Mofassah:

 Det er fullt mulig å være tydelig og bestemt uten å påføre hunden noen form for smerte.

Nettopp.

jarvi:

 

Mofassah:

 

 Det er fullt mulig å være tydelig og bestemt uten å påføre hunden noen form for smerte.

 

 

Nettopp.

Av hva jeg har sett er det slik at det er en liten håndfull hundeeiere som har utmerket dressur på hunden sin. Av disse er det vel omtrent like mange som trener med PS, som uten PS. Og så er det en enorm mengde som har mer eller mindre dressur, hunder som stort sett kommer på innkalling - men ikke alltid, hunder som stikker for å hilse på andre, hunder som rir, hunder som jager sykler etc etc. Blant disse har jeg inntrykk av at det finnes godt representert både de som bare trener positivt, de som bruker endel PS og endel som blander godt alle mulige metoderetninger. 

Men vi er igjen utenfor tråden. Jeg tror at Mofassahs metode fungerer fint på en hund som er mottagelig. Spørsmålet er om TS sin hund er det. 

Normanna:

 

Jeg tror at Mofassahs metode fungerer fint på en hund som er mottagelig. Spørsmålet er om TS sin hund er det.

Normanna:

Men vi er igjen utenfor tråden. Jeg tror at Mofassahs metode fungerer fint på en hund som er mottagelig. Spørsmålet er om TS sin hund er det. 

Og jeg tror det handler like mye om eier synes det er nødvendig for å komme i mål ;-)

Jo mer jeg tenker over dette jo mer heller jeg mot at slips er en super løsning. Og det er en jeg kommer til å innføre på egen hannhund når denne kommer i hus en gang i fremtiden, om det skulle bli tilløp til problemer. Da vil jeg trene inn en kontaktlyd, og ta med meg hunden bort fra situasjonen i slipset. Sånn grovt sett. Mulig at det må bli noen finjusteringer når det skal settes om til praksis. Men hovedpoenget er uansett å være forut og stoppe før hunden får forsterket adferden. Når hunden har rukket å hoppe opp er det jo sånn sett for sent.

Mofassah:

 

Normanna:

 

 

Jeg tror at Mofassahs metode fungerer fint på en hund som er mottagelig. Spørsmålet er om TS sin hund er det.

 

Hva mener du nå? Det å bli fjernet fra en situasjon handler vel ikke om å være mottagelig? Det er bare noe eieren gjør og noe som hunden selv må finne ut av hvordan den skal forholde seg til. Hunder er såpass enkle sjeler at når noe ikke nytter, så gir de til slutt opp.

 

  Jeg løste det altså enkelt med å si "nei, kutt ut", og la den ene armen rundt brystkassen hans, den andre armen under magen hans, løftet han opp og satte han ned en meter til siden og kommanderte "dekk" og lot han ligge der en stund før han fikk fri til å leke videre. 

Bergljot:

 

Normanna:

 

Men vi er igjen utenfor tråden. Jeg tror at Mofassahs metode fungerer fint på en hund som er mottagelig. Spørsmålet er om TS sin hund er det. 

 

 

Og jeg tror det handler like mye om eier synes det er nødvendig for å komme i mål ;-)

Jo mer jeg tenker over dette jo mer heller jeg mot at slips er en super løsning. Og det er en jeg kommer til å innføre på egen hannhund når denne kommer i hus en gang i fremtiden, om det skulle bli tilløp til problemer. Da vil jeg trene inn en kontaktlyd, og ta med meg hunden bort fra situasjonen i slipset. Sånn grovt sett. Mulig at det må bli noen finjusteringer når det skal settes om til praksis. Men hovedpoenget er uansett å være forut og stoppe før hunden får forsterket adferden. Når hunden har rukket å hoppe opp er det jo sånn sett for sent.

Nei dette er IKKE ok! Denne lille vidunderlige pøbelen  må få klare grenser om at dette er absolutt ikke lov! Ja,- det krever konstant overvåkning i en periode, du må bestemme deg for et stopp ord, som du mater inn og som kan brukes senere i div situasjoner,- feks "Ned!!" ...samtidig som du sier det med engang han har fire ben i bakken. DU er den som tar tak i hormonbomben og bestemt setter han ned samtidig som du legger på ordet. Å rope "nei", "fy" "ned" ol fra avstand når han ikke aner hva det betyr er bortkastet. Å ignorere adferd er ofte en god løsning men ikke her, tispa skal ikke behøve finne seg i dette.

Helt konkret: Når du har sagt "Ned!!!!" og fjernet han 3 g, legger du HAN i bur. Når han slapper av og ikke peser får han komme ut. Begynner han igjen,- ta han ned fra tispen og sett han i buret. Omatt og omatt og omattat.....

Ikke sinne eller hardhendt behandling bare tydelig markering på at dette er ikke lov i ditt hus!

Jeg vil gjerne anbefale noe som kan virke tøft, la han møte en rettferdig voksen tispe som ikke tolerer slik pøbeladferd, jeg understreker rettferdig! Hun må sette han skikkelig på plass men også være en som ikke forfølger når han gir seg, kjenner du flere som har en tispe du kan bruke til dette er det supert! Det KAN hjelpe!

PiaSava:

Jeg vil gjerne anbefale noe som kan virke tøft, la han møte en rettferdig voksen tispe som ikke tolerer slik pøbeladferd, jeg understreker rettferdig! Hun må sette han skikkelig på plass men også være en som ikke forfølger når han gir seg, kjenner du flere som har en tispe du kan bruke til dette er det supert! Det KAN hjelpe!

...det er derfor jeg skriver flere tisper! Dess flere han møter som er rettferdige og tydelige dess mer vil han generalisere, for det er nemlig viktig for slike småpøbler. Har han fått noen tydelige tilbakemeldinger vil han nærme seg med forsiktighet og de unge tispene behøver ikke bruke så store bokstaver fordi han har lært seg at forsiktig tilnærming er det som lønner seg. Eier skal forsterke en grense satt av annen hund. I innlegget mitt er jeg tydelig på at dette skal IKKE hunden få lov til, det er eiers ansvar. Rettferdige tisper er gull verdt i mange situasjoner, vi klarer ikke tilnærmelsesvis reagere like forståelig for en hund. Timingen er rett og slett for dårlig.

Jeg hadde også samme problem som deg, det tar tid men det funker til slutt.. så ha tålmodighet og tren på en ordentlig måte. ha på han bånd feks, vær gang han nermer seg bikkja for å jokke, så napper du bare i bånde (trenger jo ikke å nappe så hardt) og sier nei, og ber han gå å legge seg. Det fikk jeg råd om og det funker fint.

PiaSava:

...det er derfor jeg skriver flere tisper! Dess flere han møter som er rettferdige og tydelige dess mer vil han generalisere, for det er nemlig viktig for slike småpøbler. Har han fått noen tydelige tilbakemeldinger vil han nærme seg med forsiktighet og de unge tispene behøver ikke bruke så store bokstaver fordi han har lært seg at forsiktig tilnærming er det som lønner seg. Eier skal forsterke en grense satt av annen hund. I innlegget mitt er jeg tydelig på at dette skal IKKE hunden få lov til, det er eiers ansvar. Rettferdige tisper er gull verdt i mange situasjoner, vi klarer ikke tilnærmelsesvis reagere like forståelig for en hund. Timingen er rett og slett for dårlig.

Normanna:

 

PiaSava:

 

...det er derfor jeg skriver flere tisper! Dess flere han møter som er rettferdige og tydelige dess mer vil han generalisere, for det er nemlig viktig for slike småpøbler. Har han fått noen tydelige tilbakemeldinger vil han nærme seg med forsiktighet og de unge tispene behøver ikke bruke så store bokstaver fordi han har lært seg at forsiktig tilnærming er det som lønner seg. Eier skal forsterke en grense satt av annen hund. I innlegget mitt er jeg tydelig på at dette skal IKKE hunden få lov til, det er eiers ansvar. Rettferdige tisper er gull verdt i mange situasjoner, vi klarer ikke tilnærmelsesvis reagere like forståelig for en hund. Timingen er rett og slett for dårlig.

 

Jeg er enig i at hunder seg i mellom har et språk vi ikke kan etterligne. Men jeg er ikke enig i at en rettferdig tispe er et godt supplement til eiers oppdragelse. Det er eier, og eier alene, som skal sørge for at hundens hans ikke rir på tisper. Jeg mener at eier skal inn og korrigere (uansett hvordan man gjør det) FØR en tispe må gjøre det. Jeg har møtt så jævlig mange hannhundeiere som spør meg "hun sier vel ifra?" som om de liksom ikke trenger det. Og jeg er møkk lei det. NEI, det er ikke min tispe som skal "si ifra", det er det eieren som skal.

 

Det er nok helst vi eierne som synes dette er "ekkel" oppførsel, og ikke hundene. Det er svært sjelden jeg har sett hunden som blir ridd på har noe spesielt imot at det kan gå litt over styr og ende opp med litt riing. Det er jo noe som typisk oppstår etter at to eller flere hunder har fått leke og løpe om kapp en stund, og stemningen egentlig er ganske god. At det da kan bli litt vel høyt adrenalinnivå for en ung hannhund, og det fører til overslagshandlinger av denne typen, er ikke så farlig. Greit å få satt en stopper for, men ikke noe å ta på vei for, synes jeg.

Mofassah:

Det er nok helst vi eierne som synes dette er "ekkel" oppførsel, og ikke hundene. Det er svært sjelden jeg har sett hunden som blir ridd på har noe spesielt imot at det kan gå litt over styr og ende opp med litt riing. Det er jo noe som typisk oppstår etter at to eller flere hunder har fått leke og løpe om kapp en stund, og stemningen egentlig er ganske god. At det da kan bli litt vel høyt adrenalinnivå for en ung hannhund, og det fører til overslagshandlinger av denne typen, er ikke så farlig. Greit å få satt en stopper for, men ikke noe å ta på vei for, synes jeg.

har kanskje eieren gjort seg selv en bjørnetjeneste, i og med at hun har latt pubertetshannen sin hoppe på  tisper med løpetid. Der den unge hannhunden har fått "grønt lys" av tispene.

Så å få roet ned hormoner og forhøyet stress ved å ha fått "egen" tispe på besøk i huset kan nok fint ordnes ved å skille de to innendørs, gå GODE turer med de i bånd, trene litt med poden og la dette få gå seg til.

Mofassah:

Det er nok helst vi eierne som synes dette er "ekkel" oppførsel, og ikke hundene. Det er svært sjelden jeg har sett hunden som blir ridd på har noe spesielt imot at det kan gå litt over styr og ende opp med litt riing. Det er jo noe som typisk oppstår etter at to eller flere hunder har fått leke og løpe om kapp en stund, og stemningen egentlig er ganske god. At det da kan bli litt vel høyt adrenalinnivå for en ung hannhund, og det fører til overslagshandlinger av denne typen, er ikke så farlig. Greit å få satt en stopper for, men ikke noe å ta på vei for, synes jeg.

Hunder jukker ikke av en (og samme) grunn.

Så at bittesmå valper gjør det er ikke det samme, som når pubertetshanner gjør det på andre hanner. At løpske tisper blir utsatt for det av andre tisper er en tredje  ting.

Og så har du de virkelig "ekle" grunnene til at voksne hanner gjør det på andre voksne hanner. Som igjen er noe helt annet enn alt det andre.

Og hvordan man håndterer det forskjellige kommer litt an på HVA det er. Og skyldes.

Mjau, enig med Zapp, og det jeg forsøkte å få frem i innlegget mitt, om enn noe ullent formulert, er den type jukking som åpenbart er en overslagshandling ifm stress som gjerne oppstår når yre unge hanner leker og herjer. At det kan bli slitsomt for en tispe når en skikkelig kåting med full utskafting omtrent forgriper seg på henne, det skjønner jeg godt er noe skikkelig herk, og det er det ingen tvil om er hannens eier sitt ansvar å sørge for ikke skjer.

Normanna:

. Jeg mener at eier skal inn og korrigere (uansett hvordan man gjør det) FØR en tispe må gjøre det.

Bra, Normanna !

For meg er det ikke enten eier som setter grenser eller en annen hund, hos meg er begge deler! De  som mener dette ikke er noe å ta på vei for har de jammen ikke sett mye av hvor plaget en myk snill tispe kan bli! Nei vet du hva, slik plaging er helt uaktuelt! Jeg snakker ikke om de episodene der en villstyring så vidt er oppe på bakerste del av kroppen før de er i full lek igjen, jeg snakker om de hannene som henger seg på og snuser og lukter, kaver med forbena for å holde seg fast, rir og rir.....Tispen gir alle signaler om at det er ugreit, knurrer, snur på hodet, krøller halen og hele bak kroppen under seg....

Riiing er en dominat adferd, enkelt og greit men komplisert nok når det ikke  blir styrt i riktig retning:-)

PiaSava:

 Jeg snakker ikke om de episodene der en villstyring så vidt er oppe på bakerste del av kroppen før de er i full lek igjen, jeg snakker om de hannene som henger seg på og snuser og lukter, kaver med forbena for å holde seg fast, rir og rir.....Tispen gir alle signaler om at det er ugreit, knurrer, snur på hodet, krøller halen og hele bak kroppen under seg....

 

tre eldre tisper, da jeg fikk lille jukkolf. Og det var bare den eldste som "sa ifra" og morsket seg til han. Og hun var en mentalt "sterk" dame. Den mellomste turnerte det med kløkt og satt seg tvert eller fintet han ut på andre måter, uten å bli brysk. Mens den yngste av de var fullstendig "prisgitt" den lille ekle. Så hun gikk rundt med minien hengende i halen, stadig vekk. Og jeg har tilogmed bilde av henne i full fart i sogen, med den lille sittende oppå ryggen. Så hun hadde bare ingen mulighet, til selv å hindre han.

Han syntes hun var veldig morsom å leke med. Men det var neppe gjensidig.

Og siden jeg hadde lært at det bare var stress:) så slo jeg ikke hardt nok ned på det da han var ung.

Først langt senere kunne jeg lese meg til at han led av "dominansaggresjon" og tispene bryr han seg ikke om lenger:)

Det er bare den andre hannen min som får gjennomgå.

For i forhold til tispene ruuler han uansett.