Hei

Det er jo mange fine retrivere. Sjekk ut den minste av dem, Nova scotia duck tolling retriver :)

Ellers kan vel de fleste hunder lære apport, noen vanskeligere å lære enn andre...

Både springer og cocker (fra jaktliner om du vil være sikke på å få en god apportør) er en del mindre enn labradoren. Toller kan være et alternativ. Wachtelhund er også mindre. Sjekk gruppe 8 for å se de andre apporterende hundene. Ellers er det mulig å lære de fleste hunder apport, men de beste apportørene finner du vanligvis blant de apporterende hundene og fuglehundene.

Har du hørt om Kleiner Münsterländer? De er allsidige fuglehunder med stor pasjon for både apport, spor og vannapport. De er mellom 50 og 56 cm høye, vekten ligger på fra ca. 17 kg(liten tispe) opp til 26-28 kg(stor hannhund). De er stort sett roligere enn de fleste andre fuglehunder. De er også smarte og morsomme å trene f.eks. lydighet og agility med. Veldig personlige og har også litt vaktinstinkt. De ble avlet fram som den tyske bondens jakt, vakt og gårdshund, beregnet til å jakte på små områder med god kontakt med fører. Dessuten har de en egen evne til å krype dypt inn i hjertet ditt... Ta en titt på rasesiden her på canis slik at dere får et utgangspunkt. Et stort minus med rasen her i landet er at de er vanskelige å få tak i. Norsk Münsterländer Klubb har nettsiden www.munsterlender.org der finner dere mer info og bilder av rasen.

Ønsker dere lykke til med valg av rase...:-)

Cocker er den minste jeg kan komme på av typisk apporterende hunder, og jeg tror det er en fin familiehund. Ikke alle cockere apporterer hva som helst "av seg selv", men med litt trening burde det gå bra. Selv om hunden i verste fall ikke liker å få fjær i munnen, så vil den i det minste lede deg til det skadede viltet.

To råd hvis du går for spaniel. 

1. Hold hunden nærmt når dere går tur. Gjerne innenfor 10 meter. Alltid og helt fra den er valp. Da får du en uselvstendig som hund som ikke tør å komme for langt bort fra eier. Dette kan høres ut som et rart mål, men grunnen er som følger: Spaniel-rasene tar ikke stand, men flusher ut fuglen før fuglen får tid til å finne en lur fluktrute. Dette er flott hvis hunden alltid er nært deg, men det ødelegger jakten din hvis hunden holder på med dette 30-40 meter foran deg. Du kan ikke akkurat gå med hunden i bånd heller.
2. Apport er en øvelse som er kjempemorsom for både hund og eier og den kan bidra til god kontakt og samarbeidsevne (enda et ledd i arbeidet med å holde hunden nærmt under jakt). Men apport er også en overraskende sammensatt og teknisk øvelse. Hvis du skal få den til skikkelig, så søk hjelp i litteratur, DVD eller hundeklubb (kanskje retriever-klubbene er aller best på dette). Og gjør det før du får valpen, innledende øvelser starter mens valpen er helt liten :-) .  Et ekstraråd helt på tampen; erfarne folk sier at kasting og henting av pinner er tabu. Hunden kan få pinner fullstendig på hjernen, og pinner ligger det jo rundt over alt. Bruk baller eller dummyer.

Vanlig spaniel eller jakt-spaniel? Noen spaniels (cockere og engelsk springer) kan fås som "tradisjonell" eller "jakt"/"working". Jaktlinjene har et sterkere utviklet jaktinstinkt på godt og vondt. Finner mer fugl, men krever mye mer lydighetstrening og kontroll for at de ikke skal ødelegge mer enn de hjelper. Hvis du ikke legger så stor vekt på at hunden skal finne fugl for deg, så ville jeg kanskje vurdert en tradisjonell spaniel. Men jeg har jakt-springer selv, da. Veldig fin familiehund forresten. Men den har fått løpe for fritt under lufteturer (typisk norsk visstnok) og jeg har en kjempejobb nå for å få den til å holde seg på synshold i skogen.

Kooiker er en mindre hund, som er ypperlig til jakt. Den tilhører apporterende hunder. Den er også mindre enn settere og andre fuglehunder.

Ville ikke satset på beagel hvis apporten er VIKTIG. Da har du fått mange andre gode forslag som du heller bør se på.

Beagelen er en drivende jakthund. Drivende jakthunder er hunder som skal jobbe selvstendig med å jage viltet. Noe som vil være med på å gjøre trening uten bånd vanskeligere. De har ikke for natur å sammarbeide noe særlig med deg som fører, men heller jage viltet. Kontra fuglehunder som skal samarbeide med fører.