Siden jeg begynner å bli temmelig lei av alt dette maset om hvor dominante omtrent alle hunder er...  "Alle" forklarer omtrent alt av normal hundeadferd som dominans.

Det er nesten så det er prestisje i både å ha dominant hund - OG å være redd for at den er det. 

Det ser ut til å være forklaringen på et hav av forskjellige adferder som folk ikke helt klarer å håndtere...som egentlig og i bunn og grunn handler om at de har en hund og ikke skjønner den helt. 

Velkommen i klubben.  Hunder gjør mye rart som vi ikke skjønner.  Vi er ikke hunder.  Det BETYR verken det ene eller det andre med hensyn til dominans.  Det bare ER. 

Og så til det jeg virkelig lurer på: 

Om man skulle være så heldig å ha en virkelig dominant hund...hva er egentlig problemet?  Har bare kjent en, jeg, og han var en fantastisk skapning som holdt orden i rekkene bare ved å være til stede. 

Jeg har hatt en skikkelig dominant hund. Min første amstaff. Han var dønn stabil i hodet, dempet andre hunder og brydde seg fint lite om at hunder vi møtte på tur lagde litt vesen av seg.

I samme borettslag bodde det en welsh corgi-hann som alltid skulle brøle litt til Balder. Etter at dette hadde skjedd x antall ganger svarte han med ett grovt dypt knurr mot corgien, og det var det. Problem løst. Hadde han sammen med to valper i en periode. Bølla de for mye bare stilte han seg i mellom og det var som oftest nok til at de skjønte tegninga.

Ingen som helst problemer med å ha en slik hund.

Synes det er en fenomen som har dukket opp den siste tiden på forumet. Alt er dominans, det er både skummelt og tøft å ha en dominant hund. Du kom meg i forkjøpet RRene, jeg har tenkt på denne topicen.

Enig. Jeg har en hund som av noen kan bli sett på som dominant. Egentlig så er han bare en fjott av en unghund som prøver alt for hardt å ta styring, noe de andre hundene sjeldent gidder å respektere. Som oftes får han ganske kjapt beskjed om å slutte å være så dust. Men siden han er en bølle, så  kan han finne på å erte enda mer, særlig eldre sure tisper er morsomt å trege for de klarer ikke å ignorere han. En dag kommer han til å gå på en alvorlig smell.

Mot mennesker så er han ikke sånn. Glimt i øyet og mer tykkhudet enn andre hunder jeg har møtt er han, men han prøver ikke å ta styring på noe som helst måte.

Høres ikke ut som ett problem synes jeg men ett nytt "inne" 

dominante er vel nokså sjelden vare:) og er man utrolig heldig om man skulle få.

Jeg brukte ent annet veterinærkontot enn vanlig noen ganger og da Ugla inntok undersøkelsesrommet sa veterinæren:det er som om rommet krymper betraktelig, når den hunden kommer inn:)

Og det var ikke fordi hun var stor i størrelsen. Men fordi hun hadde en utstråling som var umulig å ikke merke. Hun ruula:) og var en berikelse for alle som traff henne.

Tror det er en in-ting ikke at jeg sjønner hvorfor.
Og en av de mest feilbrukte begrepene innenfor hund.

Jeg kan se tendenser på mi i enkelte situasjoner.
Da er det hundene i nabolaget, hvis de lager for mye bråk, knurrer, bjeffer og skaper seg så går Gaia og stiller seg rolig midt blant dem og vips så er alle stille og snuser i bakken istedet for å bråke med hverandre, når den stillheten er oppnådd (tar 5 sek) så legger Gaia seg rolig ned og bare ligger å slapper av, sålenge hun ligger der er det ingen som bjeffer, bråker eller herjer, det blir rett og slett harmoni.
Nå er jo hun altfor ung til å være en ekte dominant hund, men har sett disse tendense og hunde"flokken" i nabolaget her har godtatt henne som den dominante her oppe.

I følge de andre naboene som sitter litt fast i feilinfoen så er det en bc som er sjef her, den er eldst og bare det gjør den visst dominant ;) Den løper også rundt å knurrer og flekker tenner til alle hunder og det er jo for at den vil være sjef.....ikke usikkerhet og dårlig oppførsel i det hele tatt liksom....

Gaia har før dempet denne hunden, men i år etter jul så var det liksom nok, den kom som vanlig opp i øya på henne og viste colgategliset, Gaia snudde hodet til siden som vanlig-den ga seg ikke. Gaia snudde hodet rolig frem og knurra dypt en gang, det var nok til at denne hunden aldri har gjort det igjen.

Sånn, det var mine tanker om dominans og om en hund som kanskje utvikler det, hvertfall i flokken her :)

har egentlig behov for en dominant hund. Om en har en hund som er trygg, mestrende og harmonisk er det uproblematisk uansett hvem man møter, om det nå er andre hunder / dyr eller mennesker.

Men du verden jeg er sikker på at noen i ren stupiditet kunne fått seg til å si at Jerko er dominant hadde de sett han i aksjon, mye grunnet at han er svært lite reservert samt at han er istand til å ta egne initiativ og løse problemer uten at jeg hele tiden puster han i nakken.

Jerko:

har egentlig behov for en dominant hund. Om en har en hund som er trygg, mestrende og harmonisk er det uproblematisk uansett hvem man møter, om det nå er andre hunder / dyr eller mennesker.

 

Det er da helt klart positivt å ha en slik hund. Om man sånn sett ikke har behov for det, så er det uansett ingen ulempe. De andre egenskapene du nevner er jo ting man alltids stort sett kan jobbe frem. En skikkelig dominant hund bare er det.

En dominant hund har en slags "dominoeffekt" på andre hunder:)

Så hvis man kommer på en plass med flere hunder og den "dominante" legger seg, så klapser de andre ned en etter en:) og blir stort sett liggende, til den "dominante" reiser seg opp.

Det betyr jo ikke at ikke andre hunder kan være like velfungerende og ha like godt språk og antenner.

Zapp:

En dominant hund har en slags "dominoeffekt" på andre hunder:)

Så hvis man kommer på en plass med flere hunder og den "dominante" legger seg, så klapser de andre ned en etter en:) og blir stort sett liggende, til den "dominante" reiser seg opp.

Det betyr jo ikke at ikke andre hunder kan være like velfungerende og ha like godt språk og antenner.

Amatør.:

Jerko:

har egentlig behov for en dominant hund. Om en har en hund som er trygg, mestrende og harmonisk er det uproblematisk uansett hvem man møter, om det nå er andre hunder / dyr eller mennesker.

 

 

Det er da helt klart positivt å ha en slik hund. Om man sånn sett ikke har behov for det, så er det uansett ingen ulempe. De andre egenskapene du nevner er jo ting man alltids stort sett kan jobbe frem. En skikkelig dominant hund bare er det.

Jerko:

 

 

Jeg vet dette Zapp, men jeg vet også at jeg aldri igjen vil få noen med lignende egenskaper og personlighet på ulike felt som den hunden jeg har i dag og da sammenligner jeg også med de få dominante hundene jeg kjenner til. De egenskapene er for meg mye mer verdt:) 

 

Det er da ingen som sier at en dominant hund ville vært bedre for akkurat deg? Men det er ett gode å ha en generelt sett.

Selvfølgelig finnes det mange hunder som er godt sammensatt, men nå var det jo egentlig snakk om at mange feiltolker ordet dominant. Ikke at det finnes mange andre egenskaper som er bra også.

Noe av problemet er vel hva man legger i begrepet "dominans" og "dominant adferd". Jeg har fått høre at tispa mi er dominant fordi hun løfter på bakbeinet når hun tisser, fordi hun som en av flere leksinvitasjoner legger labb eller hode på den andres nakke / rygg og fordi hun er litt vaktmester i møte med andre hunder (det skal ikke løpes for mye eller lekes for vilt). 

Er hun dominant? Det kommer an på hva man legger i begrepet. En definisjon jeg hørte i sin tid var at en dominant hund er en hund som har behov for kontroll. Og da er min dominant. Og de fleste rottweilere egentlig. Fordi de er veldig opptatt av alt som skjer rundt dem, og blander seg gjerne oppi det også. Personlig har jeg litt sans for den definisjonen. Som er noe annet enn "lederegenskaper" eller "alfa egenskaper". For slik jeg leser min hund er hun litt frynsete i visse settinger, ganske myk, men også en hund som vil ha kontroll og veldig gjerne TAR kontrollen. Men noe alfa-emne er hun overhodet ikke, det er ikke så mange hunder som bryr seg så skrekklig over hva hun måtte mene og hun får ofte ikke den ro og orden hun gjerne skulle fått. Men signalene hennes er ofte dominante (høy hale, går kontant i mellom osv). Hun er også tålmodig med f.eks unghunder og hunder av små raser etc. Inntil noen ganger det selvutslettende - jeg skulle gjerne sett at hun sa bedre i fra når nok er nok. 

Som RRene så riktig sier i startinnlegget, hunder er sammensatte og vi kan ikke forklare alt og sette alle i bås. 

Men jeg synes at det å definere dominans som behov for kontroll synes jeg gir en viss mening. Men jeg innser at det ikke er en alment akseptert og utbredt definisjon. 

Amatør.:

Jerko:

 

 

Jeg vet dette Zapp, men jeg vet også at jeg aldri igjen vil få noen med lignende egenskaper og personlighet på ulike felt som den hunden jeg har i dag og da sammenligner jeg også med de få dominante hundene jeg kjenner til. De egenskapene er for meg mye mer verdt:) 

 

 

Det er da ingen som sier at en dominant hund ville vært bedre for akkurat deg? Men det er ett gode å ha en generelt sett.

Normanna:

Som RRene så riktig sier i startinnlegget, hunder er sammensatte og vi kan ikke forklare alt og sette alle i bås. 

Jerko:

 

 

Det mener jeg i høy grad avhenger av eier, jeg har ikke noe behov for det. Samtidig er det og slik at noen av de som kanskje har behov, ikke er egnet for å ha en slik hund om du forstår hva jeg mener.

 

Jeg har ikke påstått at det å ha en dominant hund er noe enkelte har behov for, og jeg ser heller ikke at dette kan være et stort problem, egentlig. Det kan være et langt større problem at enkelte har svært usikre hunder.

Amatør.:

Jerko:

 

 

Det mener jeg i høy grad avhenger av eier, jeg har ikke noe behov for det. Samtidig er det og slik at noen av de som kanskje har behov, ikke er egnet for å ha en slik hund om du forstår hva jeg mener.

 

 

Jeg har ikke påstått at det å ha en dominant hund er noe enkelte har behov for, og jeg ser heller ikke at dette kan være et stort problem, egentlig. Det kan være et langt større problem at enkelte har svært usikre hunder.

 

Min lille "vaktmester" har et STORT behov for kontroll:)

Men dominant? nei, det er han ikke. Men han skulle gjerne vært det, og han forsøker etter beste evne å være det.

Poenget er vel bare at han ikke lykkes noe særlig.

Jeg har hatt to "dominante" hunder i betydningen "alfahunder" og ingen av de hadde vaktmestertakter. Overhodet.

Så ja. Vi legger nok helt forskjellig betydning i ordet.

Lille min er en "wannabe" dominant hund. Med sosial dominansaggresjon.

Og fordi hunder flest er konfliktvegrere. Så kan han ture frem og faktisk oppnå å "ruule" en del med temperamentet sitt. 

Som han heldigvis ikke bruker, ovenfor fremmede hunder:)

Så sammen med andre hunder enn mine virker han faktisk som en dominant hund. Det er bare hjemme han kommer til kort!

Zapp:

En dominant hund har en slags "dominoeffekt" på andre hunder:)

Så hvis man kommer på en plass med flere hunder og den "dominante" legger seg, så klapser de andre ned en etter en:) og blir stort sett liggende, til den "dominante" reiser seg opp.

Det betyr jo ikke at ikke andre hunder kan være like velfungerende og ha like godt språk og antenner.

Litt OT, men når får en dominant hund denne effekten på andre hunder? Er det noe som utvikles, eller kan man se denne hundens effekt på andre hunder allerede som unghund (evt valp)? 

Hva er det som egentlig kjennetegner en dominant hund? Og har det noe sammenheng med det å være en Alfa hund?

De fleste hunder gjør jo enkelthandlinger en gang i blant, som kan bli oppfatta som dominanse. Men jeg synes det er fryktelig vanskelig å skulle definere en hund som dominant.

Min kan ha høy hale i møte med andre hunder. Han kan hive labben på ryggen til andre (i lek). Han kan bli irritert om noen skal "stå" på ryggen hans, eller skal prøve å ri han. Men han kommer egentlig aldri i bråk.. til tross for at han kun er 2 år i juni. Vet at han ikke er dominant, kun en selvsikker og glad unghund. 

Man hører også så mye rart rundtforbi, at det er jo ikke rart at folk blir usikre om emnet 

Fenrik:Hva er det som egentlig kjennetegner en dominant hund?

Og har det noe sammenheng med det å være en Alfa hund?

syvendefar:

 

Fenrik:Hva er det som egentlig kjennetegner en dominant hund?

Her er noen eksempler på hva det ikke er :)

Og har det noe sammenheng med det å være en Alfa hund?

Hva er en Alfahund?

 

Er det ingenting som heter Alfahund, er det det du mener?

Min forståelse av en Alfa er at den er SJEF, med store bokstaver ;) At det er en hund med esktreme egenskaper, sterk personlighet, gjerne sta, men med en kyndig trener også de desidert beste (bruks)hundene..  

Men vet ikke jeg...Derfor jeg spør :)

Zapp:

Min lille "vaktmester" har et STORT behov for kontroll:)

Men dominant? nei, det er han ikke. Men han skulle gjerne vært det, og han forsøker etter beste evne å være det.

Det er nok en forutsetning at andre hunder oppfatter ham som det :)

Kanskje ikke bare en forutsetning - men hele og fulle grunnlaget for at noen kan si en hund har en slik egenskap i det hele tatt...

Fenrik:

syvendefar:Hva er en Alfahund?

Er det ingenting som heter Alfahund, er det det du mener?

Min forståelse av en Alfa er at den er SJEF, med store bokstaver ;) At det er en hund med esktreme egenskaper, sterk personlighet, gjerne sta, men med en kyndig trener også de desidert beste (bruks)hundene..  

Men vet ikke jeg...Derfor jeg spør :)

Da får vi vel bare vente på noen som er klok :)