Leter etter en bra doberman oppdretter og siden jeg har liten kunnskap innenfor oppdrettere av denne rasen håper jeg at en eller flere av mine fellow canisere har noen de kan anbefale?

Vil anbefale at du kontakter ulike oppdrettere og ser hvor du blir godt tatt imot.  Det er like viktig at oppdretter kan fortelle om de negative sidene hos rasen som de positive sidene, og at de kan fremstå objektiv i forhold til sin avl. Det er enkelte populære og mye brukte linjer som innehar ren innavl, styr unna! Studer stamtavler, og se etter hvor lang levetid og dødsårsak hundene i stamtavlen har. Du finner mye informasjon på internett om dette. Det er en fantastisk rase og den limer seg til hjerterota hos en. En gang dobermann alltid dobermann :-) 

Kan kanskje være greit å spesifisere hvilket bruk det er snakk om?

De råeste IPO-linjene?

En stabil lydighetshund?

Eller en minst mulig krevende utstillingshund?

En god dobermann skal kunne brukes til alt det som er nevt over her! 

Det er sant, men det er ikke alle hundeeiere som takler en sådan god dobermann. Det kan fort bli for mye vaktinstinkt, jaktinstinkt og kontrollbehov å takle for den gjengse hundeeier. Og da er det lurt å velge linjer deretter.

En god dobermann skal være allsidig, er man ute etter en myk forsiktig dobermann, så er det kanskje andre raser som da vil passer bedre. Har selv eid dobermann fra ulike linjer, også knallharde brukslinjer som du refererer til her.   

Enig med nina3456, en dobermann er en brukshund som skal fungere til nevnte oppgaver. Det er en krevende hund, og den skal ha sitt med mental og fysisk trening. Skal man ha en rolig turhund, kjøper man en annen rase. Jeg tror ikke det er himmel og hav i forskjell på hvor krevende en dobermann er, selv om de er avlet etter "utstillingshunder". Jeg har iallefall erfart og sett en hel del utstillingshunder som så absolutt har "krutt" i bøttevis. Så ikke tro at fordi de er pene, så er de sedate og enkle av den grunn.

Isabelle&Co: Ta deg en tur på utstilling, og snakk med eiere av rasen. Dobermann sliter desverre med en del sykdom, så gjør grundig forarbeid før du kjøper valp.

Men til tross dette, er dobermann verdens beste rase. Den er helt avhengighetsskapende. 

Nja, men det er forskjell på hundene. Jeg har f.eks. en meget lettvint en, som kan gå løs overalt og driter i både mennesker og dyr, hun vil bare jobbe. Fantastisk LP-hund - og kunne konkurrert i IPO, men ville kanskje ikke hevdet seg helt i toppen der.

Mens andre dobermann jeg har møtt har ekstremt jaktinstinkt (som like gjerne slår ut på mopedister som på reinsdyr...), gladelig stikker en halv kilometer for å sjekke ut en tilfeldig forbipasserende, og har reell aggresjon i IPO-sammenheng (i motsetning til min, som bare oppfatter C-arbeid som lek).

Så jeg synes det hadde vært greit med litt informasjon om hva hunden skal brukes til, hvor mye den skal brukes, og hva slags egenskaper man forventer seg.

Må si meg helt enig med tirille, er ikke så stor forskjell på linjene her i Norge. De gamle harde tyske brukslinjene er det ikke så veldig mye av her i Norge tror jeg. De fleste seriøse oppdrettere streber etter allsidige hunder i sin avl. Er også helt sant slik tirille sier om sykdom, det er en del sykdom som rasen sliter med. Hjerte feil, dårlig immunforsvar, hud problemer, wobbler m.m. Den gjennomsnittlige leve alderen er ikke så høy, sist jeg hørte var den 7 år. Mulig den har forbedret seg. Det finnes mange spennende linjer å velge mellom, amerikanske, tyske, nederlandske, russiske, italienske, australskeengelske, men uenighet om hvilke linjer som er bra. 

Det er også en del hunder som har gjort det utmerket på ustilling, men som er blitt beskjedent brukt på andre fronter eller omvendt slik at de ikke har fått dokumentert allsidigheten til hunden skikkelig, men likevel vil oppdretteren vite hva som bor i hunden. Hvor godt en hund gjør det, har jo selvsagt også mye med handleren til hunden så det er ikke bare linjene til hunden som avgjør hvor høyt den kommer i konkurranse. De fleste hundeeiere i Norge er uansett ikke ute etter en hund som skal konkurrere på Elite nivå, de vil ha en god hund som de kan trene med, kanskje dra litt på utsilling, familie hund, tur kamerat, en som er med på de fleste aktiviteter som familien finner på.      

Maturin:

Nja, men det er forskjell på hundene. Jeg har f.eks. en meget lettvint en, som kan gå løs overalt og driter i både mennesker og dyr, hun vil bare jobbe. Fantastisk LP-hund - og kunne konkurrert i IPO, men ville kanskje ikke hevdet seg helt i toppen der.

Mens andre dobermann jeg har møtt har ekstremt jaktinstinkt (som like gjerne slår ut på mopedister som på reinsdyr...), gladelig stikker en halv kilometer for å sjekke ut en tilfeldig forbipasserende, og har reell aggresjon i IPO-sammenheng (i motsetning til min, som bare oppfatter C-arbeid som lek).

Så jeg synes det hadde vært greit med litt informasjon om hva hunden skal brukes til, hvor mye den skal brukes, og hva slags egenskaper man forventer seg.

Det er selvfølgelig forskjeller innad i alle raser. Men det er ikke slik at selv om en tispe gjør det bra på utstilling, så kan hun ikke gi valper som kan brukes i de forskjellige grenene. Jeg har sett avkom etter utstillingshunder som har hatt masse mot og jaktlyst. Så å satse på at man får en rolig og enkel hund etter en rolig og enkel tispe er ikke helt slik det er. Da er det bedre å satse på en annen rolig og enklere rase.

C-arbeidet i IPO sammenheng, blir bygd opp på lek, jaktlyst og byttedrift, ikke aggresjon. En aggresiv hund, har ingenting i IPO å gjøre. Det er lek, jaktlyst, byttedrift og mot som har mye å si for å få en god IPO-hund. Det er bitearmen hunden er ute etter, og man ser hvor stolte de blir når de får "byttet" sitt. De biter ikke i armen for å ta figuranten (mennesket). Så dette er en jaktlek for hunden.

Dobermann har endel jaktlyst i seg, så er det opp til eier å kontrollere det. Det er selvfølgelig forskjeller her også, men de skal ha endel jaktlyst i seg. Men på en annen side er de også kalt "borrelåshunden", så de stikker ikke som en jakthund ville gjort. Iallefall hører det skjeldenhetene til. 

Jeg har selv ei tispe med høy jaktlyst (etter utstillingsunder) som kan ta seg noen runder på noen timeter, men hun har alltid et øye i min retning. Mister hun meg av syne kommer hun som ei kule tilbake. Er vi på store åpne områder, kan jeg bare snu å gå motsatt vei, så kommer hun som et skudd, livredd for at "mamma" skal forsvinne. Så dette med borrelås-hund kjenner jeg godt igjen. 

Det finnes forskjeller i rasen, men en dobermann er og blir en brukshund med de egenskapene det innebærer. Det er ikke ønskelig at man begynner å tilpasse rasen for folk som kun vil ha en enkel og rolig turkamerat.