Jeg synes det er blodig urettferdig i mot hunden og ikke sette disse tydelige grensene for den.  Dette handler kun om å lære hunden "normal folkeskikk".  En hund på 5 mnd og en på 2 år bør gå sammen helt uten problemer.  Og å korrigere en 5 mnd gammel hund for dette vil normalt være enkelt.

Bergljot:

Jeg synes det er blodig urettferdig å ta inn en annen hund i hus og med det gi en hund utfordringer som tydeligvis er større enn hunden mestrer og så "ta" hunden for det.

 

Når hunden er nogenlunde kontaktbar, og i de fleste situasjoner lar være å ri fordi han har lært det, DA kan man eventuelt "ta" ham for det hvis han likevel rir. Men jeg ville trodd at selv lederskapsgutta mente det mest rettferdige var å lære hunden adferden først, deretter korrigere om hunden likevel overhørte. Mens her leser vi altså råd om å korrigere en hund som ikke har lært hva som er forventet adferd.

Normanna:

  Men jeg ville trodd at selv lederskapsgutta mente det mest rettferdige var å lære hunden adferden først, deretter korrigere om hunden likevel overhørte. Mens her leser vi altså råd om å korrigere en hund som ikke har lært hva som er forventet adferd.

 

Som hovedregel skal man naturligvis lære inn ulike ønskede atferder før man evt korrigerer for feil.  Men det er ikke det man snakker om her.  For å lære en hund å ikke ri på andre hunder må man faktisk ha situasjonen der og da.  For så å fortelle hunden på ulike vis at dette er forbudt.

Man må jo se an situasjonen og justere tiltakene etter det.  Dette er et veldig enkelt "problem" som man lett kan løse der og da uten noen mere dikkedarer.  Bare si til hunden at dette er ikke akseptablet.  Slik som vi "lederskapsgutta" gjør det av og til. 

Og det er en av grunnene til at jeg ikke har hunder som utagerer mot f eks syklister og annet, at jeg ikke har hunder som snuser på en pisseflekk før de finner det for godt å komme inn, at jeg ikke har hunder som slipper apporten for å snuse på en pisseflekk, at jeg ikke har hunder som blir helt tullete hvis noen i nærheten har gode godbiter eller vafler osv.  osv.  Jeg bytter/avliver heller ikke hunder kjappere enn andre folk skifter underbukser, som jeg også ser at folk som prediker "positive" metoder gjør. Jeg har alltid kalt meg trad trener, men hva jeg leser og opplever i hverdagen vedr.  hundeholdet til ihuga posivitister så står det klart for meg hvem som trener "positivt".  Ja, jeg er faktisk en som trener / håndterer hund positivt !

jarvi:

 

Og det er en av grunnene til at jeg ikke har hunder som utagerer mot f eks syklister og annet, at jeg ikke har hunder som snuser på en pisseflekk før de finner det for godt å komme inn, at jeg ikke har hunder som slipper apporten for å snuse på en pisseflekk, at jeg ikke har hunder som blir helt tullete hvis noen i nærheten har gode godbiter eller vafler osv.  osv.  Jeg bytter/avliver heller ikke hunder kjappere enn andre folk skifter underbukser, som jeg også ser at folk som prediker "positive" metoder gjør. Jeg har alltid kalt meg trad trener, men hva jeg leser og opplever i hverdagen vedr.  hundeholdet til ihuga posivitister så står det klart for meg hvem som trener "positivt".  Ja, jeg er faktisk en som trener / håndterer hund positivt !

Normanna:

jarvi:

 

Og det er en av grunnene til at jeg ikke har hunder som utagerer mot f eks syklister og annet, at jeg ikke har hunder som snuser på en pisseflekk før de finner det for godt å komme inn, at jeg ikke har hunder som slipper apporten for å snuse på en pisseflekk, at jeg ikke har hunder som blir helt tullete hvis noen i nærheten har gode godbiter eller vafler osv.  osv.  Jeg bytter/avliver heller ikke hunder kjappere enn andre folk skifter underbukser, som jeg også ser at folk som prediker "positive" metoder gjør. Jeg har alltid kalt meg trad trener, men hva jeg leser og opplever i hverdagen vedr.  hundeholdet til ihuga posivitister så står det klart for meg hvem som trener "positivt".  Ja, jeg er faktisk en som trener / håndterer hund positivt !

Men Jarvi, hvor lydige hunder du har er da ikke diskusjonen her, er det det da? Det er vel ingen som har betvilt at rådene dine fungerer? Eller kan fungere, om man gjør det riktig? Når Bergljot skriver at hun mener det er urettferdig, så er jo det på tross av at det fungerer. Det handler om valg av metode, hva man kan stå for, hva man kan gjøre og fremdeles føle at det er innenfor ens egne grenser. 

 

Ja, for så vidt enig i det, men jeg mener at folk i for stor grad tar mer hensyn til egne følelser enn hva som er det til beste for hunden.  Man må tenke langsiktig.  Etterhvert er ikke hunden 5 mnd lenger, men en "problemhund" på 2 år hvor eier ikke lærte hunden hva som er lov å ikke lov mens det var enkelt.  Senere blir det som regel så mye vanskeligere.

Forøvrig er det bare sunt med litt forskjellige innfallsvinkler til ting som tas opp.  Så kan folk i større grad velge hva de synes passer.

jarvi:

 

Normanna:

 

  Men jeg ville trodd at selv lederskapsgutta mente det mest rettferdige var å lære hunden adferden først, deretter korrigere om hunden likevel overhørte. Mens her leser vi altså råd om å korrigere en hund som ikke har lært hva som er forventet adferd.

 

 

 

Som hovedregel skal man naturligvis lære inn ulike ønskede atferder før man evt korrigerer for feil.  Men det er ikke det man snakker om her.  For å lære en hund å ikke ri på andre hunder må man faktisk ha situasjonen der og da.  For så å fortelle hunden på ulike vis at dette er forbudt.

Man må jo se an situasjonen og justere tiltakene etter det.  Dette er et veldig enkelt "problem" som man lett kan løse der og da uten noen mere dikkedarer.  Bare si til hunden at dette er ikke akseptablet.  Slik som vi "lederskapsgutta" gjør det av og til. 

Og det er en av grunnene til at jeg ikke har hunder som utagerer mot f eks syklister og annet, at jeg ikke har hunder som snuser på en pisseflekk før de finner det for godt å komme inn, at jeg ikke har hunder som slipper apporten for å snuse på en pisseflekk, at jeg ikke har hunder som blir helt tullete hvis noen i nærheten har gode godbiter eller vafler osv.  osv.  Jeg bytter/avliver heller ikke hunder kjappere enn andre folk skifter underbukser, som jeg også ser at folk som prediker "positive" metoder gjør. Jeg har alltid kalt meg trad trener, men hva jeg leser og opplever i hverdagen vedr.  hundeholdet til ihuga posivitister så står det klart for meg hvem som trener "positivt".  Ja, jeg er faktisk en som trener / håndterer hund positivt !

Jarvi:hva gjør du eksakt når du "forteller" hunden din at og ri på andre er forbudt? Jeg bare spør av ren nyskjærrighet. Hvordan "sier" du det til hunden? På ulike vis?

jarvi:

Normanna:

jarvi:

 

Og det er en av grunnene til at jeg ikke har hunder som utagerer mot f eks syklister og annet, at jeg ikke har hunder som snuser på en pisseflekk før de finner det for godt å komme inn, at jeg ikke har hunder som slipper apporten for å snuse på en pisseflekk, at jeg ikke har hunder som blir helt tullete hvis noen i nærheten har gode godbiter eller vafler osv.  osv.  Jeg bytter/avliver heller ikke hunder kjappere enn andre folk skifter underbukser, som jeg også ser at folk som prediker "positive" metoder gjør. Jeg har alltid kalt meg trad trener, men hva jeg leser og opplever i hverdagen vedr.  hundeholdet til ihuga posivitister så står det klart for meg hvem som trener "positivt".  Ja, jeg er faktisk en som trener / håndterer hund positivt !

Men Jarvi, hvor lydige hunder du har er da ikke diskusjonen her, er det det da? Det er vel ingen som har betvilt at rådene dine fungerer? Eller kan fungere, om man gjør det riktig? Når Bergljot skriver at hun mener det er urettferdig, så er jo det på tross av at det fungerer. Det handler om valg av metode, hva man kan stå for, hva man kan gjøre og fremdeles føle at det er innenfor ens egne grenser. 

 

 

Ja, for så vidt enig i det, men jeg mener at folk i for stor grad tar mer hensyn til egne følelser enn hva som er det til beste for hunden.  Man må tenke langsiktig.  Etterhvert er ikke hunden 5 mnd lenger, men en "problemhund" på 2 år hvor eier ikke lærte hunden hva som er lov å ikke lov mens det var enkelt.  Senere blir det som regel så mye vanskeligere.

Forøvrig er det bare sunt med litt forskjellige innfallsvinkler til ting som tas opp.  Så kan folk i større grad velge hva de synes passer.

Ser man bort fra den siste delen av innlegget ditt så er jeg fullstendig uenig med deg. Som jeg sa, jeg hadde besøk av en hormonbombe av en mallegutt, ene tispa fikk til og med løpetid oppi det hele. Likevel klarte vi å fikse dette her temmelig greit. Og jeg har grenser i det vide og det brede(et av mine problem er at jeg har litt for velutviklet kontrollbehov), men jeg straffer ikke hyperstressede unghunder for overslagshandlinger. Det synes jeg ikke noe om. Det er forskjell på å la det dure og gå, og å velge forskjellige løsninger for å stadfeste grenser og rammer.

jarvi:

 

Forøvrig er det bare sunt med litt forskjellige innfallsvinkler til ting som tas opp.  Så kan folk i større grad velge hva de synes passer.

Jeg har f.eks vært hos en av de gutta du henviser til som dyktig - og som er svoren tilhenger av negativ forsterkning. Men også han var helt konkret. Han sa verken at jeg skulle være "tydelig" eller "sette grenser", han viste meg nøyaktig hva jeg skulle gjøre. På milimter´n. Det synes jeg er veldig mye mer matnyttig enn å skrive om at man må "sette klare grenser". For det kan man gjøre på 100 måter, og det er vel nettopp hvordan TS etterlyser. 

Tammymor:

Jarvi:hva gjør du eksakt når du "forteller" hunden din at og ri på andre er forbudt? Jeg bare spør av ren nyskjærrighet. Hvordan "sier" du det til hunden? På ulike vis?

Slik:  AI, AI - kutt ut !!!!  F. eks, med kraftig stemme.

Men hvis man ikke har lært hunden skikkelig hva nei e.l. lyder betyr, så man ta fysisk tak i hunden.  Da tar jeg et raskt og bestemt tak i hundens nakke / halsregion og fjerner den kjapt sammen med NEI ! e.l.  Og hvis hunden prøver seg igjen, altså FØR den er på tispa:  NEI !, og om nødvendig er litt "etter den", lar den forstå at jeg er på hugget, og at han ikke har noen mulighet.

Har jo opplevd dette mange ganger da vi alltid har hatt flere hanner og tisper sammen.  For tiden er 5 tisper og 8 hanner.  De yngste hannene er bare litt over året, og slike jyplinger vil jo gjerne ri litt.  Det er ikke alle tispene som er like flinke til å si i fra, og da sier jeg i fra.

Normanna:

jarvi:

 

Forøvrig er det bare sunt med litt forskjellige innfallsvinkler til ting som tas opp.  Så kan folk i større grad velge hva de synes passer.

Det er jeg helt enig i. Jeg var da heller ikke kritisk til at du hadde andre råd enn f.eks meg, men til at jeg opplevde at rådene var lite konkrete. Se f.eks på Bergljot, også hun setter grenser og rammer. Men hun gjør det uten å "ta" hunden. Det var pga slik begrepsforvirring at jeg reagerte. For å være "tydelig", "sette grenser" etc sier ikke noe annet enn hva som er hensikten med hva eier gjør. Hva hunden oppfatter er en helt annen skål. 

Jeg har f.eks vært hos en av de gutta du henviser til som dyktig - og som er svoren tilhenger av negativ forsterkning. Men også han var helt konkret. Han sa verken at jeg skulle være "tydelig" eller "sette grenser", han viste meg nøyaktig hva jeg skulle gjøre. På milimter´n. Det synes jeg er veldig mye mer matnyttig enn å skrive om at man må "sette klare grenser". For det kan man gjøre på 100 måter, og det er vel nettopp hvordan TS etterlyser. 

Ja, som jeg har skrevet; jeg viser også helt konkret på millimeteren hva folk skal gjøre når jeg har hund og eier foran meg.  Men jeg kan selvsagt si:  Du må være mye mer tydelig, du må gjøre slik, eller se her nå så skal jeg vise deg.  Men man har ikke hunden foran seg på et forum.  Heller ikke eier som er vel så viktig.

Forøvrig fortalte heller ikke B konkret hva hun gjorde. 

jarvi:

 

Tammymor:

 

Jarvi:hva gjør du eksakt når du "forteller" hunden din at og ri på andre er forbudt? Jeg bare spør av ren nyskjærrighet. Hvordan "sier" du det til hunden? På ulike vis?

 

 

Slik:  AI, AI - kutt ut !!!!  F. eks, med kraftig stemme.

Men hvis man ikke har lært hunden skikkelig hva nei e.l. lyder betyr, så man ta fysisk tak i hunden.  Da tar jeg et raskt og bestemt tak i hundens nakke / halsregion og fjerner den kjapt sammen med NEI ! e.l.  Og hvis hunden prøver seg igjen, altså FØR den er på tispa:  NEI !, og om nødvendig er litt "etter den", lar den forstå at jeg er på hugget, og at han ikke har noen mulighet.

Har jo opplevd dette mange ganger da vi alltid har hatt flere hanner og tisper sammen.  For tiden er 5 tisper og 8 hanner.  De yngste hannene er bare litt over året, og slike jyplinger vil jo gjerne ri litt.  Det er ikke alle tispene som er like flinke til å si i fra, og da sier jeg i fra.

Ok. Da går jeg litt videre: hva gjør du da hvis bikkja knurrer til deg når du tar den i nakkeskinnet? Hvis du har opplevd,det da?

jarvi:

 

Tammymor:

 

Jarvi:hva gjør du eksakt når du "forteller" hunden din at og ri på andre er forbudt? Jeg bare spør av ren nyskjærrighet. Hvordan "sier" du det til hunden? På ulike vis?

 

 

Slik:  AI, AI - kutt ut !!!!  F. eks, med kraftig stemme.

Men hvis man ikke har lært hunden skikkelig hva nei e.l. lyder betyr, så man ta fysisk tak i hunden.  Da tar jeg et raskt og bestemt tak i hundens nakke / halsregion og fjerner den kjapt sammen med NEI ! e.l.  Og hvis hunden prøver seg igjen, altså FØR den er på tispa:  NEI !, og om nødvendig er litt "etter den", lar den forstå at jeg er på hugget, og at han ikke har noen mulighet.

Har jo opplevd dette mange ganger da vi alltid har hatt flere hanner og tisper sammen.  For tiden er 5 tisper og 8 hanner.  De yngste hannene er bare litt over året, og slike jyplinger vil jo gjerne ri litt.  Det er ikke alle tispene som er like flinke til å si i fra, og da sier jeg i fra.

Tammymor:

 

Ok. Da går jeg litt videre: hva gjør du da hvis bikkja knurrer til deg når du tar den i nakkeskinnet? Hvis du har opplevd,det da?

Mrk : dette var IKKE til Jarvi, jeg er overbevist om at han ikke ville korrigert så feilaktig som jeg mener denne rottweileren ble. 

..........Snipp - snipp - snipp.......... Problemet løst.

Neida, det holder sikkert med positiv straff igjen og igjen, og enda litt mer. Eventuelt holde hundene adskilt, og overse i fremtiden hvis det skulle være noen løpske tisper i nærheten.

Tammymor:

jarvi:

 

Tammymor:

 

Jarvi:hva gjør du eksakt når du "forteller" hunden din at og ri på andre er forbudt? Jeg bare spør av ren nyskjærrighet. Hvordan "sier" du det til hunden? På ulike vis?

 

 

Slik:  AI, AI - kutt ut !!!!  F. eks, med kraftig stemme.

Men hvis man ikke har lært hunden skikkelig hva nei e.l. lyder betyr, så man ta fysisk tak i hunden.  Da tar jeg et raskt og bestemt tak i hundens nakke / halsregion og fjerner den kjapt sammen med NEI ! e.l.  Og hvis hunden prøver seg igjen, altså FØR den er på tispa:  NEI !, og om nødvendig er litt "etter den", lar den forstå at jeg er på hugget, og at han ikke har noen mulighet.

Har jo opplevd dette mange ganger da vi alltid har hatt flere hanner og tisper sammen.  For tiden er 5 tisper og 8 hanner.  De yngste hannene er bare litt over året, og slike jyplinger vil jo gjerne ri litt.  Det er ikke alle tispene som er like flinke til å si i fra, og da sier jeg i fra.

Ok. Da går jeg litt videre: hva gjør du da hvis bikkja knurrer til deg når du tar den i nakkeskinnet? Hvis du har opplevd,det da?

Jeg har aldri opplevd det på mine egne hunder.

Jeg har imidlertid opplevd det en gang med en annen hund.  Det er mange år siden.  Jeg var elev på et kurs, og en annen elev hadde en veeldig slitsom hanhund som rei og bøllet med alle andre før kurstart og i pauser.  Alle ble så lei dette.  En dag rei hunden på min tispe som tydeligvis mislikte situasjonen sterkt, men som ikke sa skikkelig i fra selv.  Uten å tenke meg om fordi jeg ble forbanna, hogg jeg tak i nakken på hanhunden.  Den knurret kraftig, og jeg fremdeles uten å tenke meg om, kastet hunden bakover i en bue, så den den landet på ryggen.  Siden så vi intet mer til verken eier eller hund.

Men skulle jeg oppleve dette nå ville jeg ikke ha gjort noe nummer ut av det, men bare sørget for at den sluttet å ri, og fortsatt hatt hunden under oppsikt.  Jeg ville ikke f eks lagt den i bakken e.l.  Men jeg hadde ikke akseptert at den prøvde seg igjen.

Misky:

..........Snipp - snipp - snipp.......... Problemet løst.

Neida, det holder sikkert med positiv straff igjen og igjen, og enda litt mer. Eventuelt holde hundene adskilt, og overse i fremtiden hvis det skulle være noen løpske tisper i nærheten.

 

Det er ikke det dette handler om.  For meg er det ikke aktuelt å holde hundene adskilt utenom løpetid.  Og det bør heller ikke være slik for andre at hanhunden ikke kan omgås tisper på en "folkelig" måte.

Normanna:

jarvi:

 

Tammymor:

 

Jarvi:hva gjør du eksakt når du "forteller" hunden din at og ri på andre er forbudt? Jeg bare spør av ren nyskjærrighet. Hvordan "sier" du det til hunden? På ulike vis?

 

 

Slik:  AI, AI - kutt ut !!!!  F. eks, med kraftig stemme.

Men hvis man ikke har lært hunden skikkelig hva nei e.l. lyder betyr, så man ta fysisk tak i hunden.  Da tar jeg et raskt og bestemt tak i hundens nakke / halsregion og fjerner den kjapt sammen med NEI ! e.l.  Og hvis hunden prøver seg igjen, altså FØR den er på tispa:  NEI !, og om nødvendig er litt "etter den", lar den forstå at jeg er på hugget, og at han ikke har noen mulighet.

Har jo opplevd dette mange ganger da vi alltid har hatt flere hanner og tisper sammen.  For tiden er 5 tisper og 8 hanner.  De yngste hannene er bare litt over året, og slike jyplinger vil jo gjerne ri litt.  Det er ikke alle tispene som er like flinke til å si i fra, og da sier jeg i fra.

Dette synes jeg var fine og greie råd. Og som sikkert vil fungere helt fint på en normal hanne i en normal setting. Men TS har en hund som i hvert fall jeg oppfatter som stresset og som har riingen som en slags overslagshandling. Og da tror jeg det beste er å holde hannen rett og slett på god avstand fra tispa. Ellers er jeg redd det bare blir å plage en hund man ikke når inn til, hvis man velger å korrigere fysisk. 

Hunden er 5 måneder. Det er opplagt at denne hunden bør det settes grenser for.  Hunden må lære seg til å omgås tisper på en akseptabel måte.  Dette er jo en ypperlig anledning.

Nå tar jeg selvsagt forebehold om at jeg verken har sett hunden eller eier.  Eier er jo helt vesentlig her.

jarvi:

 

Normanna:

 

jarvi:

 

Tammymor:

 

Jarvi:hva gjør du eksakt når du "forteller" hunden din at og ri på andre er forbudt? Jeg bare spør av ren nyskjærrighet. Hvordan "sier" du det til hunden? På ulike vis?

 

 

Slik:  AI, AI - kutt ut !!!!  F. eks, med kraftig stemme.

Men hvis man ikke har lært hunden skikkelig hva nei e.l. lyder betyr, så man ta fysisk tak i hunden.  Da tar jeg et raskt og bestemt tak i hundens nakke / halsregion og fjerner den kjapt sammen med NEI ! e.l.  Og hvis hunden prøver seg igjen, altså FØR den er på tispa:  NEI !, og om nødvendig er litt "etter den", lar den forstå at jeg er på hugget, og at han ikke har noen mulighet.

Har jo opplevd dette mange ganger da vi alltid har hatt flere hanner og tisper sammen.  For tiden er 5 tisper og 8 hanner.  De yngste hannene er bare litt over året, og slike jyplinger vil jo gjerne ri litt.  Det er ikke alle tispene som er like flinke til å si i fra, og da sier jeg i fra.

Dette synes jeg var fine og greie råd. Og som sikkert vil fungere helt fint på en normal hanne i en normal setting. Men TS har en hund som i hvert fall jeg oppfatter som stresset og som har riingen som en slags overslagshandling. Og da tror jeg det beste er å holde hannen rett og slett på god avstand fra tispa. Ellers er jeg redd det bare blir å plage en hund man ikke når inn til, hvis man velger å korrigere fysisk. 

 

 

Hunden er 5 måneder. Det er opplagt at denne hunden bør det settes grenser for.  Hunden må lære seg til å omgås tisper på en akseptabel måte.  Dette er jo en ypperlig anledning.

Nå tar jeg selvsagt forebehold om at jeg verken har sett hunden eller eier.  Eier er jo helt vesentlig her.

Utifra beskrivelsen til TS høres det ut som om denne hunden først og fremst må settes grenser for i forhold til å bli SKJERMET fra alt den ikke mesterer. Hvis han går fra 0 til 100 i samme øyeblikk det dukker opp en tispe, så tror jeg ikke verken "nei" eller nakkeristing vil ha den minste effekt. Han er antagelig så høy at alt vil prelle av. Så jeg ville fjernet ham konsekvent fra tispa. Om tispa skal bo der en måned, vel så får han være enten i eget rom eller bundet inne den måneden da. Så fremt han er tilstrekkelig aktivisert ellers vil han tåle det. Og på den måten vil han også lære at det er mulig å være rolig selv om en tispe er i nærheten. 

Normanna:

Tammymor:

 

Ok. Da går jeg litt videre: hva gjør du da hvis bikkja knurrer til deg når du tar den i nakkeskinnet? Hvis du har opplevd,det da?

Jeg kan jo nevne at en rottweilerhanne jeg kjente gjorde det etterhvert. Han hadde en eier som stadig skulle riste ham i nakkeskinnet for alt mulig. Etterhvert ble bikkja lei og begynte å svare. Han ble ikke så gammel den hunden. Og etter min mening kunne alt vært unngått om eier hadde kuttet kraftig ned på korrigeringen og heller valgt å samarbeide med hunden fremfor å hele tiden gå i konflikt med ham. Noen raser / individer finner seg i veldig lite. Andre takler korrigering utmerket. 

Mrk : dette var IKKE til Jarvi, jeg er overbevist om at han ikke ville korrigert så feilaktig som jeg mener denne rottweileren ble. 

Jeg er helt enig med deg i dette, og som også jeg har skrevet her før så skal man være forsiktig med å vekke for mye motstand i enkelte hunder, men i stedet legge opp treningen slik at hunden føler seg som en samarbeidspartner.  Men det betyr ikke at man aldri skal bruke ps.  Kan minne om klikkertrenerens artikkel i Tjenestehundens hverdag som skriver at også ps må brukes da de trener polititjenestehunder, og de må vite at bremsene virker 100 %.  Det er ikke uten grunn at hun skriver dette.  Men nå er man langt unna tråden.

jarvi:

Normanna:

jarvi:

 

Forøvrig er det bare sunt med litt forskjellige innfallsvinkler til ting som tas opp.  Så kan folk i større grad velge hva de synes passer.

Det er jeg helt enig i. Jeg var da heller ikke kritisk til at du hadde andre råd enn f.eks meg, men til at jeg opplevde at rådene var lite konkrete. Se f.eks på Bergljot, også hun setter grenser og rammer. Men hun gjør det uten å "ta" hunden. Det var pga slik begrepsforvirring at jeg reagerte. For å være "tydelig", "sette grenser" etc sier ikke noe annet enn hva som er hensikten med hva eier gjør. Hva hunden oppfatter er en helt annen skål. 

Jeg har f.eks vært hos en av de gutta du henviser til som dyktig - og som er svoren tilhenger av negativ forsterkning. Men også han var helt konkret. Han sa verken at jeg skulle være "tydelig" eller "sette grenser", han viste meg nøyaktig hva jeg skulle gjøre. På milimter´n. Det synes jeg er veldig mye mer matnyttig enn å skrive om at man må "sette klare grenser". For det kan man gjøre på 100 måter, og det er vel nettopp hvordan TS etterlyser. 

 

Ja, som jeg har skrevet; jeg viser også helt konkret på millimeteren hva folk skal gjøre når jeg har hund og eier foran meg.  Men jeg kan selvsagt si:  Du må være mye mer tydelig, du må gjøre slik, eller se her nå så skal jeg vise deg.  Men man har ikke hunden foran seg på et forum.  Heller ikke eier som er vel så viktig.

Forøvrig fortalte heller ikke B konkret hva hun gjorde. 

I første innlegg fortalte jeg ganske tydelig hva jeg ville gjøre? 1. stoppe hunden før den i det hele tatt får muligheten til å jukke ved å skille hundene. Om man er forut er de mye lettere å nå inn til hormonbomben. Gjerne ved å ha hunden i bånd. Slips er forsåvidt også en god løsning her, som jeg ikke husket i første omgang. 2. Roskapende aktivitet.

Jeg kan også legge til at litt mulighet til å rase fra seg ute ikke er så dumt, og om det ikke skaper mer stress kan alenetid være greit dann og vann.

Var det kanskje ikke konkret nok? Jeg kan finne frem t-skjeene. Anything for you! :-P

jarvi:

 

Normanna:

 

jarvi:

 

Tammymor:

 

Jarvi:hva gjør du eksakt når du "forteller" hunden din at og ri på andre er forbudt? Jeg bare spør av ren nyskjærrighet. Hvordan "sier" du det til hunden? På ulike vis?

 

 

Slik:  AI, AI - kutt ut !!!!  F. eks, med kraftig stemme.

Men hvis man ikke har lært hunden skikkelig hva nei e.l. lyder betyr, så man ta fysisk tak i hunden.  Da tar jeg et raskt og bestemt tak i hundens nakke / halsregion og fjerner den kjapt sammen med NEI ! e.l.  Og hvis hunden prøver seg igjen, altså FØR den er på tispa:  NEI !, og om nødvendig er litt "etter den", lar den forstå at jeg er på hugget, og at han ikke har noen mulighet.

Har jo opplevd dette mange ganger da vi alltid har hatt flere hanner og tisper sammen.  For tiden er 5 tisper og 8 hanner.  De yngste hannene er bare litt over året, og slike jyplinger vil jo gjerne ri litt.  Det er ikke alle tispene som er like flinke til å si i fra, og da sier jeg i fra.

Dette synes jeg var fine og greie råd. Og som sikkert vil fungere helt fint på en normal hanne i en normal setting. Men TS har en hund som i hvert fall jeg oppfatter som stresset og som har riingen som en slags overslagshandling. Og da tror jeg det beste er å holde hannen rett og slett på god avstand fra tispa. Ellers er jeg redd det bare blir å plage en hund man ikke når inn til, hvis man velger å korrigere fysisk. 

 

 

Hunden er 5 måneder. Det er opplagt at denne hunden bør det settes grenser for.  Hunden må lære seg til å omgås tisper på en akseptabel måte.  Dette er jo en ypperlig anledning.

Nå tar jeg selvsagt forebehold om at jeg verken har sett hunden eller eier.  Eier er jo helt vesentlig her.

Man er jo ikke nøtt å ta bikkja for å sette grenser? Når man straffer hunden fjerner man bare symptomene og ikke selve problemet. I dette tilfelle er nok denne hunden veldig stressa, og den vil ikke bli mindre stressa av å bli tatt.. Den vil kanskje ikke tørre å ri på tispa lenger, men siden stresset enda er der vil det kanskje gå ut over noe annet. Da mener jeg det er bedre å ta tak i problemet å få roet hunden ned. Når man har fikset problemet vil også symptomene forsvinne. Kanskje det vil ta litt lenger tid, men på bunnen av alt handler det også om hvem man vil være som person..

Bergljot:

jarvi:

Normanna:

jarvi:

 

Forøvrig er det bare sunt med litt forskjellige innfallsvinkler til ting som tas opp.  Så kan folk i større grad velge hva de synes passer.

Det er jeg helt enig i. Jeg var da heller ikke kritisk til at du hadde andre råd enn f.eks meg, men til at jeg opplevde at rådene var lite konkrete. Se f.eks på Bergljot, også hun setter grenser og rammer. Men hun gjør det uten å "ta" hunden. Det var pga slik begrepsforvirring at jeg reagerte. For å være "tydelig", "sette grenser" etc sier ikke noe annet enn hva som er hensikten med hva eier gjør. Hva hunden oppfatter er en helt annen skål. 

Jeg har f.eks vært hos en av de gutta du henviser til som dyktig - og som er svoren tilhenger av negativ forsterkning. Men også han var helt konkret. Han sa verken at jeg skulle være "tydelig" eller "sette grenser", han viste meg nøyaktig hva jeg skulle gjøre. På milimter´n. Det synes jeg er veldig mye mer matnyttig enn å skrive om at man må "sette klare grenser". For det kan man gjøre på 100 måter, og det er vel nettopp hvordan TS etterlyser. 

 

Ja, som jeg har skrevet; jeg viser også helt konkret på millimeteren hva folk skal gjøre når jeg har hund og eier foran meg.  Men jeg kan selvsagt si:  Du må være mye mer tydelig, du må gjøre slik, eller se her nå så skal jeg vise deg.  Men man har ikke hunden foran seg på et forum.  Heller ikke eier som er vel så viktig.

Forøvrig fortalte heller ikke B konkret hva hun gjorde. 

I første innlegg fortalte jeg ganske tydelig hva jeg ville gjøre? 1. stoppe hunden før den i det hele tatt får muligheten til å jukke ved å skille hundene. Om man er forut er de mye lettere å nå inn til hormonbomben. Gjerne ved å ha hunden i bånd. Slips er forsåvidt også en god løsning her, som jeg ikke husket i første omgang. 2. Roskapende aktivitet.

Jeg kan også legge til at litt mulighet til å rase fra seg ute ikke er så dumt, og om det ikke skaper mer stress kan alenetid være greit dann og vann.

Var det kanskje ikke konkret nok? Jeg kan finne frem t-skjeene. Anything for you! :-P

Hadde ikke lest dette før.  Er forsåvidt ikke uenig i tiltakene.

 1:  Men jeg mener at en 5 mnd gammel hund og en 2 år gammel hund bør / SKAL kunne gå sammen.  Jeg ville ikke ha fysisk adskilt de i utgangspunktet, men utnyttet muligheten til å lære jyplingen å oppføre seg. Jeg ville selvsagt også ha grepet aktivt inn FØR jukking starter med et tydelig NEI ! e.l. Men hvis nå jukkingen hadde startet ville jeg også ha grepet aktivt inn med nødvendige grep.  Hvis den ikke hadde hørt på stemme så hadde jeg tatt tak i hunden, og hatt øyne i nakken, og grepet inn med tydelig nei e.l. hvis hunden pånytt hadde vist interesse  2:  Roskapende aktivitet er alltid av det gode, og da tenker jeg først og fremst på såpass mye fysisk aktivitet at hundenf aller til ro av seg selv.

Nå kan jeg nok en gang poengtere at ingen har sett hunden, og det finnes naturligvis en mulighet for andre tiltak hvis man hadde hatt hund og eier her og nå.

Forøvrig er jeg såpass glupsk at jeg foretrekker svære suppeskjeer.

Akela:

 

 

 

Man er jo ikke nøtt å ta bikkja for å sette grenser? Når man straffer hunden fjerner man bare symptomene og ikke selve problemet. I dette tilfelle er nok denne hunden veldig stressa, og den vil ikke bli mindre stressa av å bli tatt.. Den vil kanskje ikke tørre å ri på tispa lenger, men siden stresset enda er der vil det kanskje gå ut over noe annet. Da mener jeg det er bedre å ta tak i problemet å få roet hunden ned. Når man har fikset problemet vil også symptomene forsvinne. Kanskje det vil ta litt lenger tid, men på bunnen av alt handler det også om hvem man vil være som person..

Nei, man må ikke ta hunden for å sette grenser.  Det er vel ingen som har hevdet det, men det kan av og til være nødvendig å bruke tydelig stemme m.m.  Selv tar jeg så si aldri i hundene for å straffe de.  Det holder med et tydelig NEI ! e.l. en lignende mishag lyd.   Men av og til tar jeg i de for å få oppmerksomhet, f eks med et napp i båndet e.l.   

Det ene utelukker ikke det andre.  Ja, viktig å få roet hunden ned, et tiltak for å nå inn til hunden kan også være å si tydelig i fra, altså "kutt ut det der."

Ja, det handler om hvem man vil være som person, og jeg lever veldig godt med den personen jeg er i forhold til hund og hundehold.  Som sagt; jeg mener at mange tar for mye hensyn til egen følelser fremfor hva som er til hundens beste, over tid.

jarvi:

Bergljot:

jarvi:

Normanna:

jarvi:

 

Forøvrig er det bare sunt med litt forskjellige innfallsvinkler til ting som tas opp.  Så kan folk i større grad velge hva de synes passer.

Det er jeg helt enig i. Jeg var da heller ikke kritisk til at du hadde andre råd enn f.eks meg, men til at jeg opplevde at rådene var lite konkrete. Se f.eks på Bergljot, også hun setter grenser og rammer. Men hun gjør det uten å "ta" hunden. Det var pga slik begrepsforvirring at jeg reagerte. For å være "tydelig", "sette grenser" etc sier ikke noe annet enn hva som er hensikten med hva eier gjør. Hva hunden oppfatter er en helt annen skål. 

Jeg har f.eks vært hos en av de gutta du henviser til som dyktig - og som er svoren tilhenger av negativ forsterkning. Men også han var helt konkret. Han sa verken at jeg skulle være "tydelig" eller "sette grenser", han viste meg nøyaktig hva jeg skulle gjøre. På milimter´n. Det synes jeg er veldig mye mer matnyttig enn å skrive om at man må "sette klare grenser". For det kan man gjøre på 100 måter, og det er vel nettopp hvordan TS etterlyser. 

 

Ja, som jeg har skrevet; jeg viser også helt konkret på millimeteren hva folk skal gjøre når jeg har hund og eier foran meg.  Men jeg kan selvsagt si:  Du må være mye mer tydelig, du må gjøre slik, eller se her nå så skal jeg vise deg.  Men man har ikke hunden foran seg på et forum.  Heller ikke eier som er vel så viktig.

Forøvrig fortalte heller ikke B konkret hva hun gjorde. 

I første innlegg fortalte jeg ganske tydelig hva jeg ville gjøre? 1. stoppe hunden før den i det hele tatt får muligheten til å jukke ved å skille hundene. Om man er forut er de mye lettere å nå inn til hormonbomben. Gjerne ved å ha hunden i bånd. Slips er forsåvidt også en god løsning her, som jeg ikke husket i første omgang. 2. Roskapende aktivitet.

Jeg kan også legge til at litt mulighet til å rase fra seg ute ikke er så dumt, og om det ikke skaper mer stress kan alenetid være greit dann og vann.

Var det kanskje ikke konkret nok? Jeg kan finne frem t-skjeene. Anything for you! :-P

 

Hadde ikke lest dette før.  Er forsåvidt ikke uenig i tiltakene.

 1:  Men jeg mener at en 5 mnd gammel hund og en 2 år gammel hund bør / SKAL kunne gå sammen.  Jeg ville ikke ha fysisk adskilt de i utgangspunktet, men utnyttet muligheten til å lære jyplingen å oppføre seg. Jeg ville selvsagt også ha grepet aktivt inn FØR jukking starter med et tydelig NEI ! e.l. Men hvis nå jukkingen hadde startet ville jeg også ha grepet aktivt inn med nødvendige grep.  Hvis den ikke hadde hørt på stemme så hadde jeg tatt tak i hunden, og hatt øyne i nakken, og grepet inn med tydelig nei e.l. hvis hunden pånytt hadde vist interesse  2:  Roskapende aktivitet er alltid av det gode, og da tenker jeg først og fremst på såpass mye fysisk aktivitet at hundenf aller til ro av seg selv.

Nå kan jeg nok en gang poengtere at ingen har sett hunden, og det finnes naturligvis en mulighet for andre tiltak hvis man hadde hatt hund og eier her og nå.

Forøvrig er jeg såpass glupsk at jeg foretrekker svære suppeskjeer.

Ah, der ser du, måtte frem med skjeer: når jeg skriver skille så mener jeg at de ikke skal være i fysisk berøring. Ikke at de er i hvert sitt rom e.l. :-) Bare at man hindrer dem fra å hoppe på hverandre. Og til Misky: det er jo meningen at hundene skal lære noe av dette, skape gode rutiner, avslappet forhold til det motsatte kjønn o.l. Det er jo ikke noe man skal måtte fortsette med i all fremtid.

Jeg hadde en notorisk jukker, han skulle død og pine ri på alt og alle, hunder, unger, til og med bamsen til jentungen. Det var sikkert stress, eller klumsete lek, eller dominans eller iver eller vel mye hormoner eller kanskje han bare syntes det var stas, det bryr meg egentlig lite, for jeg ville ikke ha det sånn, og da satte jeg en stopper for det. Jeg løste det altså enkelt med å si "nei, kutt ut", og la den ene armen rundt brystkassen hans, den andre armen under magen hans, løftet han opp og satte han ned en meter til siden og kommanderte "dekk" og lot han ligge der en stund før han fikk fri til å leke videre. Hvis han da gjorde det om igjen var det takk for i dag, og niks mer lek. Jeg fortsatte med det, helt konsekvent, hver gang til det gikk over. Det er fullt mulig å være tydelig og bestemt uten å påføre hunden noen form for smerte.