Det er så mye spørsmål, svar og analysering her inne at jeg tenkte jeg i min lykke rett og slett skulle skrive ett innlegg. Jeg har det for vane å ta med hunden(e) ut på tur. Gjerne i raskt tempo, musikk på ørene og enten to hunder i trekk forran meg eller en herlig voff ved siden av meg som holder tempoet oppe.

I dag tok jeg med hunden ut på tur og holdt meg selv i skinnet ved å tusle sakte og la voffen bare få tumle rundt i skogen. Vi fjernet oss fra den vandte joggeveien og fannt noen flotte stier. Har snart bodd her ett år og jeg visste ikke om denne delen av skogen. Vi kom til en lysning med nydelig utsikt og en benk. Det var virkelig herlig å sette seg ned der, fokusere på pusten og høre alle lydene som er rundt en. Masse fugler som kvitrer om hverandre og ekkorn så vi også. Ellers når jeg går (haster) gjennom skogen hører jeg ingen lyder. Selv om jeg ikke har musikk på ørene bare blokker jeg det ute.

Nå er vi hjemme igjen å jeg tror jeg og voffen har fått veldige mye igjen etter en sånn tur. Man må jo bare smile fra øre til øre etter sånne koselige turer som minner en på gleden ved å ha hund.

En liten oppfordring til dere andre også. Senk tempoet på tur inimellom

Ja, det er deilig å gå rolige og fredelige turer. :) Sånn er det hver tur når man har valp, og jeg savner nesten det å gå en rask skogstur, uten så mye dill. :P Men man får med seg mye mer når man går rolig, og får virkelig nytt turen til det fulle - bortsett fra når man har en piraya hengende i buksebeinet da. :K Har ikke tall på hvor mange hull jeg har i buksene mine nå...

Håper du får deg flere fine turer etter hvert! :)

Jeg er naturlig saktegående (til mine venners frustrasjon) så jeg får stort sett med meg masse når jeg går i skogen. Jeg soser rundt og stopper gjerne å ser på ting.

LindaØB:

Det er så mye spørsmål, svar og analysering her inne at jeg tenkte jeg i min lykke rett og slett skulle skrive ett innlegg. Jeg har det for vane å ta med hunden(e) ut på tur. Gjerne i raskt tempo, musikk på ørene og enten to hunder i trekk forran meg eller en herlig voff ved siden av meg som holder tempoet oppe.

I dag tok jeg med hunden ut på tur og holdt meg selv i skinnet ved å tusle sakte og la voffen bare få tumle rundt i skogen. Vi fjernet oss fra den vandte joggeveien og fannt noen flotte stier. Har snart bodd her ett år og jeg visste ikke om denne delen av skogen. Vi kom til en lysning med nydelig utsikt og en benk. Det var virkelig herlig å sette seg ned der, fokusere på pusten og høre alle lydene som er rundt en. Masse fugler som kvitrer om hverandre og ekkorn så vi også. Ellers når jeg går (haster) gjennom skogen hører jeg ingen lyder. Selv om jeg ikke har musikk på ørene bare blokker jeg det ute.

Nå er vi hjemme igjen å jeg tror jeg og voffen har fått veldige mye igjen etter en sånn tur. Man må jo bare smile fra øre til øre etter sånne koselige turer som minner en på gleden ved å ha hund.

En liten oppfordring til dere andre også. Senk tempoet på tur inimellom

Ukjente stier,fuglesang,en hund ved sin side som storkoser seg og lukter på alle de spennende luktene naturen har å by på-) Hva er vel bedre enn det?-) Men at man også selv kan nyte det. Uten musikk i ørene som forstyrrer slike opplevelser. Og haste igjennom skogen bare for og lufte bikkjene,det gir så lite. Man må stoppe opp og bare være nær-) Håper du får flere slike turer-) Koselig lesing-)

Jeg har aldri hatt valp, men kommer en i hus neste sommer så da får nok den lære meg å ta det mer med ro hehe, men før den tid får jeg og voffen min begynne å "trene" på å roe ned. Er aldri bevist å ræse gjennom skogen sånn, Sliter jo med ett kne også som burde ha ro, men er vel bare en (u)vane jeg har lagt til meg. Oppdager sånne koselige tusle turer en og annen gang og blir like glad og fornøyd for hver gang. Så skal helt klart bli mer bevist. "haste" turene våres er også alltid koselige og gjør godt, men er noe eget med dise "skumle" roe ned turene.

Har selv vært vant til å gå fort på turer. hadde en stor hund som ikke likte stopping. Nå går jeg skogturer med to Franske bulldogger i langline, vi kan være ute i timesvis og "gamle turer og stier" blir nye. Vi rusler rundt, snuser og tisser, kan sette oss på en stubbe og nyte fuglesangen og utsikten og hverandres selskap. Det er ren terapi!! Må få tilføye at når vi går "vanlig"tur i bånd øver vi på å holde "litt tempo". Livet med hund blir aldri kjedelig!!