Rødhette&Ulven:

 

 

Noen diskusjoner handler vel også mest om å lufte tanker for å skape refleksjon, både hos seg selv og andre? Uten at jeg vet om det er det som er TS mål med tråden. Personlig er jeg inneforstått med at mange finner min pragmatiske og noe hyperrasjonelle tankegang både støtende og lite tilgjengelig, så jeg personlig søker verken anerkjennelse eller omvendelse i tråder som denne. Men jeg finner det interessant å måle mine tanker med andres, både de som tildels er enige og de som er uenige.

Jerko, vedrørende tolking av forrige innlegg: Det er skjønt av deg å lese med slike briller :) Prinsipielt er jeg nok ikke umiddelbart for å skyve en oppgave jeg selv mener er for byrdefull over på andre,men dette vil så klart måtte vurderes konkret. Og skulle noen andre ønske å ta på seg oppgaven skal jeg ikke stå beinhardt på prinsippene. En ting er tross alt å ha noen prinsipper, noen annet er å ri de :)

Du hevdet nettopp at du blir beskyldt for å være pragmatisk på en måte som andre finner støtende. Samtidig som du innrømmer at du ikke ser bort i fra at du ville vurdere å omplassere fremfor å avlive hvis noen ville påta seg oppgaven. Og DET kan vi godt diskutere. For jeg kan vanskelig forstå at man IKKE skal omplassere hvis det er grunn til å tro at hunden kan fungere et annet sted. Og da er jeg virkelig interessert i videre diskusjon, nemlig hvilke argumenter du har MOT å omplassere en hund hvis det er grunn til å tro at den vil fungere bra et annet sted, og at det er noen som vil påta seg oppgaven. Har du et prinsipp som sier at om ikke du orker å rehabilitere en hund, så bør den dø? 

Hadde en samtale med en veldig dyktig veterinär en gang som gav meg et tips som jeg har brukt selv og som jeg synes flere veterinärer burde gi videre.

Sett opp en liste over de ti tingene du föler er essensielt for livskvalitetn for din hund, ting som spise, gå tur, leke med ball, trene osv - ting som du mener at om hunden ikke var istand til å gjöre lenger hadde gjort at livskvaliteten til hunden din ble redusert... 

Ved sykdom så kan det hende at hunden ikke klarer å gjöre en del av de tingene som den liker å gjöre, hvor stor reduksjon i livskvalitet utgjör det? Kan hunden gjöre to av ti punkter, ni av ti osv... Jeg tror det kan gi folk en pekepinn på når man lar ting gå for langt... 

Ellers så er det en veldig vanskelig situasjon å väre i når hunden har et mentalt problem, ofte mer diffuse grenser der enn når det gjelder fysisk sykdom. Og det er vanskelig å vite om man tar riktig beslutning eller ikke... 

*Puh*, for en suppe!

Jeg gjør og tenker som jeg gjør, jeg- så får andre gjøre og tenke som de gjør.

Vi må alle kunne stå inne for våre egne valg. Da er vi på riktig vei.

Normanna:

Det er greit at vi diskuterer flere ting samtidig. Men jeg oppfattet at TS ville diskutere livslengde og livsrett. Med en påstand om at endel (mange, noen??) blir holdt i live på tross av at de burde vært avlivet fra et dyrevelferdsperspektiv. Så koker det etter hva jeg forstår ned til at det vi skal diskutere er hvor din og min grense går. 

 

Du hevdet nettopp at du blir beskyldt for å være pragmatisk på en måte som andre finner støtende. Samtidig som du innrømmer at du ikke ser bort i fra at du ville vurdere å omplassere fremfor å avlive hvis noen ville påta seg oppgaven. Og DET kan vi godt diskutere. For jeg kan vanskelig forstå at man IKKE skal omplassere hvis det er grunn til å tro at hunden kan fungere et annet sted. Og da er jeg virkelig interessert i videre diskusjon, nemlig hvilke argumenter du har MOT å omplassere en hund hvis det er grunn til å tro at den vil fungere bra et annet sted, og at det er noen som vil påta seg oppgaven. Har du et prinsipp som sier at om ikke du orker å rehabilitere en hund, så bør den dø? 

Så langt derifra, jeg blir ikke beskyldt for noenting. Men jeg har erfart, etter å ha diskutert en del ting gjennom en del år, at mange finner meg i overkant pragmatisk og rasjonell. 

På disse vilkårene, med tillegg av at jeg er overbevist om at vedkommende de facto vil gi hunden et rikere og bedre liv enn det jeg selv kan tilby, ser jeg ingen umiddelbare grunner mot å omplassere. 

Rødhette&Ulven:

 

Misky:det høres nærmest ut som kjøper skal forvente en ´perfekt´ valp og da er vi virkelig på villspor. 

 

Vet ikke hva du mener med perfekt, men jeg forventer i hvertfall å få en hund innenfor normalen og etter standarden når jeg kjøper en rasehund. Om det er å være på villspor, da står vi nok i hver vår ende av skalaen og har lite å snakke om :)

Det virker på meg som at mange synes å mene at omplassering omtrent er jamngodt med å løse problemet. Hvem er det egentlig som påtar seg å overta og gjøre jobben med å få skikk på f.eks. den huskyen Pelskåpa forteller om? Det er mulig det finnes en og annen idealist med ekstrem kapasitet og kunnskap om rehabilitering av hunder som ikke bare harADHD, men omtrent hele alfabetet, og som har vilje til å overta slike, men det er jaggu ikke mange, i alle fall veldig mange færre en slike hunder. Så nei, det er ikke "bare å omplassere" i hytt og pine og tro at hunden med det er "reddet". Om hunden lider hos andre, så er vel ikke det noe bedre?

Rødhette&Ulven:

 

Misky:det høres nærmest ut som kjøper skal forvente en ´perfekt´ valp og da er vi virkelig på villspor. 

 

Vet ikke hva du mener med perfekt, men jeg forventer i hvertfall å få en hund innenfor normalen og etter standarden når jeg kjøper en rasehund. Om det er å være på villspor, da står vi nok i hver vår ende av skalaen og har lite å snakke om :)

Mofassah:

Det virker på meg som at mange synes å mene at omplassering omtrent er jamngodt med å løse problemet. Hvem er det egentlig som påtar seg å overta og gjøre jobben med å få skikk på f.eks. den huskyen Pelskåpa forteller om? Det er mulig det finnes en og annen idealist med ekstrem kapasitet og kunnskap om rehabilitering av hunder som ikke bare harADHD, men omtrent hele alfabetet, og som har vilje til å overta slike, men det er jaggu ikke mange, i alle fall veldig mange færre en slike hunder. Så nei, det er ikke "bare å omplassere" i hytt og pine og tro at hunden med det er "reddet". Om hunden lider hos andre, så er vel ikke det noe bedre?

Amen to that. Der har du prinsippet mitt i et nøtteskall :)

Mofassah:

Det virker på meg som at mange synes å mene at omplassering omtrent er jamngodt med å løse problemet. Hvem er det egentlig som påtar seg å overta og gjøre jobben med å få skikk på f.eks. den huskyen Pelskåpa forteller om? Det er mulig det finnes en og annen idealist med ekstrem kapasitet og kunnskap om rehabilitering av hunder som ikke bare harADHD, men omtrent hele alfabetet, og som har vilje til å overta slike, men det er jaggu ikke mange, i alle fall veldig mange færre en slike hunder. Så nei, det er ikke "bare å omplassere" i hytt og pine og tro at hunden med det er "reddet". Om hunden lider hos andre, så er vel ikke det noe bedre?

Ekstreme tilfeller bør vurderes profesjonelt. Så kan man ta det fra der. Men det er vel sjeldent eieren som er problemet når det kommer til det ekstreme/langt utenfor normalen.

Er det derimot et eier/kunnskaps/miljøproblem? Ja da kan man omplassere, med hell. Om man selv er bevisst på hva man driver med, eller bedre- bruke en dyktig organisasjon.

Okkesom skal man gjøre en grundig vurdering, og er man ikke dyktig nok selv- så får man en annens(profesjonell) vurdering.

Det jeg finner dritskummelt er når eier er SIKKER på at ingen andre i hele verden kan greie deres hund.... Som som oftest da har store problemer nettopp pga. eier.

Rødhette&Ulven:

 

Mofassah:

 

Det virker på meg som at mange synes å mene at omplassering omtrent er jamngodt med å løse problemet. Hvem er det egentlig som påtar seg å overta og gjøre jobben med å få skikk på f.eks. den huskyen Pelskåpa forteller om? Det er mulig det finnes en og annen idealist med ekstrem kapasitet og kunnskap om rehabilitering av hunder som ikke bare harADHD, men omtrent hele alfabetet, og som har vilje til å overta slike, men det er jaggu ikke mange, i alle fall veldig mange færre en slike hunder. Så nei, det er ikke "bare å omplassere" i hytt og pine og tro at hunden med det er "reddet". Om hunden lider hos andre, så er vel ikke det noe bedre?

 

 

Amen to that. Der har du prinsippet mitt i et nøtteskall :)

men_kjære_deg...:

 

 

Det jeg finner dritskummelt er når eier er SIKKER på at ingen andre i hele verden kan greie deres hund.... Som som oftest da har store problemer nettopp pga. eier.

 

 

Nettopp. Tror faktisk det er ganske så vanlig.

men_kjære_deg...:

 

Det jeg finner dritskummelt er når eier er SIKKER på at ingen andre i hele verden kan greie deres hund.... Som som oftest da har store problemer nettopp pga. eier.

Noe av det vanskeligste der er vel også at man har så klare formeninger om metodebruk, at man kanskje i noen tilfeller lar seg hindre av frykt for at den som overtar hunden bruker metoder en selv ikke er komfortabel med..?

Men nå dreier jo denne debatten seg ikke om hunder med et treningsproblem da. Det er tross alt litt forskjell på å omplassere en hund som man ikke klarer å oppdra og en hund med reelt sett angst.

Amatør.:

 

men_kjære_deg...:

 

 

 

Det jeg finner dritskummelt er når eier er SIKKER på at ingen andre i hele verden kan greie deres hund.... Som som oftest da har store problemer nettopp pga. eier.

 

 

 

 

Nettopp. Tror faktisk det er ganske så vanlig.

Har sett min andel ja. "Om ikke JEG greier det, skal i allefall ingen andre greie det"....

Og det er sålangt i denne "diskusjonen" det eneste jeg finner forkastelig.

Normanna:

 

Rødhette&Ulven:

 

 

Mofassah:

 

Det virker på meg som at mange synes å mene at omplassering omtrent er jamngodt med å løse problemet. Hvem er det egentlig som påtar seg å overta og gjøre jobben med å få skikk på f.eks. den huskyen Pelskåpa forteller om? Det er mulig det finnes en og annen idealist med ekstrem kapasitet og kunnskap om rehabilitering av hunder som ikke bare harADHD, men omtrent hele alfabetet, og som har vilje til å overta slike, men det er jaggu ikke mange, i alle fall veldig mange færre en slike hunder. Så nei, det er ikke "bare å omplassere" i hytt og pine og tro at hunden med det er "reddet". Om hunden lider hos andre, så er vel ikke det noe bedre?

 

 

Amen to that. Der har du prinsippet mitt i et nøtteskall :)

 

Greit nok. Men da forstår jeg enda mindre hva vi diskuterer, for dette er faktisk alle enige i. 

 

Trenger ikke lese mange (andre, reelle) tråder på Canis før du får motbør til den konklusjonen der :)

Rødhette&Ulven:

 

men_kjære_deg...:

 

 

Det jeg finner dritskummelt er når eier er SIKKER på at ingen andre i hele verden kan greie deres hund.... Som som oftest da har store problemer nettopp pga. eier.

 

 

Noe av det vanskeligste der er vel også at man har så klare formeninger om metodebruk, at man kanskje i noen tilfeller lar seg hindre av frykt for at den som overtar hunden bruker metoder en selv ikke er komfortabel med..?

Men nå dreier jo denne debatten seg ikke om hunder med et treningsproblem da. Det er tross alt litt forskjell på å omplassere en hund som man ikke klarer å oppdra og en hund med reelt sett angst.

Metodebruk også, ja.

 Falt av lasset på side 2 jeg, om hva dette er for diskusjon :P

men_kjære_deg...:

 

Amatør.:

 

 

men_kjære_deg...:

 

 

 

Det jeg finner dritskummelt er når eier er SIKKER på at ingen andre i hele verden kan greie deres hund.... Som som oftest da har store problemer nettopp pga. eier.

 

 

 

 

Nettopp. Tror faktisk det er ganske så vanlig.

 

 

Har sett min andel ja. "Om ikke JEG greier det, skal i allefall ingen andre greie det"....

Og det er sålangt i denne "diskusjonen" det eneste jeg finner forkastelig.

Enig, samt det at jeg tror at enkelte stempler hunden som "håpløst tilfelle" ikke bare fordi de ikke greier det, men fordi de ikke gidder, eller heller vil ha en ny og "perfekt" hund.

Men dette er sikkert også på siden av den egentlige og "viktige" diskusjonen som visstnok er vanskelig å få i gang.

Amatør.:

 

men_kjære_deg...:

 

 

Amatør.:

 

 

men_kjære_deg...:

 

 

 

Det jeg finner dritskummelt er når eier er SIKKER på at ingen andre i hele verden kan greie deres hund.... Som som oftest da har store problemer nettopp pga. eier.

 

 

 

 

Nettopp. Tror faktisk det er ganske så vanlig.

 

 

Har sett min andel ja. "Om ikke JEG greier det, skal i allefall ingen andre greie det"....

Og det er sålangt i denne "diskusjonen" det eneste jeg finner forkastelig.

 

 

Enig, samt det at jeg tror at enkelte stempler hunden som "håpløst tilfelle" ikke bare fordi de ikke greier det, men fordi de ikke gidder, eller heller vil ha en ny og "perfekt" hund.

Men dette er sikkert også på siden av den egentlige og "viktige" diskusjonen som visstnok er vanskelig å få i gang.

 

Huff ja. Til begge :P

men_kjære_deg...:

Amatør.:

 

men_kjære_deg...:

 

 

 

Det jeg finner dritskummelt er når eier er SIKKER på at ingen andre i hele verden kan greie deres hund.... Som som oftest da har store problemer nettopp pga. eier.

 

 

 

 

Nettopp. Tror faktisk det er ganske så vanlig.

 

Har sett min andel ja. "Om ikke JEG greier det, skal i allefall ingen andre greie det"....

Og det er sålangt i denne "diskusjonen" det eneste jeg finner forkastelig.

Hva da med oss som har omplasseringshunder, jovist sjekket jeg det jeg kunne i forkant men det sier seg selv at det likevel er mye jeg ikke kan sjekke jamfør en omplasseringshund og i tillegg en blandingshund. Vi må ikke i denne diskusjonen glemme at svært mange hunder faktisk blir reddet og får ett godt liv grunnet omplassering.

Men du verden den gang jeg trålet diverse omplasserings-"intsitusjoner" fant jeg og mange hunder jeg personlig nok ville ha avlivet av ulike årsaker. Det vi har diskutert kan også til en viss grad spores blant de som bedriver omplassering av hunder, det er mye bra hunder der men det er også mange tragiske skjebner både grunnet hva de har opplevd men og blant en del at de tross ulike lidelser faktisk er holdt i live. For noen av disse blir det aldri slutt på lidelsen i det de går fra eier til eier.

Jerko:

 

men_kjære_deg...:

 

 

Amatør.:

 

 

men_kjære_deg...:

 

 

 

Det jeg finner dritskummelt er når eier er SIKKER på at ingen andre i hele verden kan greie deres hund.... Som som oftest da har store problemer nettopp pga. eier.

 

 

 

 

Nettopp. Tror faktisk det er ganske så vanlig.

 

Har sett min andel ja. "Om ikke JEG greier det, skal i allefall ingen andre greie det"....

Og det er sålangt i denne "diskusjonen" det eneste jeg finner forkastelig.

 

Men er det noen som har hevdet noe sånt i denne diskusjonen?

 

Hva da med oss som har omplasseringshunder, jovist sjekket jeg det jeg kunne i forkant men det sier seg selv at det likevel er mye jeg ikke kan sjekke jamfør en omplasseringshund og i tillegg en blandingshund. Vi må ikke i denne diskusjonen glemme at svært mange hunder faktisk blir reddet og får ett godt liv grunnet omplassering.

Men du verden den gang jeg trålet diverse omplasserings-"intsitusjoner" fant jeg og mange hunder jeg personlig nok ville ha avlivet av ulike årsaker. Det vi har diskutert kan også til en viss grad spores blant de som bedriver omplassering av hunder, det er mye bra hunder der men det er også mange tragiske skjebner både grunnet hva de har opplevd men og blant en del at de tross ulike lidelser faktisk er holdt i live. For noen av disse blir det aldri slutt på lidelsen i det de går fra eier til eier.

Hevdet hva, Jerko?

Jerko:

 

Det vi har diskutert kan også til en viss grad spores blant de som bedriver omplassering av hunder, det er mye bra hunder der men det er også mange tragiske skjebner både grunnet hva de har opplevd men og blant en del at de tross ulike lidelser faktisk er holdt i live. For noen av disse blir det aldri slutt på lidelsen i det de går fra eier til eier.

En tragisk skjebne er ikke alltid det samme som ett håpløst tilfelle.

Kan jeg få anmode om at dersom man ikke forstår hva som diskuteres eller ikke er interessert å diskutere temaet utover å diskuere hvordan tråden svinger eller trådens deltakere, så kan man sette seg på hendene sine? 

Rødhette&Ulven:

 

Normanna:

 

Rødhette&Ulven:

 

Mofassah:

 

Det virker på meg som at mange synes å mene at omplassering omtrent er jamngodt med å løse problemet. Hvem er det egentlig som påtar seg å overta og gjøre jobben med å få skikk på f.eks. den huskyen Pelskåpa forteller om? Det er mulig det finnes en og annen idealist med ekstrem kapasitet og kunnskap om rehabilitering av hunder som ikke bare harADHD, men omtrent hele alfabetet, og som har vilje til å overta slike, men det er jaggu ikke mange, i alle fall veldig mange færre en slike hunder. Så nei, det er ikke "bare å omplassere" i hytt og pine og tro at hunden med det er "reddet". Om hunden lider hos andre, så er vel ikke det noe bedre?

 

Amen to that. Der har du prinsippet mitt i et nøtteskall :)

 

Greit nok. Men da forstår jeg enda mindre hva vi diskuterer, for dette er faktisk alle enige i. 

 

 

 

Trenger ikke lese mange (andre, reelle) tråder på Canis før du får motbør til den konklusjonen der :)

Jeg kan ikke huske at jeg har sett så mange likevel, som forsvarer at en hund som ris av angst uavhengig av miljø og tilrettelegging skal omplasseres for enhver pris.

Hvis man mener hunden har en egenverdi, så forplikter man seg vel til å søke å gi hunden god livskvalitet, på tross av egene behov. Ved å omplassere hvis man ikke føler man kan strekke seg lenger enn man har gjort for å beholde hunden. 

Jeg er en av disse "sentimentale". Som er villig til å ofre ganske mye for å beholde hunden min i mitt liv. I min familie er hunden et medlem av familien. Vi tar høyde for at alle vi kan by på utfordringer, og er villige til å ta disse fordi vi er glade i hverandre. Vi er familie, og for familien er vi villig til å strekke oss langt. Min bedre halvdel er ikke i nærheten så hundeinteressert som jeg er, men det ville også for ham være helt utenkelig å omplassere hun vi har for å heller få en annen, litt enklere, hund. 

Vi mistet som nevnt en hund som bare ble 3 år, og jeg kan fortsatt sørge over henne, over 4 år etter at hun døde. Jeg har vokst opp med hund som familiehund, og hos oss var det slik at man bare tok utfordringene etterhvert som de kom. Hunden var kommet for å bli. 

Så skal man selvfølgelig ha et dyrevelferdsperspektiv på det. Men utifra argumentasjonen din har jeg inntrykk av at det ikke er dyrevelferden alene du egentlig diskuterer. 

Rødhette&Ulven:

Kan jeg få anmode om at dersom man ikke forstår hva som diskuteres eller ikke er interessert å diskutere temaet utover å diskuere hvordan tråden svinger eller trådens deltakere, så kan man sette seg på hendene sine? 

Beklager, glemte helt at det er egne regler for denne tråden. Ellers så er det jo heller sjelden at en tråd på 12 sider holder konsekvent saklig og til temaet. Men dersom det er ett problem at folk ikke forstår etter flere hundre innlegg, sier det vel litt, Og ikke bare om uvitende forumdeltakere.

Jerko:

 

du verden den gang jeg trålet diverse omplasserings-"intsitusjoner" fant jeg og mange hunder jeg personlig nok ville ha avlivet av ulike årsaker. Det vi har diskutert kan også til en viss grad spores blant de som bedriver omplassering av hunder, det er mye bra hunder der men det er også mange tragiske skjebner både grunnet hva de har opplevd men og blant en del at de tross ulike lidelser faktisk er holdt i live. For noen av disse blir det aldri slutt på lidelsen i det de går fra eier til eier.

For ikke å snakke om at bare det å stå på den sorts kenneler, som gjerne drives av personer med blødende hjerter og på frivillig basis, i påvente av å få et nytt og bedre hjem, er en påkjenneing som kan gjøre hunder psyke. Sett i sammenheng med den sorts hund jeg ser for meg i diskusjonen skal det mye til før jeg levner fra meg hunden på et slikt sted. Men som sagt, sitter jeg med en hund hvor prognosene er ok for noen flere år fremover, så vil det være for galt å ikke omplassere, dersom man har noen konkrete personer på hånda, og forholdene ligger til rette for det.

Når det er sagt ville jeg også ha vondt av å overføre ikke ubetydelige medisinske kostnader til andre. Så alt i alt, oddsen for at jeg omplasserer, med bakgrunn i for meg uhåndterbar sykdom (mentalt eller fysisk), er nok ganske liten. Omplassering pga adferdsproblematikk knyttet til trening alene, må man for min del omplassere over en lav sko, om man har flinke folk til å overta :)

Amatør.:

 

Rødhette&Ulven:

 

Kan jeg få anmode om at dersom man ikke forstår hva som diskuteres eller ikke er interessert å diskutere temaet utover å diskuere hvordan tråden svinger eller trådens deltakere, så kan man sette seg på hendene sine? 

 

 

Beklager, glemte helt at det er egne regler for denne tråden. Ellers så er det jo heller sjelden at en tråd på 12 sider holder konsekvent saklig og til temaet. Men dersom det er ett problem at folk ikke forstår etter flere hundre innlegg, sier det vel litt, Og ikke bare om uvitende forumdeltakere.

Så lenge vi er opptil flere som virker å både følge tema og å holde oss noenlunde til å diskutere saken, så ser vi ut til å klare oss fint, selv etter 12 sider. Beklager hvis ikke alle klarer å henge med i alle svingene, men kanskje det blir lettere å henge med hvis man holder blikket på ballen i stedet for mannen?