Det høres ut for at dere har litt å jobbe med,ja. Og han har nok flere issues enn Silver. Vedr bånd så har det gått litt bedre de siste dagene,men han må i sitt. Da er jeg rolig og konsenkvent. Han går ikke i sitt med det første,men jeg står der og venter til han har satt seg. Og så roser jeg han når han har gjort det. Fra i dag skal jeg kun benytte sele.Men med samme rituale.

Sofa og seng er ikke tillgjengelig for han lengre.Ikke foreløbig.Jeg trener mye lydighet både inne og ute med han,og han tar det kjapt. Men i enkelte settinger så har han mye voks i ørene-) Men jeg gir meg ikke. Det er slitsomt å ha det slik,men så lenge jeg ser fremgang,så er jo det positivt-)

Alt i alt bunner det nok bare på usikkerhet,pga dårlige erfaringer fra forrige eiere. Jeg velger å tro det men man vet jo ikke...Du får bare fortsette med å jobbe med gutten,du også. Ser ut for at vi trener på samme måte. Jeg ser ikke noen annen måte å gjøre det på.

Håper du ser fremgang etter hvert,du også-) Hadde JEG ikke gjort det,hadde han vært tilbake hos eier nå.Og det hadde vært en stor nedtur både for bikkja og meg.

Tren mye lydighet,vær rolig og konsenkvent i alt du foretar deg med han. Men gi også ros når han gjør det du ber om.Gjerne i form av kos etc-)

Vi får bare brette opp armene og gjøre så godt vi kan.

Nå tror jeg ikke Silver kommer til å angripe meg,dvs bite meg hardt. I så fall så er det ikke noe mere jeg kan gjøre. Da er det over og ut.

Du skal få høre fra meg hvordan det går etter hvert,og fint om du også kan dele dine erfaringer og om hvordan det går-) Send meg gjerne en pm hvis du heller vil det-) Masse lykke til-)

 

 

Det er en hund inni her også ser det ut til :) Han byr litt mere på seg selv nå,tar kontakt og er med ut om døra står åpen. Er også ivrig når han skjønner at vi skal avgårde for å treffe jentegjengen vi pleier å omgåes. Så får man bare ta tiden til hjelp og se hvor bra det kan bli... Veldig synd at en egentlig så atletisk hund er passivisert til de grader..... Dessverre er adferden hans ikke oppstått her,og jeg syns det er helt tragisk at han har snappet og forlangt avstand i det hjemmet han kommer fra og burde vært trygg..... Her er jo alt snudd på hodet i forhold til hva han er vant til så om det hadde oppstått her hadde det vært forståelig... http://s1126.photobucket.com/albums/l608/Ataham09/?action=view¤t=Ivan.jpg 

Så bra at dere ser fremmgang-) Synes det høres lovende ut. Dere får bare ta tiden til hjelp,og fortsette med å jobbe med han. Han var forresten nydelig-) Det er ikke så lett når hverdagen blir snudd på hodet,men med tiden så føler han seg nok trygg. Stå på videre ,og ikke gi opp. Så lenge du iallefall ser forbedringer-)