Jeg må bare si at sånn har jeg hatt det med alle hunder, frem til de kommer over et visst stadie i knollen. Vi trener, ingenting å sette fingeren på, men de er liksom bare der. Uten noe mer "vennskap" som det skrives om- det føles som om man ikke helt kjenner dem, at de ikke har personlighet. De er ikke noe team-følelse. Jeg var sååå skuffet over første hunden min, jeg trodde den skulle være som schæferene jeg var vokst opp med- og så fikk jeg en sånn liten ego-tripp-zombie. Men han ble den mest fantastiske personligheten jeg har vært ute for. Og han elsket meg høyt, selv om han ikke gadd å høre på meg om jeg prøvde meg på å kjefte på ham, og selv om han elsket andre folk også. Samme med belgerene. Grå, kjedelige, uten personlighet. Men så skjer det plutselig noe i toppen deres, og de blir nesten som folk synes jeg. Hehe. Red. evt så skjer det noe i knollen min.. :-p

Lite fornutig, og lite jeg kan underbygge med studier her, men det er sånn jeg har opplevd det- og jeg tipper at din hun bare ikke har nått "dit" enda. Eller kanskje jeg bæsjer på leggen nå, hvor gammel er hun?

HVA MED LOJAL hund MED pølser??? (klikk på link)

*fnis* greide ikke å dy meg, sorry :P

belgerine:

Jeg må bare si at sånn har jeg hatt det med alle hunder, frem til de kommer over et visst stadie i knollen. Vi trener, ingenting å sette fingeren på, men de er liksom bare der. Uten noe mer "vennskap" som det skrives om- det føles som om man ikke helt kjenner dem, at de ikke har personlighet. De er ikke noe team-følelse. Jeg var sååå skuffet over første hunden min, jeg trodde den skulle være som schæferene jeg var vokst opp med- og så fikk jeg en sånn liten ego-tripp-zombie. Men han ble den mest fantastiske personligheten jeg har vært ute for. Og han elsket meg høyt, selv om han ikke gadd å høre på meg om jeg prøvde meg på å kjefte på ham, og selv om han elsket andre folk også. Samme med belgerene. Grå, kjedelige, uten personlighet. Men så skjer det plutselig noe i toppen deres, og de blir nesten som folk synes jeg. Hehe. Red. evt så skjer det noe i knollen min.. :-p

Lite fornutig, og lite jeg kan underbygge med studier her, men det er sånn jeg har opplevd det- og jeg tipper at din hun bare ikke har nått "dit" enda. Eller kanskje jeg bæsjer på leggen nå, hvor gammel er hun?

Haha, slush ;) Dritbra! 


Hun er ganske nøyaktig ett år og ti dager :)

For å gjenta meg selv, så skjedde det du nevner med den første hunden. Jeg ble sammen med en fyr som hadde en hund. Jeg tenkte "hund, greit nok det, sikkert søt". Hadde aldri hatt dyr før (bortsett fra katta som pappa skøyt i ryggen mens jeg var på ferie, tragisk historie), men i alle fall tenkte jeg ikke noe mer over det. Var forelska i fyren og whatnot.

Hunden bare var der. Jeg gikk turer med den og ga den mat og kos. Men så skjedde det noe. Det var akkurat som jeg plutselig forstod han, skjønte hva han tenkte, hva han ville, hva han uttrykte, og for en enorm kjærlighet han hadde i seg. Og det var en følelse jeg aldri i hele mitt liv hadde forestilt meg at jeg kunne få med et dyr. Nå skal det nevnes at han var fire år, voksen og halvt retriever - halvt border collie. Så han var jo på et annet stadie enn snuppa mi er nå :)

Kanskje det blir litt som å sammenligne den første forelskelsen med den du gifter deg med? Eller noe sånt?

 

Aspiranten:
Kanskje det blir litt som å sammenligne den første forelskelsen med den du gifter deg med? Eller noe sånt?

Og - når du føler at ting begynner å gå skeis på treninger så stopper du før oppgittheten over hunden eller deg selv tar overhånd. Og avslutter med noe som du vet hunden mestrer og gir knallros for det.

dobbelpost.

syvendefar:

 

 

Aspiranten:
Kanskje det blir litt som å sammenligne den første forelskelsen med den du gifter deg med? Eller noe sånt?

Jeg tror du trygt kan senke skuldrene og ta noen dype magedrag mens du slutter å analysere. Trygghetsfølelsen og samhørigheten trener du ikke på en bane, det er det den daglige dosen med samvær som gjør. Og hvordan det skal være bestemmer du i stor grad selv.

 

Og - når du føler at ting begynner å gå skeis på treninger så stopper du før oppgittheten over hunden eller deg selv tar overhånd. Og avslutter med noe som du vet hunden mestrer og gir knallros for det.

 

Jepp, definitivt. Jeg lar denne tråden være denne tråden fra nå av. Frøken fryd her holder på å bli klin kokos over at jeg prøver å være så annerledes og bedre. Tror egentlig vi hadde funnet en fin gange i det sånn som vi hadde det. 

Og det med å bli oppgitt på treninger og sånt.. Vel for det første skjer det veldig sjeldent lenger. Jeg får faktisk til å legge opp ting fornuftig. I tillegg jobber hun som en liten helteprinsesse, så det er ingenting å utsette. Og ja, vi slutter alltid på topp, selv om det av og til kan gjøre litt vondt bare fordi det går så knallbra at man bare har lyst å fortsette.  Men det blir en vane det og.  

Også blir min egen forventning til neste treningsøkt like bra som hennes. Vi gleder oss begge to nå :)

Angelcharm:

Jeg blir egentlig fryktelig fascinert av å lese dette. Og det er på ingen måte ment som kritikk, det er bare nysgjerrighet, fordi jeg aldri har opplevd å kjenne på den følelsen ift noen av hundene mine :) Kan du si noe mer om HVA det er som ikke er tilstede? Er det følelsen av samhørighet? eller er det noe annet? Og hva tenker du på når du sier at du opplevde hunden som en liten egotrippzombie? ( artig uttrykk forresten :)) Og tilslutt.. hva er det du tenker forandrer seg, når de blir mer voksne i knollen ? :)

Ja. Altså. Nå spør du godt. Og jeg har ikke noen definitive svar. :-) Jeg tror at det dreier seg om mine forventninger til hunden. Jeg vil ha hunder som av og til får meg til å lure på om Køste&co tar helt feil når de sier at hunder ikke kan norsk. Det er mine forventniger til en hund. Og en unghund og valp er søtt nok, men masse pes, de forstår jo ingenting.. :-o Så om denne forvandlingen skjer så plutselig som jeg innbiller jeg, det har jeg nesten vanskelig for å se for meg. Jeg vil ha en hund som er med meg, som kjenner meg så godt at den vet hva jeg vil nesten før jeg vet det selv. Som jeg må anstrenge meg for å ikke tenke "stå" før vi kommer til stedet vi faktisk skal stå i mannekengen- for da stopper hun. Uten at jeg skjønner hva det er jeg gjør, og uten at jeg finner det på film. Uten at jeg har det minste tro på telepati altså, det er definitivt et eller annet jeg gjør. En hund som blir innbilt drektig før jeg vet at jeg er gravid, og som forblir det i ni måneder til tross for galastop. Da begynner teamworket å bli bra.

EgotrippZombien min han var sin egen herre fullt og helt. Jeg måtte gjerne være med på hans vei og holde ham med selskap, for han synes godt om meg. Men alt foregikk på hans premisser, prøvde jeg meg på et strengt "nei" så så han sjokkert på meg før han bare gikk. Skulle jeg bli sånn sur så så ikke han noen grunn til å henge med meg ihvertfall. Kom igjen når du har fått i deg noe sukker du, mor. Det var ikke det at han som unghund ikke var flink, han kunne gått LP1 seks månder gammel, men han manglet "et eller annet". Den personligheten og fargen. En distanse- som jeg tror kom av at han ikke forstod meg så godt, og dermed ikke kunne respondere som jeg forventet. Bare type at jeg ser på noe et sekund lenger enn normalen, så vil den voksne utgaven registrere og bli interessert i hva jeg ser på, mens unghunden holder på med sitt og om den i det hele tatt registrerer at jeg ser på noe så er det tvilsomt at den kaster et blikk i samme retning, vimsete, ukonsentrert og fæl.

Når det er sagt så jeg er veldig bortskjemt med førerorientert hund. Det som forandrer seg i knollen er definitivt et eller annet, men hvordan jeg skal definere det konkret er noe annet. :-p Jeg føler ihvertfall det har gitt seg utslag slik som beskrevet over. Unghunden er vimsete, ukonsentrert, lite utholdende, får ikke med seg ting og er opptatt av seg selv og sitt i en langt større grad enn en voksen hund. Som jeg føler har en annen type ro over seg, som tillater dem å lære forykende mye fortere. Det heter jo "you can´t teach an old dog new tricks" men jeg føler det går fortere og fortere jo eldre de blir. Sikkert fordi man lærer å lære. Og fluene i hodet flyr bort.

Æsj, jeg liker dårlig å bevege meg inn på sånne svevende diskusjoner eller forklaringer der jeg ikke har noe som helst stoff i ryggen. Dette blir jo bare synsing og et enkeltmenneskes oppfattelser, fint lite konkret. Men det er nå sånn jeg tror det henger sammen. Pr. i dag :-)

Aspiranten:

Misforstå meg rett :)

Selvfølgelig er det jeg som har ansvaret. Jeg skaffet meg hunden. Nuff said.  

Jeg gjentar meg selv fryktelig mye i denne tråden, og jeg gjentar at jeg gjentar meg selv. 

Men jeg skjønner så veldig godt hva du mener med et forhold der hunden blir sympatisk innbildt samtidig med ditt svangerskap. Jeg er bombesikker på at jeg hørte tankene til den gamle hunden min. Banna bein. Og når det ble slutt mellom meg og eksen så ropte hunden til meg "kom og lek, jeg kjeder meg!" hver dag på det samme tidspunktet i mange uker etterpå. Kanskje var det bare jeg som hadde vanene våre i minnet og i musklene og i underbevisstheten, men jeg ønsker meg et sånt forhold igjen. 

Men samtidig, mens vi er inne på svevende svada, så kanskje jeg ikke har et åpent nok sinn til å slippe inn andre tanker som er annerledes fra snuppelura mi. 

Godt tenkt og forklart uansett. 

Syns svaret ditt var helt fint jeg :) for meg som egentlig ikke har kjent på tanken, var det greit å lese bare hva du tenker rundt det :)

belgerine:Æsj, jeg liker dårlig å bevege meg inn på sånne svevende diskusjoner eller forklaringer der jeg ikke har noe som helst stoff i ryggen. Dette blir jo bare synsing og et enkeltmenneskes oppfattelser, fint lite konkret. Men det er nå sånn jeg tror det henger sammen. Pr. i dag :-)

syvendefar:

belgerine:Æsj, jeg liker dårlig å bevege meg inn på sånne svevende diskusjoner eller forklaringer der jeg ikke har noe som helst stoff i ryggen. Dette blir jo bare synsing og et enkeltmenneskes oppfattelser, fint lite konkret. Men det er nå sånn jeg tror det henger sammen. Pr. i dag :-)

Men det meste med hund handler vel om opplevelser? Øyeblikkshendelser som  ikke kan beskrives eller forklares annet enn at det er slik vi oppfatter det?

For min del stykkes det meste som har med hund å gjøre møysommelig ned i biter som blir analysert ifht. det jeg vet om atferd, mentalitet og læring :-p Og når det kommer sånne ting som jeg ikke kan forklare så blir jeg litt stressa. Det dkal helst henge sammen :-p

belgerine:

syvendefar:

belgerine:Æsj, jeg liker dårlig å bevege meg inn på sånne svevende diskusjoner eller forklaringer der jeg ikke har noe som helst stoff i ryggen. Dette blir jo bare synsing og et enkeltmenneskes oppfattelser, fint lite konkret. Men det er nå sånn jeg tror det henger sammen. Pr. i dag :-)

Men det meste med hund handler vel om opplevelser? Øyeblikkshendelser som  ikke kan beskrives eller forklares annet enn at det er slik vi oppfatter det?

For min del stykkes det meste som har med hund å gjøre møysommelig ned i biter som blir analysert ifht. det jeg vet om atferd, mentalitet og læring :-p Og når det kommer sånne ting som jeg ikke kan forklare så blir jeg litt stressa. Det dkal helst henge sammen :-p

belgerine:

syvendefar:

belgerine:Æsj, jeg liker dårlig å bevege meg inn på sånne svevende diskusjoner eller forklaringer der jeg ikke har noe som helst stoff i ryggen. Dette blir jo bare synsing og et enkeltmenneskes oppfattelser, fint lite konkret. Men det er nå sånn jeg tror det henger sammen. Pr. i dag :-)

Men det meste med hund handler vel om opplevelser? Øyeblikkshendelser som  ikke kan beskrives eller forklares annet enn at det er slik vi oppfatter det?

For min del stykkes det meste som har med hund å gjøre møysommelig ned i biter som blir analysert ifht. det jeg vet om atferd, mentalitet og læring :-p Og når det kommer sånne ting som jeg ikke kan forklare så blir jeg litt stressa. Det dkal helst henge sammen :-p

?????????

Glad jeg ikke har et sånn syn på dette med hund.

Maturin:

Mali er jo også en pølsehore av dimensjoner, hun jobber for hvem som helst, når som helst, og ignorerer meg gladelig hvis jeg bare har Frolic og noen andre har kjøttdeig (og er villige til å dele).

Hhhmmmm........

syvendefar:

belgerine:

syvendefar:

belgerine:Æsj, jeg liker dårlig å bevege meg inn på sånne svevende diskusjoner eller forklaringer der jeg ikke har noe som helst stoff i ryggen. Dette blir jo bare synsing og et enkeltmenneskes oppfattelser, fint lite konkret. Men det er nå sånn jeg tror det henger sammen. Pr. i dag :-)

Men det meste med hund handler vel om opplevelser? Øyeblikkshendelser som  ikke kan beskrives eller forklares annet enn at det er slik vi oppfatter det?

For min del stykkes det meste som har med hund å gjøre møysommelig ned i biter som blir analysert ifht. det jeg vet om atferd, mentalitet og læring :-p Og når det kommer sånne ting som jeg ikke kan forklare så blir jeg litt stressa. Det dkal helst henge sammen :-p

Gjør du det samme med mennesker som du møter? Analyserer dem ned til deler av et skjema? Jeg tror ikke jeg ville likt å møte noen med en slik innstilling :)

Pøh, jeg også har slike tendenser som Belgerine. Jeg analyserer både menneskeadferd og hundeadferd. Det går helt av seg selv og er helt naturlig for meg. Det er jo ikke noe mer enn at man er interessert i årsaksammenhenger. Fantastisk interessant faktisk. Det betyr jo ikke at det er det eneste man gjør her i verden. Og skjema har jeg ikke :-P

Aspiranten:

For å sitere Wikipedia, hvor matnyttig det nå enn er :Lojalitet er en personlig egenskap av plikttroskap eller lovlydighet, og som i enkelte sammenhenger kan regnes som en verdsatt egenskap eller dyd. Lojalitet innebærer vennlig innstilling og hjelpsomhet mot den lojaliteten rettes mot. Det kan også medføre et allianseforhold der de som er lojale mot hverandre tar hverandres parti i tilfelle konflikt med andre. Lojalitet kan også benyttes for å betegne troskapsforhold mellom en overordnet og underordnede, eksempelvis mellom en fyrste og hans undersåtter.

 

Jarvi; Feel free, jeg hadde håpet at du skulle komme med innspill. :) Så får du på forhånd ha meg unnskyld dersom jeg ikke tar det til rette. Men jeg tror man kan lære av hverandre, på flere enn ett punkt.

Hvordan man etablerer, og befester en god relasjon kan jo gjøres på flere måter.  Og jeg har tidligere beskrevet noe av det jeg gjør som jeg erfaringsmessig vet fungerer utmerket.  Skal ikke gjenta det.  Jeg er forøvrig enig med bloggeren som det henvises til her.  Alt for mange har gjort seg avhengig av pølse, uten pølse er eier som luft for hunden.

Så et TV - program hvor en en som var ute og kjørte hundespann på barmark ble angrepet av en bjørn.  Det endte med at kjøreren klatret opp i et tre, og bjørnen forsøkte å få fatt i han flere ganger. (Rekonstruksjon) Mannen var ganske hardt skadet.  Men lederhunden hans angrep bjørnen flere ganger, og hadde det ikke vært for denne hunden hadde nok bjørnen klart å ta mannen.  Det fremstår i hvert fall som en lojal hund.

Et annet eksempel med en av mine egne hunder:

Dette er en hund som har passert 11 år, har masse jakterfaring, har sterk jaktlyst, og er en sosial hund som er glad i alle folk, og er grei mot alle hunder.  En normal, velfungerende hund.

Vi lå inne på fjellet på jakt sammen med en kamerat som vi har jaktet sammen med i mange år.  Denne jegeren har også jaktet sammen med meg og denne hunden noen ganger.  Hans egen hund var sliten.  Derfor lånte han min hund.  Han koblet hunden og gikk på stien fra hytta opp over til høyfjellet.  Ca. 2 km gange.  Slapp hunden.  Hunden løp ut ca. 50 - 60 m, stoppet opp, snudde seg rundt.  Dette er helt uvanlig for en (dreven) jakthund.  Jegeren ba han søke ut.  Hunden løp så ut igjen noen meter, stoppe opp igjen, snudde seg på nytt rundt.  Og plutselig satte han opp en voldsom fart, løp bort på stien og løp alt han orket avgårde.  Hunden hadde GPS peiler på seg.  Derfor fulgte min kamerat han hele tiden.  Han løp på stien hele tiden tilbake til meg.  Da han fant meg var han overlykkelig.

Er dette en lojal hund ?

jarvi:Er dette en lojal hund ?

jarvi:

 

Aspiranten:

 

For å sitere Wikipedia, hvor matnyttig det nå enn er :Lojalitet er en personlig egenskap av plikttroskap eller lovlydighet, og som i enkelte sammenhenger kan regnes som en verdsatt egenskap eller dyd. Lojalitet innebærer vennlig innstilling og hjelpsomhet mot den lojaliteten rettes mot. Det kan også medføre et allianseforhold der de som er lojale mot hverandre tar hverandres parti i tilfelle konflikt med andre. Lojalitet kan også benyttes for å betegne troskapsforhold mellom en overordnet og underordnede, eksempelvis mellom en fyrste og hans undersåtter.

 

Jarvi; Feel free, jeg hadde håpet at du skulle komme med innspill. :) Så får du på forhånd ha meg unnskyld dersom jeg ikke tar det til rette. Men jeg tror man kan lære av hverandre, på flere enn ett punkt.

 

Hvordan man etablerer, og befester en god relasjon kan jo gjøres på flere måter.  Og jeg har tidligere beskrevet noe av det jeg gjør som jeg erfaringsmessig vet fungerer utmerket.  Skal ikke gjenta det.  Jeg er forøvrig enig med bloggeren som det henvises til her.  Alt for mange har gjort seg avhengig av pølse, uten pølse er eier som luft for hunden.

Så et TV - program hvor en en som var ute og kjørte hundespann på barmark ble angrepet av en bjørn.  Det endte med at kjøreren klatret opp i et tre, og bjørnen forsøkte å få fatt i han flere ganger. (Rekonstruksjon) Mannen var ganske hardt skadet.  Men lederhunden hans angrep bjørnen flere ganger, og hadde det ikke vært for denne hunden hadde nok bjørnen klart å ta mannen.  Det fremstår i hvert fall som en lojal hund.

Et annet eksempel med en av mine egne hunder:

Dette er en hund som har passert 11 år, har masse jakterfaring, har sterk jaktlyst, og er en sosial hund som er glad i alle folk, og er grei mot alle hunder.  En normal, velfungerende hund.

Vi lå inne på fjellet på jakt sammen med en kamerat som vi har jaktet sammen med i mange år.  Denne jegeren har også jaktet sammen med meg og denne hunden noen ganger.  Hans egen hund var sliten.  Derfor lånte han min hund.  Han koblet hunden og gikk på stien fra hytta opp over til høyfjellet.  Ca. 2 km gange.  Slapp hunden.  Hunden løp ut ca. 50 - 60 m, stoppet opp, snudde seg rundt.  Dette er helt uvanlig for en (dreven) jakthund.  Jegeren ba han søke ut.  Hunden løp så ut igjen noen meter, stoppe opp igjen, snudde seg på nytt rundt.  Og plutselig satte han opp en voldsom fart, løp bort på stien og løp alt han orket avgårde.  Hunden hadde GPS peiler på seg.  Derfor fulgte min kamerat han hele tiden.  Han løp på stien hele tiden tilbake til meg.  Da han fant meg var han overlykkelig.

Er dette en lojal hund ?

Hva er lojalitet? Du reagerer over her på en som forteller at hun er luft for hunden hvis noen andre har bedre godbit enn eier. Jeg er enig i at det er uheldig, men er det illojalt? Det handler vel om læring dette også. F.eks; mange eiere gir beskjed om at ingen andre får gi hunden godbit. Dette for å unngå at hunden tigger hos andre, eller blir interessert i hva andre enn eier kan tilby av forsterkere. Er de hundene som aldri har fått noe av andre mer lojale? Eller har de bare ingen erfaring. Er hunder som er lite interessert i mat mer lojale enn de som er veldig opptatt av mat? 

Jeg har dessverre ikke vært så flink til systematisk å trene med min hund (altså aktiviseringsøvelser). Jeg erfarte sist jeg var på treningsbanen og det var noen kraftige forstyrrelser der at hun stadig ignorerte meg og var opptatt av forstyrrelsene. Er hun illojal da? Jeg brukte sikkert 20 minutter med lek og små-øvelser jeg belønnet før jeg fikk henne på nett. Men for meg handler dette om læring, altså at hun ikke har erfaring nok på å konsentrere seg på banen helt uavhengig av forstyrrelser. 

Jeg synes faktisk at begrepet lojalitet blir litt rart når det kommer til hundens forhold til oss. For egentlig er de etter mitt syn uhyggelig lojale fra naturens side. Om vi ikke ser det, så har vi feil forventning. Herregud så mye rart jeg har utsatt henne for. Så mange signaler jeg sikkert har oversett eller misforstått og ikke minst ignorert. Så mye jeg har nektet henne, eller krevd av henne. Og hun er like knyttet til meg uansett. Hun stoler like fullt på meg - at jeg vil henne vel. Se på hunder som blir behandlet stygt. Selv de er knyttet til sine eiere. Selv de gjør alt de kan for å dempe, blidgjøre, og de er trofaste. Uansett. Jeg synes hunder er noen fantastiske skapninger som vi vel strengt tatt ikke har fortjent. Skulle bare mangle om jeg ikke må diske opp med noen skikkelige forsterkere en gang i blant. 

Normanna:

 

Jeg synes faktisk at begrepet lojalitet blir litt rart når det kommer til hundens forhold til oss. For egentlig er de etter mitt syn uhyggelig lojale fra naturens side. Om vi ikke ser det, så har vi feil forventning. Herregud så mye rart jeg har utsatt henne for. Så mange signaler jeg sikkert har oversett eller misforstått og ikke minst ignorert. Så mye jeg har nektet henne, eller krevd av henne. Og hun er like knyttet til meg uansett. Hun stoler like fullt på meg - at jeg vil henne vel. Se på hunder som blir behandlet stygt. Selv de er knyttet til sine eiere. Selv de gjør alt de kan for å dempe, blidgjøre, og de er trofaste. Uansett. Jeg synes hunder er noen fantastiske skapninger som vi vel strengt tatt ikke har fortjent. Skulle bare mangle om jeg ikke må diske opp med noen skikkelige forsterkere en gang i blant. 

Ti poeng!!

jarvi:

 

Aspiranten:

 

For å sitere Wikipedia, hvor matnyttig det nå enn er :Lojalitet er en personlig egenskap av plikttroskap eller lovlydighet, og som i enkelte sammenhenger kan regnes som en verdsatt egenskap eller dyd. Lojalitet innebærer vennlig innstilling og hjelpsomhet mot den lojaliteten rettes mot. Det kan også medføre et allianseforhold der de som er lojale mot hverandre tar hverandres parti i tilfelle konflikt med andre. Lojalitet kan også benyttes for å betegne troskapsforhold mellom en overordnet og underordnede, eksempelvis mellom en fyrste og hans undersåtter.

 

Jarvi; Feel free, jeg hadde håpet at du skulle komme med innspill. :) Så får du på forhånd ha meg unnskyld dersom jeg ikke tar det til rette. Men jeg tror man kan lære av hverandre, på flere enn ett punkt.

 

Hvordan man etablerer, og befester en god relasjon kan jo gjøres på flere måter.  Og jeg har tidligere beskrevet noe av det jeg gjør som jeg erfaringsmessig vet fungerer utmerket.  Skal ikke gjenta det.  Jeg er forøvrig enig med bloggeren som det henvises til her.  Alt for mange har gjort seg avhengig av pølse, uten pølse er eier som luft for hunden.

Så et TV - program hvor en en som var ute og kjørte hundespann på barmark ble angrepet av en bjørn.  Det endte med at kjøreren klatret opp i et tre, og bjørnen forsøkte å få fatt i han flere ganger. (Rekonstruksjon) Mannen var ganske hardt skadet.  Men lederhunden hans angrep bjørnen flere ganger, og hadde det ikke vært for denne hunden hadde nok bjørnen klart å ta mannen.  Det fremstår i hvert fall som en lojal hund.

Et annet eksempel med en av mine egne hunder:

Dette er en hund som har passert 11 år, har masse jakterfaring, har sterk jaktlyst, og er en sosial hund som er glad i alle folk, og er grei mot alle hunder.  En normal, velfungerende hund.

Vi lå inne på fjellet på jakt sammen med en kamerat som vi har jaktet sammen med i mange år.  Denne jegeren har også jaktet sammen med meg og denne hunden noen ganger.  Hans egen hund var sliten.  Derfor lånte han min hund.  Han koblet hunden og gikk på stien fra hytta opp over til høyfjellet.  Ca. 2 km gange.  Slapp hunden.  Hunden løp ut ca. 50 - 60 m, stoppet opp, snudde seg rundt.  Dette er helt uvanlig for en (dreven) jakthund.  Jegeren ba han søke ut.  Hunden løp så ut igjen noen meter, stoppe opp igjen, snudde seg på nytt rundt.  Og plutselig satte han opp en voldsom fart, løp bort på stien og løp alt han orket avgårde.  Hunden hadde GPS peiler på seg.  Derfor fulgte min kamerat han hele tiden.  Han løp på stien hele tiden tilbake til meg.  Da han fant meg var han overlykkelig.

Er dette en lojal hund ?

Uten å kuppe tilbake, dere skal få fortsette på sporet om lojalitet. Men ja, min tese er at det å bli for avhengig av å ha den pølsesnabben eller kongen tilgjengelig er en reell fallgruve. Og jeg synes det er rart at man ikke snakker noe om hvordan man unngår å falle ned i den ved belønningsbasert trening. Som jeg har skrevet i en av kommentarene i bloggen: ved å lene seg for mye på den mekaniske belønningen risikerer man muligens å gå glipp av potensielt utnyttbar kapasitet i hunden - og dermed går man potensielt glipp av effektiv måloppnåelse. Dette bør vel være interessant å ha et noenlunde bevisst forhold til for folk som vil opp og frem i sin trening? Og derfor savner jeg at dette blir belyst på kurs og i litteraturen. 

Rødhette&Ulven:

Uten å kuppe tilbake, dere skal få fortsette på sporet om lojalitet. Men ja, min tese er at det å bli for avhengig av å ha den pølsesnabben eller kongen tilgjengelig er en reell fallgruve. Og jeg synes det er rart at man ikke snakker noe om hvordan man unngår å falle ned i den ved belønningsbasert trening. Som jeg har skrevet i en av kommentarene i bloggen: ved å lene seg for mye på den mekaniske belønningen risikerer man muligens å gå glipp av potensielt utnyttbar kapasitet i hunden - og dermed går man potensielt glipp av effektiv måloppnåelse. Dette bør vel være interessant å ha et noenlunde bevisst forhold til for folk som vil opp og frem i sin trening? Og derfor savner jeg at dette blir belyst på kurs og i litteraturen. 

Rødhette&Ulven:

 

jUten å kuppe tilbake, dere skal få fortsette på sporet om lojalitet. Men ja, min tese er at det å bli for avhengig av å ha den pølsesnabben eller kongen tilgjengelig er en reell fallgruve. Og jeg synes det er rart at man ikke snakker noe om hvordan man unngår å falle ned i den ved belønningsbasert trening. Som jeg har skrevet i en av kommentarene i bloggen: ved å lene seg for mye på den mekaniske belønningen risikerer man muligens å gå glipp av potensielt utnyttbar kapasitet i hunden - og dermed går man potensielt glipp av effektiv måloppnåelse. Dette bør vel være interessant å ha et noenlunde bevisst forhold til for folk som vil opp og frem i sin trening? Og derfor savner jeg at dette blir belyst på kurs og i litteraturen. 

Rødhette&Ulven:

 

 

Uten å kuppe tilbake, dere skal få fortsette på sporet om lojalitet. Men ja, min tese er at det å bli for avhengig av å ha den pølsesnabben eller kongen tilgjengelig er en reell fallgruve. Og jeg synes det er rart at man ikke snakker noe om hvordan man unngår å falle ned i den ved belønningsbasert trening. Som jeg har skrevet i en av kommentarene i bloggen: ved å lene seg for mye på den mekaniske belønningen risikerer man muligens å gå glipp av potensielt utnyttbar kapasitet i hunden - og dermed går man potensielt glipp av effektiv måloppnåelse. Dette bør vel være interessant å ha et noenlunde bevisst forhold til for folk som vil opp og frem i sin trening? Og derfor savner jeg at dette blir belyst på kurs og i litteraturen. 

Nå har jeg kanskje vært heldig med mine instruktører, men jeg har hørt mye om dette. Forsterkningskalaer, vanlig progresjon i trening(altså at man trener fornuftig i forhold til hundens kapastitet og evner), benytte seg av hundens naturlige tendenser, kombinere/skape en assosiasjon mellom forskjellige uttrykk eller handlinger med belønning, trene når man selv er i godt humør osv er jo alle ekspemler og metoder som kan hjelpe i så måte. At det i tillegg kommer mye gratis mellom treningsøktene er jo også kjekt.

Men under store påkjenneninger så er jeg altså av en formening at hunden skal ha betalt for at den velger som jeg ønsker. Det er ikke så mye hundene mine krever av meg egentlig, så det kan jeg fint dele rundhåndet ut.