Egne erfaringer: Hadde en husky alldeles for ung, han var verdens snilleste fordi jeg ikke visste å kreve noka av den. (ja det var dumt å kjøpen en husky uten å vite dette på forhand osv osv, det var maaaange år siden) Han hadde en spesiell holdning. Aldri aggresiv bare avvisende. Alle "( dominante)" hunder er ikke aggresive, det er IKKE hva jeg sier i det hele tatt. Men han kom ikke på kommando, med eller uten godteri untatt da han sjøl hadde lyst. Han lå forran utgangsdøra og hadde full kontroll på hvem som kom in og gikk ut. Det var ett lamt eksempel, ser det. Vanskelig og forklare. Pappas foredette bc, nappet i hendan når du skal korrigere uønsket atferd. Hun klatret oppfor beina når du ignorerte henne. Min chihuahua gutt i begynnelsen klemte seg mellom fotan og dro så fryktlig på tur å det tross hans lille kropp faktisk ble tungt. Det at man passer seg litt for humøret til hunden, ikke tør å gi reprimander eller tør å ta i den under oppspilthet. Har du nå en anelse om hva jeg anser som dominanse? 

LoveHaven:Jeg tenkte mer på at jeg tenker som en steinaldermenneske jeg da, jeg tar det som kritikk mot min person for ingenting kunne ha vært mer uriktig.

LoveHaven:

Egne erfaringer: Hadde en husky alldeles for ung, han var verdens snilleste fordi jeg ikke visste å kreve noka av den. (ja det var dumt å kjøpen en husky uten å vite dette på forhand osv osv, det var maaaange år siden) Han hadde en spesiell holdning. Aldri aggresiv bare avvisende. Alle "( dominante)" hunder er ikke aggresive, det er IKKE hva jeg sier i det hele tatt. Men han kom ikke på kommando, med eller uten godteri untatt da han sjøl hadde lyst. Han lå forran utgangsdøra og hadde full kontroll på hvem som kom in og gikk ut. Det var ett lamt eksempel, ser det. Vanskelig og forklare. Pappas foredette bc, nappet i hendan når du skal korrigere uønsket atferd. Hun klatret oppfor beina når du ignorerte henne. Min chihuahua gutt i begynnelsen klemte seg mellom fotan og dro så fryktlig på tur å det tross hans lille kropp faktisk ble tungt. Det at man passer seg litt for humøret til hunden, ikke tør å gi reprimander eller tør å ta i den under oppspilthet. Har du nå en anelse om hva jeg anser som dominanse? 

Jepp, dårlig mangelfull trening kaller jeg det.
Hvis ikke en bikkje kommer på innkalling med eller uten godteri så har ikke eier lært den det godt nok, det gjør den ikke dominant, bare dårlig trena.
BC som napper når den blir korrigert, hvorfor ikke lære den det den skal gjøre skikkelig, så slipper man ta i den for å korrigere. Klatrer den oppover beina så trø på båndet eller gå derifra, ikke gi den muligheten til å gjøre slikt.
Chihuahua: skikkelig båndtrening, å dra i båndet har da ingenting med dominans å gjøre, det har med manglende båndtrening å gjøre.

Hvis man må passe seg for humøret til hunden så har man ikke et godt tillitsforhold til den, og hvis det ender opp slik at man ikke tør røre hunden når den er oppspilt så må man jo innse at noe har feilet i opplæringen?

Jeg har aldri tatt i min hund, hevet stemmen ett par ganger kanskje, det betyr ikke at jeg ikke setter grenser. Jeg gjør det bare ikke fysisk, og ikke med en tanke om at hun er dominant og prøver å ta over huset.
Jeg går tilbake i treningen, finner feilen og starter på nytt.

Nei det har ikke det. Det er en beskrivelse på hvordan enkelte person oppfatter det. Ikke på hvordan JEG GJØR det.

LoveHaven:

Egne erfaringer: Hadde en husky alldeles for ung, han var verdens snilleste fordi jeg ikke visste å kreve noka av den. (ja det var dumt å kjøpen en husky uten å vite dette på forhand osv osv, det var maaaange år siden) Han hadde en spesiell holdning. Aldri aggresiv bare avvisende. Alle "( dominante)" hunder er ikke aggresive, det er IKKE hva jeg sier i det hele tatt. Men han kom ikke på kommando, med eller uten godteri untatt da han sjøl hadde lyst. Han lå forran utgangsdøra og hadde full kontroll på hvem som kom in og gikk ut. Det var ett lamt eksempel, ser det. Vanskelig og forklare. Pappas foredette bc, nappet i hendan når du skal korrigere uønsket atferd. Hun klatret oppfor beina når du ignorerte henne. Min chihuahua gutt i begynnelsen klemte seg mellom fotan og dro så fryktlig på tur å det tross hans lille kropp faktisk ble tungt. Det at man passer seg litt for humøret til hunden, ikke tør å gi reprimander eller tør å ta i den under oppspilthet. Har du nå en anelse om hva jeg anser som dominanse? 

Ingenting av dette handler om dominanse, det handler bare om hunder som ikke har lært å oppføre seg.

LoveHaven:

Jeg har ikke lyst å møte en kvinne/mann med en dobermann-mastiff-rottweiler eller faktisk ens en mindre kraftfull hund, som synes at dominanse er vås og tull og som lar sine egne hunder drive på som de har lyst hjemme mer eller mindre. Men det er JEG og ikke du. I min verden er dominanse ett uttrykk for hvem som er sjefen, hjemme hos meg er det JEG.

Hun går inn døra før meg, ut døra før meg, går fremst på tur..vi har drakampleker, som hun ganske ofte får vinne.. Og sist, men ikke minst, hun får være hund med det språket og de signalene hun har. Jeg har til dags dato ikke fysiskt "tatt i bikkja". Vi har knapt brukt halsband. Mulig jeg da i dine øye, har en dominat hund. Til vårt "forsvar" kan jeg si at hun er en glad, snill og lykkelig hund. Og i mine øyne er det det viktigste!

LoveHaven:

Egne erfaringer: Hadde en husky alldeles for ung, han var verdens snilleste fordi jeg ikke visste å kreve noka av den. (ja det var dumt å kjøpen en husky uten å vite dette på forhand osv osv, det var maaaange år siden) Han hadde en spesiell holdning. Aldri aggresiv bare avvisende. Alle "( dominante)" hunder er ikke aggresive, det er IKKE hva jeg sier i det hele tatt. Men han kom ikke på kommando, med eller uten godteri untatt da han sjøl hadde lyst. Han lå forran utgangsdøra og hadde full kontroll på hvem som kom in og gikk ut. Det var ett lamt eksempel, ser det. Vanskelig og forklare. Pappas foredette bc, nappet i hendan når du skal korrigere uønsket atferd. Hun klatret oppfor beina når du ignorerte henne. Min chihuahua gutt i begynnelsen klemte seg mellom fotan og dro så fryktlig på tur å det tross hans lille kropp faktisk ble tungt. Det at man passer seg litt for humøret til hunden, ikke tør å gi reprimander eller tør å ta i den under oppspilthet. Har du nå en anelse om hva jeg anser som dominanse? 

Ja jeg trudde jeg gjor det og. Jeg bruker aldri fysisk korrigering untatt i "(eskstreme)" situasjoner og jeg skriker ALDRI åt min hund, nei nå ljøg jeg. Jeg ropte på den igår, jeg vet ikke hvordan det anses. Jeg bruker som regel bare et lavt hei! eller kroppspråk. Min st.berhard i tenårstiden ble litt morsk mot oppspilte hunder på tur, da måtte jeg nappe båndet til siden ved noen tillfelder og si hei! Rett og slett fordi at hun er mye sterkere enn meg og fordi hun ikke sku slepe meg og barnevogn etter seg.

Melder meg ut jeg, liker best å diskutere med folk som vet hva de mener.

Hvordan du anser dominanse og hvordan jeg gjør det er ulike, det er samme tingen men har ulike definisjon. Jeg vill ikke en gang tenke meg hva du mener om hvordan jeg korrigerte pappas gullklump så derfor spør jeg ikke. Jeg skrev at min chi gjor det. Ikke at han gjør det. Han var 1 år gammel når jeg kjøpte han så jeg er ikke født igår heller. Han/hun som hadde han før trente jo åpenbart ikke chigutten å gå i bånd. Og jeg står fast ved i vert fall det, jeg har ikke lyst å møte en hund med en fører som ikke fører. Det har ingenting med positiv trening og gjøre, eller det blir feil. Faktisk alt. DU har IKKE lyst å møte meg med min st.bernhard tispe en meter forran meg heller. Hun bjeffer og bruster opp seg og ser ut som om hun skal gå til attakk. Jeg vet at hun ikke gjør det, men DU vet ikke det. Hun er usikker i nærheten av andre store hunder så når jeg går tur går hun bredvid meg og jeg har full kontroll på henne. Hvis hun en sjelden gang gir tegn til å vilje vise opp seg ( f eks i ett møte med en oppspilt, bjeffende hund) så sier jeg bare hei! med bestemt tone og avleder henne til å fokusere på annet.

LoveHaven: Jeg tror ikke du gjør noe galt i ditt hundehold, du er bevist på dine hunder og opptatt av forholdet dere i mellom. Etter mitt syn, så er det bare det at du forklarer for mye med dominans. Og det er ikke nødvendig. Om hunden f.eks buser ut før deg, så er det rett og slett fordi den har lyst ut, og gleder seg, og at den ikke har lært å ta det rolig ut døren. Mine hunder står foran meg i døren når vi skal ut, de går også ut først, gjerne med stor fart. Men de stopper som regel før båndet slutter, fordi de vet at de ikke kommer seg lenger uansett før jeg har fått lukket og låst døren, ikke noe jeg har trent bevist på, det har bare blitt sånn. Jeg bryr meg ikke med det, så lenge de ikke prøver å forlenge armene mine, så får de lov å vise den glede og iveren de viser over å få komme ut på tur.

LoveHaven:DU har IKKE lyst å møte meg med min st.bernhard tispe en meter forran meg heller. Hun bjeffer og bruster opp seg og ser ut som om hun skal gå til attakk. Jeg vet at hun ikke gjør det, men DU vet ikke det. Hun er usikker i nærheten av andre store hunder så når jeg går tur går hun bredvid meg og jeg har full kontroll på henne. Hvis hun en sjelden gang gir tegn til å vilje vise opp seg ( f eks i ett møte med en oppspilt, bjeffende hund) så sier jeg bare hei! med bestemt tone og avleder henne til å fokusere på annet.

En usikker hund som prøver å skremme andre om den går foran eier har da ingenting med dominans å gjøre uansett definisjon av ordet.  Brannslukking heter det du driver med.  Det har heller ikke noe med lederskap å gjøre.  Enkelte mener nok det heller har med total mangel på ledelse å gjøre.  I hvertfall i den spesielle situasjonen.

Har en sånn en selv, og at jeg har fysisk kontroll på ham i for ham vanskelige situasjoner betyr ikke at jeg er en spesielt god leder der og da, bare at jeg har funnet en måte å stoppe ham fra å skremme vannet av den andre hundens eier - selv om jeg vet at det dreier som ei pingle som spiller tøff (og blir stort sett gjennomskuet av andre hunder).  Jeg driver brannslukking - og han finnes ikke dominant, bare usikker.

Ja jeg trur faktisk det jeg med. Det har uansett bare blitt fokusert på det så jeg legger ned. Dette kommer det ikke noka godt av.

LoveHaven:

 DU har IKKE lyst å møte meg med min st.bernhard tispe en meter forran meg heller. Hun bjeffer og bruster opp seg og ser ut som om hun skal gå til attakk. Jeg vet at hun ikke gjør det, men DU vet ikke det. Hun er usikker i nærheten av andre store hunder så når jeg går tur går hun bredvid meg og jeg har full kontroll på henne. Hvis hun en sjelden gang gir tegn til å vilje vise opp seg ( f eks i ett møte med en oppspilt, bjeffende hund) så sier jeg bare hei! med bestemt tone og avleder henne til å fokusere på annet.

Hahahahaha, du må tillate meg og le. Lederskap eller ikke lederskap i den her tråden. Jeg har inge problemer med lederskapet i min relasjon med ho, men om jeg tillot henne å lede meg sku vi ha det. Herregud altså, dette er i vert fall dømt til å misslykkes på alle plan? Om jeg viser lederskap er jeg den onde sjøl og om jeg ikke gjør det så har jeg en potensiell brinnende st.bernhard?

LoveHaven:

Hahahahaha, du må tillate meg og le. Lederskap eller ikke lederskap i den her tråden. Jeg har inge problemer med lederskapet i min relasjon med ho, men om jeg tillot henne å lede meg sku vi ha det. Herregud altså, dette er i vert fall dømt til å misslykkes på alle plan? Om jeg viser lederskap er jeg den onde sjøl og om jeg ikke gjør det så har jeg en potensiell brinnende st.bernhard?

Tror kanskje ikke du forstår så mye av det du leser her jeg.   Verken om Dominans, ledelse eller brannslukking.

Nei vet du hva? Jeg prater om lederskap og blir slakta, jeg forklarer hva JEG legger i ordet dominanse og blir slakta. Jeg gav ett eksempel ikke ett spørsmål og blir slakta. Min st.bernhard viser ikke dominanse, det har jeg aldri skrevet. Men hun føler seg utrygg uten mitt lederskap i møte med ubalanserte hunder. Fakta for min del. Til mitt forsvar kan jeg si at jeg ikke fått mye oppmuntring eller positiv trening her på dette inlegget heller. Jeg har fått komplimanger fordi mine hunder er så veldresserte og folk som kjenner meg har spurt om råd som iblant ha funka og iblant har vi funnet frem til andre løsninger. Aldri har jeg fått disse ordene som er brukt om min type dressering av hunder som her i min hverdag. Jeg er et godt menneske, jeg setter pris på mine hunder og vår relasjon. Jeg elsker å jobbe sammen med dem og jeg viser dem aktivt lederskap hver dag. Ja, tenk at det gjør jeg. De fortjener maten sin, de har egne sovplasser der de får ligge HELT IFRED for til og med katten.Jeg leker med dem, leder dem og elsker dem aktivt hver eneste dag. Jeg utfordrer dem, som hund og som rase med morsomme leker og med mosjon.Jeg spenderer tid og prøver å aktivt lære meg nye metoder. Jeg tillater dem ikke til å behandle mitt hjem som lekerom, de klattrer ikke på møbler, de tygger ikke på interiør. De overfaller ikke besøkende når de kjem in døra. Men jag har adri, aldri slått, sparket eller vært slem mot noen av dem. Jeg tar gjerne emot konstruktiv kritikk, det hører utviklingen til. Men påhopp og at man tar små biter ur ting jeg skrevet uten å ha lest hva jeg svart på eller helheten i inlegget det betakker jeg meg for.

Kritikken gjelder din bruk av begreper, ikke hvordan du behandler hundene dine...

Ord og begreper betyr noe...de er ikke noe man kan gi en helt personlig betydning og tro at det hjelper på kommunikasjonen.  Du bruker ord som kommuniserer en ting og beskrivelser som kommuniserer noe annet.

Så jeg fortjener det fordi jeg bruker ordet "(dominanse)" og "(sjef)". Så opplys meg?

LoveHaven:Så jeg fortjener det fordi jeg bruker ordet "(dominanse)" og "(sjef)". Så opplys meg?

LoveHaven:

Hahahahaha, du må tillate meg og le. Lederskap eller ikke lederskap i den her tråden. Jeg har inge problemer med lederskapet i min relasjon med ho, men om jeg tillot henne å lede meg sku vi ha det. Herregud altså, dette er i vert fall dømt til å misslykkes på alle plan? Om jeg viser lederskap er jeg den onde sjøl og om jeg ikke gjør det så har jeg en potensiell brinnende st.bernhard?

I min verden, så er det trening som er alfa og omega. Ikke såkalt lederskap.

Mine hunder har tilpasset seg meg, og jeg har tilpasset meg dem etter hva som bor i dem, instinkter osv. De vet hva jeg ønsker av dem ut fra trening. Jeg har ikke enkle hunder, har hatt mange utfordringer, men nå når de er voksne, går det veldig bra.

Vi har en "foreldrerolle", ikke en lederrolle. For hundenes del er det bedre om vi ser oss selv i den settingen. Straff og korrigering fører ikke til tillit og kjærlighet. Det fører til passivitet og evt at hunden tar igjen hvis det blir for mye av det. En kan fint få en lydig hund ved bruk av straff, men en får et bedre forhold til hunden sin ved å innta en foreldrerolle enn en tradisjonell lederrolle, etter min oppfatning og erfaring.

Mine hunder er lydige i den grad jeg har trent dem. De har en egen vilje, og lyst til å gjøre ulike ting, og det skal de få lov til. Men de er også veldig obs på hva jeg ønsker av dem. Og agerer utfra det. De er veldig knyttet til meg, og vil gjerne gjøre meg fornøyd. Likevel har de instinkter som av og til tar overhånd. Sånn er det bare. Du kan ikke trene bort jaktinstinktet til en jakthund, og heller ikke vaktinstinktet til en vakthund. Men med trening, så kan en dempe det til en viss grad.

Her hjemme har vi ganske slappe regler, og det fungerer fint. Det er sånn jeg vil ha det. De får være i både seng og sofa, men går ned uten protest når de blir bedt om det. Når vi skal ut av døra, står de begge to foran døra for å komme først (før den andre), men den som ikke blir koblet, går bak og venter på sin tur. Når vi går ut, går det pent og rolig for seg. De gjør stort sett det vi ber dem om, til tross for at de ikke har blitt straffet og korrigert. De har lært med tiden at sånn er det, og er slett ikke uvillige til noe som helst. Vi har et fint samspill, og jeg har faktisk aldri tenkt tanken på at de plutselig kan "overta lederrollen" hvis jeg ikke er streng nok. De gjør ikke det. Det er fortsatt jeg som bestemmer når de skal gå tur, når de skal få mat osv.

Min rase er en utpreget vakthundrase. Den er lettere å trigge aggresjon på enn mange andre raser. Også aggresjon mot eier. Det er mindre feilmargin her enn for mange andre raser, og dermed også større risiko for å få skumle hunder. Oppdrettere oppfordrer sterkt til å oppdra disse med myk hånd, og det vil jo si at fysisk straff og korrigering ikke er bra.

Så hvorfor er det bra på andre raser?

Ja hvorfor ikke, som sakt vill jeg alltid lære nye ting.

LoveHaven:

Så jeg fortjener det fordi jeg bruker ordet "(dominanse)" og "(sjef)". Så opplys meg?

Fortjener?  Hva med å trekke inn piggene og lese  hva vi har forsøkt å forklare deg.

Helt ærlig, så tror jeg du har snappet opp en mengde begreper om dominans og lederskap som tilhører et helt annet forhold til hund enn det du selv beskriver at du har, og så har du tilpasset det til ditt eget hundehold.

Dominans handler om relasjoner mellom hunder eller ulver i møte med hverandre, og er sterkt situasjonsbetinget.  Det inngår ikke mellom hund og menneske. 

Jeg er for så vidt sjef over mine hunder, for jeg styrer omtrent alt av deres hverdag og det aller meste av deres trening og oppførsel (og deres frihet til å gjøre masse rart som enkelte andre hunder ikke får lov til - fordi det er OK for meg), men det handler ikke om dominans og dominansbasert ledelse, men om oppdragelse og å lære hundene at det lønner seg for dem å oppføre seg slik jeg vil.  Man behøver ikke dominere for å få til verken grensesetting eller ønsket oppførsel, når hunden skjønner hvordan den kan gjøre seg fortjent til fordeler.

LoveHaven:

Hahahahaha, du må tillate meg og le. Lederskap eller ikke lederskap i den her tråden. Jeg har inge problemer med lederskapet i min relasjon med ho, men om jeg tillot henne å lede meg sku vi ha det. Herregud altså, dette er i vert fall dømt til å misslykkes på alle plan? Om jeg viser lederskap er jeg den onde sjøl og om jeg ikke gjør det så har jeg en potensiell brinnende st.bernhard?

Men eksakt hva legger du i begrepet lederskap da?

Ut fra dine innlegg høres det ut som du er en god hundeeier som behandler hundene bra. Men også som at du har litt å lære i forhold til hunders språk og instinkter, hva de forstår av vår oppførsel, og hva de opplever og hvordan det påvirker dem på sikt.

Jeg inser at dette her ikke er noe jeg mestrer i det hele tatt. Mennesketing. Jeg har aldri brukt "foreldrerollen" min på hundan mine, de er ikke mine barn. Jeg skal ikke "dadda" (unnskyld begrepet) dem frem til det jeg vill, jeg ber dem ikke om ting jeg krever det. Om jeg spurte mine hunder om de hadde lyst å gjøre eller ikke gjøre en ting sku de bli meget forvirra. Jeg har som sagt 4 herlige, aktive barn og til i slutten på mai 3 hunder. Og jeg driver ikke med "bestraffelse" på noen av dem. De har klart seg fint uansett