Jeg har en tispe på 3 år som er blanding mellom Engelsk setter, vorster og malamute.

Hun er som regel den snilleste hunden jeg har vært bortig og fantastisk på alle måter. MEN...

Hun har begynt å bjeffe og glefse til kjæresten min når han kommer inn hjemme, eller møte henne ute når hun står i bånd. Dette er noe som har kommer plutselig, og aldri har skjedd tidligere. Vi bor sammen alle tre, og normalt sett er det ikke noe problem med dem. De leker ilag og er mye sammen ellers både ute og inne.

Jeg har aldrig opplevd henne slik, men jeg tror også at kjæresten min tar dette veldig personlig at hun gjør slikt mot han. Jeg sier til han at jeg tror det kommer av at hun ikke får med seg at han kommer gående eller inn døra, at det er en av grunnene til at hun reagerer slik på han.

Så det jeg egentlig lurer på er om det er noen som ghar noen råd for hva man evt skal gjøre i en slik situasjon?

jeg har sakt at det kan være greit at de kanskje trener litt ilag og slike ting, men da fikk jeg beskjed om at hun var min hund... so.. what to do? :/

Håper noen har noen smarte tips :)

Takk :)

Dette må du med en gang vise henne på det sterkeste at det ikke er akseptabelt. Du må ikke la dette eskalere til at hun faktiskt gjør skade. Hvis han lever sammen med hunden må han og være "flokkleder" og ta sitt ansvar, tydligen er det ikke sånn hun ser han idag. Gi henne umiddelbart reprimand når hun begynner vise tegn til å vise dominanse over din partner. Om du ikke får dette under kontroll snarest sku jeg råde deg til å ta kontakt med en ekspert. Det er i vert fall hva jeg sku ha gjort. Lykke til!

Jeg har nok egentlig en liten formening, men vil bare be deg om bekreftelse på at jeg har forstått riktig på noen punkter før jeg antar i vei :) Dette er en hund du har hatt alene siden hun var valp? Og nå har du fått en ny kjæreste som hun først godtok men etter en tid (hvor lang tid?) begynte å utagere på denne måten på? Har hun noensinne reagerte på liknende måte i andre situasjoner, med andre mennesker?

Hører og ser hun som hun skal?

Hva gjør han når hun bjeffer på han? Går han bort til henne og tar på henne? Siden du sier at hun glefser etter han, da må han jo stå helt oppi henne?

Hvordan er det ift løpetid?

Kanskje han har prøvd seg med noen av de lugubre metodene som foreslås lengre opp i tråden?

Når du ikke har sett det?

En frisk hund med syn og hørsel i orden vet hvem som kommer gående. Eller kjørende.

At hunden viser avstandsøkende signaler til han betyr rett og slett at hunden IKKE vil ha han så nært oppå seg.

Hvorfor får du vel forsøke å finne ut av?

Men det hender folk som ikke er vant med hunder gjør ting hunder ikke liker, som f.eks å se de rett inn i øynene eller bruke "rar" stemme når de snakker til hunden. 

Først og fremst bør du be samboeren din om å respektere hundens signaler. Når hunden knurrer er samboeren din for nær. Kanskje går han bare for fort:)

Uansett, så hjelper det når hunden blir forstått og respektert. Da får den trygghet i at språket virker. Og trenger ikke gå til neste "skritt".

Zapp:

Kanskje han har prøvd seg med noen av de lugubre metodene som foreslås lengre opp i tråden?

Når du ikke har sett det?

En frisk hund med syn og hørsel i orden vet hvem som kommer gående. Eller kjørende.

At hunden viser avstandsøkende signaler til han betyr rett og slett at hunden IKKE vil ha han så nært oppå seg.

Hvorfor får du vel forsøke å finne ut av?

Men det hender folk som ikke er vant med hunder gjør ting hunder ikke liker, som f.eks å se de rett inn i øynene eller bruke "rar" stemme når de snakker til hunden. 

Først og fremst bør du be samboeren din om å respektere hundens signaler. Når hunden knurrer er samboeren din for nær. Kanskje går han bare for fort:)

Uansett, så hjelper det når hunden blir forstått og respektert. Da får den trygghet i at språket virker. Og trenger ikke gå til neste "skritt".

Helt enig i dette. Såfremt hunden er frisk, må du se på hva som gjøres av deg som gir en positiv reaksjon og hva som gjøres av han som gir en negativ reaksjon. Spent på svar på både mine og RandiogLaika´s spm..

RandiogLaika:

Hører og ser hun som hun skal?

Stella hører som hun skal, og det feiler henne ikke noe. Er bare noen uker siden jeg hadde henne hos veterinær for total sjekk :)

Hva gjør han når hun bjeffer på han? Går han bort til henne og tar på henne? Siden du sier at hun glefser etter han, da må han jo stå helt oppi henne?

Han blir så klart litt redd og rygger... noe som nåkk ikke er så bra... samtidig som han blir sint på henne og ber henne være stille..

JEG mener at hun ikke glefser.. det er han som sier dette. Har veldig vanskelig for å tro at hun gjør dette mot han... Jeg tror at det kommer av eks: Idag var det en MASSE vind ute, og hun ligger ute i løpestrengen sin og slapper av som hun gjør titt og ofte. Han kommer fra fjøsen uten at hun ser han.. å han skremmer henne siden hun ikke får med seg at han kommer pga vinden, og at resultatet blir at hun reagerer som hun gjør fordi at hun blir skremt.... (kan det være noe i det?..)

Hvordan er det ift løpetid?

Løpe tid har hun hatt for fire mnd siden.. så tror ikke den skal ha noen innvirkning på henne. Har også fått tatt rønken av henne ang betennelse i livmoren, for tenkte at det kanskje kunne være noe der, men veterinærene fant ingenting...

 

 

Dere er sikker på at det ikke er stressbjeffing? At hunden girer seg opp i forventning når typen din kommer?

Kanskje han har prøvd seg med noen av de lugubre metodene som foreslås lengre opp i tråden?

Når du ikke har sett det?

Tenker du da på fysisk avstreffelse? Skjer ikke. Han har hadd Stella like lenge som meg. Jeg fikk henne av et par som ikke lengre ville ha henne når hun var 8 mnd gammel. Så jeg har hatt henne siden da lamme kjæresten min. Det er jeg som har hatt det totale ansvare for henne med trening og alt det som følger med å ha en hund. Men han er flink til å leke med henne og slike ting

At hunden viser avstandsøkende signaler til han betyr rett og slett at hunden IKKE vil ha han så nært oppå seg.

Hvorfor får du vel forsøke å finne ut av?

Ser jo det at der er viktig at man er der slik at man kan lese hunden. og jeg skjønner jo det at det er viktig at jeg er der slik at jeg kan få sett hvordan signaler hun sender :)

For hun har ALDRI gjort noe slik til meg.. å jeg kan gjøre hva jeg vil med henne.

LoveHaven:

Dette må du med en gang vise henne på det sterkeste at det ikke er akseptabelt. Du må ikke la dette eskalere til at hun faktiskt gjør skade. Hvis han lever sammen med hunden må han og være "flokkleder" og ta sitt ansvar, tydligen er det ikke sånn hun ser han idag. Gi henne umiddelbart reprimand når hun begynner vise tegn til å vise dominanse over din partner. Om du ikke får dette under kontroll snarest sku jeg råde deg til å ta kontakt med en ekspert. Det er i vert fall hva jeg sku ha gjort. Lykke til!

Hvordan gjør man det da? For det du skriver kan tolkes veldig forskjellig.

Jeg er forøvrig uenig uannsett hva du måtte svare, men nyskjerrig. Skal jeg komme med råd til TS så ville jeg bedt samboer om å backet unna og gitt hunden plass. Ingen vits å mase med hunden, det går seg til hvis man respekterer hundens språk.

millamedhund:

Jeg har nok egentlig en liten formening, men vil bare be deg om bekreftelse på at jeg har forstått riktig på noen punkter før jeg antar i vei :) Dette er en hund du har hatt alene siden hun var valp? Og nå har du fått en ny kjæreste som hun først godtok men etter en tid (hvor lang tid?) begynte å utagere på denne måten på? Har hun noensinne reagerte på liknende måte i andre situasjoner, med andre mennesker?

Vi fikk henne når hun var 8 mnd av et par som ikke ville ha henne lengre. Når vi fikk henne var det en masse jobb med henne. Alt fra enkle ting som sitt, dekk osv til sosialisering med andre hunder. Så kjæresten min og jeg har hatt henne ilag siden dag1. Men hun er min hund, er jeg som gjør alt med henne.

Og det er nå di siste ukene hun har gjort dette mot han. Det har bare vært to- tre ganger, men... jah...

Jeg har opplevd det slik en gang tidligere med henne, men da ble hun sikkerlig skremt. Det var en mann som kom inn med caps og solbriller og bruset inn hos oss mens hun lå å sov, men dette var også en mann hun kjente meget godt... Så misstenker at det kan være det at hun rett og slett blir så skremt.. men sikker skal man jo ikke være.

Bjeffer hun bare? Knurrer hun? Trekker hun seg unna eller kommer ham i møte?

Er det kun samboeren din? Hvordan er hun med andre som kommer, kjente og ukjente?

Du skriver at hun bjeffer og glefser når han kommer (hjem?), men hvordan er hun når han har vært hjemme en stund? Er hun usikker på ham da? Kontaktsøkende? Dempende?

Bergljot:

Dere er sikker på at det ikke er stressbjeffing? At hunden girer seg opp i forventning når typen din kommer?

Stress bjeffing er det ikke :)  hun bjeffer nesten ikke i det hele tatt. Det eneste hun bjeffer på er rev egentlig :)

Maturin:

Bjeffer hun bare? Knurrer hun? Trekker hun seg unna eller kommer ham i møte?

Hun begynner med høylytt bjeffing.. ikke noe knurring. Hun kommer mot ham,og trekker seg ikke unna. han sier at hun glefser etter han.. noe jeg personlig har vanskelig for å tro...

Er det kun samboeren din? Hvordan er hun med andre som kommer, kjente og ukjente?

har opplevd dette med en annan mann. Der ble hun skremt og hoppet opp. Men denne mannen var en hun kjente godt, men han kom busende inn mens hun lå å sov.

Du skriver at hun bjeffer og glefser når han kommer (hjem?), men hvordan er hun når han har vært hjemme en stund? Er hun usikker på ham da? Kontaktsøkende? Dempende?

hehe :) han kommer inn fra fjøsen :) Når de kommer inn er det ikke noen problemer i det hele tatt. Da kan de godt leke ilag og ligge sammen på sofan osv.

er nok enig med zapp igjen jeg

bikkja står bundet ute ikke sett henne utenfor inngangsdør etc. der folk / din kjæreste må passere når de skal inn. Når den er inne skal den ikke storme til døra osv., men ligge på henvist plass til besøket og/eller din kjæreste er kommet inn og falt til ro. Ha en skål med gobiter strategisk plassert, de første gangene er du nære hunden og dere tar imot din kjæreste sammen, gi hunden godbit og ros når den har hilst på en akseptabel måte. Etter noen ganger er det din kjæreste som gir godbit når hunden har hilst / ros også og gi kroppskontakt. Om dere ønsker kan dere etter en tid ta noen avtalte treninger ute og gå gradvis fram slik dere har gjort inne.

Vær konsekvent med å belønne ønsket atferd. Om det er mulig ta noen runder i fjøsen med bikkja og hils på kjæresten mens han er der. Påse at kjæresten har noen godbiter i lomma som han gir når dere kommer innom.

For å svare på spørsmålet ovenfor til meg så er det ikke snakk om fysisk bestraffelse. Jeg tar og notis om hundens kroppspråk men en som oppfoderen til min st.bernhard sa. Minste tegn til ubalanse som fører til aggression så har hunden mistet retten til å leve, på grund av størrelse og kraft. Nå sier jeg IKKE at hun på noen måte skal avlive hunden men forebygge ett beteende som potesiellt kan bli farlig.Som jeg jo skrevet på min side er jeg ett stort fan av Cesar Millan og aldri har jeg vel sett at han gjort noka for å være slem eller ikke "lyttet" til hunden sitt språk før korrigering.Men jeg har jo nå egne hunder og har prøvd meg frem til det som funker. Hvis det hadde vært meg som hadde fådt dette probelemet på kneet så hadde jeg ev studert hva som skjer i hundens kroppspråk når han kommer in. Hva gjør hun? Reagerer hun på lyden at han kommer eller ikke? Å så hva hun gjør etter det. Hvis hun uten forvarsel eller "uten grunn" reagerer på en negativ måte hadde jeg bett min partner gå forbi henne uten å si nå og uten å se på ho. Så hadde jeg sjøl stårr ved siden av ho og korrigert hvis hun gjort tegn til å vilje glefse.Fått henne til å sette seg ned og slappe av, så kan samboeren ev gi henne en godbit når hun er avslappa om man vill det. Nå forventer jo jeg sjølsagt at de har behandlet hunden alright som hun sier og at hunden er sjekka for ørebetennelser eller høre svekk. Personligen trur jeg ikke på å la hunden ha sitt space uten å gjort seg fortjent av det for det anser jeg som dominanse. Ingen går inpå flokklederen uten omå blitt bedd om det og jeg vill sjøl være den flokklederen. Jeg vill ikke at min 2,7kg chihuahua skal ha den makten like lite som jeg ikke vill at min 70kg st.bernard skal ha den. Jeg håper at du fikk en bedre insikt i hva jeg mente nå? Om jeg ikke kunnet løse problemet videre sjøl hadde jeg tatt kontakt men noen som er ekspert og forhørt meg om veien videre.

Jeg er enig med Jerko her, og det er vel også det du i utgangspunktet trodde kunne være løsningen? Siden du har skrevet du har foreslått at han kan trene litt med henne :)

Du har fått noen gode tips til trening så de synes jeg du skal følge. Det jeg henger meg litt opp i, er at du skriver du har foreslått at de kan trene, hvor hans svar "det er din hund". For meg virker det veldig negativt, kan hende han bare mente at han ikke orker å trene en hund 3 timer hver dag? (Da må han jo bare få vite at det ikke er nødvendig). Men slik det oppfattes av meg i denne sammenhengen, virker det som han kanskje synes hunden er mer til bry enn glede. Du skriver jo også at hun hadde visse utfordringer da hun kom til dere, som du har jobbet med.

Jeg vil anta at hun har fått et nært forhold til deg, og stoler på deg som sin leder, venn og oppdrager - men er usikker på din samboer. Om din samboer er noe negativt innstilt til hunden, blir dette selvfølgelig forsterket av at hunden utagerer mot ham og ikke deg, og da er man inne i en ond sirkel. Den eneste måten å bryte denne sirkelen på er å bedre deres bånd. At han kun leker med hunden er ikke særlig bra, han er også nødt til å delta i strukturen i livet hennes.

Forsøk å få din samboer til å forstå at dette er veien å gå, og følg Jerkos oppskrift. La ham ikke trene hunden alene i begynnelsen, det handler jo om å øke tilliten dem i mellom, og er hun usikker på hvor hun har ham kan det bli for stressende å trene med ham - noe som resulterer i at hunden er "vanskeligere" med ham, og som gjør ham mer lei og negativt innstilt.

Det er min mening da :) Lykke til!

Må bare tilføye "La ham ikke" var jo ikke særlig pent, hehe, høres ut som vi snakker om et barn :P Vil heller si: Oppfordre ham til at dere trener sammen :)

medlii:Han blir så klart litt redd og rygger... noe som nåkk ikke er så bra... samtidig som han blir sint på henne og ber henne være stille.. 

Jeg ville bedt ham snu seg litt bort/snu sida til henne, ikke se på henne og ikke si noe til henne - bare dempe og avvise kontakt.

Jeg ville gjort som RRene foreslår: snu siden til og overse.

Vår irsk setter varsler kraftig hver gang noen kommer inn døren. Men hun roer seg alltid idet de sier "hei" og tilkjennegir hvem de er. Hun varsler aldri på meg så hun kjenner nok igjen lyden av stegene mine fra avstand, uten å se meg. Og jeg ignorerer henne ALLTID idet jeg kommer hjem. Først etter at jeg har kledt av yttertøy og sko, lagt fra meg veske og varer osv, hilser jeg på henne, og da ganske avmålt.

De i familien som alltid skal herje og leke med henne, blir møtt med bjeffing, varsling og hopping og lekebiting når de er nært nok. (Jobber med å få disse til å ignorere henne).

Så mye kan ha med forventning å gjøre hos hunden din, iblandet en smule usikkerhet over HVA hun kan forvente.

Så jeg ville ha ignorert ved hjemkomst og vært avmålt i samværet med hunden fremover.

LoveHaven:

For å svare på spørsmålet ovenfor til meg så er det ikke snakk om fysisk bestraffelse. Jeg tar og notis om hundens kroppspråk men en som oppfoderen til min st.bernhard sa. Minste tegn til ubalanse som fører til aggression så har hunden mistet retten til å leve, på grund av størrelse og kraft. Nå sier jeg IKKE at hun på noen måte skal avlive hunden men forebygge ett beteende som potesiellt kan bli farlig.Som jeg jo skrevet på min side er jeg ett stort fan av Cesar Millan og aldri har jeg vel sett at han gjort noka for å være slem eller ikke "lyttet" til hunden sitt språk før korrigering.Men jeg har jo nå egne hunder og har prøvd meg frem til det som funker. Hvis det hadde vært meg som hadde fådt dette probelemet på kneet så hadde jeg ev studert hva som skjer i hundens kroppspråk når han kommer in. Hva gjør hun? Reagerer hun på lyden at han kommer eller ikke? Å så hva hun gjør etter det. Hvis hun uten forvarsel eller "uten grunn" reagerer på en negativ måte hadde jeg bett min partner gå forbi henne uten å si nå og uten å se på ho. Så hadde jeg sjøl stårr ved siden av ho og korrigert hvis hun gjort tegn til å vilje glefse.Fått henne til å sette seg ned og slappe av, så kan samboeren ev gi henne en godbit når hun er avslappa om man vill det. Nå forventer jo jeg sjølsagt at de har behandlet hunden alright som hun sier og at hunden er sjekka for ørebetennelser eller høre svekk. Personligen trur jeg ikke på å la hunden ha sitt space uten å gjort seg fortjent av det for det anser jeg som dominanse. Ingen går inpå flokklederen uten omå blitt bedd om det og jeg vill sjøl være den flokklederen. Jeg vill ikke at min 2,7kg chihuahua skal ha den makten like lite som jeg ikke vill at min 70kg st.bernard skal ha den. Jeg håper at du fikk en bedre insikt i hva jeg mente nå? Om jeg ikke kunnet løse problemet videre sjøl hadde jeg tatt kontakt men noen som er ekspert og forhørt meg om veien videre.

Men hvis din 70 kilos hund hadde knurret til deg, er du da sikker på at den forsøker å bli flokkleder?

Jeg tror mer på at hunden bruker det språket den har til å fortelle at jeg skal slutte med det jeg holder på med, la den få spise i fred, ikke forstyrre den, gi den litt plass og så videre.. Jeg tror ikke at dominanskortet må dras frem bare fordi den knurrer.

knurrer nokså friskt under lek. Og andre igjen glefser i lufta når de er veldig oppspilte i forhold til gode forventninger.

Så hunder har flere språk. Både det naturlige og det "tillærte" som hvert individ har utviklet sammen med eierene.

Så HVIS denne hunden pleier å gå såpass kraftig til værks under lek med samboer at knurring er vanlig når de leker?

Så KAN dette være skapt av forventning til lek ved synet av. Kanskje spesiellt om samboer også også pleier hilse litt voldsomt på hunden, eller har gjort det før?

Som i mye oppmerksomhet og tjo og hei-hei.

OM så, og dette blir erstattet med nei og fy ved hjemkomst fordi hunden (selv) starter hilsestyret? så kan hunden bli nokså usikker.

ALL hilsing skal foregå ROLIG og som noen skriver over her. Helst skal man helt la vær å hilse:) fordi hilsestress bare øser opp hundene.

Så det er forsøket værdt å lære samboeren å dempe i sin hjemkomst / passering. Gå rolig, snu hodet litt vekk. Og gjøre sitt. Og totalt ignorere hunden. Og absolutt ikke noe fy og fysj:)

Mario både knurrer og bjeffer når samboeren min kommer hjem, men det er på ingen måte aggressivt. Mario er blandet når han kommer hjem, er han sint, er han blid? Så han demper, hilser, smisker og tøffer seg litt på samme tid, han kan også ta tak i hånden med munnen. Ikke noe av dette er for å true eller dominere samboeren, det er rett og slett måten Mario hilser på samboeren på. Meg hilser han på en annen måte, men forholdet vårt er på et helt annet nivå. Samboeren min trener ikke med hundene, gir de ikke mat, leker sjelden og går tur enda sjeldnere. Det er mine hunder, jeg gjør alt, han stiller bare opp vist jeg ikke er hjemme, og det er ikke ofte. På den måten er Mario mer usikker på hvor han har samboeren min, han leser han ikke så godt som han leser meg. Derfor blir hilsesituasjonen mer blandet.

Kan det være noe av det samme med dere? Kan hun være usikker på din samboer, at hun ikke helt vet hvilket humør han er i, eller hva hun kan forvente av han? Er det perioder hvor han er blid og leker mye med henne, etterfulgt av perioder hvor han avviser henne eller er stort sett sur når han først tar kontakt med henne? Eller på annet vis er ustabil i sin relasjon til hunden?

Om min Molly skulle knurre til meg? Det hadde jeg adri akseptert. Hun har gjort det en gang da hun var tenåring og da misstenker jeg at det var fordi hun ikke så meg så godt på grund av "hengefjes" og mørke. Da snakket jeg bare rolig ut i luften og har aldri hørt hennes knurring gentemot meg siden dess heller. Klart må jeg se på meg sjøl hva jeg gjor når jeg kom in men jeg går in som jeg pleier hver gang og jeg krever min plass. Ingen av mine hunder hunder hopper eller trenger seg på meg når jeg går in døra hjemme.Ingen av mine hunder er mat-aggresive eller opphengt på leker eller tyggebein. Da hadde jeg ikke jeg ikke kunnet ha dem, mine hunder spiser sammen under min oppsyn såklart og leker/tyggebein er en gode ingen sjølklarhet. Nå har jeg "rolige" raser på den måten og hadde måttet instille meg på en annen måte med en annen rase.